Menneskene griper inn i samspillet på jorda – Del 1

 

Det finnes ingenting som er stillestående, i alle fall ikke i naturen. Endringene skjer over tid, både når det gjelder temperatur, klima, elveløp og innsjøer. Flora og fauna forandres i takt med dette. Det at noen plante- og dyrearter dør ut en plass er synd, men ikke alltid nødvendig.

Vi mennesker påvirker også naturen. Det er dessverre ikke all menneskelig aktivitet som harmonerer med resten av naturen. Det er altså ikke alle menneskelige aktiviteter som fremmer en bærekraftig utvikling. Jakt, fangst, skogsdrift, jordbruk og oppdemming av vann endrer levevilkårene for dyr og planter.

En bærekraftig utvikling har vi når vi ikke bruker opp ressursene raskere enn de blir fornyet. Men vi mennesker har siden den industrielle revolusjonen ikke vært i nærheten av en bærekraftig utvikling.

 

Økologisk suksesjon
Økologisk suksesjon betyr at naturen forandrer seg. Et eksempel er at når en innsjø dannes, er den næringsfattig. Etterhvert vil bergarter rundt innsjøen tilføre mineraler. Et hummuslag (rester av døde planter og dyr som har havnet i innsjøen) vil etterhvert bygge seg opp i bunnen av sjøen. Dette gir livsgrunnlag for vannplanter. Etter tusenvis av år vil innsjøen gro igjen, bli til myr og til slutt skogbunn. Plante- og dyrelivet skifter gjennom disse ulike stadiene. Vannliljer kommer tidlig og blir etterhvert erstattet av siv. Gress og små busker kommer deretter inn, før store trær overtar.

En skogbrann er et annet eksempel på økologisk suksesjon. Noen planter vil vokse opp i asken etter brannen. Når de råtner blir grunnen mer næringsrik, og andre planter overtar.

 

Overgjødsling av innsjøer
Når en innsjø gror igjen over hundre eller tusener av år, er det en naturlig prosess. Men når en innsjø forurenset, skjer endringene raskere. Avrenning fra jordbruksland og urenset kloakk fører med seg store mengder nitrater og fosfater. Det blir derfor algeoppblomstring i vannet om sommeren. Når sommeren er over og algene dør, synker de til bunns og råtner.

Bakteriene står for forråtningsprosessen, og de forbruker oksygen. Dersom det er mye alger i vannet vil oksygenet brukes opp, og vannet blir oksygenfattig. Andre levende vesener kan dermed ikke leve i innsjøen.

 

Fjerning av habitat
Et habitat er et område der en bestemt art lever. Hver enkelt art har bestemte krav til blant annet næring og vann. Vår utnytting av ressurser fjerner og ødelegger leveområdene til dyr og planter. Ved å hogge ned en skog eller dyrke opp en bebyggelse, er det fare for å ødelegge for artene som lever der.

 

Påvirking av flora og fauna
Vi mennesker påvirker flora og fauna på avgjørende måter. Ved jakt og fiske kan en bestanddel går fra solid til ingenting i løpet av få år. Vi har derfor et stort ansvar i forvaltningen av viltressurser. Skal man høste en art, kan det påvirke andre arter.

 

Landbruk
Dersom jorda blåser bort grunnet avskogning og uheldige jordbruksmetoder, vil disse områdene ende opp som ørken. Forørkning er et problem i mange utviklingsland.

 

Plantevernmidler og kunstgjødsel
Bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler har gjort det moderne landbruket avhengig av kjemikalier. Vi har på grunn av dette blant annet funnet rester av plantevernmidler i grunnvannet. Andre steder i verden må drikkevannet overvåkes på grunn av kjemiske stoffer som kommer fra landbruket.

