Dyrking av virus

Hygienisk testing av kvalitet


Hvordan kan vi vite at renholdet er gjort godt nok? Og hva er «godt nok»? Det får du svar på her. Vi skal også ta for oss hvordan man kan teste kvaliteten på renholdet ved bruk av mikrobiologiske testmetoder.

 

Kvalitet

Renholdskvalitet
For å vurdere renholdskvaliteten må vi rett og slett bruke øynene. Gå og se deg rundt og virkelig se etter om det er rent nok i forhold til plassen du er på. Det krever for eksempel et strengere renhold på sykehus enn i en trappeoppgang. Hjemme hos folk er det veldig individuelt hva som blir sett på som et godt nok renhold. En god dialog mellom renholder og kunde er derfor viktig.

Trenger du hjemmevask, kontorvask eller trappevask? Klikk her.

 

Hygienisk kvalitet
Det trenger ikke alltid ¨å være «godt nok» at det ser rent ut. Da må det prosedyrer som sikrer hygienen til. Nøyaktige fremgangsmåter kan forsikre oss om at renholdet er hygienisk tilfredsstillende. Spesielt på sykehus der det har vært pasienter med smittsomme sykdommer, er dette nødvendig. Det er da viktig å utføre smitterengjøring. De vil si at noen deler av rommet blir desinfisert med midler som dreper de smittestoffene som gjorde pasienten syk. Etter smitterengjøringen vaskes rommet på vanlig måte.

Hygienisk kvalitet er viktig på også flere områder, for eksempel på et risikoområde, altså et område der det blir håndtert lett bedervelig og uemballert mat. Her er det strenge regler for hvordan utstyr, gulv og arbeidsbenker skal rengjøres både under arbeidet og ved avsluttende rengjøring. Man kan altså ikke rengjøre slik man selv måte ønske, men følge de forskriftene som er satt.

 

 

 

Mikrobiologiske testmetoder

Regelmessig utførelse av mikrobiologiske testmetoder kan være nødvendig på steder med et høyt krav til renholdskvalitet. Dette forsikrer oss om at kvaliteten på renholdet er godt nok.

Dyrking av bakterier
Dyrking av bakterier er nødvendig for å kunne finne ut om levende bakterier fortsatt er der på en flate.

Dyrkingen av bakteriene gjøres i glass- eller plastbeholdere med lokk der det ligger flytende eller faste næringsmidler oppi. Næringsmidlene er det som blir kalt substrater. Substratene og redskapene må være sterile. Det er nemlig ytterst viktig at det ikke overføres bakterier fra luften til dyrkningsområdet.

En annen måte er å ta avtrykk på såkalte petrifilmer. Dette er et rutete papir med et vannfast polypropylenlag som gjen har et tynt lag av næringssubstrat.

Ved å presse en gjenstand forsikitig mot substratet kan man ta en dyrkningsprøve av gjenstanden. Substratet blir dermed puttet i et varmeskap med 35 grader. Dette er den temperaturen hvor sykdomsfremkallende bakterier har best vekst- og delingsvilkår. 18-24 timer er normal dykningstid.

Bakteriene vil i løpet av dyrkningen lage kolonier som er vanlig for akkurat den type bakterier. Derfor vil antall bakterier ofte være det samme som på prøveflaten. Vi kan skille de ulike bakteriene fra hverandre ved at de har ulik form, farge, konsistens og størrelse.

 

Dyrking av mikroskopiske sopper
Dyrking av mikroskopiske sopper kan utføres på egnede substrater. Normal temperatur for dyrking er her 25 grader. De mikroskopiske soppene vokser tregere enn bakeriene. Det blir derfor tilsatt er antibiotikum i substratene, slik at soppene ikke blir overvokst av bakterier fra samme overflate. Samtidig inneholder substratet stimulerende soppvekststoffer.

 

Dyrking av virus
Levende celler er nødvendig for å dyrke virus. Isolerte celler fra mennesker og dyr, eller befruktede egg fra høner, blir derfor brukt i denne prosessen.

 

Prøve med jod-kaliumjodid-løsning
Næringsvirksomheten bør stille strenge krav til hygienisk kvalitet. For å forsikre oss om at ting som redskaper og service ikke inneholder skår og belegg som kan føre til bakterievekst, kan vi utføre en test med jod-kaliumjodid-løsning, også kalt Lugols væske. Væsken vil nemlig gi blåsvart farge der det finnes rester av ting som karbohydrater, sprekker og skår.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

The following two tabs change content below.
Eline Berre er en bidragsyter til nettsiden renholdtrondheim.org. Hun er også renholder hos Stjern Renholdsservice. Eline trives godt med de varierte arbeidsoppgavene, og er selv utdannet som barne- og ungdomsarbeider. For tiden går mye av dagene på kursing i renhold og artikkelskriving.
Posted in Kunnskap and tagged , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *