Hvordan få til et godt renhold?

Generelt om bruk av maskiner – Renhold

Posted on by

 

 

For å forenkle renholdet og begrense slitasjen på renholderen kan det i mange tilfeller være aktuelt å bruke renholdsmaskiner.

 

Men før man tar i bruk maskinene, er opplæring ytterst viktig. Man kan lære både ved å lese seg opp, bli lært opp av andre eller ved praksis, altså ved å bruke maskinene. Kun ved riktig bruk kan man få fullt utbytte av maskinen, uten å være i faresonen for å skade seg selv og andre.

 

Ved kjøp av maskiner bør man få leverandøren til å vise hvordan man skal gjøre det. Man bør også prøve ut selv, mens leverandøren observerer. Først når vi vet helt sikkert hvordan maskinen skal brukes kan man fortsette øvingen på egenhånd. Det tar tid å lære seg den riktige måten, men det å lære seg alt riktig fra starten av er likevel den aller letteste metoden.

 

Det som er enda viktigere enn å utnytte maskinkapasitenen til det maksimale er å belaste kroppen til det minimale. Hvordan man på riktig måte skal bruke kroppen under arbeidet er den viktigste faktoren når man skal lære bort bruk av maskiner. Ved å bruke maskiner riktig avlaster man nemlig kroppen.

 

Skal man ta i bruk en ny maskin eller lære en medarbeider hvordan man bruker maskinen starter man med å slå opp metodebeskrivelsene for den aktuelle maskinen. Gå gjennom hva man skal gjøre før bruk, under bruk og etter bruk. Ved senere opplæring kan metodebeskrivelsene brukes for å dobbeltsjekke at vi ikke har glemt av små eller store detaljer.

 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renholdere og tausetsplikt

Renholdere og taushetsplikt

Posted on by

 

 

Hvorfor skal renholdere ha taushetsplikt? Hva skriver man egentlig under på ved en taushetsavtale? Hva er konsekvensene ved å bryte en slik avtale? Kan en taushetsavtale opphøre? Hva skal man gjøre om man ikke har skrevet under en avtale i det hele tatt?

 

Hvorfor taushetsplikt hos renholdere?
Renholdere kan ha adgang til lokaler som kun få andre har adgang til. Mulighetene er derfor store når det gjelder å skaffe seg sensitive eller fortrolige  opplysninger, opplysninger som lett kan selges eller utnyttes på ulike måter. Behovet for taushetsplikt er derfor stort.

På helseinstitusjoner kan for eksempel renholdere overhøre en samtale mellom leger som snakker om navngitte pasienter. Renhold utført på dagtid kan føre til at papirer som skulle vært lagt bort, ligger åpent på pulten til saksbehandlere. Dermed kan renholdere lett lese seg til sensitiv informasjon.

Ved renhold i skoler og barnehager kan renholdere få med seg informasjon om foreldre og barn. Renholdere kan også få tak i eksamensoppgaver før selve eksamen og også se karakterer før de offentliggjøres.

Renhold i banker kan føre til at man får med seg opplysninger om økonomien til enkeltpersoner og bedrifter, i tillegg til andre private opplysninger. Kanskje ser man dokumenter angående planer om aksjeoverføringer eller etablering. Tilgang til opplysninger som renholdere kunne tjent seg rike på kan lett være tilgjengelig. Men det er viktig å huske at det er ulovlig å tjene penger på denne måten.

I kontorbedrifter kan papirer angående ansatte ligge åpent på pulten når man skal rengjøre. Kanskje er det fristende å se på disse papirene, særlig om det gjelder noen vi har kjennskap til. Personalavdelinger i større bedrifter kan ha spesielt mange slike opplysninger lett tilgjengelig.

Jobber man som renholder i Forsvaret kan man få med seg militære hemmeligheter. Kommer disse hemmelighetene ut kan det få store konsekvenser både for landet vårt og folk generelt. I enkelte tilfeller er renholdere spioner under krigstid, siden de har mulighet til å skaffe seg opplysninger som kan være avgjørende for den videre krigføringen. På grunn av dette blir renholdere innen forsvaret sjekket grundig, og de må også undertegne en taushetsavtale.

Som vi ser er det utallige grunner til at renholdere bør undertegne en avtale om taushetsplikt.

