Hva er grunnlaget for virksomheter?

Lønnssystemer og kjøpekraft

 

Det finnes flere ulike måter å lønne sine ansatte på. Et lønnssystem er et system som brukes for å føre lønn, produsere lønnsoppgaver til de ansatte og for å føre offentlige lønnsrapporter. Ved å bruke et lønnssystem er det enklere å finne korrekte skattetrekk, korrekt arbeidsgiveravgift og riktig mengde feriepenger.

Her er de to vanligste lønnssystemene i Norge:

Fast lønn
Fast lønn kan være fast lønn per time, uke, måned eller år er en tidslønn lønn som i hovedsak er uavhengig av innsats.

Prestasjonslønn/akkord
Prestasjonslønn eller akkord er lønn basert på resultater. Denne typen lønn brukes ofte innenfor salg, der selgeren får en viss sum per solgte enhet. Mange bransjer bruker også tidslønn i tillegg til akkord.

Dersom man skal gi sine ansatte prestasjonslønn er det viktig å huske at arbeidsmiljøloven stiller krav til at prestasjonslønnen ikke skal bidra til at ansatte utsettes for uheldige psykiske eller fysiske belastninger. Sikkerhetstilsyn skal også ivaretas.

Lønn og kjøpekraft

Det er ingen minstelønn i Norge. Likevel har enkelte bransjer innført minstelønn. Renholdere har for eksempel en minstelønn på 177,63 kroner per time.

Lønn avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en del av den skriftlige arbeidsavtalen.

Det er mange ulike faktorer som bestemmer hvor mye lønn en ansatt skal ha utbetalt. Her er noen eksempler:

Alder: Unge har mindre betalt enn voksne.

Bransje: Det er ulik lønn fra bransje til bransje.

Dyktighet: Hva man er flink til og hvilke evner og kunnskaper man sitter med, kan ha noe å si i forhold hvilken lønn man får.

Fagforening: Dersom du er med i en fagforening kan lønna bli høyere/lavere ut i fra hvor sterkt de står og hvor dyktige medarbeiderne er i forhandlinger.

Innsatsvilje: Hvor villige man er til å stå på og arbeide og hvor mye ekstraarbeid man tar på seg kan avgjøre lønna.

Tilbud/etterspørsel: Hvor mye bruk arbeidsgiveren har for deg, altså behovet for din arbeidsinnsats.

Stilling: Hvilket ansvar og myndighet man har i jobben sin.

Utdanning: Hvilken utdanning man har, kan ha mye å si når det gjelder hvor mye lønn man har krav på.

Får man lønn etter tariff, kalles det tarifflønn.
Skal man klare å vurdere lønnsutviklingen, må man først vurdere reallønna.
Reallønna måler vi i kjøpekraft. Kjøpekraft er hvor mye man kan kjøpe for den lønna man får.
Konsumprisindeksen er noe som er med på å bestemme lønnsutviklingen. Dersom prisene stiger mer enn den lønna man får, vil kjøpekraften bli redusert.
Sterk prisstigning og fallende pengeverdi, kalles inflasjon.
Prisfall og minkende økonomisk aktivitet, kalles deflasjon.

Les også:

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8nnssystem
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=251239
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-03-31-533

The following two tabs change content below.
Eline Berre er en bidragsyter til nettsiden renholdtrondheim.org. Hun er også renholder hos Stjern Renholdsservice. Eline trives godt med de varierte arbeidsoppgavene, og er selv utdannet som barne- og ungdomsarbeider. For tiden går mye av dagene på kursing i renhold og artikkelskriving.
Posted in Avtaler og lønnssystemer, Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Kunnskap and tagged , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.