Trivsel med vask av lagergulv

Posted on juli 1, 2016juli 1, 2016 by Renhold Trondheim

Det var 3 intense, men trivelige dager der vi vasket over 4000 m2 fri for betong støv.

Med 4 mann i arbeid tok det oss 3 dager å fullføre oppdraget som besto av:

Tørrmoppe alle vegger
Støvtørking av detaljer
Vaske bort alt av betongstøv på gulv
Fjerne tape rester og vaske bort andre merker på vegg og dør

Vi hadde 3 dager på vaske alle fryselagrene og besto utfordringen!

Ett av lagrene hadde nedfelt ca 30 av arealet.

Her er en av våre dyktige renholdere godt i gang med støvtørking av stikkkontakter. Stjern Renhold Service AS

Her ser du ganske tydelig hvor vi har kjørt over med skuremaskin.

En suveren maskin til å vaske opp betong støv. All ære til Karcher som står bak denne modellen BR 40/10 C ADV . Effektivt utført renhold på bare 13 timer.

Tusen takk til Thermica AS som valgte Stjern Renhold Service AS for samarbeid. Det ble et utrolig flott fryselager på Sveberg (mellom Trondheim og Stjørdal)!

Skulle det være noen andre bedrifter som trenger lagervask, byggvask eller industrivask, er det bare å ringe Stjern Renhold Service AS på tlf: 48 15 47 66

Personlig hygiene: Beskyttende hygienetiltak

Posted on juni 30, 2016mai 24, 2019 by Eline Berre

En god personlig hygiene beskytter oss mot sykdom og verner om helsa vår. Det er også bedre for psyken å ha en god hygiene enn å ha en dårlig hygiene. I denne artikkelen skal vi ta for oss beskyttende tiltak mot dårlig personlig hygiene.

Renslighet er det viktigste tiltaket mot å beskytte oss selv og andre mot sykdom. Ved å dusje eller bade fjerner vi døde hudceller, talgkjertler og svette. Støv, fett og mikroorganismer blir også fjernet. Vasker vi oss alt for sjeldent vil stoffene som vi ellers fjerner ved å f.eks. dusje klebe seg til hudoverflaten og tette porene. Irritasjon i huden og i verste fall infeksjon kan bli resultatet.

Håndhygiene

Vask
Håndvasken er helt klart den viktigste faktoren når det gjelder renslighet. Vi kan nemlig lett gjøre oss selv og andre syke dersom vi er for dårlige til å vaske hendene. Vask derfor alltid hendene etter toalettbesøk, før du lager mat, spiser eller har vært i kontakt med forurensede gjenstander. Husk at det ikke er nok å skylle hendene under kaldt vann. Grundig vask under temperert vann med håndsåpe er nødvendig. Det kan også være nødvendig å bruke en neglebørste i ny og ne.

Desinfeksjon
Som regel holder det å vaske hendene. I spesielle tilfeller kan det derimot være nødvendig å desinfisere dem i tillegg.

Pleie
Jobber man med noe der det er nødvendig å vaske hendene svært mye, kan huden etterhvert miste sitt naturlige fettlag. En god håndkrem er dermed nødvendig.

Negler
Det samler seg ekstremt mye bakterier i området rundt neglene. Unngå derfor å ha så lange negler at det blir umulig å ha en god håndhygiene.

Sår og rifter
Det kan være viktig å dekke til sår og rifter på hendene med vanntett plaster, spesielt om man jobber på plasser med økt fare for infeksjoner og sykdommer.

Arbeidsantrekk

Det er viktig å beskytte kroppen mot varme, kulde og fukt ved å bruke klær. Dette gjelder også når man jobber.

Arbeidsklær
Hvilken type arbeid man skal utføre bestemmer selvfølgelig hvilke arbeidsklær man bør ha. Et felles krav er likevel at arbeidstøyet skal være rent.

Overtrekksklær
Overtekksklær kan være nødvendig under noen typer arbeid. Vanntette arbeidsklær er for eksempel viktig om man skal jobbe ute i regn.

Hodedekke
Jobber man for eksempel med mat eller på operasjonsavdelinger krever det et hodedekke som dekker alt av hår og skjeggvekst.

Fottøy
Dårlige sko kan føre til dårlig rygg og hevelser i foten og leggen. Det kan også føre til belastningslidelser. En sko som puster er også viktig, da tett skotøy holder på fotsvetten og fører dermed til dårlig hygiene.

Undertøy og strømper
I alle typer yrker er det viktig å ha på seg rent undertøy og sokker, hver dag. Tilsmussing av svette, urin, avføring og utflod gir godt med næring til bakterier, som igjen gir fra seg en vondt lukt.

