Category Archives: Kjemi og økologi

Sykehus

Krav som stilles til desinfeksjonsmidler

Posted on by

 

 

Generelt om desinfeksjonsmidler
Det å uskadeliggjøre smittestoffer som bakterier, virus og sopp kalles å desinfisere. For å desinfisere kan man enten bruke varme, kjemiske stoffer eller renholdsmidler tilsatt stoffer som desinfiserer.

De stedene hvor desinfisering er viktigst er i helsevesenet og i næringsmiddelindustrien. I helsevesenet må man desinfisere utstyr og søl før man rengjør. Dette er viktig da forurensningen kan være smittefarlig og ikke må spres videre. Kravene bakteriologisk standard er enda høyere i næringsmiddelindustrien og i farmasøytisk industri. Vanlig rengjøring er ofte ikke godt nok for å møte kravene. Midler som rengjør den allerede rengjorte flaten er da nødvendig.

Desinfeksjonsmidler er altså midler som skal løse alle disse oppgavene. Desinfiserende stoff er det aktive, kjemiske stoffet i midlene.

 

Hva som bestemmer kravene som settes

Hvilke krav som settes varierer etter mange faktorer. Noen av disse faktorene er:

  • Hvor middelet skal brukes
  • Typen og antall mikroorganismer som skal fjernes.
  • Om desinfeksjonen skal skje på en ren eller tilsølt flate.
  • Hvilke krav som er satt til sluttreultatet blant annet når det gjelder lukt, giftstoffer og smak.  

 

Krav i helsevesenet
Desinfeksjonsmidler som skal brukes i helsevesenet må godkjennes av Statens legemiddelkontroll. Det er ikke bare det aktive desinfiserende stoffet som skal godkjennes, men også selve middelet (det ferdige produktet).

For at et desinfeksjonsmiddel skal bli godkjent er det mange ulike krav som stilles. Det ferdige produktet bør:

  • Ha ca. lik effekt på alle aktuelle mikroorganismer
  • Ikke være helseskadelige for mennesker
  • I kontakt med organisk materiale som for eksempel blod, urin og avføring, ikke gi nedsatt virkning
  • Ikke ha en veldig sjenerende lukt
  • Ikke skade flatene som skal desinfiseres
  • Ha god virkning ved romtemperatur
  • Være lagringsstabile
  • Brytes ned raskt i naturen

Desinfeksjonsmidler med enten fenolforbindelser, klorforbindelser, aldehyder eller alkoholer er det som har blitt brukt mest i helseinstitusjoner.

 

Krav i næringsmiddelindustrien
Midlene som brukes i næringsmiddelindustrien skal godkjennes av Teknisk komité for norsk overenskomst om vaske- og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien (TKVDH). Mange av kravene i helsevesenet gjelder også for næringsmiddelindustrien. I tillegg kommer det noen flere krav til midlene:

  • De må ha ca. lik effekt på alle aktuelle mikroorganismer
  • De må ikke være helseskadelige for mennesker
  • De må ikke skade flatene som skal desinfiseres
  • De må ha god virkning ved romtemperatur
  • De må være lagringsstabile
  • De må brytes ned raskt i naturen
  • Midlene må ikke avsette smak eller lukt på næringsmidler som kan komme i kontakt med rester av middelet.

 

Mikroorganismer kan utvikle en resistens mot midler. Det er derfor viktig å veksle mellom minst to ulike desinfeksjonsmidler i næringsmiddelindustrien. Dette kan gjøres ved å bytte ut hovedmiddelet med et annet middel med ulikt desinfiserende stoff en uke per måned.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ulike typer renhold

Normalrengjøringsmidler og sanitærrengjøringmidler: Sammensetning, egenskaper og bruk

Posted on by

 

 

Midler som brukes til regelmessig rengjøring deles inn i tre grupper: Normalrengjøring, grovrengjøring og sanitærrengjøring. Gruppene er delt inn ut i fra pH – verdien i produktene. Hver gruppe har likevel varianter med ulik pH – verdi. Vi skal i denne artikkelen ta for oss gruppene normalrengjøringsmidler og sanitærrengjøringsmidler. Hva inneholder de? Hvor kan de brukes?

 

Normalrengjøringsmidler

Alle flater som tåler vann kan rengjøres med normalrengjøringsmidler. Normalrengjøringsmidler merkes med grønn fargekode. Vi kan dele normalregnjrøingsmidler inn i tre kategorier:

  • Svakt sure, pH 5 – 6,5
  • Nøytrale, pH 6,5 – 7,5
  • Svakt basiske pH 7,5 – 9

Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5 – 7,5)
Flater med lett og/eller tørr tilsmussing, vinduspuss og oppvask er eksempler der nøytrale normalrengjøringsmidler brukes. Slike midler inneholder ofte syntetiske anioniske tensider, fargestoffer, parfyme og et tykningsmiddel. Midlene kan også tilsettes et middel for å dempe skummet fra produktet, slik at det blir lettere å rengjøre blant annet maskiner. Organsike løsemidler kan tilsetter for å lette kunne fjerne fastsittende smuss. Nøytrale normalrengjøringsmidler kommer i flytende form.

 

Svakt sure normalrengjøringsmidler (pH 5 – 6,5)
Rengjøring av ulike metaller som rustfritt stål og krom og rengjøring av lett tilsmussing i sanitærrom er det som svakt sure normalrengjøringsmidler brukes til. Slike normalrengjøringsmidler er satt sammen likt som de nøytrale, men de er også tilsatt syrer for å lettere kunne hydrolysere fett og løse opp kalk, rust og irr. Svakt sure normalrengjøringsmidler kommer kun i flytende form.

 

Svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5 – 9)
Regelmessig og periodisk rengjøring av tilsmussede flater som malte vegger og tak, gulv, innredning og inventar er det man bruker svakt basiske normalrengjøringsmidler til. Slike produkter inneholder for det meste de samme komponentene som i nøytrale normalrengjøringsmidler, men er også tilsatt baser. Basene er hjelpestoffer som øker renholdseffekten til tensidene. Basene hjelper også til med å løse opp fett. Svakt basiske normalrengjøringsmidler finner i både flytende og fast form.

 

 

Sanitærrengjøringsmidler

Sanitærrengjøringsmidler brukes til periodisk rengjøring i våtrom slik at vannuløselig smuss som kalk, rust og irr blir løst opp. Slike midler består for det meste av organiske og/eller uorganiske syrer. Syrene løser kjemisk opp metallsalter og oksider slik at disse blir forvandlet til vannløselige salter som enkelt kan skylles bort. Sterke syrer hydrolyserer proteiner og karbohydrater på lik linje som sterke baser og virker derfor også desinfiserende.

I seg selv har syrene ingen reholdseffekt. Den må syntetiske tensider sørge for. De løser nemlig opp fett og smuss. Surhetsgraden i middelet er omvendt proporsjonal med mengden tensider i middelet. Svakt sure midler har derfor mest tensider og de sterkt sure midlene har minst tensider. For å forhindre at syrene middelet angriper overflaten, da spesielt metalloverflater, kan det være nødvendig med en korrosjonsinhibitor. Det finnes dog visse syrer som inhibitorer ikke kan beskytte mot på emalje.

Løsemidler kan også være tilsatt i sanitærrengjøringsmidler, for å lettere løse opp organisk smuss og fett.

Sanitærrengjøringsmidler kan deles opp i to grupper:

  • Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 5 – 2)
  • Sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2 – 0)

 

Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 5 – 2)
Middels sure sanitærrengjøringsmidler brukes til periodisk rengjøring til grundig rengjøring av sanitærutstyr og enkelte metaller for å fjerne kalkbelegg og irr. Produktene brukes ikke til daglig rengjøring i sanitærrom. Syren i produktet kan nemlig angripe fugematerialer som ikke tåler syrer, overflater av marmor, visse typer plast og enkelte metaller, spesielt sink.

Mange av de samme stoffene som brukes i svakt sure normalrengjøringsmidler brukes også i middels sure sanitærrengjøringsmidler. Forskjellen er at det her brukes mindre tensider og mer organiske og uorganiske syrer. Midlene blir også tilsatt inhibitorer tilpasset bruksområdet produktet er tiltenkt.

Middels sure sanitærrengjøringsmidler kommer i flytende form.

 

Toalettrensemidler
Toalettrensemidler kommer under gruppen middels sure sanitærrengjøringsmidler. Det er ofte tilsatt et tykningsmiddel i flytende toalettrensemilder. Spruter man dette tyktflytende middelet langs kanten på toalettskålen vil det langsomt renne nedover og får dermed tid til å løse opp ting som rust og irr.

 

Sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2 – 0)
Sterke organiske syrer og kun noe tilsetning av tensider og inhibitorer er ofte det sterkt sure sanitærrengjøringsmiddel bygges opp av. Slike midler er svært aggressive og angriper det meste av materialer. De brukes derfor kun når andre midler ikke fungerer, for eksempel på tungt løselige belegg av rust, irr og kalk. Slik tilsmussing kan oppstå i dusjer, baderom, toalettskåler og servanter. Porselen og keramiske fliser tåler ofte kontakt med sterke syrer. Forkrommet eller forniklet materiale i avløpshull og på kraner, ikke-syrefaste fugemateriale på flislagte vegger og gulv blir derimot angrepet av sterke syrer.

For å redusere den aggressive virkningen er det viktig å skylle flaten godt etter rengjøring med sterkt sure sanitærrengjøringsmidler.

Sterkt sure sanitærrengjøringsmidler kan også brukes for å fjerne sementsøl ved byggvask.

Sterkt sure sanitærrengjøringsmidler finnes i flytende form.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Navn og begreper innen kjemi

Kjemi: Løselighet og oppløsning

Posted on by

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss løselighet og oppløsning. Hva er oppløsning og løselighet? Hva har dette med renhold å gjøre?

 

Oppløsning

Faste stoffer, gasser og væsker kan alle løses opp i vann eller i organiske løsemidler. Et stoff som løses opp i et annet trenger ikke å være en kjemisk reaksjon, men det kan være det. Salt løst opp i vann vil for eksempel få saltet til å deles opp i de enkelte ionene det består av:

NaCl + vann —-> Na+(aq) +Cl-(aq).

“aq” i parentes bak er ion betyr at det er løst i vann.

 

Løselighet

Løseligheten til et stoff betyr hvor mye stoff man kan løse opp i et bestemt type oppløsningsmiddel (f.eks vann). Løseligheten til ulike stoffer varierer i stor grad. Her er eksempler på løseligheten til ulike stoffer i vann på 25 grader (løselighet, gram per liter vann):

  • Koksalt (NaCl) = 360 g
  • Sukker = 2 110 g
  • Lut (NaOH) = 420 g
  • Etanol (sprit) = kan blandes i alle forhold med vann
  • Karbondioksidgass = 1,44 g

Oppløsningsevnen avhenger svært mye av temperaturen. Jo høyere temperatur, desto mer stoff kan løses opp per liter oppløsningsmiddel. 

 

Oppløsning/utfelling av pH
pH er også en viktig faktor når det gjelder oppløsningsevnen til vann. Ved å tilsette litt syre eller base kan man faktisk få uløselige stoffer til å oppløse seg i vann. Løste stoffer kan på samme måte felles ut igjen med de samme tilsetningene. Et velkjent eksempel er når man ved hjelp av sure midler løser opp kalkavleiringer i våtrom. Kalkavleiringer består nemlig av kalsiumsalter som er uløselige i vann. Tilsetter man derimot litt syre vil saltet gå i oppløsning. Gjør man pH-verdien høy igjen vil saltene felle ut på nytt.

Les mer om pH her

 

Vann som løsemiddel
Putter vi et stoff opp i en bøtte vann og stoffet ser ut til å forsvinne, er dette fordi stoffet er blitt helt oppløst i vannet. Har stoffet farge, vil ofte løsningen også få farge.