 

Hva skriver man under på?
Når man skriver under på en taushetsplikt forplikter man seg til å ikke videreføre opplysninger man får vite om, med mindre opplysningene er nødvendige for at andre skal kunne utføre arbeidet sitt. Oppstår det en kollisjon mellom opplysningsplikten og taushetsplikten, skal taushetsplikten alltid komme i første rekke, med mindre loven sier noe annet. Tenk deg alltid godt om før du videreformidler opplysninger du har fått gjennom jobben.

 

Hva er konsekvensene om man bryter taushetsplikten?
Konsekvensene kan bli store om man bryter taushetsplikten. Kan det bevises at man er årsaken til at sensitive opplysninger har blitt kjent for uvedkommende vil man straffes etter norsk lov, om det er tydelig at man burde skjønt at opplysningene ikke var egnet for andre. Straffeloven har nemlig egne bestemmelser når det gjelder straff ved brudd på taushetsplikten.

 

Hva om jeg ikke har underskrevet en avtale om taushetsplikt?
Uansett om du har undertegnet en taushetsavtale eller ikke, er det som er nevnt over, noe å tenke over. Sett deg selv inn i situasjonen. Du er for eksempel en pasient på et sykehus og får en alvorlig diagnose. Hva om dette hadde kommet ut til alle og enhver på grunn av en pratsom renholder? Et annet eksempel: Banken ringer deg fordi kontoen din er overtrukket. Det blir laget et dokument angående dette, som en renholder tilfeldigvis ser under arbeidet. Plutselig vet hele nabolaget ditt om denne opplysningen. Kanskje renholderen bare sa det til en venn, som ikke skulle si det videre. Som igjen forteller en god venn, som igjen forteller en venn. Det er derfor viktig, nesten uansett situasjon, at man aldri forteller sensitiv informasjon om andre.

 

Kan tausetsplikten opphøre?
Om den som har krav på hemmeligholdelsen samtykker, eller om det trengs vitner i straffesaker for å forebygge at en uskyldig blir dømt, kan taushetsløftet opphøre.
Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva er grunnlaget for virksomheter?

Hva er grunnlaget for virksomheter?

Posted on by

 

 

Trangen til å tilfredsstille behov er grunnlaget for all virksomhet, og også grunnlaget for alt vi mennesker foretar oss.

Primærbehov, altså førstebehov, er trangen til å spise, drikke og sove. Dette er naturlige behov. For å kunne leve trenger vi å oppfylle disse behovene.

Når primærbehovene er dekket, vil det komme flere behov som vi også ønsker å få dekket. For eksempel å arbeide, bo godt og elske. Slike behov kalles sekundærbehov. De er mindre grunnleggende behov som vi ønsker å få dekket, men som vi ikke må oppfylle for å leve. Sekundærbehov kan enten være noe vi har lært eller noe vi har skapt. Behovet for nye klær, ny bil og ny pynt til huset kan for eksempel ofte være skapt av reklame.

Hva er grunnlaget for virksomheter?

                   Maslows behovspyramide

 

Behovet for at omgivelsene er ryddige og rene har vært der siden sivilisasjonen ble skapt. Renhold har dermed en sammenheng med behov. Hvor mye renhold man har behov for vil variere fra person til person og fra gruppe til gruppe.

På arbeidsplasser ønsker man renhold for å kunne jobbe i omgivelser som skaper trivsel og har et godt inneklima. De som eier bygninger, uten å oppholde seg i dem, ønsker ofte renhold for å holde overflatene ved like og for at verdier ikke skal ødelegges på grunn av feil behandling.

Forretningslokaler som ønsker renhold har ofte som mål å skape tiltalende lokaler, som dermed trekker til seg flere kunder som igjen øker omsetningen. Dårlig renhold kan på lik linje gjøre at bedriften taper kunder og får dårligere omsetning.

På helseinstitusjoner og i næringsmiddelindustrien er renholdet ytterst viktig. Du kan lese mer om renhold på slike steder her.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

malte flate, marmor og naturstein

Rengjøring av innredning og inventar: Valg av metode

Posted on by

 

 

Hvilken metode man velger når det gjelder renhold av innredning og inventar avhenger av mange forskjellige ting. Vi må som en grunnregel huske å avpasse rengjøring etter overflate, tilsmussing og avtalt kvalitet på renholdet.

