Eksempler på fysikk i praksis

Rengjøring av innredning og inventar: Harde og tekstile flater

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss rengjøring av innredning og inventar. Hvordan vedlikeholde harde og tekstile flater ?

 

Harde flater

Tørr metode
Tørre metoder, også kalt støvtørking, egner seg best på tørt, løst smuss. Bruk en tørr mikrofiberklut, en tørr mikrofibermopp eller en tørr engangsklut/mopp.  

 

Fuktig metode
Bruk en sentrifugert klut og brett den sammen så mange ganger som størrelsen på kluten tillater. Bretter du den for eksempel 8 ganger har du 16 sider å “bruke”. Bruk en side til den er skitten, for å så bytte side. Bytt klut når du har “brukt opp” alle sidene.

Løs opp flekker med rengjøringsvann fra en pumpekanne eller dynkeflaske og tørk opp med en klut.

Skal man rengjøre flere flere flater, for eksempel i et klasserom, kan man bruke en sentrifugert gulvmopp på flatene, før man vasker gulvet.

 

Våt metode
Våt metode, også kalt våtrengjøring, egner seg når det er mye vått søl og fastsittende smuss. Legg rengjøringsvann på flaten eller på kluten og bearbeid overflaten. Er det behov for mye vann må man ha en egen tørr klut for å tørke opp med. Vann som blir liggende på en behandlet overflate kan nemlig skade flaten.  

Former for renhold som krever ekstra mye vann er blant annet flyttevask eller god gammeldags rundvask.

 

Vedlikehold
Vedlikehold av innredning og inventar gjør at overflatene blir lettere å holde rene. Overflatene blir også beskyttet og holder bedre på utseende.

Flater med fyldig lakkbehandling har et tykt lag med lakk som beskytter treet mot smuss og fuktighet. Ettersom hvilken lakktype som blir brukt, varier det hvor godt lakken tåler varme og væsker. Overflatene kan ha både et matt og blankt utseende.

Flater med mager lakkbehandling har treverk som kun har blitt delvis fullt opp med lakk. Slike flater tåler dermed kontakt væsker dårligere.

Teakgrunning er en gruppe kjemisk herdede lakker som trekker seg godt ned i treverket. Slike lakker er motstandsdyktige mot varme og væsker. På grunn av at overflatehinnen er veldig tynn, gir lakken derimot ikke så god beskyttelse. Vi kan vedlikeholde flater behandlet med teakgrunning ved med myk klut og teakpasta eller teakolje. Poler i treets lengderetning helt til flaten er tørr.

 

 

Tekstile flater

Børste
Det å børste med en dobbel inventarbørste er den enkleste måten å fjerne smuler og lignende fra innredning og inventar. Børst smulene på gulvet for å så støvsuge opp smulene ved rengjøring av gulv. Dette er dog en metode som kan gi støv i luften, og bør dermed ikke brukes nær allergikere.

 

Støvsuge
Støvsuging må til for å få opp støv som sitter fast i tekstilet. Bruk en slangestøvsuger med møbelmunnstykke. En støvsuger med hepafilter vil føre til at man slipper at finstøv blåses ut i returluften og dermed skape et dårlig innemiljø.

 

Vedlikeholde
Vedlikehold av tekstile flater kan gjøres ved at man bruker en rensemaskin for å fjerne flekker og rense tekstilet.

Her kan du lese mer om – og leie – tepperenser

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

malte flate, marmor og naturstein

Rengjøring av innredning og inventar: Valg av metode

 

 

Hvilken metode man velger når det gjelder renhold av innredning og inventar avhenger av mange forskjellige ting. Vi må som en grunnregel huske å avpasse rengjøring etter overflate, tilsmussing og avtalt kvalitet på renholdet.

I denne artikkelen skal vi ta for oss faktorene som påvirker valg av metode på innredning og inventar. Her kommer en kort liste over disse faktorene, før vi skal forklare de mer grundig:

  • Tilsmussing
  • Tiden vi disponerer
  • Tilgjengelighet
  • Kravet til renholdshygiene
  • Kravet til rengjøringskvalitet
  • Tilgangen til hjelpemidler

 

Tilsmussing
På grunn av av tørt, løst smuss rengjøres på andre måter enn fastsittende smuss, er tilsmussingen en viktig faktor for valg av metode.

 

Tiden vi disponerer
Noen ganger må vi være ferdig med rengjøringen innen en viss tid. Vi må da velge metoder etter hvor mye tid vi har til rådighet.

Skal man rengjøre i f.eks. et kontorareal mens folk jobber der, må man rengjøre ettersom hvor man kan komme til uten å forstyrre og med lette, raske metoder slik at de som jobber ikke blir forstyrret så alt for lenge. På rom som ikke brukes der og da, kan man bruke lengre tid og dermed har man flere metoder å velge i mellom.

 

Tilgjengelighet
Når ting som vindu og høye skap er vanskelig å komme til for å rengjøre er valg av rett utstyr som forenkler arbeidet minst like viktig som hvilken renholdsmetode man velger.

 

Kravet til renholdshygiene
Kravet til renholdshygiene er spesielt viktig å tenke over på sykehus, i institusjoner og i næringsvirksomheten. På disse plassene er det et høyt krav til hygiene, og om man ikke følger disse kravene kan det få store konsekvenser.

Les mer om krav til hygienisk standard her 

 

Kravet til rengjøringskvalitet
Kunden vil ofte oppgi hvor nøye renholdresultatet skal være. Dette er noe vi må ta utgangspunkt i når vi skal vaske. Noen av kravene som kan settes er:

  • En maksgrense for støvdekkeprosent på usyret vi vasker med, før rengjøring.
  • Hvordan kvaliteten på det ferdige arbeidet skal være.
  • Krav til prosedyrer og renholdshygiene.

Les mer om ulike måter å måle renholdsflater på her

 

Tilgangen til hjelpemidler
Ofte vet vi hvilket utstyr og hjelpemidler som burde blitt brukt for å oppnå et best, raskest og mest tilfredsstillende renhold. Men hva skal man gjøre om dette utstyret ikke er tilgjengelig? Man kan jo såklart godta situasjonen som den er. Dette vil dog stoppe utviklingen og aldri gjøre ting bedre. Det å finne alternative løsninger er en god ide. Dette vil sette kreativiteten i sving, mange oppfinnelser har blitt skapt på grunn av løsningsorientering.

Det aller beste kan dog være å argumentere for innkjøp av det utstyret, de maskinene og hjelpemidlene som ville gjort jobbene enklere å bedre. Finn gode argumenter på hvorfor dette burde blitt kjøpt inn og kom også med økonomiske argumenter når du skal ta dette videre til sjefen.

 

Les også:

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as