Smykker
Smykker som ørepynt, ringer og armlenker kan hindre en god hygiene. De kan også falle av under arbeid.

Sminke
Sminken bør tilpasses arbeidsplassen, arbeidet og det arbeidsantrekket du har.

Hår og skjegg
En viktig del av vår personlige hygiene er et rent og velstelt hår. Under mange typer arbeid er det best å sette opp langt hår med strikk. Skjegg bør stusses og stelles, spesielt om man jobber i serviceyrker eller med mat.

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Væsker

Posted on mai 20, 2016mai 13, 2019 by Eline Berre

Væsker finnes forskjellige former avhengig av temperatur og trykk. De forskjellige formene er fast form, flytende form og gassform. Forskjellige stoffer vil har forskjellig form selv om stoffene er i samme temperatur. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle vann på. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

Vi kan måle…	Ved å bruke…
Mengde	Et volummål i f.eks. liter eller kubikkmeter
Temperatur	Et termometer som måler grader
Trykk	Et manometer som måler pascal, bar eller kg/cm2
Hardhet	Titrering som forteller oss noe om hardhetsgraden
Surhet	Et pH – meter eller pH – indikatorpapir som vi gi oss pH – verdien
Bevegelse, strøm	Vannmåler og stoppeklokke for å finne ut meter per sekund

Mengde
Ved å f.eks. bruke et litermål kan vi lett måle mengden av vann.

Temperatur
Et vanntett termometer brukes for å måle temperaturer i vann. Man kan bruke både elektriske termometre eller et kvikksølvtermometer. Man kan også kjenne på vannet for å finne ut sånn ca. hvor varmt det er, siden kroppstemperaturen vår ligger på rundt 37 grader. Er vannet varmere enn hendene våre er vannet mest sannsynlig over 37 grader.

Trykk
For å måle vanntrykket er det normalt å bruke et lukket manometer. Manometeret vil fortelle oss overtrykket i vannet i kg/cm2 eller Ato.

Hardhet
De lokale vannverkene kan fortelle oss hvor hardt vannet er. Hardheten blir målt i hardhetsgrader. Hardt vann vil si vann med et høyt innhold av løste mineralsalter, slik som kalsium-, magnesium- og jernforbindelser. Vær obs på at såpe ikke vil skumme i hardt vann.

Surhet
Hvor surt vannet er bestemmes av surhetsgraden, altså pH -verdien i vannet. Et elektrisk pH – meter er et måleinstrument med en tilhørende føler som man setter ned i vannet for å måle surhetsgraden. Eventuelt kan man også bruke pH – indikatorpapir.

Du er kanskje også interessert i å lese om:
Vann og luft
Luft
Elektromagnetiske bølger

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Øk sikkerheten i hjemmet

Posted on mars 26, 2016mars 7, 2016 by Renhold Trondheim

De fleste ulykker skjer i hjemmet, så ta en dag for å gå over det som kan være en potensiell kilde for en ulykke.

Brannalarmer – Se til at alle brannalarmene er plassert riktig i husene og at batteriene fungerer.

Velg en fast mnd i året der du skifter batteri på alle alarmene. Det er bedre å være trygg på at alle alarmene har nok strøm til enhver tid enn at du skal spare penger på å vente til batteriene er oppbrukt. Kanskje kan det være smart å la dette være en rutine i kombinasjon med vårrengjøring?

Brannslukker – Har du et pulverapparat i hjemmet? Husk å vende på apparatet av og til. Om det bare står på en plass uten å bli rørt over lengre tid, vil pulveret stivne og derfor ikke fungere som det skal. Kanskje dette også kan integreres med vårrengjøring?

Kniver – Visste du at sløve kniver er mye farligere enn skarpe? Uhellene oppstår gjerne når kniven ikke er skarp nok til å skjære og derfor bruke mer ukontrollerte bevegelser som kan ende med at kniven sklir ut av bane og treffer en finger.

Sørg derfor for at knivene blir slipt regelmessig slik at dens formål blir mer trygg og effektiv.

Ren luft – Sørg for et godt innemiljø med ren luft. Bytt luftfilter regelmessig og sørg for at ventilene på vinduene er åpen. Om ventilene lukkes, blir det ikke nok sirkulasjon i lufta. Dårlig luft gjør deg sløvere og mindre oppmerksom og kan være nok til å være en faktor for uhell i hjemmet.

Les også: Planter du kan ha hjemme med helsebringende effekt

Sklisikring – Parkett er et populært valg av gulv i de Norske hjem. Det vi også vet er at det er ikke mye som skal til for å skli om man går på gulvet med ullsokker.

Likevel er det desto større sjanse for å skli om det ligger et støvlag på gulvet. Ved å rengjøre gulvet regelmessig, minsker du sklifaren i hjemmet.

