Luft finnes forskjellige former avhengig av temperatur og trykk. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle luft på, hva de forskjellige resultatene av slike målinger forteller oss og hvordan vi blir påvirket av hvordan lufta rundt oss er. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

Det finnes mange måter å måle luft på, her får du en oversikt:

Vi kan måle…	Ved å bruke…
Mengde	Volummål f.eks. liter og kubikkmeter
Temperatur	Termometer med grader
Trykk	Et barometer eller manometer som viser pascal, bar eller kg/cm2
Relativ fuktighet	Et hygrometer som gir antall prosent relativ fuktighet
Støvinnhold	Noe som måler antall partikler eller gram per kubikkmeter
CO2 – innholdet	Enten partikkelteller eller vekt i milligram per kubikkmeter med CO2 – måler
Radioaktivitet	En geigerteller måler barquerel per kubikkmeter
Trekk, dvs. bevegelse	Enten en vindmåler eller en stoppeklokke for å måle meter per sekund.

 

Temperatur
For å finne ut om det er varmt eller kaldt ute kan man så klart bare kjenne etter selv. Men vil man ha den nøyaktige temperaturen er det nødvendig med et termometer. Når det gjelder termometre kan man velge mellom et kvikksølvtermometer eller et elektronisk termometer. I Norge bruker vi vanligvis celsiusgrader for å beskrive hvilken temperatur det er, men man kan også bruke fahrenheitgrader. En viktig faktor for innemiljøet er nettopp lufttemperaturen. Det er anbefalt å ha 19-26 grader i rom der man er aktiv og 21-26 grader i rom der man sitter i ro.

 

Trykk
Ved å bruke et barometer kan vi måle lufttrykket, eller med andre ord, atmosfæretrykket. Det er vanlig å angi atmosfærisk trykk ved å definere trykk i millimeter kvikksølvsøyle. Det finnes derfor et barometer som måler nettopp dette. Barometerstanden er en vanlig betegnelse for lufttrykket i atmosfæren, og dette lufttrykket ligger vanligvis rundt 760 mm kvikksølvsøyle (tilsvarer 10 m vannsøyle).

Barometerstanden, eller rettere sagt forandringene i barometerstanden, kan fortelle oss noe om hvordan været kommer til å utvikle seg. Et trykk som er mye høyere enn 760 mm, betyr at vi går finværsdager i møte. Et trykk mye lavere en 760 mm kvikksøvlsøyle forteller oss det motsatte, nemlig at vi har uvær i vente.

Barometermålinger kan også måle høydeforskjeller.

 

Fuktighet
Når man skal måle luftfuktigheten finner man ut den relative fuktigheten i prosent i forhold til luft som er mettet på fuktighet. Lufttemperaturen har mye å si for den relative fuktigheten. Høyere temperaturer gir nemlig lavere relativ fuktighet i forhold til lavere temperaturer, selv om fuktighetsinnholdet i lufta er det samme. For å få til et best mulig inneklima bør den relative fuktigheten ligge på 30-40%. For å måle luftfuktigheten brukes et hygrometer. Et hygrometer som måler luftfuktigheten over tid kan fortelle oss variasjonene i lufttrykket.

 

Støv
Den lufta vi puster inn inneholder normalt ganske mye støv, og vi kan lett se dette støvet i rommet når det er sol. Støvet i rommet kan enten virvle opp ved at man beveger seg i rommet eller bli liggende på en flate i rommet, f.eks. et bord. Fjerner man derimot støvet på riktig måte vil ikke støvet virvle opp igjen hver gang man beveger seg. Lite støv betyr som oftest også lite bakterier. Bakterier er nemlig så tunge at de trenger støvpartikler for å sveve.

For å måle støv brukes en partikkelteller som forteller oss hvor mange støvpartikler som svever i rommet i tillegg til hvilken størrelse disse partiklene har. Det er også mulig å veie støvet. Det finnes retningslinjer for for mange partikler av ulik størrelse som er akseptabelt om man skal ha et godt inneklima.

Røyker man inne, vil antall partikler i lufta ligge langt over det som er anbefalt. Røyk inneholder nemlig mange små partikler og gir et særdeles dårlig inneklima.

 

Karbondioksid CO2
Kvaliteten på innelufta avhenger mye av CO2 – innholdet. Selv om CO2 ikke er giftig, fortrenger den andre gasser, blant annet oksygen. Mye CO2 kan dermed føre til underskudd av oksygen i rommet. Innholdet av CO2 i lufta kan blant annet fortelle oss om luftutskiftingen i et rom er akseptabel i forhold til bruken av rommet.

Skal man måle CO2 – innholdet i et rom må man bruke en CO2 – måler. Man kan enten lese av måleren direkte eller bruke en skrivende måler som forteller oss CO2 – innholdet i lufta over tid.

 

Radioaktive gasser
Radioaktive gasser påvirker inneklimaet. Radioaktive gasser i et rom = dårligere inneklima. Radon er et eksempel på en radioaktiv gass, og finnes i berggrunnen. Noen hus er bygget over slike berggrunner. For å kunne måle om denne gassen er et problem der du oppholder der, kan du bruke en geigerteller.

 

Trekk
En av miljøfaktorene for et godt inneklima er det termiske miljøet, noe som også innebærer trekk, altså bevegelsen av lufta i et rom. En vindmåler som registrerer lufthastigheten i enten centimeter, desimeter eller meter per sekund kan måle denne bevegelsen.

 

Du er kanskje også interessert i å lese om:
Vann og luft
Elektromagnetiske bølger
Innemiljøet i driftsperioden

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as