Category Archives: Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø

Kontorlandskap med planter

Samarbeid og kommunikasjon

Posted on by

 

Samarbeid

Å samarbeide betyr å jobbe sammen. Respekt og tillit er grunnsteinene i et godt samarbeid. Man må vise respekt for andres og sitt eget arbeid. Man må vise at man har tillit til hverandre, både i det man sier og gjør. I en bedrift er samarbeid, åpenhet og lojalitet viktige verdier.

Som renholder må man ofte forholde seg til folk med en helt annen bakgrunn enn seg selv. Dermed kan det lett oppstå konflikter på grunn av språkvansker, feiltolkninger og dømmende holdninger. Man må derfor prøve å finne en bedre måte å forklare og forstå ting på.

 

 

Kommunikasjon

Man kan formidle kommunikasjon enten muntlig, visuelt eller skriftlig.

Muntlig budskap
Man må forsikre seg om at nye ansatte forstår hva du mener. Snakk klart og tydelig, samtidig som du formidler oppgaven slik at den ansatte får lyst til å utføre den. Bruk gjerne humor, for å løse opp stemningen.

Visuelt budskap
Et visuelt budskap er et budskap gjennom bilde. Det kan for eksempel være video eller film. Dette er en god måte å få frem budskapet på, spesielt om språkkunnskapene ikke er helt på plass. Det er enklere å oppfatte et budskap når man både ser og hører hva det går ut på.

Skriftlig budskap
Et skriftlig budskap er noe man skriver, for eksempel i en melding eller rapport. Det er viktig å huske på at et skriftlig budskap ofte kan bli misoppfattet, da man ikke ser kroppsspråket til den personen som skriver. Kanskje mente du å være hyggelig, men mottakeren tar det til seg som noe frekt.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva er grunnlaget for virksomheter?

Internkontroll

Posted on by

 

Hva er internkontroll?
For å gjøre arbeidet i bedriften mer systematisk, skal man utføre en internkontroll. Det finnes en rekke lover og forskrifter med krav som bedrifter må oppfylle. Poenget med en internkontroll er å jobbe systematisk for å fylle disse kravene. Bedriften må i tillegg kunne dokumentere at de i praksis følger de lovene og forskriftene som er satt.

En internkontroll gjør det altså lettere for bedriftene å sørge for at de følger loven. Arbeidstakerne får dermed et mer sikkert arbeidsmiljø , mens bedriftene får et høyere sikkerhetsnivå. Det er viktig med en system for å sikre helse, miljø og sikkerhet i en bedrift.

 

 

Hvordan få til en god internkontroll?
Det er fire nøkkelord som beskriver hvordan man bør gå frem i en internkontroll:

  • Igangsette
  • Kartlegge
  • Planlegge og prioritere tiltak
  • Følge opp

 

Igangsette og kartlegge
Hvor ofte, og hvor omfattende en internkontroll skal være, avhenger av hvilken bedrift som drives. Er det få ansatte og lav risiko på jobb er arbeidet enkelt å utføre. Er det mange ansatte og høy risiko, blir arbeidet mer omfattende. Det er viktig å huske at det ikke finnes noen fasit på et godt internkontrollsystem. Hver bedrift er forskjellig, og like forskjellig er hver enkelt internkontroll.

Noe av det aller viktigste er å sette seg et mål for HMS-arbeidet. Målene og hvordan man skal organisere slik at målene blir nådd, må skrives ned.

Et godt utgangspunkt er å starte med regelverket. Hvilke lover og forskrifter i HMS-området gjelder for vår bedrift? Lag deretter rutiner som sikrer at lovene overholdes.

Eksempel: Arbeidsmiljøloven krever at man skal ha et oppdatert stoffkartotek og produktdatablad dersom man bruker kjemiske produkter. Lag dermed et system som sikrer dette. Man må i første omgang finne ut hvem som skal være ansvarlig for dette. Deretter må man skrive ned hva som skal til for å sikre at man hele tiden har et oppdatert stoffkartotek.

Et annet utgangspunkt man kan starte med er å se på arbeidsmiljøet i bedriften. Hva kan forbedres? Følger vi lovene innen arbeidsmiljø? Hvilke tiltak må til for å endre dette?

Man kan også starte med å samle og dokumentere skriftlig det av rutiner som allerede finnes i bedriften.

 

 

Planlegge og prioritere tiltak
Når man har funnet en oversikt over hva som bør forbedres i bedriften, er neste skritt å prioritere tiltak. Lag en skriftlig plan på hvordan dette skal gjøres. Når skal det være gjennomført? Hvem har ansvaret for hvert at det blir utført? Planen skal sikre at tiltakene blir gjennomført til avtalt tid.

 

Følge opp
Planen man laget i forrige punkt er det viktigste verktøyet for å følge opp det som har blitt bestemt. Det beste er hvis man gjør forbedringsarbeidet til en naturlig del av bedriftens hverdag.

 

Internkontroll renhold
Når det gjelder renholdsbedrifter kan gode mål for bedriften være:

  • Færre belastningslidelser.
  • Færre hudlidelser
  • Gode samarbeidsforhold
  • Gode mellommenneskelige forhold.