Mugg – Mugg er en meget uhyggelig oppdagelse når man finner det i gulv og vegger i egen bolig. Det koster mye å få muggsanering i boligen, men det verste er at det er helsefarlig for alle som bor der.

Dårlig ventilasjon er ofte grunnen for mugg i hjemmet. Finner du mugg, bør du få det fjernet med en eneste gang. Om det lar seg gjøre, bør du vaske over med varmt vann og bakepulver der muggsoppen gror.

Der det som oftest blir funnet mugg er på dusjforhenget. Om du har et dusjforheng som ikke er blitt vasket på en stund, bør du ta en titt for å se om du finner noe. For sikkerhets skyld kan du hive forhenget i vaskemaskinen og heng det opp til tørk.

Følger du disse tipsene, kan du være trygg på at du har gjort hjemmet ditt tryggere enn hva det var før du begynte med disse tiltakene.

Vann og luft

Posted on mars 25, 2016mai 13, 2019 by Eline Berre

I denne artikkelen skal vi ta for oss vann i forskjellige former i tillegg til sammensetningen og egenskapene lufta rundt oss har.

Vann

Vann i flytende form
Vann er den vanligste vi har på jorda og er en grunnleggende forutsetning for liv på jorda. Både bakterier, sopp, planter, fugler, dyr, fisker og mennesker trenger vann for å leve.

Jorda er den eneste planeten i solsystemet med flytende vann. Hadde vi vært 5% nærmere sola hadde alt av vann vært vanndamp og på den andre siden hadde alt vannet vært is om vi hadde vært 5% lengre unna.

Vann har mange egenskaper som gjør det til ett enestående stoff, blant annet høy overflatespenning. Noen innsekter kan gå på denne overflaten og sjøfugler blir ikke våte på grunn av overflatespenningen i vannet og fettet i fjærene.

Vann i gassform
Ved å tilføre vannet varme stiger temperaturen og ved 100 grader koker vannet. Vannet går da over fra flytende form til gassform. Vann kan gå over til gassform selv om det ikke koker, faktisk kan det gå over til gassform ved alle temperaturer, selv om vannet fordamper raskere ved høyere temperatur. Ved fordamping av vann tar vannet energi fra omgivelsene, såkalt fordampningsvarme.

Kondensering er når vannet går i fra gassform til flytende form. Dampen vil da gi tilbake den energien som ble tatt ved fordampingen.

Vann i fast form
Vannet fryser ved 0 grader. Vannet vil i motsetning til andre væsker utvide seg når det fryser. Vann har størst tetthet ved 4 grader. Er et vann dekt over med en overflate av is vil isen få en isolerende virkning under vann.

Luft

Sammensetning
Luft er det danner atmosfæren rundt jorda. Tørr, ren luft inneholder 70 volumprosent nitrogen, 21 volumprosent oksygen og 0,96 volumprosent edelgasser og karbondioksid. Avhengig av lufftrykket, temperaturen og fuktigheten inneholder også lufta litt vanndamp. For oss ser lufta fargeløs ut, men i tykke lag blir lufta blå. Dette er forklaringen på hvorfor himmelen er blå.

Avkjøler man lufta til svært lave temperaturer vil den gå over fra gassform til flytende form. Lufta blir da forvandlet til en blå, lettflytende væske. Varmer man opp den flytende lufta fordamper den.

Egenskaper
Vekten av lufta og luftmengden over jorda definerer lufttrykket vårt. Skal man f.eks få vann til å renne gjennom en slange ved bruk av hevert bruker vi atmosfæretrykket på jorda.

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Elektromagnetiske bølger

Posted on mars 18, 2016mai 13, 2019 by Eline Berre

I denne artikkelen får du en kort og god oversikt over forskjellige elektromagnetiske bølger.

Det alle elektromagnetiske bølger har til felles er at de beveger seg med samme hastighet; 300 000 m/s. I tillegg kan de alle bevege seg i vakuum.

Radiobølger
Radiobølger er den elektromagnetiske strålingen med lavest energi. Man kan verken se eller høre radiobølger. Likevel er de overalt rundt oss. Radio og mobiltelefoner er eksempler på ting som gir denne typen stråling.

Mikrobølger
Mikrobølger er den type stråling som mikrobølgeover bruker for å varme opp mat. Dette skjer ved at vi setter maten mellom to elektroder. Disse elektrodene får molekylene i maten til å svinge i takt. Når så disse svingningene møter motstand, vil det utvikles varme. Fordelen med mikrobølgeovn er at alt blir oppvarmet samtidig, mens i en stekovn blir maten stekt utenfra og inn. Mikrobølger kan verken ses eller høres, kun merkes som varme.