Løser man opp en annen væske i vann, for eksempel eddiksyre, får vi en homogen blanding. Vann og eddiksyre kan nemlig blandes sammen i alle forhold. Men blander man for eksempel eddik og matolje vil man se at væskene ikke blander seg. Disse væskene sammen har nemlig to faser. Ferdigblandet dressing med eddik og matolje er tilsatt emulgatorer som gjør at væskene blandes. Dette har med molekylstrukturen  og fordelingen av elektriske ladninger å gjøre. Vannmolekyler har nemlig noen svake positive og negative ladninger. Vannmolekylet er en såkalt polart på grunn av at det er to poler på molekylet med motsatte ladninger. Dette gjør vann til et polart løsningsmiddel. Slike løsemidler løser best opp polare eller ladede stoffer. Det går for eksempel som oftest bra å løse ioner i vann, men det er noen unntak, blant annet enkelte salter. Bruker man for eksempel hardt vann til renhold vil tungtløselige kalsiumsalter utløses og gjøre vannet grumsete.

Fett kan ikke løses i rent vann. Dette er på grunn av den sterke overflatespenningen til vannet. Kreftene som holder vannet sammen er nemlig sterkere enn tiltrekningskraften mellom vann og fett. Alle væsker har såklart en overflatehinne (det øverste eller ytterste molekyllaget i en væske), men hos vann er tiltrekningskraften mellom disse ytterste  molekylene svært sterke. Det er dette som gjør at vann danner dråper og at små, lette insekter kan gå på vannet.

Les mer om væsker her

 

Oppløsning og energi
Enkelte stoffer, for eksempel lut, blander seg lett med vann. Det blir dermed utviklet energi i form av varme. Når det er vanskelig å løse opp et stoff, vil beholderen vi prøver å løse opp i bli kald. Dette er på grunn av at det brukes energi for å løse opp stoffene. Tilsetter man varme ved å for eksempel sette en kjele på en varm komfyrplate, vil det enkle oppløsningen.

Les mer om energi her

 

Løselighet og renhold
Når vi vasker kan vi løse opp smuss og forurensninger mer vann. Men enkelte typer smuss, blant annet fett og protein, er ikke-vannløselige. Vi må da bruke kjemikalier.

Baskiske midler kan for eksempel bryte ned smusset. Høy pH fører til at smusset blir helt eller delvis brutt ned til mindre molekyler. Små molekyler er ofte enklere å løse opp i vann. Lut kan blant annet forsåpe fett og gjøre fettet løselig i vann.

Tensider er et annet kjemisk middel som forenkler oppløsningen av smuss. Rengjøringsvann med tensider har nemlig lavere overflatespenning og trenger derfor lettere inn i smusset, slik at vi får løst det opp.

Avleiringer i sanitærrom krever sure midler for å løses opp. Eksempler på slike avleiringer er salter som ikke løses opp i vann eller basiske midler. De lar seg derimot løses opp i et surt miljø. Syrene gjør de avleirede stoffene om til løselige former, slik at vi kan fjerne dem med rengjøringsvann.

Man må være obs på at både sure og basiske midler kan ødelegge overflaten. Sure midler kan blant annet fort ødelegge flisfuger og forkrommet utstyr som vi ofte finner i sanitærrom. Man skal derfor ikke bruke de sure midlene mer enn det som er absolutt nødvendig.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Organisk kjemi

Organiske stoffgrupper

Posted on by

 

 

Vi har tidligere tatt for oss organiske stoffergrupper bestående av en karbonkjede og en eller flere andre atomer eller atomgrupper. Her skal vi derimot ta for oss organiske stoffgrupper som er ganske så ulike i forhold karbonkjedene i nevnte artikkel. Det vi skal ta for her er nemlig:

  • Estere
  • Sukker
  • Fett
  • Såper
  • Syntetiske tensider
  • Løsemidler.

 

Estere
Estere er satt sammen av de funksjonelle gruppene i en organisk syre i tillegg til en alkohol. Resultatet blir en ester og vann. Estere flest har en god og fruktig lukt. I naturen finner vi estere i frukt. Kunstige fruktaromaer lages med samme type estere som de vi finner naturlig.

 

Sukker
Sukker er en noe spesiell gruppe av organiske molekyler. Sukkermolekyler kan koble seg sammen. Disakkarider er navnet på molekyler med to sukkerenheter. For eksempel er sukrose en disakkarider med både glukose og fruktose. Laktose er også disakkarider med stoffene galaktose og glukose.