Belastningslidelser kan hindres ved hjelp av grundig opplæring i arbeidsteknikk, bruk av riktig utstyr, god organisering og tilrettelagt arbeid.

Hudproblemer kan oppstå dersom man ikke tar hensyn nok til kjemikaliene og generelt ikke tar godt nok vare på huden. Informasjon og advarsler og ulike kjemikalier er derfor viktig.

Det er dessuten viktig å sørge for at renholdsmidler blir brukt riktig og at verneutstyr brukes der det er påkrevd.

 

Les også:

 

 

Kilder:
Departementene (2014) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeids i virksomheter(internkontrollforskriften)
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljølovens krav til organisering og tilrettelegging

Posted on by

 

Arbeidshverdagen i dag domineres av en teknologi som knapt var kjent på 1970-tallet. Arbeidslivet er også mer kundestyrt enn det var før. Et godt arbeidsmiljø vil utvikles best i bedrifter som er lærings,- utviklings-, og omstillingsorientert. Det psykososiale arbeidsmiljøet er viktig, og særlig negativ påvirkning fra kunder, er noe som har blitt mer vanlig de siste årene. Det er nå utvetydig fastslått at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere ikke får uheldige påvirkninger fra utenforstående.

Vi skal i denne artikkelen ta for oss noen av kravene til arbeidsmiljø som man finner i arbeidsmiljøloven kapittel 4.

 

Generelle krav til arbeidsmiljøet
Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig både når man ser på det enkeltvis og samlet. Selv om alle arbeidsmiljøfaktorene enkeltvis er i samsvar med kravene i loven, kan det likevel hende at den samlede belastningen er for stor til at man kan kalle det er forsvarlig arbeidsmiljø.

Arbeidsgiver har en plikt til å legge vekt på forebyggende arbeid mot skade og sykdom. Psykiske, sosiale og ergonomiske faktorer skal også legges vekt på i planleggingen av arbeidet. Man skal særlig risikoplanlegge faren ved alenearbeid.

Det er viktig at arbeidsplassene tilrettelegges slik at både kvinner og menn kan jobbe på arbeidsplassen. Man skal også ha en arbeidsplass tilrettelagt for de med med redusert arbeidsevne. Alle skal i hovedsak ha mulighet til å jobbe på en arbeidsplass.

I noen bransjer er man pålagt å gi alle arbeidstakere id-kort, for eksempel i renholdsbransjen.

 

Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
Arbeidstakerne har rett til å være med på å utforme styringssystemene og planleggingssystemene. For å ha mulighet til dette er det nødvendig at de ansatte får opplæring i de systemene som brukes til planlegging og gjennomføring. Det er også viktig at de ansatte snakker med hverandre og tillitsvalgte om hva de føler og tenker angående arbeidsmiljøet.

 

Psykososialt arbeidsmiljø
Et godt psykososialt arbeidsmiljø bygger blant annet på hensynet til den enkelte sin forutsetning, mulighet til innflytelse og faglig ansvar, variasjon og sammenheng mellom enkeltoppgave og  informasjon og opplæring ved endringer i egen arbeidssitasjon. Arbeidet bør også være slik at den ansatte har mulighet til å utvikle seg, både faglig og personlig.

Det er ytterst viktig at arbeidet tilrettelegges på en slik måte at den ansattes verdighet ikke krenkes i arbeidet.

Isolasjon i arbeidet er noe som bør unngås. De ansatte skal ha mulighet til å ha kontakt med andre ansatte på jobb. Det er ikke dermed sagt at man skal ansette flere enn det er behov for, det er ikke en lov mot alenearbeid.  

Arbeidsgiver har en plikt til å forhindre seksuell trakassering og mobbing på arbeidsplassen. Med begrepet seksuell trakassering gjelder all form for uønsket seksuell oppmerksomhet.  

 

Fysisk arbeidsmiljø
Arbeidsplassen skal innredes på en forsvarlig måte i forhold til virksomhetens art. For eksempel skal inneklimaet være forsvarlig med hensyn til luftvolum, ventilasjon, luftfuktighet, trekk og temperatur. Det skal også i utgangspunktet være dagslys og utsyn fra arbeidsplassen.

Videre er det viktig å huske på at innredningen skal tilpasses brukeren og ikke omvendt.

Tunge løft, ubekvemme stillinger, vibrasjonsbelastning og ensidig, gjentagende arbeid er noe man skal prøve å unngå ved individuell  tilrettelegging. En normalt utstyrt arbeidstaker skal kunne utføre den samme jobben over lengre tid uten å bli påført helseskader.

 

Kjemisk og biologisk helsefare
Framstilling, oppbevaring, pakking og bruk av kjemiske stoffer og biologisk materiale som er helseskadelig skal gjøres på en slik måte at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare. Også ubehag skal unngås. Stoffer skal ikke brukes dermed det finnes et alternativ som er mindre helseskadelig.

Tekster med advarsler skal kunne forstås av folk som ikke er fagfolk og være skrevet på norsk. Dersom ikke arbeidstakeren forstår norsk, skal andre språk brukes.