Infrarøde stråler
Infrarøde stråler er varmen fra f.eks en ovn eller sola. Det er ikke mulig å se infrarøde stråler kun med å bruke øynene, men man kan bruke en spesiell film som registrerer forskjellen av infrarøde stråler. Ellers kjenner man de infrarøde strålene som varme.

Synlig lys
Lyset består av masseløse partikler kalt fotoner. Synlig lys er bare en liten del av det elektromagnetiske spekteret. Rødt lys har lengst bølgelende og lilla lys har kortest bølgelengde.

Hvitt lys er en blanding av alle fargene i regnbuen og dette lyset ser vi f.eks når sollyset brytes i regndråper og danner en regnbue.

Ultrafiolett lys
Ultrafiolett lys er det samme som UV-stråler. Denne typen stråling har kortere bølgelengde enn hvitt lys og vi kan verken se eller føle dem. Vi kan likevell merke ultrafiolett lys ved at vi blir brune eller solbrente og får tilført D-vitamin.

Røntgenstråler
Røntgenstråler kan trenge gjennom mykere deler av kroppen, men blir stoppen av hardere deler som knokler og bein. Nettopp derfor blir røntgenstråler brukt til å ta røntgen av kroppen. Vær obs på at store mengder røntgenstråler kan være skadelig.

Radioaktive stråler
Av radioaktive stråler har vi både alfa-, beta- og gammastråler. Slike stråler er svært gjennomtrengende og kan verken ses eller luktes. Alfastråler stoppes av f.eks papir, gammastråler stoppes av f.eks en bok, mens gammastråler først stoppes av en tykk blyplate.

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvordan velge dyner, puter og madrasser

Posted on mars 11, 2016mai 13, 2019 by Eline Berre

Det trenger ikke å være lett å velge hvilken dyne, pute og madrass man skal kjøpe seg. Disse tingene har jo mye å si, siden de kan påvirke hvor godt man sover om natten. Hvordan de forskjellige putene, dynene og madrassene skal vedlikeholdes har kanskje også noe å si for hva du velger. Etter å ha lest denne artikkelen har du forhåpentligvis mer kunnskap om temaet, slik at du kan sove ekstra godt om natten.

Dyner og puter

Det finnes både dundyner og dunputer og dyner og puter som i stedet for fjær eller dun er fylt med syntetiske fibrer. Vi skal nå ta for oss disse to kategoriene, slik at du enklere kan finne ut hva som passer best til deg og ditt behov.

Dundyner og dunputer
Det er viktig å huske at dyner med mye dun har bedre bæreevne enn de med lite dun. Det vil si at dyner med mye dun har større evne til å ta opp luft og isolerer bedre enn de med lite dun. Annet enn at mye dun er bra, er det også noen andre ting som er greit å vite når man tenker å kjøpe seg dundyner og puter:

God kvalitet kjennetegnes med at dynene/putene er lette og velfylte.
Dyna/puta isolerer dårligere dersom kanalene er sydd tvers igjennom.
For å klare å holde innholdet på plass må kanalene være fyldige.
Et glatt trekk gjør det enklere å ta av og på dynetrekk og putetrekk.

Når det gjelder dundyner får man de både som sommerdyner, vinterdyner og helårsdyner.

Vedlikehold:

Både dundyner og dunputer må luftes regelmessig, men ikke utsettes for sol. Har man ikke anledning til å lufte sengetøyet kan man ta å riste opp dyna og puta og la senga stå oppslått helt til fuktigheten fra kroppen er borte fra sengetøyet.
Man skal verken støvsuge eller banke dyner og puter av dun.
Dynene og putene kan både vaskes, tørkes i trommel og renses. Ved vask må man huske å sentrifugere godt. Da unngår man at vekten av vannet gjør at fyllet klumper seg sammen. Etter vask er det viktig å la dynene og putene tørke helt, slik at man unngår muggdannelse.

Dundyner for allergikere:
Det finnes også dundyner og puter for de som er allergiske mot midd og støv. Slike dyner og puter er vasket og varmebehandlet slik at allergifremkallende midler blir uskadeliggjort. Dynene og putene holder husmidd og støv ute, siden det er ett så tett trekk på dem. For å unngå hull etter sømmer er kanalene sveiset. Man kan vaske dynene og putene på 60 grader.

Syntetiske dyner og puter
Kardet polyester er materialet som brukes i syntetiske dyner og puter. Slike dyner og puter kommer i likehet med dunsyner og puter, også i forskjellige varianter:

Sommerdyner inneholder ett lag med fiber. Sømmene i kanalene er gjennomgående.
I helårsdyner er fiberen som er i fyllet hullfiber. Denne fiberen er som et rør, noe som gjør isolasjonen bedre. Gjennomgående kanaler kjennetegner også helårsdyna.
Termodyner har to tynne fiberlag. I denne type dyner er ikke kanalene gjennomgående.

