Riktig dosering av rengjøringsmidler

Posted on februar 22, 2019mai 13, 2019 by Eline Berre

Det er viktig å dosere riktig slik at man oppnår et godt resultat og en lavest mulig middelkostnad. For å få til dette er den viktigste regelen å følge bruksanvisningen. Doseringen varierer fra produkt til produkt, så det å følge bruksanvisningen til det aktuelle produktet er ytterst viktig.

Kun rent vann gir en dårlig renholdseffekt på grunn av overflatespenningen i vannet. Tilsetter man derimot tensider vil overflatespenningen brytes. Dermed kan vannet fukte overflaten, transportere rengjøringsmiddelet inn i smusset og hjelpe til med å løse opp og fjerne smusset. Mengden som anbefales på produktet er den mengden som ved forsking har gitt best resultat. Man skal derfor verken bruke mer eller mindre enn det som står på bruksanvisningen. Husk at overdosering ikke vil føre til et bedre resultat. Det vil tvert i mot føre til at resultatet blir dårligere. Kostnadene som går til innkjøp av renholdsmidler vil dessuten bli høyere.

Selv om man leser bruksanvisningen og har intensjoner om å følge den, trenger det ikke alltid å være så enkelt. Her må det nemlig litt matematikk til. For hvor mye rengjøringsmiddel trengs det når doseringen skal være 5 ml. til 10 liter vann og du skal blande 6 liter? Eller om blandingsforholdet er 1:20? Da er det først og fremst viktig å lære om ulike mengdeangivelser:

Vektenheter
1 kilogram (kg) = 10 hektogram (hg)
1 hektogram (hg) = 100 gram (g) = 0,1 kg
1 gram (g) = 1000 milligram (mg) = 0,001 kg

Volummål
1 liter (l) = 10 desiliter (dl)
1 desiliter (dl) = 10 centiliter (cl)
1 centiliter (cl) = 10 milliliter (ml) = 0, 01 liter
1 milliliter (ml) = 0,001 liter

I praksis vil 2 dl være det samme som en vannglass, 1 ½ desiliter være det samme som en kaffekopp og 15 ml være det samme som 1 spiseskje eller 1 flaskekork.

Hvordan blande bruksløsninger

Når man skal blande en bruksløsning, altså vann og rengjøringsmiddel, må man ta hensyn til både anbefalt dosering og hvor mye bruksløsning vi skal blande.

Ta først og fremst å måle deg frem til hvor mye bruksløsning du skal lage. Det kan være smart å lage store kanner med bruksløsning, for eksempel en 5 liter kanne, for å så helle over til pumpekannene/spruteflaskene.

Leverandørene har ofte ulike måter å uttrykke anbefalt dosering på. Her er noen eksempler:

- Tilsett 0,5 dl. til 10 liter vann.

- Blandingsforhold: 10 ml til en bøtte vann (10 liter)

- Blandingsforhold: 1:50

- Anvendes i konsentrasjoner 1-10%

Normal konsentrasjon: 7%

Nedenfor vil du finne eksempler på hvordan du skal klare å regne deg fram til riktige doseringer.

Eksempler: Riktig dosering

Eksempel 1
Doseringen er 0,5 til 10 liter vann. Om du skal blande 5 liter vann, trenger du bare å halvere doseringen. Men det kan også lages en formel på dette:

Mengde rengjøringsmiddel avpasset etter vår vannmengde = vannmengden vi tapper i bøtta (5 liter) * mengden rengjøringsmiddel produsenten har oppgitt (0,05 liter) / vannmengden produsenten har oppgitt(10 liter).

Mengde rengjøringsmiddel vi skal bruke: 5 * 0,05 / 10 = 0,025. (oppgitt i liter). Vi trenger altså 0,025 liter rengjøringsmiddel til 5 liter vann. Det er det samme som 0,25 dl.

Eksempel 2
Man har tappet 6 liter vann i en bøtte og produsenten anbefaler at man skal bruke 3% konsentrat. Regnestykket blir da slik:

Beregnet mengde konsentrat = vannmengde i bøtta * anbefalt mengde rengjøringsmiddel i prosent / 100. Oppgi alltid i liter når du regner med prosent.

6 * 3 /100 = 0,18 liter.

Eksempel 3
10 ml konsentrat skal brukes på 10 liter vann. Vi skal blande ¾ liter.
Her må man først starte med å gjøre om alle tallene til samme måleenhet.

10 liter = 10 000 ml.
¾ liter = 750 ml.

Regnestykket blir da slik:

Mengden konsentrat avpasset vår vannmengde = vannmengden vi har tappet * Mengden rengjøringsmiddel produsenten har oppgitt / vannmengden produsenten har oppgitt.

Mengden konsentrt vi skal bruke = 750 ml * 10 ml / 100 ml = 0,75 ml.

Vi skal altså bruke 0,75 ml konsentrat.

Eksempel 4

Vi har målt opp 6 liter vann som vi skal tilsette konsentrat. Anbefalt dosering er 1:50.