 

Tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne
Arbeidstakere med redusert arbeidsevne skal ha lik rett til å arbeide som andre.

Det er påbudt med et systematisk arbeid som forhindrer sykefravær. Dersom en ansatt blir langtidssykemeldt skal det lages en plan om tiden fremover, som skal sendes til arbeidstaker. Hensiktsmessige tiltak skal prøves ut. Dialogmøte med berørte distanser skal holdes senest syv uker etter at arbeidstakeren har vært helt borte fra arbeidet. Dersom arbeidstakeren bare delvis har vært borte, er ikke dialogmøte nødvendig. Det er arbeidsgiver som kaller inn til dialogmøte.

 

Les også:

 

Kilder:

  • Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
  • Børre Pettersen og Atle Sønsteli Johansen (2016), Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern MV. (arbeidsmiljøloven), Gyldendal Norsk Forlag AS

 

Etiske retningslinjer i arbeidslivet

Posted on by

 

 

Etikk og moral
Ordet etikk kommer fra det greske ordet ethos, som betyr skikk og vane.
I etikken drøfter man hva som er bra og ikke bra og hva som er godt og vondt. Moral er hvilken måte vi i konkrete handlinger praktiserer rett og galt. 

Har man en god etikk respekterer man menneskets egenverdi uavhengig av hudfarge, funksjonsnivå og religion. Gjennom våre handlinger viser vi hvilken moral vi har. Det kan være vanskelig å være bevisst på egne handlinger i det dagligdagse livet og tenke over de etiske konsekvensene av våre handlinger. Det kan derfor være smart å drøfte hvordan man oppfører seg mot andre. 

Det kan være vanskelig å skille mellom faglige og etiske spørsmål i arbeidslivet. Man kan ikke erstatte faglige vurderinger med etikk, men man bør hele tiden inkludere etikken når man utfører valg i hverdagen. Man må kunne se sammenhengen mellom etiske verdier og praktiske handlinger. 

Arbeidslivet kan by på mange moralske problemstillinger og muligheter til å enten lure andre eller bli lurt selv. Det er derfor viktig å alltid spille med åpne kort og si det slik som det er. Tillit til kundene bygges opp ved at man viser at man er til å stole på. Det er også viktig å ikke bringe videre fortrolige opplysninger man får gjennom arbeidet. 

 

Arbeidets verdi
Det å være til nytte, er noe de fleste av oss trenger. Dyktighet og arbeid skaper en respekt og beundring som øker selvfølelsen. Vi får også prestisje ut i fra hva vi klarer å oppnå. Ofte måles prestisje i penger og titler. Man kan derfor føle at man i renholdsyrket er nedvurderte og har lav status i samfunnet. Dette er gjerne fordi folk generelt har lite kunnskap om faget, og at gamle fordommer gjelder den dag i dag. Gode kunnskaper og stolthet over faget, kan motvirke slike holdninger. 

 

Yrkesetikk
Yrkesetikk er regler for atferd som en yrkesgruppe lager som en felles norm for sine medlemmer. Har man en god yrkesetikk følger man opp de reglene som er satt på arbeidsplassen. I tillegg kommer det mange uskrevne regler som kan hjelpe oss med å skille rett fra galt. 

Eksempler på etiske problemstillinger: 

  • Du holder på å rengjøre noe, men har dårlig tid. Gjør du jobben grundig nok? 
  • Du får tilbud på et svært billig tørkepapir. Sjekker du opp grunnen til at det er så rimelig? 
  • Du vasker på et sted for siste gang på grunn av oppsigelse. Gjør du en like god jobb som ellers? 
  • Du har betalt for mat i kantinen, og merker at du får igjen for mye penger. Sier du i fra? 
  • Du har det travelt når du er ute og kjører, og det er ingen biler rundt deg. Kjører du på rødt lys?
  • Du finner 200 kroner utenfor resepsjonen der du jobber. Leverer du inn pengene? 

Det er viktig å tenke over hva som er riktig, ikke hva som gagner deg best her og nå. 

 

Lojalitet
Ved at man er rettferdig og ikke favoriserer noen, klarer vi å uttrykke lojalitet og respekt. Det kan være fristende å gi folk man kjenner eller liker fordeler. Men dette kan føles svært urettferdig og føre til misforståelser og frustrasjon. Det er viktig å være god på å være høflig, forklare og lytte. 

Det er viktig å være høflig og vise en korrekt opptreden foran våre medarbeidere. Hvis noen ikke forstår ting like lett og raskt som deg selv, må du være tålmodig og prøve å forklare ting på en enklere måte. Det er også lett å glemme hvor vanskelig ting var i starten, når man har vært lenge i en jobb. Man må prøve å være tolerant, men likevel ikke unnvikende. 

Ved å følge reglene på arbeidsstedet viser man også lojalitet. Ha på arbeidsklærne, kom tidsnok og følg sikkerhetsrutinene. Vær konsekvent med at de opplysningene du gir er riktige. 

Skulle det oppstå situasjoner der man trenger råd eller hjelp, må man referere til sak og ikke person. Det samme gjelder dersom man diskuterer med noen. Dersom noen baksnakker noen på arbeidsplassen bør man være avventende. Det er alltid minst to sider av en sak. 