I denne artikkelen skal vi ta for oss faktorene som påvirker valg av metode på innredning og inventar. Her kommer en kort liste over disse faktorene, før vi skal forklare de mer grundig:

  • Tilsmussing
  • Tiden vi disponerer
  • Tilgjengelighet
  • Kravet til renholdshygiene
  • Kravet til rengjøringskvalitet
  • Tilgangen til hjelpemidler

 

Tilsmussing
På grunn av av tørt, løst smuss rengjøres på andre måter enn fastsittende smuss, er tilsmussingen en viktig faktor for valg av metode.

 

Tiden vi disponerer
Noen ganger må vi være ferdig med rengjøringen innen en viss tid. Vi må da velge metoder etter hvor mye tid vi har til rådighet.

Skal man rengjøre i f.eks. et kontorareal mens folk jobber der, må man rengjøre ettersom hvor man kan komme til uten å forstyrre og med lette, raske metoder slik at de som jobber ikke blir forstyrret så alt for lenge. På rom som ikke brukes der og da, kan man bruke lengre tid og dermed har man flere metoder å velge i mellom.

 

Tilgjengelighet
Når ting som vindu og høye skap er vanskelig å komme til for å rengjøre er valg av rett utstyr som forenkler arbeidet minst like viktig som hvilken renholdsmetode man velger.

 

Kravet til renholdshygiene
Kravet til renholdshygiene er spesielt viktig å tenke over på sykehus, i institusjoner og i næringsvirksomheten. På disse plassene er det et høyt krav til hygiene, og om man ikke følger disse kravene kan det få store konsekvenser.

Les mer om krav til hygienisk standard her 

 

Kravet til rengjøringskvalitet
Kunden vil ofte oppgi hvor nøye renholdresultatet skal være. Dette er noe vi må ta utgangspunkt i når vi skal vaske. Noen av kravene som kan settes er:

  • En maksgrense for støvdekkeprosent på usyret vi vasker med, før rengjøring.
  • Hvordan kvaliteten på det ferdige arbeidet skal være.
  • Krav til prosedyrer og renholdshygiene.

Les mer om ulike måter å måle renholdsflater på her

 

Tilgangen til hjelpemidler
Ofte vet vi hvilket utstyr og hjelpemidler som burde blitt brukt for å oppnå et best, raskest og mest tilfredsstillende renhold. Men hva skal man gjøre om dette utstyret ikke er tilgjengelig? Man kan jo såklart godta situasjonen som den er. Dette vil dog stoppe utviklingen og aldri gjøre ting bedre. Det å finne alternative løsninger er en god ide. Dette vil sette kreativiteten i sving, mange oppfinnelser har blitt skapt på grunn av løsningsorientering.

Det aller beste kan dog være å argumentere for innkjøp av det utstyret, de maskinene og hjelpemidlene som ville gjort jobbene enklere å bedre. Finn gode argumenter på hvorfor dette burde blitt kjøpt inn og kom også med økonomiske argumenter når du skal ta dette videre til sjefen.

 

Les også:

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ulike typer renhold

Normalrengjøringsmidler og sanitærrengjøringmidler: Sammensetning, egenskaper og bruk

Posted on by

 

 

Midler som brukes til regelmessig rengjøring deles inn i tre grupper: Normalrengjøring, grovrengjøring og sanitærrengjøring. Gruppene er delt inn ut i fra pH – verdien i produktene. Hver gruppe har likevel varianter med ulik pH – verdi. Vi skal i denne artikkelen ta for oss gruppene normalrengjøringsmidler og sanitærrengjøringsmidler. Hva inneholder de? Hvor kan de brukes?

 

Normalrengjøringsmidler

Alle flater som tåler vann kan rengjøres med normalrengjøringsmidler. Normalrengjøringsmidler merkes med grønn fargekode. Vi kan dele normalregnjrøingsmidler inn i tre kategorier:

  • Svakt sure, pH 5 – 6,5
  • Nøytrale, pH 6,5 – 7,5
  • Svakt basiske pH 7,5 – 9

Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5 – 7,5)
Flater med lett og/eller tørr tilsmussing, vinduspuss og oppvask er eksempler der nøytrale normalrengjøringsmidler brukes. Slike midler inneholder ofte syntetiske anioniske tensider, fargestoffer, parfyme og et tykningsmiddel. Midlene kan også tilsettes et middel for å dempe skummet fra produktet, slik at det blir lettere å rengjøre blant annet maskiner. Organsike løsemidler kan tilsetter for å lette kunne fjerne fastsittende smuss. Nøytrale normalrengjøringsmidler kommer i flytende form.

 

Svakt sure normalrengjøringsmidler (pH 5 – 6,5)
Rengjøring av ulike metaller som rustfritt stål og krom og rengjøring av lett tilsmussing i sanitærrom er det som svakt sure normalrengjøringsmidler brukes til. Slike normalrengjøringsmidler er satt sammen likt som de nøytrale, men de er også tilsatt syrer for å lettere kunne hydrolysere fett og løse opp kalk, rust og irr. Svakt sure normalrengjøringsmidler kommer kun i flytende form.

 

Svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5 – 9)
Regelmessig og periodisk rengjøring av tilsmussede flater som malte vegger og tak, gulv, innredning og inventar er det man bruker svakt basiske normalrengjøringsmidler til. Slike produkter inneholder for det meste de samme komponentene som i nøytrale normalrengjøringsmidler, men er også tilsatt baser. Basene er hjelpestoffer som øker renholdseffekten til tensidene. Basene hjelper også til med å løse opp fett. Svakt basiske normalrengjøringsmidler finner i både flytende og fast form.

 

 

Sanitærrengjøringsmidler

Sanitærrengjøringsmidler brukes til periodisk rengjøring i våtrom slik at vannuløselig smuss som kalk, rust og irr blir løst opp. Slike midler består for det meste av organiske og/eller uorganiske syrer. Syrene løser kjemisk opp metallsalter og oksider slik at disse blir forvandlet til vannløselige salter som enkelt kan skylles bort. Sterke syrer hydrolyserer proteiner og karbohydrater på lik linje som sterke baser og virker derfor også desinfiserende.

I seg selv har syrene ingen reholdseffekt. Den må syntetiske tensider sørge for. De løser nemlig opp fett og smuss. Surhetsgraden i middelet er omvendt proporsjonal med mengden tensider i middelet. Svakt sure midler har derfor mest tensider og de sterkt sure midlene har minst tensider. For å forhindre at syrene middelet angriper overflaten, da spesielt metalloverflater, kan det være nødvendig med en korrosjonsinhibitor. Det finnes dog visse syrer som inhibitorer ikke kan beskytte mot på emalje.

Løsemidler kan også være tilsatt i sanitærrengjøringsmidler, for å lettere løse opp organisk smuss og fett.

Sanitærrengjøringsmidler kan deles opp i to grupper:

  • Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 5 – 2)
  • Sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2 – 0)

 

Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 5 – 2)
Middels sure sanitærrengjøringsmidler brukes til periodisk rengjøring til grundig rengjøring av sanitærutstyr og enkelte metaller for å fjerne kalkbelegg og irr. Produktene brukes ikke til daglig rengjøring i sanitærrom. Syren i produktet kan nemlig angripe fugematerialer som ikke tåler syrer, overflater av marmor, visse typer plast og enkelte metaller, spesielt sink.

Mange av de samme stoffene som brukes i svakt sure normalrengjøringsmidler brukes også i middels sure sanitærrengjøringsmidler. Forskjellen er at det her brukes mindre tensider og mer organiske og uorganiske syrer. Midlene blir også tilsatt inhibitorer tilpasset bruksområdet produktet er tiltenkt.

Middels sure sanitærrengjøringsmidler kommer i flytende form.

 

Toalettrensemidler
Toalettrensemidler kommer under gruppen middels sure sanitærrengjøringsmidler. Det er ofte tilsatt et tykningsmiddel i flytende toalettrensemilder. Spruter man dette tyktflytende middelet langs kanten på toalettskålen vil det langsomt renne nedover og får dermed tid til å løse opp ting som rust og irr.

 

Sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2 – 0)
Sterke organiske syrer og kun noe tilsetning av tensider og inhibitorer er ofte det sterkt sure sanitærrengjøringsmiddel bygges opp av. Slike midler er svært aggressive og angriper det meste av materialer. De brukes derfor kun når andre midler ikke fungerer, for eksempel på tungt løselige belegg av rust, irr og kalk. Slik tilsmussing kan oppstå i dusjer, baderom, toalettskåler og servanter. Porselen og keramiske fliser tåler ofte kontakt med sterke syrer. Forkrommet eller forniklet materiale i avløpshull og på kraner, ikke-syrefaste fugemateriale på flislagte vegger og gulv blir derimot angrepet av sterke syrer.

For å redusere den aggressive virkningen er det viktig å skylle flaten godt etter rengjøring med sterkt sure sanitærrengjøringsmidler.

Sterkt sure sanitærrengjøringsmidler kan også brukes for å fjerne sementsøl ved byggvask.

Sterkt sure sanitærrengjøringsmidler finnes i flytende form.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva innebærer takvask?

Posted on by

Utvendig takvask

Det er selvfølgelig snakk om utvendig takvask. Rengjøring av taket er for å forebygge uønsket vekst av lav, alger og mose som fester seg over tid. Om dette ikke blir fjernet, vil taket ta skade på grunn av frostspreng.

Frostspreng skjer når mosen mellom taksteinen inneholder vann og temperaturen legger seg under 0 grader C. Dette forårsaker at takstein blir flyttet ut fra sin opprinnelig plassering og kan medføre at taksteinen deler seg.

Mye mose på tak er ofte grunnen til at det oppstår lekkasje. På grunn av at mosen holder godt på vann, øker sannsynligheten for at det dannes råte under taksteinen. Når taket da blir utsatt for hardt vær, er det ikke mye som skal til for at vannet trenger inn og skaper tak-lekkasje.

Du kan lese mer om takvask her: http://renholdtrondheim.org/takvask-trondheim/

 

Her ser du et klassisk eksempel der mosen har lagt seg godt inne i mellom taksteinen. Dette bildet ble tatt noen timer etter at taket fikk en real omgang med høytrykksspyler, men som du ser er det mye som ikke ville løsne.

Siden det man ikke skal vinkle strålen slik at den spruter mellom taksteinen, må man ty til andre tiltak for å oppnå et perfekt resultat.

For å få fjernet alt av mose på tak, er vi nødt til å bruke mindre stålbørster som kommer til i mellom taksteinen. Dette er tidkrevende men likevel viktig for vedlikehold av tak som er utsatt for mosevekst.

Når all mose er børstet bort, er det viktig å påføre middel som forhindrer at mosen kommer tilbake igjen. I dette tilfellet var det ytterst viktig, da mosen over årene har skapt en porøs overflate på taksteinen som gjør det enklere for mosen å komme tilbake.

Om du ikke ønsker å ta på deg jobben selv, er vi i Stjern Service mer enn behjelpelig.

Vi tilbyr gratis og uforpliktende befaring av ditt tak!

Kontakt

Periodisk takvask

  • Spyling av tak
  • Rengjøring av takrenne
  • Inspisering av tak
  • Rette på plass takstein

Fjerning av mose på tak

  • Takvask med høytrykksspyler
  • Rensing av mose mellom takstein
  • Rengjøre takrenne
  • Påføring av mose og algedrepende middel
Navn og begreper innen kjemi

Kjemi: Løselighet og oppløsning

Posted on by

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss løselighet og oppløsning. Hva er oppløsning og løselighet? Hva har dette med renhold å gjøre?

 

Oppløsning

Faste stoffer, gasser og væsker kan alle løses opp i vann eller i organiske løsemidler. Et stoff som løses opp i et annet trenger ikke å være en kjemisk reaksjon, men det kan være det. Salt løst opp i vann vil for eksempel få saltet til å deles opp i de enkelte ionene det består av:

NaCl + vann —-> Na+(aq) +Cl-(aq).

“aq” i parentes bak er ion betyr at det er løst i vann.