X er hvor mye konsentrat som skal tilsettes i vannet.

Regnestykke: 1/50 = X/6

50 = 1*6

x = 6 / 50

x = 0,12 liter

Les også:

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Store maskiner til renhold: Del 2

Posted on februar 15, 2019juni 10, 2019 by Eline Berre

Les del 1 her

Vi skal i denne artikkelen ta for oss noen av de større maskinene som brukes til renhold: Høyhastighetsmaskin med batteridrift, høytrykksvasker til skipsbruk, høytrykksvaskeranlegg, maskiner til vask av kluter og mopper, maskiner til vask av biler og jernbanevogner og våtrenser montert i bil.

Høyhastighetsmaskin med batteridrift

For å vedlikeholde gulvbehandlingen på harde og halvharde gulv brukes en høyhastighetsmaskin.

Store batteridrevne høyhastighetsmaskiner brukes i store bygninger med harde gulvbelegg dersom gulvbelegget har behov for polering eller rensing som en del av det rutinemessige vedlikeholdet. Ofte har slike maskiner motordrift på fremdrifthjulene og på børstene/skivene. Sugemotoren sørger for at oppvirvlingen av støv fra gulvet reduseres.

Les mer om rensing og polering med høyhastighetsmaskin her

Høytrykksvasker for skipsbruk

En høytrykksvasker består ofte av et høytrykksaggregat som pumper opp vanntrykket. Vannet blir ført til en dyse gjennom slangen. Vannstrålen fra dysen vil dermed løse opp smuss fra overflatene.

Skal man rengjøre under vannlinjen på båter før man legger på et nytt bunnstoff kan man øke vanntrykket til flere hundre kg/cm2. Vannstrålen vil dermed rive løs maling og fastsittende smuss fra overflatene.

Høytrykkvaskeanlegg

Høytrykksvaskeanlegg inneholder et fastmontert høytrykksaggregat og et røropplegg med punkter for tilkobling i lokaler der det er behov for rengjøring med høytrykk. På steder som svømmehaller, storkjøkken, næringsmiddelindustrien og idrettsanlegg med store sanitæranlegg vil et sentralt høytrykksanlegg sørge for at man kan gjøre rent med høytrykk uten å få den kraftige støyen fra aggregatet der man jobber.

Les mer om rengjøring med høytrykksspyler her

Maskiner for å vaske kluter og mopper

Mopper og kluter som man bruker til rengjøring skal vaskes i egne moppemaskiner.

Moppevaskemaskiner
Har man et stort forbruk av kluter og mopper vil en eller flere moppemaskiner være nødvendig. Store maskiner kan romme så mye som hundre kilo med tørt tøy.

Moppevaskemaskiner inneholder en motor som driver trommelen frem og tilbake. Maskinen inneholder også et varmeelement som varmer vannet opp til valgt temperatur. Man legger inn det man skal vaske, velger vaskeprogram og lar maskinen gjøre resten av jobben. Et program inneholder ofte forvask, hovedvask, skylling, sentrifugering og oppristing. Heng klutene og moppene til tørk når maskinen er ferdig.

Sentrifuge
Er klutene og moppene for våte etter en runde i moppemaskinen kan det være aktuelt å flytte de over til en separat sentrifuge. En sentrifuge har gjerne høyere omdreining enn en vanlig moppemaskin. Klutene og moppene vil dermed få en mer riktig mengde restfuktighet.

Tørketrommel
Sentrifugerte garnmopper er sammnpresset og må derfor ristes før bruk. I stedet for å gjøre dette manuelt kan man bruke en tørketrommel. Sett på et program uten varme. Moppene vil ristes opp ved hjelp av en kraftig luftstrøm, samtidig som trommelen går begge veier.

Har man behov for å tørke kluter og mopper setter man på tørketrommelen med varme.

Husk å rengjøre filteret i tørketrommelen regelmessig.

Maskiner til vask av biler og jernbanevogner

Bilvaskemaskiner er ofte å finne på bensinstasjoner. Maskiner for rengjøring av jernbanevogner finnes på enkelte jernbanestasjoner. Disse maskinene rengjør bilene og jernbanevognene utvendig ved hjelp av rengjøringsvann, høytrykk og roterende børster. Ofte har bilvaskemaskiner et blåseaggregat som blåser bilen tørr etter den er ferdig vasket.

Tepperenser montert i bil

En tepperenser/våtrenser brukes for å rense tekstile møbler og teppegulv.

Tepperensere kan monteres i varebiler. Slike rensere har en mer kraftig motor som driver trykkpumpen og sugeaggregatet. Man trekker lange trykk- og sugeslanger fra bilen og inn til bygningen der man skal rense.

Våtrenser montert i bil vil gjøre rensingen bedre og raskere. Støynivået vil også reduseres.

Les mer om bruk av tepperenser her

Les også:

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

ph-verdier

Posted on desember 28, 2018mai 13, 2019 by Eline Berre

Måling av ph-verdier

Man kan dele rengjøringsmidler inn i pH-verdier.

Dersom en løsning har en pH-verdi på 7, er løsningen nøytral.
Har løsningen en pH-verdi mellom 0 og 7, er løsningen sur.
pH-verdier mellom 7 og 14 forteller oss at løsningen er basisk.

For å måle pH-verdien på et rengjøringsmiddel kan man bruke et pH-papir.

Legg papiret i løsningen.
Papiret vil skifte farge.
Sammenlign fargen på papiret med en fargeskala som viser pH-verdien for de ulike fargetonene.

Man vil da få et såpass nøyaktig svar at man kan bruke metoden når man skal utføre renholdsoppgaver der man trenger å måle pH-verdi. Et eksempel på dette er dersom overflaten på et gulv er så og si nøytral før polish legges.

Skal man måle pH-verdien helt nøyaktig, må man bruke et pH-meter. Dette er et elektrisk apparat som vil vise den helt nøyaktige pH-verdien.

Endring av pH-verdien

I en vannløsning av en syre vil det være et overskudd av H+-ioner.
I en base er det overskudd på OH-ioner.
I en nøytral løsning er det like mange h+-ioner som OH-ioner.

Dersom man blander helt like deler med like deler av nøyaktig like sterk syre og base, har man laget en nøytralisering. H+ og OH- blir nemlig til H2O.

Tilsetter man vann i en løsning vil man gjøre løsningen mer pH-nøytral. Dette er fordi konsentrasjonen av h+ eller OH- blir mindre. Men i praksis vil det ikke være nok å bare tilsette vann for å gjøre en løsning nøytral. Man i vil i så fall trenge enorme mengder vann.

pH-skalaen er en logaritmisk skala, noe du kan lese mer om HER . Dette betyr at dersom man skal finne ut hvor surt eller basisk en løsning er, må man multiplisere med 10 for hvert trinn man beveger seg fra 7 og oppover eller fra 7 og nedover på skalaen.

Skal man for eksempel gjøre en basisk løsning en pH-enhet mindre, må man tilsette 10 deler vann per del løsning. Skal man redusere en basisk løsning med to ph-enheter, må man tilsette 100 deler nøytralt vann per del basisk løsning.

Enkelte rengjøringsmidler er tilsatt en såkalt buffer som skal hindre at pH-verdien endrer seg. Les mer om buffere HER.

Det finnes løsninger som har en konstant pH-verdi. Biologiske væsker er en eksempel på en slik type buffer. Kumelk har for eksempel en konstant pH-verdi på 6,5.

Les også:

Kilde:

Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvordan velge vedlikeholdsmidler for gulv

Posted on desember 21, 2018mai 13, 2019 by Eline Berre

Vedlikeholdsmidler brukes for å lette renholdet, få gulvet til å se finere ut for og redusere den mekaniske og kjemiske påkjenningen. Men hva skal man velge? Dette kommer helt ann på gulvtype, trafikken i rommet og ønsket resultat. Vi skal nå ta for fire av de vanligste vedlikeholdsmidlene for gulv: Gulvpolish, voks med løsemiddel, voks løst i vann og våtpleiemidler.

Gulvpolish

Gulvpolish kan brukes på de aller fleste harde og halvharde gulv som rengjøres med tørre eller fuktige metoder. Vi kan dele inn gulvpolish i fire undergrupper: porefyllende polish (grunner), delvis polerbar polish, polerbar polish og spraypolish.

Porefyllende polish
Porefyllende polish er en grunner. Den kan brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Polishen tetter porene og gir et bedre feste for toppolish. Det er ikke nødvendig med polering ved hjelp av maskin ved bruk av porefyllende polish.

Delvis polerbar polish
Delvis polerbar polish brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Den kan enten brukes alene eller som et underlag før polering med spraypolish. De fleste rom med lite vannsøl kan poleres med delvis polerbar polish. Er det vått på gulvet, kan polishen derimot gi et alt for glatt gulv. Polsihen må brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

Polerbar polish
Polerbar polish kan brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Den kan enten brukes alene eller som et underlag før polering med spraypolish. Polishen passer perfekt i rom med høye krav til gulvstandard som også opplever mye og/eller ripende trafikk. Der sklisikkerhet er viktig, kan denne polishen derimot være en dårlig idé. Gulvet kan nemlig bli glatt, spesielt når det er vått. Polishen må brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

Spraypolish
Spraypolish kan brukes på linoleum, vinyl, stein og naturgummi. Den kan enten brukes alene eller til vedlikehold av polishbehandlede gulv. Vær obs på at overdosering kan føre til stygge skjolder og et lag som binder til seg smuss. Steingulv kan i tillegg bli svært glatte om man overdoserer. Polishen kan generelt gjøre alle typer gulv glatte, spesielt om det blir vått. Polishen brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

Voks med løsemiddel

Voks med løsemiddel kan brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde lakkerte og ulakkerte parkettgulv. Voksen brukes også for å mette porene i porøse eller slitte gulv av linoleum, før behandling med gulvpolish. Voksen forenkler også vedlikeholdet av linoleum. Kork og vinyl kan også vedlikeholdes med voks med løsemiddel.

Voks med løsemiddel passer perfekt på gulv med mye og slipende trafikk. Bruk voksen sammen med en høyhastighetsmaskin eller en skuremaskin.

Voks løst i vann

Voks løst i vann kan brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde nye gulv av enten linoleum eller vinyl.

Våtpleiemidler

Rengjøringsvoks og rengjøringspolish er noe av det som kommer under kategorien våtpleiemidler. Slike midler brukes for å vedlikeholde harde gulv. Man rengjør med våt metode samtidig som man tar i bruk våtpleiemidler. Vedlikehold med våtpleiemidler passer ypperlig på gulv som ikke kan vedlikeholdes med polish eller om man ikke har en høyhastighetsmaskin. Midlene kan brukes på gulv av vinyl, stein og gummi.

Les også:

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

NS-INSTA 800 rengjøringskvalitet

Posted on desember 14, 2018mai 24, 2019 by Eline Berre

NS-INSTA 800 er et system laget for å fastsette og bedømme kvaliteten av renholdet.

Standarden viser blant annet hvilke kvalitetsmål som skal være oppnådd etter endt renhold, hvordan man skal dele inn rommene i et bygg i ulike romprofiler/kvalitetsprofiler og hvordan man skal fastsette kvalitetsnivåene i de ulike rommene når det gjelder gulv, inventar, vegg og himling. Hvordan disse kvalitetene skal måles og følges opp i kontroller er også en del av NS-INSTA 800.

NS-Insta 800 er fastsatt i samarbeid med blant annet Fagforbundet, NHO Service og Sintef Byggforsk. Formålet er felles retningslinjer for hva som utgjør renholdskvalitet og hvordan dette skal måles. Standarden kan være et viktig arbeidsverktøy i anbudsprosesser. De som legger inn anbud vil ved hjelp av NS-INSTA 800 få et felles grunnlag for konkurranse.

Eksempler på objektgrupper
Standarden beskriver som sagt hvordan man skal fastsette kvalitetsnivåene når det gjelder gulv, inventar, vegg og himlinger. Her er noen eksempler innenfor disse objektgruppene:

Gulv: Gulvflater, gulvrister, terskler og trapper.
Inventar: Bord, stoler, papirkurver, lamper, hvitevarer, persienner, radiatorer, reoler, skap, bilder og vinduskarmer.
Vegg: Veggflater, rør, dører, innvendig glass, karmer, vindusrammer, ventilasjonsrister, vegglamper og lister.
Himlinger: Himlingsplater, lyskasser, rammer til takvindu, bjelker, utvendige flater til ventilasjonskanaler, rør under himling og luker på himling.

To hovedprinsipper
Standarden beskriver to hovedprinsipper: Visuell kontroll og objektive målinger. Ønsker man et konkret arbeid med renholdet kan man med fordel bruke en eller begge prinsippene.

Det er flere måter å bruke systemet på:

Kontrollere rengjøringskvaliteten
Vurdere belastning og/eller grad av tilsmussing
Beskrive resultatkrav i forbindelse med anbud, tilbud eller bestilling

Standarden definerer avfall og løst smuss, støv, flekker og flatesmuss.

Standarden sier derimot ingenting om hvordan renholdet skal gjennomføres. Dette er derfor opp til den som står for renholdet å foreslå egnede metoder ut i fra midler, utstyr, overflater og type smuss.

Les mer om valg av metoder her

Eksempler på renholdsoppgaver
Noen eksempler på periodiske oppgaver når det gjelder renhold er:

Gulvbehandling: oppskuring, behandling med polish, tepperens og vedlikehold.
Hovedrengjøring: Støvsanering, rengjøring av vegger, himling og luftventiler.
Rengjøring av innvendige skilleglass og fasadevinduer.

En årsplan for gjennomføringen av renholdet er viktig for alle parter.

Les mer om ulike typer renhold her

Kvalitetsnivåer
NS-Insta 800 innebærer 6 ulike kvalitetsnivåer, der 5 er høyest og 1 er lavest. Kvalitetsnivåene bestemmes ut i fra størrelsen på rommet, hvilke kvalitetsnivå som er satt for de enkelte flatene i rommet og om flatene er lett tilgjengelige eller vanskelige å nå.

Standarden forutsetter at kvalitetsnivåene skal kvalitetssikres minst 4 ganger hvert år. Kontrollen utføres av den personene som har oppfølgingsansvaret for avtalen, eventuelt sammen med kunden. Renholderne utfører i tillegg en fortløpende kontroll av eget arbeid.

Kvalitetsnivået som fastsettes må tilpasses bruken i de enkelte rommene. Kvalitetsnivå 5 stiller krav til prikkfritt resultat, og bør derfor brukes fornuftig. Et besøk på toalettet etter endt renhold fører for eksempel til at kvalitetsnivået synker betraktelig.

Lett tilgjengelig og vanskelig å nå
Noe av det som avgjør hvilke kvalitetsmål som blir satt har blant annet noe å gjøre med hvor lette eller vanskelige flatene er å nå.

Lett tilgjengelige steder er steder som man lett kan nå med vanlig arbeidsstilling. Vanskelig tilgjengelige steder er dermed flatene man ikke kan nå med vanlig arbeidsstilling. Noen eksempler på vanskelige steder å nå er:

Bak radiatorer.
Mellom ledninger.
Plasser med uhensiktsmessig plassering av inventar eller høy grad av møblering.
Flater som krever at man må stå på noe for å nå opp, altså høytliggende flater.
Steder der arbeidet må utføres med mer enn en meters avstand fra kroppen, arbeid over skulderhyde eller med armene i mer enn ¾ arms avstand fra kroppen.
Plasser hvor arbeider må utføres ved å bøye seg i mer enn 90 grader i kne- eller hofteledd.
Arbeid som må utføres med forvridd eller foroverbøyd rygg.
Arbeid som må utføres på kne eller på huk.
Himlinger.

Objektive målinger
Inneklimaet påvirkes spesielt av støv. Spesielle krav til støv kan derfor være nødvendig for å oppnå et godt inneklima. Støvdekkeprosenten måles på beste måte ved hjelp av en støvmåler.

Andre faktorer man kan måle når man utfører objektive målinger er å måle bakterier, glatthet, glans, statisk elektrisitet og overflatemotstand.

Les mer om ulike målinger her

Kunnskap
Uansett hvilke kvalitetsmål man velger å gå ut i fra er kunnskap den viktigste faktoren. Renholderen trenger opplæring og trening i å vurdere og utføre renhold i henhold til avtalte kvalitetsmål. Renholdsledere, oppdragsgivere og brukere må også tilegne seg kunnskap og informasjon for å forstå hva som ligger i de avtalte kvalitetene.

Les også:

Kilder:
https://renholdsportalen.no/verktoy/ns-insta-800
https://www.standard.no/no/Nettbutikk/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductID=146154
http://www.fagforbundet.no/index.php?page_id=0&article_id=100013
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rensing og polering med høyhastighetsmaskin

Posted on desember 7, 2018mai 13, 2019 by Eline Berre

Høyhastighetsmaskiner kan brukes regelmessig for å unngå at smuss setter seg fast i riper og ujevnheter i gulvet og for å unngå behovet for å ofte skure og overflatebehandle gulv.

Det er også et alternativ å rense og polere med vanlige skuremaskiner, men dette tar lengre tid.

Man kan velge mellom to hovedgrupper av høyhastighetsmaskiner:

Gruppe 1:
Høyhastighetsmaskiner med 300-500 omdreininger per minutt. Slike maskiner veier gjerne rundt 40 kg og har en stor kontaktflate mot gulvet. Ved rensing og polering gir maskinen en god effekt.

Gruppe 2:
Superhøyhastighetsmaskiner med 800-1100 omdreininger per minutt, eller ultrahøyhastighetsmaskiner med over 1200 omdreininger per minutt. Maskinene i gruppe to har en lavere vekt og en mindre kontaktflate mot gulvet enn maskinene i gruppe 1. De har til gjengjeld to til fire ganger høyere hastighet.

Høyhastighetsmaskiner kan enten komme med batteri eller kabel.

Før bruk
Klargjør maskinen der den skal brukes. Skal man bruke et rense- eller vedlikeholdsmiddel sammen med maskinen velger man en renseskive. Skal man utføre tørrpolering bruker man en vanlig poleringsskive, en fin skive.

Hvor grov en skive er kan fortelles ut i fra fargen på skiven. Lyse farger betyr som regel at skivene er fine. Mørk farge betyr at skivene er grove.

Til høyhastighetsmaskiner brukes gjerne skiver med en mer åpen struktur enn skivene som brukes til skuremaskiner.

Det å velge riktig skive er viktig. Skiven skal passe til maskinen, både når det gjelder diameter og fart. Den skal også passe til typen oppgave man skal utføre og til typen gulv man skal rense eller polere. Er man usikker på hvilken skive man skal velge, kan man spørre leverandøren av maskinen eller leverandøren av middelet man skal bruke.

Monter en føringsskive med skive på maskinen, dersom maskinen ikke har en fastmontert føringsskive. Mange høyhastighetsmaskiner har en sikring som skal sørge for at føringsskiven ikke faller av under bruk.

Still skaftet i riktig arbeidshøyde. Skaftet skal altså stilles inn slik at man kan holde skaftet med rette hender og senkede skuldre.

Fyll til slutt rensevæske i beholderen.

Under bruk
Fjern løst og tørt smuss fra gulvet med en tørr mopp. Dersom gulvet er veldig skittent bør man vaske over gulvet med våt metode før man starter med maskinen.

Press inn startbryteren og kjørebryteren for å starte maskinen. Under bruk trenger man kun å holde inn kjørebryteren.

Legg ledningen over skulderen og fest den i beltet for å unngå at den blir skadet eller kommer i veien under arbeidet.

Før maskinen med begge hender for å få mest mulig likevekt. Ikke skyv maskinen unødvendig frem og tilbake, da dette belaster kroppen unødig. Gå heller frem og tilbake over gulvet i lange raster.

Aldri la maskinen stå og rotere lenge på et sted. Dette kan lage stygge merker i gulvet.

Skal man polere tørt bør man bruke maskiner med en støvkappe og sug eller kappe. Dette reduserer oppvirvling av støv. Skal man rense med væske løfter man bare opp støvkappen slik at den ikke blir våt.

Etter bruk
Start med å trekke ut stikkontakten. Ta ut føringsskiven (dersom den ikke er fastmontert) og vask maskinen og ledningen med en ren, fuktig klut. Tøm beholderen og fyll den deretter med varmt vann. Bruk vannet til å skylle gjennom beholder, slange og dyse. Dette er viktig for å unngå at rester størkner og tetter utstyret.

Skyll rense- og poleringsskivene med rennende vann og heng de til tørk.

Les også:

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvilke rengjøringsmidler bør man velge på gulvflater?

Posted on november 30, 2018mai 13, 2019 by Eline Berre

For å gjøre det enklere å løse opp og fjerne smuss, tilsetter vi rengjøringsmidler i vannet. Det er smusstypen og rengjøringsmiddelet som i hovedsak bestemmer hvilke rengjøringsmidler vi bør bruke. For å kunne velge riktig er det viktig å vite hva smusset består av og hvilke midler vi kan bruke for å løse opp smusset, uten å skade overflaten.

Løs tilsmussing fjernes med tørre metoder. Fersk tilsmussing kan fjernes med fuktig metode, altså med en fuktig klut eller mopp. Disse metodene krever ingen rengjøringsmidler, kun vann. Skal man derimot fjerne fastsittende og/eller vannuløselig smuss trengs det midler som løser opp smusset slik at vi etterpå kan samle det opp med klut eller mopp.

Les mer om rengjøring av gulv med tørre, fuktige og våte metoder her.

Vi bør alltid bruke så skånsomme midler som mulig, altså normalrengjøringsmidler (pH 5-10). Om dette ikke fjerner smusset må vi enten prøve med mer basiske midler, grovrengjøringsmidler eller med midler tilsatt syre, sanitærrengjøringsmidler. Det er typen smuss som bestemmer om man skal gå for basiske eller sterkt sure midler. Objektet vi skal rengjøre bestemmer hvor lavt eller høyt vi kan gå i pH verdi, uten å skade flaten.

Nedenfor vil du få en oversikt over hvilke rengjøringsprodukter som bør brukes på ulike gulvtyper ut i fra tilsmussingen. Du får også vite hva flaten tåler og ikke tåler. Trykk på overskriftene for å lese ytterlige mer om hver enkelt gulvtype.

Polishbehandlede gulv

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Vann, baser med en pH over 10, 5, syrer og salt

Flaten tåler: Baser med en pH under 10, 5, kort kontakt med vann.

Vinyl, ubehandlet

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Flaten tåler ikke: Løsemidler

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

Linoleum, ubehandlet

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Baser med pH over 10

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler

Parkett, lakkert/oljet

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Baser med pH over 10

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler

Parkett, med voks som inneholder løsemiddel

Lett, tørr tilsmussing: Tørr mopp

Ny, fast tilsmussing: Mopp med parkettolje

Gammel, fast tilsmussing: Rens med voks med løsemidler

Flekker/søl: Voks med løsemidler og lite vann

Olje/fett: Voks med løsemidler

Flaten tåler ikke: Vann

Flaten tåler: Voks med løsemidler

Tre, ubehandlet

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Vann og sterke baser

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grønnsåpe

Tre, malt

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Vann, sterke syrer og sterke baser

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

Tre, lakkert

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Vann, sterke syrer og sterke baser

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

Naturstein

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Fugene tåler ikke sterke syrer

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

Marmor

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke syrer og sterke baser

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

Klinker

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Fugene i klinker tåler ikke sterke syrer

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

Tekstile belegg

Lett, tørr tilsmussing: Børste eller støvsuge

Ny, fast tilsmussing: Støvsuge eller fuktrense

Gammel, fast tilsmussing: Shamponere, tørrense eller våtrense

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller spesielle flekkfjerningsmidler

Flaten tåler ikke: Tekstilfibrene bestemmer hva flaten tåler og ikke tåler

Flaten tåler: Tekstilfibrene bestemmer hva flaten tåler og ikke tåler

Les også:

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vedlikeholdsmidler for inventar og metall

Posted on november 23, 2018mai 13, 2019 by Eline Berre

Hvilke vedlikeholdsmidler kan brukes til hva? I denne artikkelen tar vi for oss vedlikeholdsmidler for inventar og vedlikeholdsmidler for metall.

Inventar: Vedlikeholdsmidler

For at inventaret skal se fint ut/holde seg fint kan man bruke vedlikeholdsmidler. Man kan også bruke vedlikeholdsmidler for å forenkle renholdet.

Møbelolje
For å hindre at mørke, ulakkerte treslag tørker ut, kan man bruke møbleolje. Møbelolje kan blant annet brukes på teak. Vær obs på at kluter med møbelolje på kan være selvantennelige. Kast derfor kluten rett etter bruk.

Møbelpolish
På lakkerte og polerte møbler kan man bruke møbelpolish til å blant annet fjerne flekker og hudfett. Man kan også bruke møbelpolish for å vedlikeholde nevnte møbler.

Skinnmidler
Vedlikehold med skinn eller lærkremer har vist seg å ha liten hensikt.
Les mer om vedlikehold av hud og skinn her.

Metall: Vedlikeholdsmidler

Har man behov for å fjerne ting som belegg og riper fra ulike metaller, har man to valg: Mekaniske eller kjemiske midler.

Mekaniske pussemidler
Tradisjonelle matallpussemidler kommer ofte i form av krem eller pasta.

Sølvpuss har stoffer som løser opp og fjerner sølvsulfid. Sølvsulfid oppstår på grunn av hydrogensulfid i luften. Sølvpuss består ofte av en ammoniakkoppløsning, tilsatt et fint slipemiddel, for eksempel kritt. Sølvpuss kan også inneholde litt olje, slik at det nypussede sølvet får en beskyttende hinne. Denne hinnen forsvinner ved vask.

Sølvpuss gjør at sølvet holder seg pent lenge, helt til det vaskes. Dette er på grunn av at en svovelholdig tilsetning reagerer med sølvet og dermed danner en beskyttende hinne mot kjemiske angrep.

Metallpuss er beregnet på kopper, messing og lignende metaller, men minner ellers mye om sølvpuss.

Polervatt, eller såkalte pussekluter, er impregnerte kluter som er tilsatt et slipemiddel. Enkelte pussekluter har voks som bindemiddel, i stedet for løsemiddel.

Kjemiske midler
Reduserte sølvrensemidler er midler som inneholder reduserende stoffer, for eksempel tiokarbamid. Små gjenstander kan dyppes i den reduserte væsken, mens større gjenstander må gnis inn med væsken. Bruk for eksempel en bomullsdott. Denne kjemiske prosessen reduserer blant annet sølvsulfid til sølv.Reaksjonen gir dog en mindre god lukt. Hydrogensulfid lukter nemlig som råtne egg.

For å fjerne oksidasjon, altså sølvsulfid, kan man også bruke elektrolytt rensing. Start med å legge en stykke aluminiumfolie i et kar eller en oppvaskkum av rustfritt stål. Legg oppi sølvet som skal renses og hell over en kokende løsning laget av 50 gram krystallsoda eller 20 gram kalsinert soda per liter vann. Aluminiumfolien vil da gå i oppløsning og det utvikles hydrogen. Dette hydrogenet vil redusere sølvsulfid til sølv. Etter 3-5 minutter vil altså sølvet være blankt og aluminiumfolien være svart. Vær obs på at elektrolytisk rensing ikke må brukes på oksidert sølv, altså sølv med mønster som har en mørk farge, med mindre du vil at fargen skal forsvinne.

For å fjerne oksidasjon på andre metaller, slik som kopper og messing, kan man også bruke løsninger. Bruk for eksempel 1 ss. syntetisk oppvaskmiddel og 1 ts. vinsyre per liter varmt vann. Legg metallene i løsningen og vent i 2-3 minutter. Oksidasjonen vil da forsvinne. Da gjenstandene opp fra vannet og skyll dem i rent vann før du tørker dem helt tørre. Vær obs på at denne metoden ikke bør brukes på lakkert metall. Det beskyttende laget av lakk vil da forsvinne.

Les også:

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Avtaler i arbeidslivet

Posted on november 16, 2018mai 13, 2019 by Eline Berre

Det finnes mange typer avtaler når det gjelder arbeidslivet i Norge. Vi skal i denne artikkelen ta for oss hovedavtalene, hovedtariffavtalene, tariffavtaler og hva som skjer når konflikter oppstår i arbeidslivet.

Hovedavtalene
Hovedavtalene, altså selv grunnloven i arbeidslivet, inneholder bestemmelser om blant annet organisasjonsfrihet, organisasjonsrett, fredsplikt (ikke streik eller utestenge) og rettigheter og plikter for tillitsvalgte.

Det finnes flere ulike hovedavtaler. Et eksempel er avtalen mellom NHO og LO, som er den eldste avtalen. Den ble inngått i 1935. Det var først da partene klarte å se på hverandre som likeverdige forhandlingspartnere. Hovedavtalene mellom NHO og LO blir reforhandlet hvert fjerde år.

Det finnes også avtaler mellom mindre arbeidsgiverforeninger, men disse følger i all hovedsak trekkene fra hovedavtalen mellom NHO og LO.