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Kontorlandskap med planter

Kontrakter

Posted on by

 

En kontrakt er en bindende, skriftlig avtale mellom to parter angående kjøp av varer eller tjenester. Innen renhold kan en kontrakt for eksempel omfatte renholdstjenester for en fastsatt periode eller kjøp av maskiner, utstyr og midler.

Ofte har man et kontraktsmøte eller et drøftingsmøte før en kontrakt blir underskrevet. De forholdene som avklares på dette møtet, skal tas med i kontrakten.

Det å underskrive en kontrakt er ofte avslutningen på en prosedyre med innhenting av tilbud og anbud. 

En kontrakt kan utarbeides av oppdragsgiver eller leverandør.

 

Hva bør en kontrakt inneholde?
Et kontraktsdokument normalt bør inneholde et kontraktsformular som beskriver de formelle delene av kontrakten og et vedlegg som beskriver omfanget av kontrakten. Innledningsvis i kontrakten bør det påpekes i hvilken rekkefølge de ulike delene av kontraktdokumentet skal gjelde for dersom det skulle bli noen uenigheter rundt dette.

Her er en oversikt over hva et kontraktsformular normalt bør inneholde:

  • Partene i kontrakten. Oppdragsgiver og oppdragstaker skal være oppført med riktig navn, kontaktinfo og eventuelt orgnummer.
  • Hva kontrakten gjelder. Gjelder kontrakten kjøp av tjenester? Levering av varer? Dette må spesifiseres.
  • Tidspunkt for avtalens start og slutt.
  • Avtalte priser eller en henvisning til anbuds-/tilbudsskjema. I et anbuds-/tilbudsskjema oppgir leverandøren enhetspriser til brukeren dersom det skulle skje en justering av oppdragsomfanget, timepriser og enhetspriser for ekstraarbeid og ubekvem arbeidstid.
  • Hva som er inkludert i prisene. Dette kan være alle kostnader ved levering av varer og tjenester, frakt og forsikring.
  • Når faktura blir sendt og betalingsfrist.
  • Avtale om prisregulering. Når skal prisene reguleres? Hvordan skal de beregnes? Oppdragsgiver kan kreve at prisene skal holdes der de er, så lenge kontrakten varer.
  • Spesielle krav til personale eller produkter.
  • Oppsigelse: Ved utløp av avtalen, forlengelse av avtalen ved utløp og oppsigelse ved mislighold av avtalen.
  • Garantibeløp for at kontrakten overholdes. Denne garantien kan være en bankgaranti eller penger satt inn på en sperret konto som oppdragsgiver vil ha rett til å få utbetalt som kompensasjon dersom leverandøren ikke oppfyller avtalen.
  • Ansvarsforsikring for skader som kan oppstå og for tap av nøkler. Man bør også legge ved dokumentasjon for forsikringer som dekker eventuelle skader på personer eller gods som renholderne kan forårsake.
  • Hva man skal gjøre ved force majeur, streik og utestenging. Hvordan skal konfliktene løses? Hva skjer med avtalen dersom streik eller utestenging?
  • Hvordan skal en konflikt løses ved uenighet mellom partene?

En kontrakt skal dateres og undertegnes av ansvarlige personer hos begge parter.
Begge parter må signere kontrakt formularet for at avtalen skal være juridisk bindende. Vanligvis er det leverandøren som signerer først.

 

Vedlegg til kontraktformular
Her er noen eksempler på vedlegg til et kontraktformular:

  • Tilbudsmaterialet, altså grunnlaget for prisberegningen som beskriver produktet eller tjenesten.
  • Notater fra kontraktsmøter.
  • Vedlegg som er angitt i kontraktformular. Dette kan for eksempel være garantibevis, dokumentasjon for godkjenning fra arbeidstilsynet eller kopi av forsikringsdokumenter.

Det er kontraktformular og vedleggene som samlet utgjør det fullstendige kontraktdokumentet.
Et kontraktdokument bør være satt inn i en mappe eller være bundet på en slik måte at det er vanskelig for noen å bytte ut deler av dokumentet.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Støvsuger og vask

Anbud og tilbud på renholdsmateriell

Posted on by

 

Hva er grunnlaget for innkjøp av renholdsmateriell? Hvordan skal man be om tilbud og anbud? Hva er grunnlaget for tilbud og anbud på renholdsmateriell? Hvilke leverandører bør man velge? Og hva er reklamasjon?

 

Hva er grunnlaget for innkjøp?
Profesjonelt renholdsmateriell er nødvendig for å kunne utføre et profesjonelt renhold. De rette maskinene, utstyret og midlene er viktig for å utføre et arbeidsbesparende renhold i samsvar med avtalt kvalitet. Et optimalt resultat krever godt materiale, og helst vil man også ha en god pris på utstyret. Det er mange leverandører som selger renholdsutstyr, og det er forskjell på både kvalitet og service hos leverandørene.

Før man går til innkjøp av renholdsmateriell er det viktig å hvilke hvilket utstyr, materiale og maskiner man har behov for i arbeidet. Det er også viktig å ha kjennskap til de ulike leverandørene. Hvilke produkter selger de? Hvor god service kan man regne med?

 

Tilbud og anbud
Når man skal gå til innkjøp av utstyr bør man først innhente tilbud eller anbud fra de ulike leverandørene. Skal man kjøpe maskiner er det viktig at man får prøvd ut den før man kjøper.

Når man ber om tilbud på utstyr fra en leverandør, bør tilbudet man får inneholde pris, leveringstid, leveringsforhold, garantier, en serviceavtale og betalingsvilkår. Leverandørene bør også tilby opplæring av utstyret.

 

Hva er grunnlaget for tilbud og anbud på renholdsmateriell?
Det kan være lønnsomt å utarbeide en liste over hvilke produkter man trenger, før man kjøper inn. Skriv ned produktene og beskriv hva de skal brukes til. Deretter kan man sende en forespørsel til flere leverandører der man ber om et tilbud eller et anbud. I denne forespørselen bør man nevne betalingsvilkår, garantibestemmelser og et ønske om å prøve ut maskinen og utstyret.

Når man vurderer tilbudene må man i tillegg til pris, ta hensyn til andre forhold ved leveransen.

 

Hvilken leverandør bør man velge?
Det er bedre å velge en lokal leverandør med god service og et delelager i nærheten enn å velge en leverandør som holder til langt unna.

 

Reklamasjon
Dersom maskinen eller utstyret ikke er slik man normalt kan forvente eller ikke samsvarer med beskrivelsen man ga, kan man reklamere på varen. Reklamasjonen bør skje skriftlig. Leverandøren er da pliktig til å bytte ut utstyret med noe som passer oss bedre.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Arbeidsmiljøloven

Posted on by

 

Arbeidsmiljøloven av 2016 er den åttende utgaven av boken. I denne nyeste utgaven er det tatt inn nye bestemmelser med kommentarer om konkurranseklausuler, kundeklausuler og rekrutteringsklausuler.

Ved forrige lovendring innførte man blant annet en utvidet adgang når gjelder midlertidige ansettelser, endring i arbeidstidsbestemmelsene, utvidet stillingsvern for eldre arbeidstakere og nye vilkår for arbeid på søndager.

Da arbeidsmiljøloven kom for første gang i 1977 ble den representant for en revolusjon når det gjelder synet på arbeidslivet og det forebyggende HMS-arbeidet. Rammene for praktisering av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ble også tydeligere.

Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, sammen med et godt utviklet lov- og avtaleverk er grunnlaget for arbeidsmiljøloven. Siden 1977 har arbeidsmiljøloven gjennomgått både små og store forandringer. Felles for alle disse forandringene er at de er ment for å skape økt trygghet og vern for ansatte i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven gjelder for alle alle arbeidstakere. De som er tillitsvalgt og verneombud har et spesielt ansvar i jobbhverdagen. Hvem som har ansvar for hva mellom verneombud og tillitsvalgt kan ofte være litt diffust. Man må derfor være bevisst den rollen man har. Enkelte områder som arbeidstid (kap 10) er en sak som krever samarbeid mellom de to partene. Verneombudet har alene ansvaret for kapittel 3 til og med 7. Tillitsvalgte har ansvar for kapittel 8-17.

Enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven er konkrete bestemmelser, mens andre bestemmelser er ment mer som rammer rundt arbeidet.

Det er Arbeidstilsynet som skal passe på at loven blir fulgt, selv om mye av ansvaret også ligger på arbeidsgiveren.

 

Arbeidsmiljøloven har i dag 20 kapitler.

Kapittel 1 handler om de innledende bestemmelsene, blant annet hva formålet med loven er og hva loven omfatter.

Kapittel 2 handler om arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter. Arbeidsgiver skal blant annet sørge for at loven blir overholdt og at de ansatte jobber i et fullt forsvarlig miljø. Arbeidstakere er blant annet pliktet til å bruke påbudt verneutstyr og rette seg etter påbud fra Arbeidstilsynet.

Kapittel 3 omfatter virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet, slik som bedrifthelsetjeneste.

Kapittel 4 handler om krav til arbeidsmiljøet. Her står det blant annet at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig.

Kapittel 5 sier noe om om registerings- og meldeplikt og produsentkrav. Man skal blant annet alltid melde om skade og sykdom som skjer under arbeidet. Du kan lese mer om regler rundt produktmerking og produktinformasjon her og her. 

Kapittel 6 handler om verneombud og kapittel 7 og arbeidsmiljøutvalg. Har man over 10 ansatte må man ha verneombud og har man over 50 ansatte må man ha et arbeidsmiljøutvalg.

Kapittel 8 handler om informasjon og drøfting, kapittel 9 om kontrolltiltak i virksomheten.

Kapittel 10 omfatter arbeidstid. Den vanlige arbeidstiden skal ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. En arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer.

Kapittel 11 handler om arbeid blant barn og ungdom. Som hovedregel skal ikke skolepliktige barn eller barn under 15 år utføre arbeid.

