Kunststoffer: Miljø og helse

Kunststoffer: Miljø og helse

 

 

Alle typer materialer er basert på naturlige råstoffer. Kunststoffene, også kalt syntetiske stoffer, minner likevel lite om de stoffene vi kan finne naturlig. På grunn av at kunststoffer er billigere i produksjon enn naturstoffene blir syntetiske stoffer mer og mer brukt, spesielt i industrialiserte land. Men hva har dette å si for helsa vår? Og hvordan påvirker det miljøet rundt oss? Det skal vi se nærmere på nå.

Materialer og overflater i bygninger kan påvirke helsa vår. Det er ikke så nøye for helsa hvilke komponenter produktet er satt sammen av. Det som er viktig er konsentrasjonen av de stoffene produktet gir fra seg, også kalt avgassing eller emisjon. Bygningsmaterialene rundt oss kan nemlig gi fra seg stoffer som irriterer luftveiene, fremkaller allergi og til og med øker sjansen for kreft.

Ulike materialer kan virke belastende på innemiljøet ved at de gir fra seg støv og tekstilfibrer, gir vekstvilkår for mikroorganismer, og er vanskelige å rengjøre. Vi skal ta for oss noen av de mest brukte kunstmaterialene. Hvordan påvirker de miljøet rundt seg?

 

Plast
Det finnes et stort utvalg av materialer i plast. PVC-plast, dørblad i plastlaminat, laminatplanker eller syntetisk gummibelegg på gulv og plaststoler er noen av dem. I tillegg er det vanlig å beskytte andre materialer med en plastfilm.

  • Enkelte mener av PVC-plast kan virke negativt på ozonlaget vårt, fører til kreft og endringer i arveanleggene.
  • Avgassing av myknere kan forekomme fra produkter laget av myke plasttyper. Dette gjelder spesielt nye produkter.
  • Hard plast kan være allergifremkallende før den er ferdig herdet. Dette gjelder om plasten er framstilt av epoksy.
  • PVC-plast som når en temperatur på 180 grader, ved for eksempel brann vil avgi en rekke gasser. Tilfører man vann eller hvis det er høy fuktighet i luften vil belegget danne en etsende saltsyredamp.

 

Lim
Formalin er hovedbestanddelen i mange av limsortene som blir brukt til montering av bygningsmaterialer. Limet består av en forbindelse mellom urea og formaldehyd og blir derfor kalt ureaformaldehyh-lim.

Formaldehyd irriterer luftveiene og kan føre til både astma, allergi og hodepine. Om man lufter godt kan man fjerne avgassingen fra formaldehyden betraktelig i løpet av noen få måneder. Avgassingen er etter noen år minimal. Det er regler for hvor mye formaldehyd som er tillatt i byggematerialer, men terskelen for stoffet er meget individuell.

 

I tillegg til formaldehyd har vi også en rekke andre limtyper som brukes sammen med byggematerialer:

Kaseinlim er fremstilt i pulverform og er en type kaldlim. Limet kan brukes i temperaturer ned til 5 grader. Laminering av limtre til innendørs bruk er et av bruksområdene til kaseinlim. Giftstoffer som natriumflorid finnes i limet, noe som gjør det svært farlig om noen skulle finne på å spise det. Limet inneholder også en del kalk som kan føre til hudirritasjoner.

 

PVAC-lim er et lim med råolje som basisråvare. PVAC-lim er egentlig en forkortelse for polyvinylacetat-lim, men kalles også hvitlim, vinyllim og snekkerlim. Det finnes tre typer PVAC-lim. Innendørs lim, utendørs lim og lavtemperqaturlim. Limet er verken helsefarlig eller brannfarlig. Herderen som blir brukt til kaldtvannfast PVAC-lim kan derimot være både sterk og sur og inneholde klorforbindelser. Vask derfor godt om du får limet på for eksempel hendene.

 

Kontaktlim er et lim som brukes mye til liming av laminat, kork og vinylplast mot tre eller trebaserte materialer. Limet finnes både som løsemiddelbasert og vannbasert. Vær oppmerksom på at eksplosjonsfaren er høy for løsemiddelbaserte kontaktlim. Vær også oppmerksom på at avgassingen fra løsemiddelbasert kontaktlim er skadelig for det meste av organer i kroppen. Skal man likevel velge å bruke dette er god ventilasjon svært viktig. Vannbasert kontaktlim er derimot verken brannfarlig eller helseskadelig.

 

Maling/lakk
Løsemiddelbaserte malingsprodukter er det som tørker fortest og slutter med avgassing raskest. Malere som jobber mye med maling og lakk bør derimot velge vannbaserte malinger da det dermed ikke er fare for løsemiddelskader. Vannbaserte malinger avgasser sakte over lengre tid og gir dermed svakere lukt.

  • Lateksmaling og akrylmaling avgir luftveisirritanter under herdeprosessen.
  • Alkydmaling har et stort innhold av løsemidler. Disse løsemidlene er svært irriterende og kan føre til hodepine mens man bruker dem. Malingen lukter derimot svært lite under tørkingen.
  • Linoljemaling avgir en spesiell lukt. Malingen vil avgi løsemidler under tørkingen om man tynner den ut med terpentin eller white-spirit.

Når det gjelder lakk er avgassingen det samme som for malinger med samme type løsemidler.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

The following two tabs change content below.
Eline Berre er en bidragsyter til nettsiden renholdtrondheim.org. Hun er også renholder hos Stjern Renholdsservice. Eline trives godt med de varierte arbeidsoppgavene, og er selv utdannet som barne- og ungdomsarbeider. For tiden går mye av dagene på kursing i renhold og artikkelskriving.
Posted in Div, Kunnskap and tagged , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *