Materialegenskaper - harde materialer

Rensing og polering med høyhastighetsmaskin

 

 

Høyhastighetsmaskiner kan brukes regelmessig for å unngå at smuss setter seg fast i riper og ujevnheter i gulvet og for å unngå behovet for å ofte skure og overflatebehandle gulv.

Det er også et alternativ å rense og polere med vanlige skuremaskiner, men dette tar lengre tid.

Man kan velge mellom to hovedgrupper av høyhastighetsmaskiner:

 

Gruppe 1:
Høyhastighetsmaskiner med 300-500 omdreininger per minutt. Slike maskiner veier gjerne rundt 40 kg og har en stor kontaktflate mot gulvet. Ved rensing og polering gir maskinen en god effekt.

 

Gruppe 2:
Superhøyhastighetsmaskiner med 800-1100 omdreininger per minutt, eller ultrahøyhastighetsmaskiner med over 1200 omdreininger per minutt. Maskinene i gruppe to har en lavere vekt og en mindre kontaktflate mot gulvet enn maskinene i gruppe 1. De har til gjengjeld to til fire ganger høyere hastighet.

Høyhastighetsmaskiner kan enten komme med batteri eller kabel.

 

 

Før bruk
Klargjør maskinen der den skal brukes. Skal man bruke et rense- eller vedlikeholdsmiddel sammen med maskinen velger man en renseskive. Skal man utføre tørrpolering bruker man en vanlig poleringsskive, en fin skive.

Hvor grov en skive er kan fortelles ut i fra fargen på skiven. Lyse farger betyr som regel at skivene er fine. Mørk farge betyr at skivene er grove.

Til høyhastighetsmaskiner brukes gjerne skiver med en mer åpen struktur enn skivene som brukes til skuremaskiner.

Det å velge riktig skive er viktig. Skiven skal passe til maskinen, både når det gjelder diameter og fart. Den skal også passe til typen oppgave man skal utføre og til typen gulv man skal rense eller polere. Er man usikker på hvilken skive man skal velge, kan man spørre leverandøren av maskinen eller leverandøren av middelet man skal bruke.

Monter en føringsskive med skive på maskinen, dersom maskinen ikke har en fastmontert føringsskive. Mange høyhastighetsmaskiner har en sikring som skal sørge for at føringsskiven ikke faller av under bruk.

Still skaftet i riktig arbeidshøyde. Skaftet skal altså stilles inn slik at man kan holde skaftet med rette hender og senkede skuldre.

Fyll til slutt rensevæske i beholderen.

 

 

Under bruk
Fjern løst og tørt smuss fra gulvet med en tørr mopp. Dersom gulvet er veldig skittent bør man vaske over gulvet med våt metode før man starter med maskinen.

Press inn startbryteren og kjørebryteren for å starte maskinen. Under bruk trenger man kun å holde inn kjørebryteren.

Legg ledningen over skulderen og fest den i beltet for å unngå at den blir skadet eller kommer i veien under arbeidet.

Før maskinen med begge hender for å få mest mulig likevekt. Ikke skyv maskinen unødvendig frem og tilbake, da dette belaster kroppen unødig. Gå heller frem og tilbake over gulvet i lange raster.

Aldri la maskinen stå og rotere lenge på et sted. Dette kan lage stygge merker i gulvet.

Skal man polere tørt bør man bruke maskiner med en støvkappe og sug eller kappe. Dette reduserer oppvirvling av støv. Skal man rense med væske løfter man bare opp støvkappen slik at den ikke blir våt.

 

 

Etter bruk
Start med å trekke ut stikkontakten. Ta ut føringsskiven (dersom den ikke er fastmontert) og vask maskinen og ledningen med en ren, fuktig klut. Tøm beholderen og fyll den deretter med varmt vann. Bruk vannet til å skylle gjennom beholder, slange og dyse. Dette er viktig for å unngå at rester størkner og tetter utstyret.

Skyll rense- og poleringsskivene med rennende vann og heng de til tørk.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til overflater på vegger, tak og gulv

Hvordan vedlikeholde polishbehandlede gulv

 

 

Vedlikehold av harde gulv gjøres for å lette renholdet, redusere slitasjen og den mekanisk og kjemiske påkjenningen og for å få gulvet til å se penere ut. I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike måter å vedlikeholde polishbehandlede gulv på.