Vedlikehold:
Det som er fordelen med syntetiske dyner og puter er at de verken trekker til seg fuktighet, støv eller smuss. De er derfor lette å rengjøre. Du trenger bare å følge vaskeanvisningen og samtidig sjekke at vaskemaskinen tåler volumet og vekten dyna får i våt tilstand.

Madrasser

Springfjærmadrasser og skumplastmadrasser er hovedtypene når det gjelder madrasser. Det er også vanlig med en overmadrass. Vannmadrasser er en mindre vanlig type madrass, som vi også skal se nærmere på. I tillegg skal vi kort ta for oss sengebunner.

Springfjærmadrasser
Det som kjennetegner springfjærmadrassen er en kjerne av stålfjær med et slitelag (vatt), bolster (tettvevd kraftig stoff) og madrasstrekk utenpå.

Det finnes også vendbare springfjærmadrasser som har to lag med fjærer og flere lag med vatt rundt. Snur man madrassene regelmessig, i tillegg til å skifte hode- og fotende av og til, vil slike madrasser få lengre levetid.

Rammemadrass av springfjær kan ha opptil tre lag med fjærer. Disse madrassene kommer både med og uten bein. I motsetning til vendbare springfjærmadrasser kan denne madrassen kun brukes en vei. Madrassen er tung å flytte på, men hode- og fotende kan byttes på, for at madrassen skal få lengre levetid.

Vedlikehold:
Ved rengjøring er det grundig støvsuging som gjelder på springfjærmadrasser. Husk også å støvsuge rommet mellom madrassen og sengekarmen. Luft senga ved å la den stå oppslått før du rer den. Madrassen kan også tas med ut for å luftes og børstes.

Skumplastmadrasser
Det finnes flere vekttyper og kvaliteter av typen skumplastmadrasser. Kjøp en madrass som er tykk nok til at du ikke kjenner sengebunnen når du ligger i senga. Madrasser i kaldskum gir best komfort. Slike madrasser finnes med både med ett og to lag. På grunn av avgassing bør skumplastmadrasser luftes i en til to uker før bruk. Unngå å kjøpe slike madrasser til små barn (på grunn av avgassingen).

Vedlikehold:
Det er mulig å vaske skumplastmadrasser, men på grunn av den høye våtvekten er det få vaskemaskiner som er egnet.

Husk å kjøpe en madrass der trekket kan tas av og vaskes. Trekket bør også være krympefribehandlet.

Overmadrass
Vil man minske slitasjen på madrassen, i tillegg til å beskytte madrassen mot flekker, er overmadrass tingen. En overmadrass vil absorbere fuktighet, i tillegg til at den gjør senga mykere.

Overmadrasser finnes i alt fra 0,5 til 5 cm med tykkelse. Polyesterfiber er det som oftest brukes som fyllvatt. Bomull og ullvatt er andre fyllvatt som også brukes. Selve trekket kan være av bomull, viskose eller bomull blandet med polyester. Kjøp gjerne en overmadrass som kan vaskes.

Er madrasser brannfarlige?
I Norge er det forbudt å selge madrasser som kan ta fyr av noe så lite som en sigarett. Flammeresistente materialer er likevel viktig å tenke over når man kjøper madrasser. Både vattlag, bolster og trekk bør være flammeresistente. Selve madrassen bør være behandlet når det gjelder skumplastmadrasser. Slike madrasser vil gi store mengder røyk om den tar fyr.

Vannmadrass
Vannmadrasser er en pose i PVC-plast. En sikkerhetsduk for å hindre vannskade ved lekkasje i madrassen er også med. Et termostatstyrt varmeelement under madrassen varmer opp madrassen. Vannmadrasser finnes både med og uten dempere. En madrass med dempere vil dempe bevegelsene i vannet ved bevegelse oppå madrassen. Før kjøp av vannmadrass må man forsikre seg om at gulvet tåler vekten, da madrassen vil få en høy vekt.

Vedlikehold:
Madrassen skal vaskes over regelmessig med en oppvridd klut. Vask også så godt det lar seg gjøre mellom madrassen og sengekarmen, her samler det seg fort mye midd. Det å tilsette algemiddel er nødvendig hver 6. måned for å unngå algevekst.

Sengebunner

Har man en vannmadrass er solid sengekarm og tett bunn nødvendig.
Andre madrasser enn vann madrass bør ikke ha en tett bunn. Madrassen blir nemlig ikke kvitt fuktighet ved tett bunn. Skumplastmadrasser kan da mugne.
Ønsker man en hard bunn er valgmulighetene perforert trefiberplate eller treribber.
Ønsker man en fjærende bunn må man velge sikksakkfjærer.

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Slik rengjør du vasken som en proff

Posted on mars 7, 2016mars 7, 2016 by Renhold Trondheim

Ønsker du at vasken skal skinne igjen og se ut som ny?

Det kan du få ved å tenke grønt renhold også..

Slik gjør du det:

Start med å sette på varmvannet i springen slik at «batteriet» blir varmt og lettere å rengjøre.
Bruk en fuktig mikrofiber klut og gni av smusset som er lett å få av.
Hell bakepulver rundt «batteriet» og skrubb rundt med en tannbørste. Skrubb til alle flekkene som er vanskelig å nå er borte (det er teksturen i bakepulveret som hjelper).
Tørk bort alt av bakepulver med en fuktig klut.
Hell hvit eddik på en tørr mikrofiber klut og gni over alle blanke områder for å få løsnet opp hardt vann og annen smuss som sitter fast på vasken. Ha mye eddik på kluten slik at det ligger igjen et lag etterpå.
La eddiken virke ca 1 time før du tørker av igjen med en tørr mikrofiber klut.
Bruk en ny klut og dynk i nøytral babyolje. Gni over alle blanke områder til det blir virkelig blankt.
Bruk en tørr klut og gni bort alle spor av olje.

Etter å ha fulgt dette renhold tipset, burde vasken din se ut som ny igjen og det uten å ha brukt noe som helst miljøfarlige kjemiske stoffer.

Andre vasketips du sikkert vil like:

Fysiske begreper og lover

Posted on mars 4, 2016mai 13, 2019 by Eline Berre

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss grunnleggende fysiske begreper og lover.

Fysiske begreper

Fysikk betyr natur. Fysikkfaget handler kort sagt om å forstå naturen ved å lære grunnleggende prinsipper og lover.

Fysiske lover er fakta om noe der det samme vil skje overalt og alltid når vilkårene er det samme.

Mekanikken og feltteorien er de to delene som er grunnleggende når man lærer fysikk.

Mekanikken innebærer læren om partikler og legemer og hvordan de beveger seg når de blir påvirket av fysiske krefter.

Feltteorien omhandler de forskjellige kraftfeltene, egenskapene og naturen de har, i tillegg til hva de kommer av. Eksempler på felt er gravitasjonsfelt, elektromagnetiske felt og kjernefelt.

Fysiske lover

Newtons 1. lov: En kraft har en størrelse og en retning.
Om ingen kraft påvirker gjenstanden, eller om kreftene som påvirker gjenstanden opphever hverandre, vil gjenstanden være i ro eller bevege seg med konstant hastighet.

Newtons 2. lov: Krefter virker alltid mellom gjenstander. De kan forandre farten til en gjenstand, bevegelsesretningen til en gjenstand og formen til en gjenstand.
Sammensetningen av masse og akselerasjon er det samme som kraften i den retningen kraften virker.

Newtons 3. lov: Enhver kraft har en motkraft.
Når en gjenstand virker med kraft på en annen gjenstand, vil den andre gjenstanden påvirke den første kraften med en kraft som er like stor, men motsatt rettet i forhold til den første kraften.

Tyngdekraften
Tyngdekraften er den kraften jorda tiltrekker oss med, og som vi tiltrekker jordkloden med. Det er kraften som virker mellom vår egen masse og jordkloden som holder oss på jorda.

Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er den kraften et legeme gir omgivelsene når legeme blir tvunget til å bevege seg i en krum bane. Denne kraften vil trekke legemet ut fra beveglsesenteret. Vi har også sentripetalkraften, motkraften til sentrifugalkraften. Denne kraften trekker legemet inn mot beveglesenteret.

Vektsangprinsippet
Vektstangprinsippet er det samme som momentsetningen. Setningen forteller at den evnen en kraft har til å vippe en vektstang kan måles med kraftmomentet. Kraftmomentet er produktet av kraften og den armen kraften har.

Friksjon
Friksjon er den motstanden i berøringsflaten som oppstår når to legemer glir mot hverandre.

Adhesjon
Adhesjon er den kraften som får ting til å sitte såpass godt sammen at man må bruke stor kraft for å få tingene fra hverandre.

Hårrørskraft
En hårrørsvirkning er det samme som kapitllaritet. Eksempler der kapitallærkreftene virker er når en svamp trekker til seg vann og når kaffe blir trukket inn i sukkerbiten.

Ejektorprinsippet
En ejektor er noe som brukes for å fjerne væske eller gass. Ejektoren inneholder ett indre og ett ytre rør, der det ytre røret er koblet til en sugeslange. Ejektorvikningen får vi når en gass eller væskestråle blåses gjennom sugerøret slik at gassen eller væsken i det ytre røret blir revet bort.

