tre i en hånd

NS-INSTA 800 rengjøringskvalitet

 

 

NS-INSTA 800 er et system laget for å fastsette og bedømme kvaliteten av renholdet.

Standarden viser blant annet hvilke kvalitetsmål som skal være oppnådd etter endt renhold, hvordan man skal dele inn rommene i et bygg i ulike romprofiler/kvalitetsprofiler og hvordan man skal fastsette kvalitetsnivåene i de ulike rommene når det gjelder gulv, inventar, vegg og himling. Hvordan disse kvalitetene skal måles og følges opp i kontroller er også en del av NS-INSTA 800.

NS-Insta 800 er fastsatt i samarbeid med blant annet Fagforbundet, NHO Service og Sintef Byggforsk. Formålet er felles retningslinjer for hva som utgjør renholdskvalitet og hvordan dette skal måles. Standarden kan være et viktig arbeidsverktøy i anbudsprosesser. De som legger inn anbud vil ved hjelp av NS-INSTA 800 få et felles grunnlag for konkurranse.

 

Eksempler på objektgrupper
Standarden beskriver som sagt hvordan man skal fastsette kvalitetsnivåene når det gjelder gulv, inventar, vegg og himlinger. Her er noen eksempler innenfor disse objektgruppene:

  • Gulv: Gulvflater, gulvrister, terskler og trapper.
  • Inventar: Bord, stoler, papirkurver, lamper, hvitevarer, persienner, radiatorer, reoler, skap, bilder og vinduskarmer.
  • Vegg: Veggflater, rør, dører, innvendig glass, karmer, vindusrammer, ventilasjonsrister, vegglamper og lister.
  • Himlinger: Himlingsplater, lyskasser, rammer til takvindu, bjelker, utvendige flater til ventilasjonskanaler, rør under himling og luker på himling.

 

To hovedprinsipper
Standarden beskriver to hovedprinsipper: Visuell kontroll og objektive målinger. Ønsker man et konkret arbeid med renholdet kan man med fordel bruke en eller begge prinsippene.

Det er flere måter å bruke systemet på:

  • Kontrollere rengjøringskvaliteten
  • Vurdere belastning og/eller grad av tilsmussing
  • Beskrive resultatkrav i forbindelse med anbud, tilbud eller bestilling

Standarden definerer avfall og løst smuss, støv, flekker og flatesmuss.

Standarden sier derimot ingenting om hvordan renholdet skal gjennomføres. Dette er derfor opp til den som står for renholdet å foreslå egnede metoder ut i fra midler, utstyr, overflater og type smuss.

Les mer om valg av metoder her

 

Eksempler på renholdsoppgaver
Noen eksempler på periodiske oppgaver når det gjelder renhold er:

  • Gulvbehandling: oppskuring, behandling med polish, tepperens og vedlikehold.
  • Hovedrengjøring: Støvsanering, rengjøring av vegger, himling og luftventiler.
  • Rengjøring av innvendige skilleglass og fasadevinduer.

En årsplan for gjennomføringen av renholdet er viktig for alle parter.

Les mer om ulike typer renhold her 

 

Kvalitetsnivåer
NS-Insta 800 innebærer 6 ulike kvalitetsnivåer, der 5 er høyest og 1 er lavest. Kvalitetsnivåene bestemmes ut i fra størrelsen på rommet, hvilke kvalitetsnivå som er satt for de enkelte flatene i rommet og om flatene er lett tilgjengelige eller vanskelige å nå.

Standarden forutsetter at kvalitetsnivåene skal kvalitetssikres minst 4 ganger hvert år. Kontrollen utføres av den personene som har oppfølgingsansvaret for avtalen, eventuelt sammen med kunden. Renholderne utfører i tillegg en fortløpende kontroll av eget arbeid.

Kvalitetsnivået som fastsettes må tilpasses bruken i de enkelte rommene. Kvalitetsnivå 5 stiller krav til prikkfritt resultat, og bør derfor brukes fornuftig. Et besøk på toalettet etter endt renhold fører for eksempel til at kvalitetsnivået synker betraktelig.

 

Lett tilgjengelig og vanskelig å nå
Noe av det som avgjør hvilke kvalitetsmål som blir satt har blant annet noe å gjøre med hvor lette eller vanskelige flatene er å nå.

Lett tilgjengelige steder er steder som man lett kan nå med vanlig arbeidsstilling. Vanskelig tilgjengelige steder er dermed flatene man ikke kan nå med vanlig arbeidsstilling. Noen eksempler på vanskelige steder å nå er:

  • Bak radiatorer.
  • Mellom ledninger.
  • Plasser med uhensiktsmessig plassering av inventar eller høy grad av møblering.
  • Flater som krever at man må stå på noe for å nå opp, altså høytliggende flater.
  • Steder der arbeidet må utføres med mer enn en meters avstand fra kroppen, arbeid over skulderhyde eller med armene i mer enn ¾ arms avstand fra kroppen.
  • Plasser hvor arbeider må utføres ved å bøye seg i mer enn 90 grader i kne- eller hofteledd.
  • Arbeid som må utføres med forvridd eller foroverbøyd rygg.
  • Arbeid som må utføres på kne eller på huk.
  • Himlinger.

