For å kunne forstå den kjemien som er i renholdprodukter, er det viktig med litt grunnkunnskaper. I denne artikkelen skal vi derfor på en enkel måte ta for oss ulike navn og begreper i kjemien.

Atomer og grunnstoffer
Atomene er den minste byggesteinen i kjemien. Grunnstoffer består kun av en sort atomer. Det finnes over 100 ulike grunnstoffer, og absolutt alt i hele universet er bygd opp av dem. 89 av grunnstoffene er det som kalles stabile grunnstoffer. Ustabile grunnstoffer sender ut radioaktiv stråling og brytes på grunn av dette ned til andre grunnstoffer. Et eksempel er uran som brytes ned til bly.

Mindre atomer
Et grunnstoff har kun en sort atomer. Atomene kan derimot deles inn i mindre grupper: Protoner, nøytroner og elektroner. Se for deg at atomene har en kjerne bestående av nøytroner og protoner. Rundt denne kjernen går elektroner i en bane rundt, slik som planetene går rundt sola. Elektronene har negativ elektrisk ladning, mens protonene har positiv elektrisk ladning. Ladningene er like sterke. Et atom må ha like mange positive som negative ladninger for at det skal være et nøytralt atom. Nøytronene er elektrisk nøytrale.

Ioner
Atom som ikke er nøytralt kalles et ion. Ioner er altså elektrisk ladd, enten positivt eller negativt. En overvekt av elektroner vil føre til at ionet blir negativt ladd, mens overvekt av protoner vil gi en positivt ladd ion.

Frie ioner kan vanligvis bare oppløses i vann. Ioner spiller en stor rolle i hverdagen, spesielt under renhold.

Molekyler
Molekyler er bygd opp atomer. Atomene er altså byggesteinene i et molekyl. Ved å sette sammen atomer får man molekyler med andre egenskaper enn de grunnstoffene som er satt sammen.

Et molekyl er det samme som en kjemisk forbindelse. Et kjemisk stoff har man når man har såpass stor mengde av et stoff at man kan bruke det i praksis eller undersøke det.

Kjemiske bindinger
Bindinger med strenge regler for oppbyggelse er det som kobler sammen atomene. Kjemiske bindinger finnes i flere typer med ulik styrke. De viktigste typene er normalbindinger og ionebindinger.

Normalbindinger er den vanligste typen. De oppstår når atomene deler de elektronene rundt kjernen og dermed lager en slags fellessky av elektroner. For å forstå dette bedre kan man tenke seg at atomene i grunnstoffene har fra null til seks armer de kan binde seg sammen med. Ingen arm kan være ledig, da dette skaper ubalanse i antall protoner og elektroner. Ubalanse vil føre til at molekylet blir et ion.

Ionbindinger oppstår på grunn av tiltrekningen som ulikt ladede ioner har på hverandre. Et stoff med ioner som har motsatt ladning kalles salt. Et eksempel på dette er NaCI, altså natrium. Natrium er egentlig et metall. Rene metaller har ingen såkalte armer. En regelmessig struktur av atomkjerner med elektroner deles/svømmer fritt mellom kjernene. Det er på grunn av dette at metaller leder strøm såpass godt. Mister natriumatomet et elektron vil atomet få en positiv ladning og løses opp i vann.

La oss ta et eksempel i forhold til renhold. Klor er en gass. Klorgassen har formelen Cl2, noe som er den stabile strukturen. Atomet har en arm og vil dermed binde seg til et annet kloratom som såklart også har en arm.

Syrer, baser og pH-begrepet
pH-begrepet er sentralt innen renhold. pH-verdien forteller nemlig om væske vi bruker er sur eller basisk. Et surt stoff har evnen til å avgi H+ ioner når det løses opp i vann. Et basisk stoff kan ta opp denne typen ioner. Egenskapene til en syre kan med andre ord ikke komme til nytte uten vann.

pH-skalaen går fra 0 til 14. 0 er det sureste og 14 det mest basiske. Egenskapene til en væske er i høy grad bestemt av pH-verdien. Vær obs på at både sterke basiske og sure stoffer er etsende og kan ødelegge hud og øyne faretruende fort.

Her er noen eksempler på pH-verdien på enkelte stoffer:

• Saltsyre, svovelsyre, salpetersyre = pH 0
• Sitronsyre og eddik = pH 3
• Mineralvann og brus = pH 4
• Rent vann = pH 7
• Ammoniakk = pH mellom 10 og 11
• Kalkvann = pH 12
• Klor = pH 12-13
• Natriumhydroksid og natronlut = pH 14

Les også:

• Hvordan måle væsker 
• Elektromagnetiske bølger 
• Hygienisk testing av kvalitet

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as