Energiloven
Energi er den evnen et fysisk system har til å utføre arbeid.
Energiloven forteller at energi aldri kan oppstå eller forsvinne, kun endre form.

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvordan er tekstilene bygd opp?

Posted on februar 26, 2016mai 13, 2019 by Eline Berre

Hvordan lager man produkter som klær, tekstiler og møbler? Hva er det som gjør utgjør hvilket bruksområde et stoff får? Og hvordan er tekstilene bygd opp?

Garn

Vi kan dele garntypene inn i to hovedkategorier: Filamentgarn og stapelfibergarn.

Filamentgarn
Filamentgarn kan bestå av en eller flere tråder. Filamentgarn som består av flere tråder kan være både tvinnet og ikke tvinnet.

Stapelfibergarn
Stapelfibergarn inneholder kortere naturfiber eller oppkuttede kunstfibrer som blir tvinnet eller spinnet. Slik type garn blir ofte oppfattet som loddent. Her finnes det mange typer betegnelser etter hvordan garnet er laget og hva det består av:

Kardegarn er garn av ull.
Kardet bomullsgarn er garn av bomull.
Kamgarn er kjemmet ull. Ved å kjemme ulla blir de korte fibrene fjernet slik at tråden ser midre lodden ut.
Kjemmet bomullsgarn er kjemmet bomull.

Både filamentgarn og stapelfibergarn kan lages av syntetiske fibrer. Teksturering, det vil si permanent krølling eller krusing av fibrene, gjør at vi kan få enda flere forskjellige garntyper. Syntetiske fibrer er formbare ved oppvarming, noe som gjør teksturering mulig. Teksturert garn har mange fordeler. Blant annet bedre isolasjonsevne, forbedret evne til å frakte fuktighet og enklere gjennomtrengelighet for lufta. Ønsker man at garnet skal ha et bestemt utseende er effektgarn veien å gå. Tråden kan blant annet få en fargeeffekt ved at fiber i to eller flere farger blir tvinnet eller spunnet sammen. Struktureffekt er en annen type effektgarn der garnet har løkker eller små fortrykninger. Tråden kan også få glans ved at man bruker mettaltråder eller blanke fibrer.

Fiberfinhet

Fibrene deles opp i tre grupper, etter hvor tykke de er. De tre gruppene er mikrofiber, finfiber og grovfiber.

Mikrofiber
Mikrofiber er den tynneste fiberen. Mikrofiber lages både som filamentgarn og stapelgarn. Dermed kan stoffer som egentlig er matte og silkelignende få et utseende som ligner på bomull eller ruskinn. Mikrofiber har blitt stort innenfor renhold, men brukes også i møbler og klær. Tekstilene kan lages helt vanntette, samtidig som de slipper gjennom svette. Lettere regnklær er derfor et godt bruksområde. Bra draperingsevne og god komfort gjør tekstilene godt egnet til klær. Når det gjelder møbler er ruskinnlignende utseende det som brukes mest.

Finfiber
Finfiber ligger mellom mikrofiber og grovfiber i tykkelse. Finfiber brukes i interiørtekstiler da de får et vakkert fall og god draperingsevne. Finfiber brukes også til bekledningstekstiler. Tekstilene er da lette og behagelige, samtidig som de er tette

Grovfiber
Grovfiber er den tykkeste fiberen. Tekniske tekstiler er et av bruksområdene til grovfiber.

Stoffkonstruksjon – bindinger

Hvilke bruksegenskaper stoffet får har altså noe med garn og fibrer å gjøre. Men stoffkonstruksjonen har også en stor betydning. Det som menes med konstruksjonen /bindingen til et stoff er rett og slett måten trådene er bundet sammen på. Man kan blant annet veve eller strikke trådene.

Vevd stoff
Vevd stoff består vanligvis av to tråder; renning og innslag. Når man konstruerer et stoff ved å veve er det tre hovedmetoder å gjøre det på. Disse tre metodene kan kombineres på mange forskjellige måter. Stoffets utseende kan derfor variere veldig, samtidig som det blir vanskelig å kjenne igjen de forskjellige bindingene. Hvilke bindinger som brukes har sammen med fibertypen, om det er løst eller tvinnet garn og om det er hard eller løst vevd stoff, mye å si når det gjelder egenskapene til produktet. Om stoffet blir fort slitt eller tåler mye og om stoffet har fin eller dårlig draperingsevne er noen av egenskapene som blant annet har noe med hvilken måte stoffet er vevd på. Det er derfor viktig å forhøre seg om bindingsmåten og hvilke egenskaper denne bindingsmåten gir når man skal kjøpe vevde produkter.