Korte sukkerkjeder kalles oligosakkarider, mens lange sukkerkjeder kalles polysakkarider. Et eksempel på en lang sukkerkjede er stivelse.

 

Fett
Fett er flere kompliserte stoffgrupper, men her skal vi kort og enkelt kun ta for oss fettsyrer. Når det gjelder fett er fettsyrer den aller viktigste stoffgruppen. Fettsyrer er karboksylsyrene med likt antall C-atomer og en C-kjede på minst fire atomer. De korteste fettsyrene er i flytende form og er en viktig ingrediens i planteoljer. Jo lengre kjedelengde, jo høyere smeltepunkt. De lengste fettsyrene har derfor så høy smeltetemperatur at de er faste i romtemperatur. Er C-kjeden umettet på et eller flere punkter vil dette sette ned smeltepunktet sammenlignet med en like lang kjede med bare mettede fettsyrer.

 

Såper
Fet og lut er ingrediensene til såper. Fettet som brukes er av typen triglyserider. De har store molekyler bestående av tre fettsyrer som er satt sammen med et glyserolmolekyl.

Fettsyresåpe skapes ved at fettsyrene av glyserolen spaltes og H-atomet i karboksylsyregruppen byttes ut med natrium- eller et kaliumatom. Fettsyrene kan skaffes både fra planteoljer og dyrefett. Et eksempel på en såpe som lages på denne måten (naturlig såpe) er grønnsåpe.

 

Syntetiske tensider
Syntetiske tensider er såpelignende stoffer som kjemikerne har funnet opp. Virkningen er lik er lignende som for naturlige såpetensider. I dag er utvalget stort når det gjelder syntetiske tensider. De danner en base for et stort utvalg av renholdsmidler. Fordelene med syntetiske tensider er at de ikke er like følsomme for hardt vann.

 

Løsemidler
Mange grupper organiske molekyler fungerer som såkalte organiske løsemidler. I hovedsak gjelder dette stoffene alkaner, alkener, alkoholer og aromatiske stoffer. Slike løsemidler kan løse opp fett og andre stoffer som vann ikke klarer å løse opp. Stoffer som estere, aldehyder, ketoner og en kombinasjon av disse er mye brukt som løsemidler. White-spirit er for eksempel en blanding av ulike hydrokarboner og aromatiske stoffer som benzen og stoffer beslektet med benzen.

Les mer om løsemidler her

 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Navn og begreper innen kjemi

Organisk kjemi – Funksjonelle grupper

Posted on by

 

Vi har tidligere tatt for oss den enkleste typen organiske molekyler, nemlig molekyler  som kun består av karbon og hydrogen. I denne artikkelen skal vi derimot ta et skritt videre å se på funksjonelle grupper innen organisk kjemi.

Bytter man ut et hydrogenatomet med andre atomer eller atomgrupper får vi nemlig molekyler og stoffer med helt andre egenskaper. Disse egenskapene blir i hovedsak bestemt etter hvilket atom eller atomgruppe som fester seg til karbonkjeden. På grunn av dette har de nye atomene eller atomgruppene som fester seg til kjeden, fått navnet funksjonelle grupper.

 

Halogener
Når hydrogen byttes ut med et annet atom, får vi den enkleste typen funksjonelle grupper. Dette er bare mulig med såkalte halogener, som kun har en “arm” til å knytte seg med andre atomer: Fluor, klor, brom og jod.

Et eksempel er narkose. Ofte er gasser som narkose hydrogenatomer med flour-, klor- eller bromatomer i stedet for hydrogen.

 

-OH
-OH er alkoholene, en gruppe som kalles hydroksyl. Mange viktige forbindelser oppstår når man bytter ut hydrogen med denne atomgruppen, -OH. Molekylet vil også bli mer vannløselig av hydroksylgruppen. Alkanene er nemlig ikke noe særlig vannløselige, mens alkoholene er helt eller delvis vannløselige.

