Vurdere og velge metoder - renhold

Desinfeksjonsmidler

 

Desinfeksjonsmidler kan i enkelte tilfeller være nødvendig for å kunne rengjøre på en forsvarlig måte. Dette gjelder blant annet når det finnes sykdomsfremkallende smittestoffer på flatene som kan overføres til andre personer og dermed gi sykdommer eller infeksjoner. For å uskadeliggjøre slike smittestoffer må man enten bruke varme eller kjemiske desinfeksjonsmidler. Dette gjelder spesielt i helseinstitusjoner.

Kravet i helseinstitusjoner er at man må desinfisere før man gjør rent. Dermed hindrer man at smittestoffene spres til personalet eller til omgivelsene. Man skal kun bruke midler som er godkjent av Statens legemiddelkontroll.

I næringsmiddelindustrien skal man desinfisere etter rengjøring, dersom kravet til bakteriologisk standard ikke møtes ved vanlig rengjøring. Slike desinfeksjonsmidler må være desinfiserende, ikke giftige og ikke avsette lukt eller smak i kontakt med næringsmidlene. For å unngå at mikroorganismene utvikler resistens mot de kjemiske midlene er det viktig å bytte mellom to eller flere desinfeksjonsmidler i næringsvirksomheter. Ha for eksempel et hovedmiddel som byttes ut med et annet middel som har en annen desinfeksjonskomponent. Bytt ut hovedmiddelet mot et annet middel i en uke hver måned.

Vi skal nå ta for oss ulike desinfeksjonsmidler. Hva de heter, hva som er det desinfiserende stoffet, hvor de brukes, hva de virker mot, virketid, fordeler og ulemper.

 

Fenolforbindelser

Desinfiserende stoff: Fenol
Virksom mot: Grampositive bakterier, gramnegative bakterier, tuberkulosebakterier og sopp.
Anbefalt virketid: 60 min.
Brukes i: Helseinstitusjoner.
Fordeler: Effekten synker ikke i kontakt med organisk materiale. Effekten synker minimalt i kontakt med proteiner, men noe mer i kontakt med fettløsende midler. Fungerer best sammen med tensider. Brukes til å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Giftig, sjenerende lukt og virker irriterende på hud og slimhinner. Stål og plast kan misfarges. Løser i tillegg opp polish.

 

 

Alkoholer

Desinfiserende stoff: Etanol (isopropanol)
Virksom mot: Grampositive bakterier, gramnegative bakterier, tuberkulosebakterier, flere sopparter og virus.
Brukes i: Helseinstitusjoner, til hjemmebruk og i yrkesbygg.
Fordeler: Mikroorganismer drepes ved å ødelegge proteinene. Virker raskt på en ren flate. Middelet er ikke avhengig av pH-verdien. Brukes til flekkdesinfeksjon.
Ulemper: Middelet virker ikke på bakteriesporer. Virker også dårlig på forurensede flater. Middelet er giftig og kan føre til svimmelhet og hodepine.

 

 

Aldehyder

Desinfiserende stoff: Glutaraldehyd
Virksom mot: Virus, grampositive bakterier, gramnegative bakterier, sopp og mykobakterier. Tuberkulosebakterier
Anbefalt virketid: 30 min.
Brukes i: Helseinstitusjoner
Fordeler: En nøytral løsning gir best effekt, men middelet selges og oppbevares som en sur løsning. Virker svært raskt. Brukes for å desinfisere varmefølsomt utstyr som ikke tåler klor.
Ulemper: I en nøytral løsning er middelet lite holdbart. Man er nødt til å tilsette natriumkarbonat før bruk. Svært irriterende på slimhinnene.