Strikket stoff
Ved strikking kan man bruke en eller flere “endeløse” tråder. Et strikket produkt er mer elastisk en et vevd produkt, men har lettere for å miste fasongen sin under bruk og ved vask. Elastisk garn, slik som ull, gjør tekstiler mer formstabile. Det er billigere å strikke produkter enn å veve dem. Strikkede klær er i tillegg myke og behagelige og får ikke så lett skrukker.

Det finnes utrolig mange metoder å strikke på. De to viktigste er veftstrikking og varpestrikking. Nedenfor får du vite mer om forskjellige strikkemetoder og hva de innebærer.

Veftstrikkking er strikking der det kun blir brukt en tråd. Her knyttes maskene sammen med maskene fra forrige omgang.

Varpstrikking betegner strikking der man kan bruke mer enn en tråd. I en varpestrikket vare knyttes maskene sammen horisontalt. I stede for å knytte maskene sammen med maskene fra forrige omgang, blir maskene knyttet sammen med maskene som står ved siden av hverandre. Ved varpestrikking kan man blant annet lage en plattert vare, noe som vil at man bruker to forskjellige fibrer. En ekstratråd, som ofte er tykkere, blir blir bundet på vrangen. Stoffet kan da få en lodden innside. En varpestrikket vare vil ikke rakne.

Glattstrikk utføres ved at maskene knyttes sammen med maskene fra forrige omgang. Man strikker rettmasker den ene veien og vrangmasker den andre veien, slik at det blir en rettside og en vrangside. Rettsiden er glatt, jevn, tett og flat. Glattstrikk rakner lett, og strikkefastheten avgjør om om plagget vil holde fasong.

Ribbestrikk utføres også ved å strikke rette og vrange masker, men her varierer antallet rette og vrange masker. Likevel skal rette masker komme over rett masker og vrange masker over vrange, slik at det på en måte blir striper. Ribbestrikket stoff inneholder mer luft enn glattstrikket stoff, og vil derfor virke tykkere. Ribbestrikk rakner heller ikke like lett som glattstrikk.

Ikke-vevde varer

Ikke-vevde varer tar utgangspunkt i fibrene, i motsetning til vevde og strikkede varer som tar utgangspunkt i garn. Fibrer som viskose, acetat, nylon, akryl, polyester, bomull og ull brukes i ikke-vevde varer. Gulvtepper, gulvbelegg, vaskekluter, brikker, servietter, bandasjer og bind er noen av produktene som lages. Kvaliteten kan være alt i fra engangsbruk til like lang levetid som vevde og strikkede varer. Metodene for å binde sammen fibrene varierer også her. Hvilke fibrer som brukes og hva som lages bestemmer hva slags metode som brukes. Det er vanlig å dele ikke-vevde varer inn i to hovedgrupper: Filt- og fleecestoffer. I tillegg har vi engangsmaterialer laget av papir, som også kommer under kategorien ikke-vevde materialer.

Filtstoffer
Filt blir vanligvis laget av ull. Fibrene går gjennom en prosess med lut, varme, trykk og mekanisk bearbeiding. Filt varierer i tykkelse, men er en fast vare.

Nålefilten er en spesiell type filt som blir fremstilt av syntefiber. Fiberfellen blir stukket gjennom med nåler som inneholder mothakere. Disse mothakene drar med seg løkker av fibrene til overflaten. Til slutt presses og impregneres filten. Nålefilten har et tynt lag med fiber på begge sider, og brukes til blant annet gulvbelegg.

Fleecestoffer
Fleece blir laget ved at fibrene ligger på en fiberfell, enten i alle retninger eller i en bestemt retning. Fleece kan lages av mange forskjellige fibrer, og en blanding mellom mange typer fibrer er også mulig å bruke. Når denne fellen så skal bindes sammen, kan man velge mellom flere forskjellige metoder for å utføre dette. Hvis fiberfellen består av to forskjellige fibrer med forskjellig smeltepunkt, vil den ene fiberen klebe seg til den andre når fellen blir utsatt for varme. Er ikke dette tilfellet kan man tilsette klebemiddel og sette fellen under trykk. Er fellen laget av termoplastisk fibrer kan den sveises sammen i punkter. Det er også mulig å løse fibermaterialet slik at fibrene kleber seg sammen med nabofibrene i punkter.

Fleecestoffer blir brukt i blant annet klær, engangstekstiler, støvkluter, servietter og duker.

Engangsmaterialer
Engangsmaterialer som kommer under ikke-vevde materialer fremstilles likt som papir, men det blir lagt inn en netting av f.eks nylon for å gjøre varen sterkere. Frakker, forklær, laken og kluter er eksempler på slike engangsmaterialer.

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as