Har man flere -OH grupper i et stoff får man det som kalles polyalkoholer. Glyserol og etylenglykol er to slike eksempler. Disse stoffene brukes blant annet i renholdsmidler.

 

-COOH
De organiske syrene, karboksylsyrene, danner atomgruppen -COOH, altså karboksyl.

Erstatter vi for eksempel et H-atom med -COOH, får vi eddiksyre. Molekyler med flere karboksylsyregrupper finnes også. Et godt eksempel er sitronsyre.

 

Går det for fort fram? Trykk her for å lese om navn og begreper innen kjemi

 

Aminer
Aminene får vi når vi erstatter et eller flere hydrogenatomer med andre atomer eller atomgrupper. Organiske molekyler som inneholder nitrogen, har i hovedsak fått dette i form av en aminogruppe. Slike stoffer kalles aminer, og blir avledet av ammoniakk.

Dietanolamin er et eksempel på aminer. Dette stoffet er vanlig å bruke i rengjøringsmidler som korrosjonsinhibitor. Korrosjon er en elektrokjemisk reaksjon som i praksis fører til en sakte men sikkert oppløsning av metalloverflater. Metallene deltar i denne prosessen. En korrosjonsinhibitor hjelper derimot metallet til å avlede reaksjonene som fører til oppløsning. Jern som ruster på grunn av luftpåvirkning er et godt eksempel på korrosjon.

Til desinfeksjon brukes de kvarteære ammoniumforbindelsene alkylbenzendimetylammoniumkloridene. Nitrogenatomet har her knyttet seg til to metylgrupper, en fenyl og en alkyl. Nitrogen har bare tre såkalte armer, og molekylet får derfor et positiv ladning, noe som kalles et ion.

 

Alkyl
Fellesnavnet for atomgrupper avledet av alkanene er alkyl. Hydrogenet i en hydrogenkjede erstattes med et alkan som i seg selv er en karbonkjede. En forgreiet karbonkjede blir dermed resultatet. Metyl, propyl, etyl og butyl er eksempler.

 

Aldehyder
Aldehyder er en stoffgruppe som inneholder en karbonylgruppe. Karbonylgruppen sitter i enden av karbonkjeden. Navnet til aldehydene er likt det tilsvarende alkanet, men med endelsen -al.

 

Ketoner
Ketoner er en stoffgruppe som inneholder en karbonylgruppe. Karbonylgruppen sitter på et C-atom som sitter mellom to andre karbonatomer. Navnet til ketonene er likt det tilsvarende alkanet, men med endelsen -on

 

Kombinasjoner
Et molekyl kan godt ha to eller flere funksjonelle grupper, som enten er like eller forskjellige.

 

Kilder:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as
http://www3.lokus.no/index.jsp?marketplaceId=34417953&languageId=3&siteNodeId=71405929&didLogin=true

 

Flyttevask

 

Organisk kjemi

Organisk kjemi

Posted on by

 

Organisk kjemi handler om stoffer som består av karbon og hydrogen og varianter, eller såkalte slektninger, av dem. Vi skal i denne artikkelen ta for oss de enkleste formene for organisk kjemi. Vi skal også ta for oss noen hverdagseksempler.

 

Karbon
Karbon har mange spesielle egenskaper. Evnen til å danne lange kjeder av atomer er en av dem. Dette fører til at vi får uendelige kombinasjonsmuligheter for nye stoffer.

 

Bindinger
Vi kan tenke oss at karbon har fire “armer” som kan binde seg til andre atomer. Det kan i tillegg oppstå både doble og tredoble bindinger mellom to karbonatomer. Ved danning av kjeder mellom karbonatomer vil to av bindingene være opptatt av bindinger til forrige eller neste karbonatom, mens de to andre kan binde seg til atomer fra andre atomgrupper. Doble bindinger vil ha en binding til overs for andre atomer, mens tredoble bindinger har ingen bindinger til overs.

 

Alkaner, alkener. alkyner
Organiske molekyler som består av kun karbon og hydrogen, hydrogenkarboner, er den enkleste formen for organiske molekyler. Alkanene er de enkleste hydrokarbonene. Alkaner består av en karbonkjerne fylt med hydrogen. Alle karbonatomene har dermed fire bindinger.