Kapittel 12 omfatter rett til permisjon og kapittel 13 handler om vern mot diskriminering.

Kapittel 14 har overskriften ansettelse. Her står det blant annet at arbeidsgiver skal informere ansatte og innleid hjelp om ledige stillinger i bedriften. Det står også at deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor en ny ansettelse. Dette gjelder kun om den ansatte ikke innebærer vesentlige ulemper for bedriften og at den ansatte er kvalifisert til jobben. Krav til skriftlig avtale blir også tatt for seg i dette kapittelet.

Kapittel 15 handler om opphør av arbeidsforhold og kapittel 16 beskriver rettighetene til de ansatte ved virksomhetsoverdragelse. Kapittel 17 omfatter tvister om arbeidsforhold. Kapittel 18 handler om tilsynet med loven og kapittel 19 omfatter straff.

Til slutt har vi kapittel 20 som omhandler avsluttende bestemmelser.

Les også: 

Kilder:

  • Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
  • Børre Pettersen og Atle Sønsteli Johansen (2016), Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern MV. (arbeidsmiljøloven), Gyldendal Norsk Forlag AS
Trappeoppgang

Tilbud og anbud innen renhold

Posted on by

 

Ved å innhente tilbud eller anbud, sikrer man seg å betale riktig markedspris på varer og tjenester.

Tilbud kan innhentes slik man selv ønsker. Man spør rett og slett flere leverandører, og velger deretter det tilbudet vi synes er best. Skal man innhente anbud må man derimot som oftest følge fastsatte regler.

Den offentlige sektoren har egne regler for innhenting av tilbud og anbud.

 

Terskelverdier
Anskaffelser underlagt forskrift om offentlige anskaffelser, altså klassisk sektor, har terskelverdier som bestemmer hvilke deler av regelverket som må følges. Dersom kontrakten har en verdi på mellom 100 000 og 1,1 millioner kroner ekskludert moms er det ingen spesielle prosedyrer som må følges. Har kontrakten en verdi på mellom 1,1 millioner og 6,3 millioner er det ulike deler av regelverket som må følges, ettersom hvilken kategori man faller under. Du kan lese mer om dette her og her. Har en kontrakt en verdi på over 6,3 millioner kroner overstiger man EØS sin terskelverdi og EØS reglene må derfor følges.

 

Ulike typer anbudsrunder
Det finnes flere ulike forskjellige anbudsrunder man kan velge mellom. Her er noen eksempler:

  • Åpen anbudsrunde: Alle som vil kan delta
  • Begrenset anbudskonkurranse: Oppdragsgiveren velger ut hvem som får bli med på anbudsrunden.
  • Kjøp etter forhandling: Kun ved helt spesielle forhold. Her må man lese seg opp og følge forskriftene.

 

Tilbud innen renhold

Når bedrifter ønsker å leie inn noen til å gjøre renholdet for seg, er det mange ulike måter de kan gjøre dette på. Vi skal her ta for oss noen eksempler.

Enkelt tilbud
Et enkelt tilbud går ut på at oppdragsgiveren kontakter ett eller flere renholdsbyrå og ber de om å få et tilbud. Renholdsbyråene kommer da gjerne på en befaring for å vurdere omfanget av oppdraget. Etterpå sender renholdsbyrået ut et pristilbud, basert på befaringer og tidligere erfaringer med lignende renhold. Tilbudet bør være skriftlig.

Oppdragsgiverne kan ofte bli sjokkert over prisforskjellene til de ulike renholdsbyråene. De ulike prisforskjellene kommer blant annet av at renhold ikke er et entydig begrep. Ulike byråer har nemlig ulike kvalitetsmål og metoder. Ofte vil oppdragsgiveren gå for den laveste prisen, men det betyr ikke at valget totalt sett ville vært gunstigere.

Spør oss om et enkelt tilbud!

 

Tilbudskonkurranse
En tilbudskonkurranse går ut på at oppdragsgiveren setter opp et tilbudsmateriale med kvalitetsmål og omfanget av renholdet. Prisene vil da bli mer like da renholdsbyråene beregner priser ut i fra samme grunnlag. Dersom oppdragsgiver velger det rimeligste tilbudet vil det være mer sannsynlig at det er det beste totaltilbudet enn ved enkelt tilbud.

 

Anbudskonkurranse innen renhold

Man kan som byggherrer, gårdeiere, offentlige og private bedrifter velge å innhente anbud på renhold. Oppdragsgiveren bør da utarbeide et anbudsmateriale som inneholder oversikt over lokalene og beskrivelse av renholdsomfanget og kvalitetsmål NS INSTA 800(NS-INSTA 800 rengjøringskvalitet ). Hvor ofte renholdet skal utføres og beskrivelse av avtaleforholdet bør også være med i anbudsmaterialet.

Man trenger ikke å stille noen kvalifikasjonskrav, men dersom anskaffelsen overstiger 500 000 kroner ekskludert mva. må oppdragsgiveren kreve fremleggelse av skatteattest.

 

Prekvalifisere
Dersom man har et stort eller komplisert oppdrag kan oppdragsgiveren prekvalifisere leverandører. Dette betyr at man inviterer renholdsbedrifter som man vet holder et høyt nivå under anbudskonkurransen. Ved å gjøre dette kan man bidra til et passende antall deltakere og større fokus på kvalitet. For oppdragsgiverne blir det da færre tilbud som ikke har ønsket erfaring og faglig kompetanse å gjennom.

 

Anbudsmøte/befaring
Etter at oppdragsgiveren har valgt ut anbydere, inviteres de til et anbudsmøte eller en anbudsbefaring. Under dette møtet presenterer oppdragsgiveren oppdraget og gjennomgår anbudsmaterialet. Under befaringen får tilbyderne se på eksempler av lokalene som inngår i anbudsprosessen. Det er anbudsmaterialet, anbudsmøtet og anbudsbefaringen som gir grunnlaget for riktig prisberegning.

 

Anbud
Prisen på anbudet med et grunnlag  av omfang og kvalitetsmål blir bestemt ut i fra hvor gode renholdsbedriftene er til å bruke metoder og utstyr som er tids- og pengebesparende. Prisen på anbudet blir også bestemt ut i fra drift- og administrasjonskostnader og overskuddet som firmaet beregner å sitte igjen med.

Anbud som leveres etter fristen blir som regel ikke vurdert. Det er oppdragsgiveren selv som bestemmer om de skal åpne anbudene etter hvert som de kommer inn, eller om de skal åpnes samtidig ved en felles anbudsåpning. Anbyderne har ikke krav på å vite hva de andre firmaene gav i anbud.

 

Drøftingsmøte
Dersom oppdragsgiveren ønsker det kan de innkalle til drøftingsmøte. Etter møtet velger oppdragsgiveren renholdsfirma. Det er som regel prisen som avgjør hvem som vinner en vanlig anbudsrunde.

 

Anbudsregler i offentlig sektor
Ved offentlige anbudsrunder blir som regel alle anbud åpnet samtidig. Anbudsnumrene og anbudssummene blir lest opp og ført inn i en anbudsprotokoll. Dersom oppdragsgiveren vil innkalle til et drøftingsmøte, kan ikke anbudsgrunnlaget og anbudssummen forandres under dette møtet. Oppdragsgiveren står fritt til å velge hvilket tilbud som er det beste tilbudet totalt sett. Dersom tilbudet som velges ikke er det laveste, må de dokumentere på en saklig måte hvorfor det laveste tilbudet ble forkastet.

Det blir enklere for alle parter å avtale omfanget av oppdraget og pris og i tillegg vite at avtalt kvalitet blir levert til avtalt pris dersom renholdet beskrives med entydige kvalitetsmål i samsvar med NS INSTA 800. Det at renholdsfirmaet har et godt system for kvalitetssikring og at renholderne som utfører arbeidet kan faget sitt, gjør også saken enklere.

Oppdragsgiveren kan ansette en renholdsrådgiver for å få hjelp til å utarbeide grunnlaget for anbudet. En renholdsrådgiver kan også bistå ved prekvalifisering, delta på møter angående anbudet, være med å vurdere anbud og utarbeide en anbefaling. I tillegg kan renholdsrådgiveren foreslå valg av renholdsfirma og utarbeide et utkast til renholdskontrakt.

Det er politisk uenighet når det gjelder det å bruke private renholdsbedrifter til å utføre renholdet i offentlige bygg som skoler, sykehus og lignende.

 

Renholdsrevisjon

En regelmessig revisjon av renholdet kan være med på å sikre optimalt resultat av renholdet og et riktig kostnadsnivå. Renholdet er i utvikling og det kommer stadig nye hjelpemidler og metoder innen renholdet. Andre ting som gjør det aktuelt å ta en revisjon av renholdet er endret bruk av lokalene, endring av kvalitetsvurderingen og oppussing i bygget.

Noe av det man kan gå i gjennom på en renholdsrevisjon er renholdskvaliteten, frekvensen av renholdet, renholdsmetodene, renholdskostandene, arbeidsbelastningen, ergonomi, renholdssystemet og forebyggende tiltak.

En revisjonsrapport skal beskrive status og komme med tiltak. Den skal også sette opp en fremtidsplan.

 

Les også: 

 

 

Kilder:

Stress på jobb

Stressfaktorer i arbeidslivet

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss stressfaktorer i arbeidslivet, og hvordan man kan forebygge disse.

Stress er et begrep som blir brukt og misbrukt i mange sammenhenger. En ubalanse mellom det jobben krever og det vi kan eller er villig til å yte, er det som er kjernen til stress i arbeidslivet. Trivsel på jobb har høy sammenheng med en fin balanse mellom de kravene som stilles, egne ferdigheter og ambisjoner. Dersom man mangler denne balansen, kan det fort føre til stress.

Litt stress, som i press og belastning er stimulerende i en normal arbeidssituasjon. Det er når man over lengre tid har et for høyt stressnivå at psykiske og fysiske problemer oppstår. Vi skal nå ta for oss noen eksempler på stressfaktorer i arbeidslivet:

For lite tid til å utføre oppgaven godt nok
Har man for lite tid til å utføre jobben godt nok, vil man kanskje føle på en slags utilstrekkelighet. Det kan tære på den faglige stoltheten og samvittigheten.