 

Objektive målinger
Inneklimaet påvirkes spesielt av støv. Spesielle krav til støv kan derfor være nødvendig for å oppnå et godt inneklima. Støvdekkeprosenten måles på beste måte ved hjelp av en støvmåler.

Andre faktorer man kan måle når man utfører objektive målinger er å måle bakterier, glatthet, glans, statisk elektrisitet og overflatemotstand.

Les mer om ulike målinger her

 

Kunnskap
Uansett hvilke kvalitetsmål man velger å gå ut i fra er kunnskap den viktigste faktoren. Renholderen trenger opplæring og trening i å vurdere og utføre renhold i henhold til avtalte kvalitetsmål. Renholdsledere, oppdragsgivere og brukere må også tilegne seg kunnskap og informasjon for å forstå hva som ligger i de avtalte kvalitetene.

Les også: 

 

Kilder:
https://renholdsportalen.no/verktoy/ns-insta-800
https://www.standard.no/no/Nettbutikk/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductID=146154
http://www.fagforbundet.no/index.php?page_id=0&article_id=100013
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Kvalitetssikring – Renhold

 

 

Den aller viktigste faktoren når det gjelder kvalitetsstyring er vår egen holdning til kvalitet.

Det er vi som renholdere som er ansvarlige for å levere beskrevet/avtalt kvalitet, hver eneste gang. For å sikre en stabil kvalitet bør teknikker og systemer innarbeides.

Det å sikre kvaliteten gjør at man samtidig forebygger feil og mangler. Klarer man å se for seg hvor det kan oppstå feil i arbeidet vårt er det også enklere å finne årsakene til feilen og finne løsninger for å forbedre kvaliteten. Det aller viktigste er å fjerne årsaken til at feil og mangler oppstår. Fjerner man for eksempel skadelige rengjøringsmidler fra et rom, vil man forhindre at dette middelet skader overflater og personer.

Høye krav til produksjonshygiene og renhold er helt nødvendig i næringsmiddelindustrien og i farmasøytisk industri. Produktene som lages her må holde en svært høy standard. Arbeider man som renholder i slike bedrifter er det viktig at man kjenner til kvalitetssystemet, og følger det.

 

HACCP

Hazard Analysis Critical Control Points, HACCP, er et system laget for å risikoanalysere kritiske kontrollpunkter i næringsmiddelindustrien. Systemet skal hjelpe til med å påvise spesielle risikoområder og gi tiltak som kan brukes for å kontrollere disse risikoområdene.

Systemet HACCP bygger på sju prinsipper. Disse prinsippene kan også brukes ellers i renholdsfaget for å avdekke og forebygge uhell.

Prinsipp 1
Identifiser aktuelle farer eller feil forbundet med renhold av lokaler eller produksjonsutstyr. Vurder sannsynligheten for at faren eller feilen kan forekomme og fastsett forebyggende tiltak.

Prinsipp 2
Finn ut hvilke steder, fremgangsmåter eller produksjonstrinn der momenter for fare kan fjernes eller reduseres.

Prinsipp 3
Fastsett toleransegrenser som skal overholdes.

Prinsipp 4
Opprett et system som ved hjelp av målinger eller observasjoner kan sikre at kontrollpunktene som er kritiske er under kontroll.

Prinsipp 5
Fastsett rutiner for behandling av avvik og iverksetting av korrigerende tiltak.

Prinsipp 6
Finn metoder og målinger som kan bekrefte at systemet for risikoanalyse fungerer som planlagt.

Prinsipp 7
Opprett en dokumentasjon og gjennomføre registreringer av alle nødvendig opplysninger for å kunne utarbeide og bruke en plan for risikoanalysen.

 

Opplæring

Grundig opplæring i vurdering av renholdskvaliteten er nødvendig for å kunne levere avtalt kvalitet av renholdet. Renholderne trenger støtte og oppfølging i det daglige arbeidet. Dette kan gjøres av en leder eller en teamleder.

 

Les også:

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ulike typer renhold

Ulike typer renhold

 

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss tre typer renhold: Programmert renhold, renhold etter behov og behovtilpasset renhold med kvalitetsmål.

 

Programmert renhold

Programmert renhold er renhold der man har en plan for renholdet. Planen sier ofte hvor det skal gjøres rent og hvilke metoder som skal brukes. Eksempler er hvilke rom skal skal rengjøres, hvor mange kvadratmeter gulv som er på hvert rom, hvilke metoder som skal brukes i de enkelte rommene og hvor ofte og på hvilken dager renholdet skal skje. Programmert renhold er en svært vanlig måte å utføre renhold på i dag.

 

Renhold etter behov

Renhold etter behov går ut på at man sjekker ut de ulike rommene og utfører renhold når tilsmussingen er større enn avtalt. Renhold etter behov var en mye brukt metode fra tidlig 1980-årene. I dag er denne metoden mindre brukt.