 

Energibruk i primærnæringene
Energiforbruket i primærnæringene har blitt svært høyt grunnet avhengigheten av kjemikalier og energikrevende maskiner. Innholdet av energi i produktene er nå mye lavere enn den energien som brukes for å produsere dem.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Etiketter fra løsemidler

Merking av kjemiske produkter

 

 

Miljøfarlige produkter
Grunnet helse og brannfare, må kjemiske produkter merkes.
Man må også merke kjemiske produkter dersom det er fare for å skade det ytre miljøet. Dersom du vil lese mer om dette regelverket og søke opp ulike stoffer, kan du lese HER

HER finner du en oversikt over faresymboler. 

 

Positive merkeordninger
Positive merkeordninger, slik som svanemerket, er det motsatte av advarselmerking. Dette er en frivillig merkeordning som viser at produktet tilfredsstiller krav til miljøvennlighet. 

 

Krav til rengjøringprodukter og tjenester som skal ha Svanemerket

  • Industrielle rengjøringsmidler og vanlige rengjøringsmidler må blant annet oppfylle krav når det gjelder giftighet, biologisk nedbrytbarhet og bioakkumulering. 
  • Mikrofiberkluter må oppfylle krav til emballasje, effektivitet og miljø- og helseegenskaper. 
  • Rengjøringstjenester som vil bli svanemerket må oppfylle miljø- og helsekrav til kjemikaliene som brukes, reduksjon i bruk av kjemikalier, effektiv transport og kravene som stilles til avfallsmengder og avfallshåndtering. 

Les mer om krav til Svanemerket HER 

 

Kilder: 

  • Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Stoffkretsløpene

 

 

Energi må hele tiden tilføres i biosfæren. Men de stoffene som alt det levende er bygd opp av resirkuleres i et evig kretsløp. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av de viktigste grunnstoffene og syklusene de har i naturen. I tillegg skal vi ta for oss kretsløpet til ressursen vann.

 

Karbon
I atmosfæren finner vi det store lageret av karbon, i form av gassen karbondioksid, CO2. Denne gassen blir brukt av alle grønne planter når de produserer sukker, proteiner og fett. Plantene spises av dyr i korte eller lange næringskjeder.  Restene brytes ned av mikroorganismer. Sluttproduktet i prosessen er CO2, og sirkelen er dermed sluttet.

Dersom vi ser oss litt bakover i tid, vet vi at kull, naturgass og olje er rester av planter og dyr som levde for mange millioner år siden. Dette er ressurser som vi bruker som energikilder. Vi kan for eksempel fyre med kull og bruke oljeprodukter som bensin I disse forbrenningsprosessene er sluttresultatet karbondioksid, vann og mindre mengder gasser som inneholder svovel og nitrogen. Når vi fyrer med ved i ovnen, er også resultatet CO2.

Den største delen av karbonbindingen finner vi i skogene, og særlig i de tropiske regnskogene. Planter i jordbruksland klarer ikke å binde så mye CO2. Dette er fordi det er for få av dem, og også fordi de ikke er produktive hele året.

Det blir mindre og mindre skog på planeten vår. Over halvparten av alle skogene har forsvunnet de siste tiårene, og avskogingen bare fortsetter. Dette fører til mindre skog som sørger for det evige kretsløpet til karbonet, samtidig som vi forbrenner mye fossile energikilder, som kull og olje. Karbonkretsløpet står derfor i fare for å komme ut av balanse. Mengden karbondioksid øker i atmosfæren, og vi får den såkalte drivhuseffekten.

 

Nitrogen
Vi skal ta for oss deler av nitrogenkretsløpet, som et svært komplisert kretsløp.
Lageret for nitrogen finner vi også i luften, likt som hos karbon. Nitrogengass, N2, utgjør rundt 78% av atmosfæren. Enkelte bakterier kan hente ut nitrogen fra luften og omdanne det til nitritt-, nitrat- og ammoniumioner. Ammoniumioner kan bygges inn i proteiner og nukleinsyrer..Slike typer bakterier lever i jorda, spesielt på rotknollene til belgplanter. Bønner, erter og kløver er arter som lever i symbiose med de nitrogenbindende bakteriene.