I en karbonkjede kan hydrogen erstattes med andre atomer eller atomgrupper. Disse atomene eller atomgruppene kalles funksjonelle grupper og har en stor påvirkning når det gjelder egenskapene til molekylet. Egenskapene til molekylet har altså nesten uendelige muligheter til å endres.

Sykliske molekyler er en annen kjede som karboner kan lage. Dette er karbonkjeder som på en måte biter seg selv i halen. Under denne kategorien finner vi syklonbutaner (firering), syklopentaner (femring) og syklonheksaner (seksring).

 

Et lite sammendrag

  • I utgangspunktet binder karbonatomer seg til fore andre atomer.
  • Karboner kan også danne en dobbeltbinding men et annet karbonatom. Da får vi alkenene.
  • Karbonatomene som inngår en dobbeltbinding binder ett hydrogenatom hver.
  • Alkynene får vi når to karboner i en kjede bindes med en trippelbinding. Da er det ikke plass til noen hydrogenatom.

 

Hverdagseksempler
Umettede molekyler er molekyler med dobbelt- eller trippelbinding. Et eksempel er umettede fettsyrer, som har en eller flere dobbeltbindinger.

Ringformede molekyler kan også være umettet. Benzen, et ringformet molekyl med seks karbonatomer, er et eksempel på dette. I industrien og i dagliglivet er det en rekke benzenvarianter i ulike stoffer. Benzonsyre er for eksempel et naturlig konserveringsmiddel som brukes i blant annet renholdsmidler. Benzonsyre finnes også naturlig i blant annet tyttebær.  

Et annet eksemple er toluen, et viktig løsemiddel som også inneholder benzen.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Navn og begreper innen kjemi

Navn og begreper innen kjemi

Posted on by

 

For å kunne forstå den kjemien som er i renholdprodukter, er det viktig med litt grunnkunnskaper. I denne artikkelen skal vi derfor på en enkel måte ta for oss ulike navn og begreper i kjemien.

 

Atomer og grunnstoffer
Atomene er den minste byggesteinen i kjemien. Grunnstoffer består kun av en sort atomer. Det finnes over 100 ulike grunnstoffer, og absolutt alt i hele universet er bygd opp av dem. 89 av grunnstoffene er det som kalles stabile grunnstoffer. Ustabile grunnstoffer sender ut radioaktiv stråling og brytes på grunn av dette ned til andre grunnstoffer. Et eksempel er uran som brytes ned til bly.

 

Mindre atomer
Et grunnstoff har kun en sort atomer. Atomene kan derimot deles inn i mindre grupper: Protoner, nøytroner og elektroner. Se for deg at atomene har en kjerne bestående av nøytroner og protoner. Rundt denne kjernen går elektroner i en bane rundt, slik som planetene går rundt sola. Elektronene har negativ elektrisk ladning, mens protonene har positiv elektrisk ladning. Ladningene er like sterke. Et atom må ha like mange positive som negative ladninger for at det skal være et nøytralt atom. Nøytronene er elektrisk nøytrale.

 

Ioner
Atom som ikke er nøytralt kalles et ion. Ioner er altså elektrisk ladd, enten positivt eller negativt. En overvekt av elektroner vil føre til at ionet blir negativt ladd, mens overvekt av protoner vil gi en positivt ladd ion.

Frie ioner kan vanligvis bare oppløses i vann. Ioner spiller en stor rolle i hverdagen, spesielt under renhold.

 

Molekyler
Molekyler er bygd opp atomer. Atomene er altså byggesteinene i et molekyl. Ved å sette sammen atomer får man molekyler med andre egenskaper enn de grunnstoffene som er satt sammen.

Et molekyl er det samme som en kjemisk forbindelse. Et kjemisk stoff har man når man har såpass stor mengde av et stoff at man kan bruke det i praksis eller undersøke det.

 

Kjemiske bindinger
Bindinger med strenge regler for oppbyggelse er det som kobler sammen atomene. Kjemiske bindinger finnes i flere typer med ulik styrke. De viktigste typene er normalbindinger og ionebindinger.