 

Løselighet

Løseligheten til et stoff betyr hvor mye stoff man kan løse opp i et bestemt type oppløsningsmiddel (f.eks vann). Løseligheten til ulike stoffer varierer i stor grad. Her er eksempler på løseligheten til ulike stoffer i vann på 25 grader (løselighet, gram per liter vann):

  • Koksalt (NaCl) = 360 g
  • Sukker = 2 110 g
  • Lut (NaOH) = 420 g
  • Etanol (sprit) = kan blandes i alle forhold med vann
  • Karbondioksidgass = 1,44 g

Oppløsningsevnen avhenger svært mye av temperaturen. Jo høyere temperatur, desto mer stoff kan løses opp per liter oppløsningsmiddel. 

 

Oppløsning/utfelling av pH
pH er også en viktig faktor når det gjelder oppløsningsevnen til vann. Ved å tilsette litt syre eller base kan man faktisk få uløselige stoffer til å oppløse seg i vann. Løste stoffer kan på samme måte felles ut igjen med de samme tilsetningene. Et velkjent eksempel er når man ved hjelp av sure midler løser opp kalkavleiringer i våtrom. Kalkavleiringer består nemlig av kalsiumsalter som er uløselige i vann. Tilsetter man derimot litt syre vil saltet gå i oppløsning. Gjør man pH-verdien høy igjen vil saltene felle ut på nytt.

Les mer om pH her

 

Vann som løsemiddel
Putter vi et stoff opp i en bøtte vann og stoffet ser ut til å forsvinne, er dette fordi stoffet er blitt helt oppløst i vannet. Har stoffet farge, vil ofte løsningen også få farge.

Løser man opp en annen væske i vann, for eksempel eddiksyre, får vi en homogen blanding. Vann og eddiksyre kan nemlig blandes sammen i alle forhold. Men blander man for eksempel eddik og matolje vil man se at væskene ikke blander seg. Disse væskene sammen har nemlig to faser. Ferdigblandet dressing med eddik og matolje er tilsatt emulgatorer som gjør at væskene blandes. Dette har med molekylstrukturen  og fordelingen av elektriske ladninger å gjøre. Vannmolekyler har nemlig noen svake positive og negative ladninger. Vannmolekylet er en såkalt polart på grunn av at det er to poler på molekylet med motsatte ladninger. Dette gjør vann til et polart løsningsmiddel. Slike løsemidler løser best opp polare eller ladede stoffer. Det går for eksempel som oftest bra å løse ioner i vann, men det er noen unntak, blant annet enkelte salter. Bruker man for eksempel hardt vann til renhold vil tungtløselige kalsiumsalter utløses og gjøre vannet grumsete.

Fett kan ikke løses i rent vann. Dette er på grunn av den sterke overflatespenningen til vannet. Kreftene som holder vannet sammen er nemlig sterkere enn tiltrekningskraften mellom vann og fett. Alle væsker har såklart en overflatehinne (det øverste eller ytterste molekyllaget i en væske), men hos vann er tiltrekningskraften mellom disse ytterste  molekylene svært sterke. Det er dette som gjør at vann danner dråper og at små, lette insekter kan gå på vannet.

Les mer om væsker her

 

Oppløsning og energi
Enkelte stoffer, for eksempel lut, blander seg lett med vann. Det blir dermed utviklet energi i form av varme. Når det er vanskelig å løse opp et stoff, vil beholderen vi prøver å løse opp i bli kald. Dette er på grunn av at det brukes energi for å løse opp stoffene. Tilsetter man varme ved å for eksempel sette en kjele på en varm komfyrplate, vil det enkle oppløsningen.

Les mer om energi her

 

Løselighet og renhold
Når vi vasker kan vi løse opp smuss og forurensninger mer vann. Men enkelte typer smuss, blant annet fett og protein, er ikke-vannløselige. Vi må da bruke kjemikalier.

Baskiske midler kan for eksempel bryte ned smusset. Høy pH fører til at smusset blir helt eller delvis brutt ned til mindre molekyler. Små molekyler er ofte enklere å løse opp i vann. Lut kan blant annet forsåpe fett og gjøre fettet løselig i vann.

Tensider er et annet kjemisk middel som forenkler oppløsningen av smuss. Rengjøringsvann med tensider har nemlig lavere overflatespenning og trenger derfor lettere inn i smusset, slik at vi får løst det opp.

Avleiringer i sanitærrom krever sure midler for å løses opp. Eksempler på slike avleiringer er salter som ikke løses opp i vann eller basiske midler. De lar seg derimot løses opp i et surt miljø. Syrene gjør de avleirede stoffene om til løselige former, slik at vi kan fjerne dem med rengjøringsvann.