 

 

Klorforbindelser

Desinfiserende stoff: Hypokloritt
Virksom mot: Grampositive bakterier, gramnegative bakterier, tuberkulosebakterier og virus.
Anbefalt virketid: 2-3 min.
Brukes i: Næringsmiddelvirksomhet, til hjemmebruk og i yrkesbygg.
Fordeler: Virker raskt og avsetter verken lukt eller smak. Middelet er billig og det er ikke bevist at mikroorganismer kan utvikle resistens mot middelet. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Middelet irriterer slimhinnene. Ved innånding av en løsning med høye konsentrasjoner kan alvorlige lungeskader oppstå. Metaller kan lett bli misfarget og gummi kan skades. Organisk materiale, og da spesielt proteiner, kan gi nedsatt effekt. Kan ikke blandes med andre stoffer.

 

 

Klorforbindelser

Desinfiserende stoff: Kloramin 5%
Virksom mot: Grampositive bakterier, gramnegative bakterier, tuberkulosebakterier, virus, hiv/hepatitt og sopp.
Anbefalt virketid: 5-10 min.
Brukes i: Helseinstitusjoner
Fordeler: I bruksløsninger vil kloramin være med stabil enn hypokloritt. Kloramin korroderer også metaller i mindre grad enn hypokloritt. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Kloramin har lengre virketid enn hypokloritt. Støv fra pulveret kan gi irriterte luftveier. Allergilignende utslett kan oppstå.

 

 

Oksidative midler

Desinfiserende stoff: Kaliumpersulfat 50%, Sulfaminsyre 5%
Virksom mot: De fleste mikroorganismer. Ikke virksom mot tuberkulosebakterier.
Anbefalt virketid: 10-30 min.
Brukes i: Helseinstitusjoner og i næringsmiddelvirksomhet.
Fordeler: Virker raskt. Middelet er ikke giftig, lukter ikke og avgir ikke smak. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Er ustabil i bruksløsning. Pulverstøvet kan virke irriterende og også oksiderende.

 

 

Peroksider

Desinfiserende stoff: Pereddiksyre
Virksom mot: De fleste mikroorganismer, inkludert sporer.
Brukes i: Næringsmiddelvirksomhet
Fordeler: Ved høy temperatur virker middelet raskt. Brukes til å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Synkende temperatur vil gi lavere effekt.

 

 

Kvartære ammoniumforbindelser

Desinfiserende stoff: Kationiske tensider
Virksom mot: Grampositive bakterier. Også gramnegative bakterier, bakterier, sporer, gjær og mugg.
Brukes i: Næringsmiddelvirksomhet
Fordeler: Trenger inn og løser opp bakterier. Ødelegger membranen til mikroorganismene. Organisk materiale har lite påvirkning på effekten. En pH på 6-8 gir best virkning. Middelet korroderer ikke. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Det kan utvikles resistens mot middelet. Mindre effekt på sporer, gjær og mugg. Allergiske reaksjoner kan oppstå.

 

 

Amfotære forbindelser

Desinfiserende stoff: Tegoforbindelser
Virksom mot: Grampositive bakterier. Også gramnegative bakterier, gjær, mugg og bakteriesporer.
Brukes i: Næringsmiddelvirksomhet
Fordeler: Skifter ladningsforhold i forhold til pH, noe som gir aktivitet i et bredt pH-område. Aktiv når pH-verdien er mellom 3 og 10. Middelet er ellers ganske likt kvartære ammoniumforbindelser. Organisk materiale påvirker effekten minimalt. Middelet er ikke giftig. Luktfritt og hudvennlig. Korroderer ikke. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Noen bakterier og gjærsopper kan utvikle resistens mot middelet.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

The following two tabs change content below.
Eline Berre er en bidragsyter til nettsiden renholdtrondheim.org. Hun er også renholder hos Stjern Renholdsservice. Eline trives godt med de varierte arbeidsoppgavene, og er selv utdannet som barne- og ungdomsarbeider. For tiden går mye av dagene på kursing i renhold og artikkelskriving.

Latest posts by Eline Berre (see all)

Posted in Kjemi og økologi, Kunnskap, Renholdsmidler - sammensetning, egenskaper og bruk and tagged , , , , , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.