 

Behovstilpasset renhold med kvalitetsmål

Dersom renholderne selv skal vurdere behov og kvalitet blir resultatet svært avhengig av den personen som utfører renholdet. Tidlig i 1990-årene begynte man derfor å beskrive kvaliteter for renhold. For hvordan skal de ulike lokalene se ut etter at behovsvurdert renhold er utført?

 

Synlige kvalitetsmål
Synlige kvalitetsmål er beskrivelsen på hvordan lokaler og renholdsobjekter ser ut etter rengjøringen. Dersom lokalene eller renholdsobjektene tilfredsstilte de synlige kvalitetsmålene før rengjøringen, var det ikke nødvendig å rengjøre. Renholderne måtte derfor før renholder vurdere hvordan flatene så ut, om det var nødvendig å rengjøre, hvor nødvendig det var å rengjøre og hvilke metoder som skulle brukes slik at rengjøringen oppfylte de synlige kvalitetsmålene.

Her er noen eksempler på beskrivelser av synlige kvalitetsmål.
Etter rengjøring skal renholdsobjektet være…

  • Tilfredsstillende etter hygienisk standard og i samsvar med gjeldende forskrifter eller hygieneinstrukser.
  • Uten synlige flekker eller søl.
  • Uten iøynefallende smuss, flekker og søl.
  • Uten skjemmende miljøbelastende smuss
  • Uten synlige skjolder.
  • Vedlikeholdt med vedlikeholdsmiddel.
  • Uten synlige gangstier.
  • Uten iøynefallende gangstier.
  • Uten følbart smuss.
  • Blank.
  • Etterfylt (eks: Beholdere for såpe, papir osv.)
  • Tom (eks: søppelbøtter, askebeger)

 

Målbare kvalitetsmål
Målbare kvalitetsmål kan hjelpe til med å dokumentere avtalt kvalitet, på en objektiv måte.

Det er ulike typer måleutstyr som kan brukes for å måle kvaliteten i renholdet. Noen eksempler er glansmåler for å måle glans, friksonsmåler for å måle glatthet og sklisikkerhet, støvmåler for å måle støv og CO2-måler eller partikkelteller for å måle luftkvaliteten.

  • En glansmåler måler reflektert lys fra en flate i glansgrader. Glansgradene går fra 0, helmatt til 100, helblank.
  • En friksjonsmåler måler friksjonen mellom en overflate og en kloss.
  • En støvmåler måler støvdekkeprosenten.
  • En partikkelteller registrerer partikler.
  • En Co2-måler måler CO2- innholdet i luften.

Det er viktig at man kan å bruke de ulike måleapparatene slik at man på riktig måte klarer å dokumentere de målbare kvalitetsmålene.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rengjøring av harde flater

Renhold og kvalitet

 

Forutsetningen for all kvalitet er motivasjon og egenskaper.
Personlig kvalitet er evnen man har til å innfri de kravene og forventningene man har til seg selv. Omgivelsene opplever derimot din personlige kvalitet i forhold til sine egne forventninger.

Kvalitet når det gjelder renhold er den evnen man har til å oppfylle kravene og forventningene til oppdragsgiver. Kundens grad av tilfredsstillelse kan brukes for å måle kvaliteten.

Hver enkelt er ansvarlig for kvaliteten av sitt eget arbeid. Kvalitet i forhold til renhold er blant annet avhengig av forventninger omgivelsene har til renholdet, personene som har ansvar for renholdet og personene som utfører jobben. Samspillet mellom disse personene er svært avgjørende for resultatet.

Kvaliteten av renholdet er også avhengig av andre faktorer. Avtalen som er inngått mellom renholder og arbeidsgiver, eventuelt mellom renholdsfirma og oppdragsgiver, er en av disse faktorene. Hvordan renholdet utføres, hvordan kjøperen av renholdet og brukeren oppfatter resultatet er også viktige faktorer.

Kunden vil oppfatte resultatet, altså kvaliteten på renholdet, som tilfredsstillende når resultatet av renholdet samsvarer med forventningene til kunden. Kunden vil oppfatte renholdskvaliteten som god når resultatet er bedre enn forventet.

Folk har svært forskjellig oppfatning av hva et godt renhold er. Noen er fornøyde etter en minimal innsats. Andre igjen kan bruke mye tid og krefter, men aldri bli fornøyd med resultatet.

Både oppdragsgiveren, brukerne av lokalet og renholderen kan ha ulike meninger om kvaliteten av renholdet.  Det er ikke uvanlig at det er uenighet mellom arbeidsgiver, brukerne og renholderne når det gjelder spørsmålet om hvor mye renhold som er nødvendig.

Mange arbeidsgivere/kunder ønsker et godt renhold, med er ikke alltid villige til å betale den prisen det vil koste. Renholdere kan da oppleve stress og overbelastning når de prøver å tilfredsstille slike kunder. Arbeidstida strekker rett og slett ikke til. Det aller beste for renholdsbedriften er derfor å ikke ta på seg slike kunder.

Som vi ser er god nok kvalitet et vanskelig spørsmål. Den beste måten å unngå konflikter på er god kommunikasjon mellom lederen av bedriften, renholderne og kunden. 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as