Man må være obs på at både sure og basiske midler kan ødelegge overflaten. Sure midler kan blant annet fort ødelegge flisfuger og forkrommet utstyr som vi ofte finner i sanitærrom. Man skal derfor ikke bruke de sure midlene mer enn det som er absolutt nødvendig.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Organisk kjemi

Organiske stoffgrupper

Posted on by

 

 

Vi har tidligere tatt for oss organiske stoffergrupper bestående av en karbonkjede og en eller flere andre atomer eller atomgrupper. Her skal vi derimot ta for oss organiske stoffgrupper som er ganske så ulike i forhold karbonkjedene i nevnte artikkel. Det vi skal ta for her er nemlig:

  • Estere
  • Sukker
  • Fett
  • Såper
  • Syntetiske tensider
  • Løsemidler.

 

Estere
Estere er satt sammen av de funksjonelle gruppene i en organisk syre i tillegg til en alkohol. Resultatet blir en ester og vann. Estere flest har en god og fruktig lukt. I naturen finner vi estere i frukt. Kunstige fruktaromaer lages med samme type estere som de vi finner naturlig.

 

Sukker
Sukker er en noe spesiell gruppe av organiske molekyler. Sukkermolekyler kan koble seg sammen. Disakkarider er navnet på molekyler med to sukkerenheter. For eksempel er sukrose en disakkarider med både glukose og fruktose. Laktose er også disakkarider med stoffene galaktose og glukose.

Korte sukkerkjeder kalles oligosakkarider, mens lange sukkerkjeder kalles polysakkarider. Et eksempel på en lang sukkerkjede er stivelse.

 

Fett
Fett er flere kompliserte stoffgrupper, men her skal vi kort og enkelt kun ta for oss fettsyrer. Når det gjelder fett er fettsyrer den aller viktigste stoffgruppen. Fettsyrer er karboksylsyrene med likt antall C-atomer og en C-kjede på minst fire atomer. De korteste fettsyrene er i flytende form og er en viktig ingrediens i planteoljer. Jo lengre kjedelengde, jo høyere smeltepunkt. De lengste fettsyrene har derfor så høy smeltetemperatur at de er faste i romtemperatur. Er C-kjeden umettet på et eller flere punkter vil dette sette ned smeltepunktet sammenlignet med en like lang kjede med bare mettede fettsyrer.

 

Såper
Fet og lut er ingrediensene til såper. Fettet som brukes er av typen triglyserider. De har store molekyler bestående av tre fettsyrer som er satt sammen med et glyserolmolekyl.

Fettsyresåpe skapes ved at fettsyrene av glyserolen spaltes og H-atomet i karboksylsyregruppen byttes ut med natrium- eller et kaliumatom. Fettsyrene kan skaffes både fra planteoljer og dyrefett. Et eksempel på en såpe som lages på denne måten (naturlig såpe) er grønnsåpe.

 

Syntetiske tensider
Syntetiske tensider er såpelignende stoffer som kjemikerne har funnet opp. Virkningen er lik er lignende som for naturlige såpetensider. I dag er utvalget stort når det gjelder syntetiske tensider. De danner en base for et stort utvalg av renholdsmidler. Fordelene med syntetiske tensider er at de ikke er like følsomme for hardt vann.

 

Løsemidler
Mange grupper organiske molekyler fungerer som såkalte organiske løsemidler. I hovedsak gjelder dette stoffene alkaner, alkener, alkoholer og aromatiske stoffer. Slike løsemidler kan løse opp fett og andre stoffer som vann ikke klarer å løse opp. Stoffer som estere, aldehyder, ketoner og en kombinasjon av disse er mye brukt som løsemidler. White-spirit er for eksempel en blanding av ulike hydrokarboner og aromatiske stoffer som benzen og stoffer beslektet med benzen.

Les mer om løsemidler her

 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vedlikehold av hud og skinn

Vedlikehold av hud og skinn

Posted on by

 

 

Hvilken overflatebehandling hudmøbler har fått under produksjon har mye å si for hvordan de bør behandles.
Vi kan dele hud inn i to hovedgrupper: Dekkfarget hud og naturhud.

 

Dekkfarget hud
Dekkfarget hud vil si hud som er lakkert med en farge som dekker helt. Slik hud er smussavstøtende og derfor enkle å holde rene ved hjelp av en fuktig klut.

Vær obs på at du ikke må bruke en grov mikrofiberklut. Grov mikrofiber kan nemlig skade den tynne lakkfilmen.

 

 

Naturhud
Naturhud er hud som er vegetabilsk garvet eller kromfarget og anilinfarget. Slik hud har ingen overflatebeskyttelse. Bruk derfor en tørr myk klut for å tørke av huden når den er skitten. Er rensing nødvendig må dette utføres av profesjonelle fagfolk.

 

Les mer om hud og skinn her

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Plastbelegg, teglstein og terazzo

Rengjøring av fasader

Posted on by

 

 

Fasader kan over tid bli angrepet av sur nedbør, aggressive gasser i luften, støv og skitt. Det kan derfor være nødvendig å regelmessig rengjøre fasaden for å hindre at forurensningen skader overflaten og for at fasaden skal holde seg fin. Belastningene bygget blir utsatt for bestemmer hvor ofte det er nødvendig å rengjøre fasaden.

Det er tre typer metoder som er vanlige å bruke når det gjelder vask av fasader. Vi skal her ta for oss de forskjellige metodene.

 

Vasking og spyling
Høytrykksspyling der vi avpasser trykket og temperaturen i forhold til materialene i fasaden, kan brukes på de fleste fasader. Vær oppmerksom på at skader som frostsprenging, saltutslag og andre fuktskader kan oppstå ved overdreven spyling med høyt trykk og mye vann.

Spyling sammen med kjemikalier gir best resultat. Dette gjøres ved at man legger på rengjøringsmidlet i en egen operasjon nedenfra og opp. Etterpå må flaten bearbeides med høytrykk nedenfra og opp. Avslutningsvis må man skylle av oppløst smuss og rengjøringmiddel, ovenfra og ned.

Varmt vann vil gjøre effekten av rengjøringen relativt mye bedre. Det man må huske da er at sprø materialer og sammensatte materialer med ulik temperaturutvidelse eller fugemasse kan skades av høye temperaturer eller for høyt trykk. Man må derfor avpasse vanntrykk, temperatur og avstand etter hvilke fasademateriale det er snakk om.

Rengjøring med damp er også mulig. Bruker man høytrykks-utstyr med damp kan det føre til at temperaturen i veggen øker til 35-45 grader. Vær derfor oppmerksom på å tilpasse trykk og temperatur etter overflatematerialet. Sprø materialer og sammensatte materialer kan nemlig ta skade av høyt trykk og høy varme. 

Les om materialer i fasader her 

 

Mekanisk rengjøring
Mekanisk rengjøring utføres med sandblåsing (sand som blåser med trykkluft mot fasaden). Dette sliper bort smusset.

Både tørr sand og våt sand kan brukes til sandblåsingen. Begge metodene kan føre til stor slitasje på fasaden. Mye støy, støv og sand er også negative konsekvenser ved mekanisk rengjøring. Grundig spyling med vann for å fjerne sand og støv er nødvendig etter sandblåsingen.

Det kan også være nødvendig med manuell børsting, skraping eller sliping i tillegg til de vanlige, maskinelle metodene. Må dette gjøres er det nødvendig å være forsiktig for at overflaten ikke skal ta skade.

 

Kjemisk rengjøring
Enkelte ganger kan oppløsing av fastsittende smuss være nødvendig før spyling. Man må ta først fukte porøse materialer med rent vann før kjemikaliene legges på. Dermed trenger ikke kjemikaliene inn og skader materialet.

På plasser hvor smusset ikke har reagert med fasadematerialet, og på aluminium, skal man bruke basiske midler. Vær obs på at sterke, basiske midler kan etse glass om de tørker på glasset.

Selv om sure midler etser og bryter ned mineralske forbindelser i smusset, er det ikke alltid en god idé å bruke dette. Fasadematerialer som marmor, kalkholdig sandstein og aluminium kan etse av sure midler.

Grundig spyling av flaten er viktig etter kjemisk rengjøring. Husk å få bort alt av rester etter kjemikaliene.

 

 

Les også:

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as