I maten til dyr og mennesker er det et overskudd av nitrogen. Fisker skiller ut denne overskuddet i form av ammoniakk, fugler med urinsyre og og høyere dyr med urea. Når dyre- og planterestene brytes ned, blir nitrogenet i proteinene og nukleinsyrene omdannet til ammoniakk. Noen mikroorganismer utnytter energien i dette stoffet, og resultatet blir nitrogengass. Kretsløpet er dermed sluttet.

Vi mennesker har utviklet industriprosesser som tar nitrogen fra lufta og omdanner det til nitrater og ammoniumforbindelser. Produktene blir brukt som gjødsel i landbruket, kunstgjødsel. Denne prosessen krever ekstreme mengder energi. Jorda tilfører årlig rundt 30 millioner tonn nitrogen i form av kunstgjødsel, noe som er mye mindre enn jordbakteriene binder. Likevel vet vi ikke om det vil påvirke det globale nitrogenkretsløpet på sikt.

 

Fosfor
Alle levende organismer er avhengig av fosfor, blant annet i nukleinsyrer. Fosfor er noen ganger en begrensende faktor i økosystemer. Det vil si at det er nok av alt, utenom fosfor. Tilførsel av fosfor vil derfor øke bæreevnen for ulike organismer.

Reservoaret til fosfor er i bergarter som inneholder fosfater. Fosfatene vaskes sakte ut fra bergartene, og tas deretter opp av plantene. Plantene spises av dyr, som igjen blir brutt ned. Vi kan da starte på en ny runde med oppløste fosfater, og kretsløpet er sluttet. Men dersom fosfatene igjen skal bli til fjell, tar det millioner av år.

Fosfor brukes blant annet i kunstgjødsel. Det blir hvert år tatt ut noen millioner tonn fosfor fra gruver. Fosforet blir dermed tilsatt i økosystemet på jorda i form av avrenning fra jordbruksområder. Det snakkes om at vi i nær fremtid vil gå tom for fosfor, noe som vil føre til prisøkning, og deretter skjev fordeling av de godene fosforet gir.

 

Vannkretsløpet
Selv om vann ikke brytes ned på samme måte som mineralene over, kan man likevel si at vannet har et kretsløp.

Vannet fordamper fra havet og andre åpne vann. Planter, forbrenningsprosesser av brensel og forbrenningen i levende dyr, er også en kilde til vanndamp. Energien i fordampningen kommer enten direkte eller indirekte fra sola. Vannet kommer dermed ned på jorda igjen i form av regn eller snø. Deretter renner vannet gjennom jordsmonnet og tilbake til havet via elver, innsjøer og bekker.

Grunnlaget til vannkraft får vi ved å demme opp høytliggende innsjøer og elver. Vannkraftverk er en viktig, fornybar og bærekraftig kilde til strøm i landet vårt.

Vann er helt nødvendig for livet på jorda. Bruker man opp vann fortere enn det regner ned, vil det oppstå en ubalanse. Moderne jordbruk krever enorme vannmengder, noe som kan føre til at grunnvannsnivået synker. Det vil dermed oppstå en slik ubalanse.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Grønne blader bed grønt renhold

Økologi

 

Økologi er den delen av naturvitenskapen som beskriver samspillet i naturen. Naturen rundt oss er nemlig et nøye tilpasset samspill. Både i uberørt natur og i det menneskeformede naturlandskapet, finner vi dette samspillet. Vi har en balanse i naturen på grunn av at dyr og planter tilpasser seg omgivelsene sine. De lever på naturlig avgrenset område, med en slik tilpasning til hverandre at de har passe tilgang på næring. Plantemateriale som gress, nøtter, kvist og frø er er mat til ulike arter av planteetere. Planteeterne blir spist av færre rovdyr som igjen blir spist av enda færre rovdyr som står høyere på næringskjeden.