Hovedtariffavtaler
Hovedtariffavtalene omfatter blant annet lønn og arbeidsforhold. Det er hovedorganisasjonene som forhandler frem avtalene og de blir deretter godkjent av de enkelte forbund.

Det finnes flere ulike hovedtariffavtaler. De viktigste i privat sektor er NHO for arbeidsgiverne og LO-YS og akademikerne for arbeidstakerne. I statlig sektor er LO, YS, Unio og akademikerne de viktigste arbeidsgiverorganisasjonene. Organisasjonene LO-stat og YS har statlig tilknytning.

Tariffavtaler
I privat sektor gjøres det avtaler mellom arbeidsgiverorganisasjonene og de enkelte arbeidstakerorganisasjonene. Dette er avtaler om blant annet lønn, antall feriedager, arbeidstid og rettigheter. Slike avtaler kalles tariffavtaler og gjelder normalt for to år om gangen. Når en avtale har gått ut eller blir oppsagt, må partene forhandle frem en ny avtale, noe som kalles tariffoppgjør.

Her er noen eksempler på tariffoppgjør:

Forbundsvise oppgjør for hvert tariffområde. Her er det normalt arbeidstakerne som stiller krav til hvert enkelt fagområde.
Fellesoppgjør for flere forbund. Ved et fellesoppgjør forhandler forbundene i fellesskap og det holdes en felles avstemning.
Samordnet oppgjør. Hovedorganisasjonene forhandler frem et fellesoppgjør. Forbundene har gjerne egne forhandlinger i etterkant av det samordnede oppgjøret.

Konflikter
Skal en tariffavtale være gyldig, må avtaleforslaget sendes til uravstemning blant medlemmene i organisasjonen. Dersom det ikke er flertall for avtaleforslaget må partene enten utarbeide et nytt avtaleforslag eller sende forslaget til mekling hos riksmeklingsmannen, en uavhengig offentlig tjenestemann. Dersom riksmeklingsmannen ikke klarer å få partene til enighet kan det ende med streik eller utestenging.

Streik er når arbeidstakerne legger ned arbeidet. Utestenging, også kalt lockout, er når arbeidsgiverne stenger arbeidstakerne ut av arbeidsplassene.

Konflikter i arbeidslivet der partene ikke klarer å finne en løsning blir ofte løst ved frivillig eller tvungen lønnsnemnd. Frivillig lønnsnemnd betyr at partene frivillig er villige til å avblåse konflikten for å få den løst en voldgiftsdomstol oppnevnt av partene. Tvungen lønnsnemnd betyr at Stortinget, etter forslag fra regjeringen, stemmer for at konflikten skal løses ved en voldgiftsdomstol oppnevnt av Stortinget.

Les også:

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Klargjøre servicevogner før bruk

Posted on november 9, 2018mai 13, 2019 by Eline Berre

I denne artikkelen får du gode forslag til hvordan du kan klargjøre servicevogna før bruk. Hvor bør man plassere tekstilene, rengjøringsmidlene og rengjøringsutstyret?

Det aller viktigste er å forberede vogna slik at man lett får til klart skille mellom rent og skittent under rengjøringen. Det skal også være lett å komme til de tekstilene og utstyret man bruker mest. Husk at vogna skal være representativ. Man må derfor forberede vogna slik at det blir lett å holde god orden.

Tekstiler
Rene tekstiler skal lastes i tekstillageret på servicevogna. Husk at rene tekstiler skal ikke komme i kontakt med skittent utstyr under renholdet. De tekstilene vi bruker mest bør lastes opp i vogna i riktig arbeidshøyde. Brukte tekstiler samles i en egen vogn eller sekketralle.

Rekvisita
Det er viktig å laste såper, sjampo og papirartikler slik at de ikke blir tilsølt under rengjøringen.

Vogner med skuffer gjør det hensiktsmessig å plassere baderomsrekvista i en skuff og papirrekvisita i en annen. Har ikke vogna skuffer er det å sortere rekvisita i redskapskasser av plast et godt alternativ. Plasser kassene øverst på vogna.

Toalettpapir kan plasseres i en plastpose som vi henger på vogna eller i nederste hylle sammen med tekstilene.

Kluter
Rene kluter kan plasseres i en kurv eller bøtte på bøttepodiet. Brukte kluter må samles i et vaskenett eller i en tett plaspose.

Bøtter
Bruk blå bøtte til rene kluter og rød bøtte til skitne kluter. Blått betyr nemlig rent og rødt betyr skittent i følge fargemerkingen for hygiene.

Mopper
Rene mopper kan plasseres i en plastpose eller kurv. Skitne mopper må samles slik at man unngår søl. De kan for eksempel plasseres i en kasse eller i en tett plastpose.

Småredskaper
Småredskaper som kan skape søl må oppbevares i en tett beholder som henges på bøttepodiet.

Rengjøringsmidler
Rengjøringsmidler putter vi i en dynkeflaske eller en pumpekanne. Rengjøringsmidlene som vi bruker mest bør være lette å få tak i under rengjøringen.

Les også:

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as