Mangel på opplæring
Mangler man opplæring, får man kanskje følelsen av å utføre arbeidet på en klossete eller feil måte.

Mangel på anerkjennelse
Det å ikke få tilbakemelding når man gjør en god jobb, kan være belastende. Det kan også være viktig å få tilbakemeldingene med en gang, og ikke noen månederer senere.

Man blir ikke sett og hørt
Når man har jobbet i en bedrift lenge, har man kanskje mange gode forslag å komme med. Men hva om ingen spør eller tar det du sier til ettertanke? Dette kan føre til at man ikke føler seg anerkjent på jobben.

Mye ansvar, men lite myndighet
Se for deg at du har ansvar for utstyret og forbruksmateriell, men ikke myndighet til å bestille nytt når det er tomt. Det å ha ansvar for noe, uten å kunne påvirke resultatet føles som regel ikke godt.

Ulike mål og verdier
Hver ansatt kan ha ulike mål og verdier, noe som kan føre til at man ikke kommer så godt overens. Det er viktig at lederen sier klart i fra hvilke mål bedriften jobber mot, og får alle til å jobbe mot disse målene.

Lite kontroll over det ferdige produktet
Dersom man gjør grovarbeidet på et prosjekt, mens en kollega fullfører det, har man ikke helt kontroll over det ferdige produktet. Og hvem får skylda hvis det ikke blir godt nok?

Dårlig fysisk arbeidsmiljø
Et dårlig fysisk arbeidsmiljø går utover psyken. Det kan for eksempel være gammelt utstyr, trange lokaler og dårlig inneluft.

 

 

Forebygging av stress

For å forebygge stress må man gå inn i de situasjonene som skaper stress, for å så eliminere eller forbedre dem. Skal man se på det store bildet er det viktig å fordele arbeidsoppgavene slik at de ansatte får oppgaver som passer deres forutsetninger, ferdigheter og ønsker.

Det er fire hovedgrupper som er med på å forebygge stress:

  • Kontroll og innflytelse over egen arbeidssituasjon.
  • Faglig og personlig utvikling.
  • Mulighet for kontakt med andre.
  • At man opplever arbeidet som meningsfylt og verdsatt.

 

Les også:

 

Kilde:

Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold og HMS

Lønnsetting, arbeidstid, virksomhetsoverdragelse og konkurranseutsette

Posted on by

 

 

I denne artikkelen om renhold og renholdere skal vi ta for oss lønnsetting, arbeidstid, virksomhetsoverdragelse og konkurranseutsette.

 

Renholdere: Lønnsetting og arbeidstid
Frem til 1992 var det egne særavtaler innen renhold. Lønnen var knyttet til standardsystemer eller til hvor mange kvadratmeter gulv som ble rengjort. Fra 1992 ble denne særavtalen borte, og dermed er renholdstiden ikke lengre beregnet ut i fra kvadratmeter gulvflate og standardtider. Renholdere skulle fra nå av tilsettes som annet personale, og avtaler om renholdstid og lønn skulle gjøres ut i fra de enkelte arbeidsplassene. Fra oktober 2000 ble NS-INSTA 800 tatt i bruk for å beskrive rengjøringskvalitet.

Renhold er ikke lengre akkordarbeid. Renholdet blir i dag utført på dagtid samtidig som andre arbeidstakere gjør sitt arbeid. Frem til 1980 ble renhold utført enten før eller etter normal arbeidstid. Tanken var at renholdet ikke skulle forstyrre annet arbeid. Det ble etter hvert mer og mer vanlig å utføre renhold på dagtid mellom 06.00 og 17.00, samtidig som andre yrkesgrupper jobbet i bygget. Dette gjorde det enklere for renholderne å få utvidet arbeidstid og en full stilling.

 

Virksomhetsoverdragelse
Renholdsfirmaer gir tilbud på renhold, altså pris ut i fra den jobben som skal utføres. I noen tilfeller tilbyr renholdsfirmaer seg å overta arbeidsgiveransvaret og ansette kommunale renholdere, dersom de for eksempel får utføre renhold i kommunen sine lokaler. Dette kalles virksomhetsoverdragelse.

Ved en virksomhetsoverdragelse overfører oppdragsgiveren arbeidsgiveransvaret til renholdsfirmaet, uten at renholdere blir sagt opp. Renholdsfirmaet tar da over ansvaret til oppdragsgiveren. Renholderne opprettholder alle sine rettigheter ved en slik overtakelse. Disse rettighetene varer helt frem til neste tariffregulering.

 

Konkurranseutsette
Mange offentlige virksomheter konkurranseutsetter renhold i egen regi. Ofte vil renholdsfirmaer da tape, da de må betale merverdiavgift, noe offentlige virksomheter slapp unna. Fra og med 2002 ble det innført en ordning med refusjon av merverdiavgiften for kommuner og fylkeskommuner. Dette gjorde konkurransen mellom et renholdsfirma og renhold i egen regi mer rettferdig.

 

Les også: 

 

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as