Normalbindinger er den vanligste typen. De oppstår når atomene deler de elektronene rundt kjernen og dermed lager en slags fellessky av elektroner. For å forstå dette bedre kan man tenke seg at atomene i grunnstoffene har fra null til seks armer de kan binde seg sammen med. Ingen arm kan være ledig, da dette skaper ubalanse i antall protoner og elektroner. Ubalanse vil føre til at molekylet blir et ion.

Ionbindinger oppstår på grunn av tiltrekningen som ulikt ladede ioner har på hverandre. Et stoff med ioner som har motsatt ladning kalles salt. Et eksempel på dette er NaCI, altså natrium. Natrium er egentlig et metall. Rene metaller har ingen såkalte armer. En regelmessig struktur av atomkjerner med elektroner deles/svømmer fritt mellom kjernene. Det er på grunn av dette at metaller leder strøm såpass godt. Mister natriumatomet et elektron vil atomet få en positiv ladning og løses opp i vann.

La oss ta et eksempel i forhold til renhold. Klor er en gass. Klorgassen har formelen Cl2, noe som er den stabile strukturen. Atomet har en arm og vil dermed binde seg til et annet kloratom som såklart også har en arm.

 

Syrer, baser og pH-begrepet
pH-begrepet er sentralt innen renhold. pH-verdien forteller nemlig om væske vi bruker er sur eller basisk. Et surt stoff har evnen til å avgi H+ ioner når det løses opp i vann. Et basisk stoff kan ta opp denne typen ioner. Egenskapene til en syre kan med andre ord ikke komme til nytte uten vann.

pH-skalaen går fra 0 til 14. 0 er det sureste og 14 det mest basiske. Egenskapene til en væske er i høy grad bestemt av pH-verdien. Vær obs på at både sterke basiske og sure stoffer er etsende og kan ødelegge hud og øyne faretruende fort.

Her er noen eksempler på pH-verdien på enkelte stoffer:

  • Saltsyre, svovelsyre, salpetersyre = pH 0
  • Sitronsyre og eddik = pH 3
  • Mineralvann og brus = pH 4
  • Rent vann = pH 7
  • Ammoniakk = pH mellom 10 og 11
  • Kalkvann = pH 12
  • Klor = pH 12-13
  • Natriumhydroksid og natronlut = pH 14

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold og kjemi

Kjemi og renhold

Posted on by

 

Hva er kjemi?
Vitenskapen om grunnstoffene, hvordan de bygger opp større enheter og hvordan atomer og molekyler reagerer med hverandre er det som kalles kjemi.

 

Renhold og kjemi
Når man rengjør bruker man i stor grad kjemi i praksis. Vi bruker nemlig kjemiske midler som er sammensatt av en lang rekke med stoffer. Når vi rengjør er det kjemiske reaksjoner som skjer på flatene hvor vi bruker rengjøringsmidler. Vi kan fort merke hva som er effektivt på hvilke type smuss og hvilke midler som er nødvendige for å få det rent.

 

Negative virkninger
En del kjemikalier skal absolutt ikke blandes, deriblant klor og salmiakk. En blanding av disse vil skape svært farlige gasser. Kjemikalier kan også påvirke helsen i negativ retning. Snikende allergier og etsende midler er noen eksempler.

 

Hva skal man velge?
Vi bruker nesten alltid et eller flere kjemiske midler når vi skal rengjøre. Hvilke midler som skal brukes må bestemmes ut i fra blant annet økonomi, hva slags tilsmussing vi skal få bort, hva underlaget tåler, sikkerhet, helse og ønsket resultat. Les mer om hvordan man rengjør best mulig her. 

 

Miljøvennlige produkter?
Det blir mer og mer fokus på miljøvennlige produkter, noe som utelukkende blir sett på som positivt. Men det er viktig å huske at naturen også gir oss en rekke stoffer som er allergifremkallende, kreftfarlige, helsefarlige og giftige. Man bør derfor alltid gjøre sin egen research på alle produkter, selv om de er miljøvennlige. Det er heller ikke noen vits i å bruke naturprodukter som rett og slett ikke fungerer bra og effektivt.

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as