De fysiske omgivelsene er også i likevekt med det levende livet. Jordsmonn, vanntilgang, klima, vær og vind setter grenser for hvor mange dyr og planter som kan leve i et område.

 

Når samspillet ødelegges
Samspillet i naturen kan ødelegges på flere måter. Etter at naturkatastrofer som flom, ras og skogbrann finner sted, tar det tid før en ny balanse opprettes. Et økosystem kan også endres over tid, blant annet grunn av klimaendringer. De som ikke klarer å tilpasse seg må flytte seg (eller dør), noe som gir plass til nye arter i området.

 

Mennesker påvirker naturen
Dersom man skal klare å forstå hvordan vi mennesker påvirker naturen, er det viktig å ha kunnskap om balansen i naturen og hvordan ulike organismer påvirker hverandre og omgivelsene sine. Vi mennesker griper fysisk inn i naturen, noe som fører til forrykket balanse mellom artene og forurensning av kjemikalier som naturen ikke klarer å bryte ned.

 

Økosystem og biosfæren
Et økosystem er et dyre- og/eller plantesystem og deres omgivelser. Eksempler er en dam, en park eller en skog. Man kan også se på hele jorda som er stort økosystem, og da brukes betegnelsen biosfæren.

 

Energi
Dyr og planter bygges opp og brytes ned i en endeløs syklus. For å klare dette trengs det solenergi. Sola er den energien som opprettholder livet på jorda. For at plantene skal kunne vokse og utvikle seg trenger de sollys, karbondioksid fra lufta og næringsstoffer fra jorda. Energien fra sola gjøres om til energi i form av sukker og fett i plantene. Det vil si at plantene produserer organisk materiale.

Plantene blir spist av både små og store dyr. Disse dyrene blir igjen spist av større dyr.

 

Nedbrytere
Mikroorganismer som sopp, bakterier og encellede dyr sørger for nedbrytning av planterester og dyrerester. De bryter ned dette til enkle molekyler som vann, ammoniakk og karbondioksid, som igjen er næringsstoffer til plantene. De kan dermed starte på en ny syklus.

 

Næringsnett og næringskjeder
En næringskjede er en kjede av dyr og planter som spiser hverandre.
Her er noen eksempler:

  • Planter – insekt – rovinsekter – rovfugler.
  • Planter – krepsdyr – små fisk – stor fisk – Rovfugler

Alle organismer har sin plass i næringskjeden. De som spiser planter er førsteforbrukere. De som spiser førsteforbrukerne er andreforbrukere, og slik fortsetter det. De som ikke blir spist er sisteforbrukere. Selv om alle har sin plass i næringskjeden, må det sees på som er grov forenkling. Mange dyr spiser både ulike planter og ulike dyr. Kjedene går på en måte i kryss og tvers av hverandre i et nettverk, altså et næringsnettverk. Et næringsnett kan være ekstremt komplisert og inneholde over hundre arter.

Byttedyr er vanligvis mange flere enn rovdyrene. Rovdyrene er større, men færre. Dette er naturens måte å gi rovdyrene nok mat på. 

Antall arter går altså ned for hvert trinn i en næringskjede. Har man en viss mengde av en art målt i kilogram, finner man 10% av arten på trinnet over i næringskjeden. Dette betyr at bare 10% av energien på et trinn i næringskjeden er tilgjengelig for dem på trinnet over. De resterende 90% blir brukt til å opprettholde bestanden, aktivitet og som erstatning for de som dør. Hadde vi mennesker kun spist planter, kunne vi mettet mangle flere mennesker i dag. Kun 10% av energien i foret vi gir til grisene, blir tilgjengelig for oss.

 

Bæreevne
Antallet av en art som kan overleve over lengre tid i et bestemt økosystem, kan kalles bæreevne. For eksempel har dammen i parken en viss bæreevne både for frosk, fisk og insekter. Dersom næringsgrunnlaget til noen av artene blir dårligere, vil også bæreevnen bli svekket.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as