 

Flekkbone
Det å flekkbone slitasjefelter er den raskeste måten å vedlikeholde polishoverflater på. Slitasjefelter er de feltene på gulvet som er tyngre å vaske enn resten av gulvet. Feltene ser også matte ut. Slitasjefelter oppstår ofte på plasser som døråpninger, foran sitteplasser og i trappetrinn.

Man starter med å rengjøre gulvet, ofte med våt metode. Man heller så polish på en ren, fuktig mopp. Stryk deretter moppen over slitasjefeltene. Blankheten som oppstår der vi har lagt ny polish forsvinner etter noen dager.

Det er ikke slik at man bør legge ny polish på hele gulvet for at det skal se penere ut. Det kan nemlig bygge seg opp et polishlag på de stedene polishen ikke slites bort.

 

 

Polere
Mange polishbehandlede gulv vil med tiden bli matte og få riper. Belastningen på gulvet og polishkvaliteten bestemmer hvor fort dette vil skje. Ved å polere med en høyhastighetsmaskin med påsatt polerskive vil slike gulv få et bedre utseende. Når man polerer vil man på en måte dra sammen det øverste laget av en polishhinnen og dermed jevne ut ripene. Bruker man en renseskive vil poleringen gå fortere, men vær obs på at man lett kan slipe bort polish ved bruk av renseskive.

Husk å rengjør gulvet grundig og la gulvet tørke helt før du starter med poleringen.

 

 

Rense og polere
Det beste resultatet får man om man både renser og polerer gulvet. Det er mange ulike midler man kan bruke for å rense det polishbehandlede gulvet, blant annet spaypolish, rense- og poleringskrem, polish utblandet med vann (halvt om halvt) eller rengjøringsmiddel tilsatt et normalrengjøringsmiddel. Hvilket middel man bør bruke avhenger av gulvtypen, overflatebehandlingen, tilsmussingen og ønsket resultat.

Samle opp alt av løst og tørt smuss med en tørr mopp før du begynner å kjøre med maskin.

Bruker man høyhastighetsmaskin sammen med et rense- eller vedlikeholdsmiddel vil man rense overflaten og samtidig polere bort riper. Denne metoden kan brukes på polishbehandlede gulv og på såkalte vedlikeholdsfrie gulv som ikke er polishbehandlet. Bruker man et vedlikeholdsmiddel til å rense med, vil man i tillegg “fylle” opp riper o.l.

Velger man å bruke spraypolish for å rense og polere er det viktig å ikke overdosere. Gulvet kan ved overdosering bli for glatt og i tillegg bygge opp en fet hinne som binder smuss til gulvet.

Er det ønskelig at gulvet får et ekstra blankt resultat kan man avslutte renseprosessen med å polere med en tørr poleringsskive.

 

 

Rehabilitere
Det å rehabilitere overflaten betyr at at man får gulvet tilbake til samme stand som det var i etter en ny overflatebehandling, uten å skure og fjerne polish.

Ikke slit for langt ned i polishhinnen før en rehabilitering. Man skal rense overflaten og legge på et nytt, tynt slitesjikt med polish, før gulvet har blitt jevnt trått å rengjøre.

Fjern alle løse og tørre partikler fra gulvet med en tørr mopp, før du renser hele overflaten. Fukt deretter 2- kvadratmeter om gangen. Dette gjør du ved hjelp av en pumpekanne og vann tilsatt et normalrengjøringsmiddel (pH 7-9) eller polish og vann, blandet halvt om halvt. Er gulvet svært skittent bør man bruke vann tilsatt grovrengjøringsmiddel(pH 9-10).

Etter å ha fuktet gulvet kjører man over med en skuremaskin påsatt en renseskive. Rengjøringsvæsken vil løse opp det øverste laget av polishen der hvor smuss har festet seg og det hvor det har oppstått riper og renseskiven vil samle det opp. Hvor skittent gulvet er bestemmer hvor ofte man må skifte skive. Skivene kan brukes på begge sider.

Løse polishpartikler samles opp med en fuktig mopp. Skylling er ofte ikke nødvendig.

Etter rensingen legger man et nytt strøk med polish på gulvet. Ikke legg polish helt inntil kantene. Da vil bare bygge seg opp en lite fint lag med polish, siden belastningen her er så liten.

Er man flink til å regelmessig rense og rehabilitere gulvet, vil ikke skuring og overflatebehandling med polish være nødvendig på mange år.

 

 

Våtpleie
For å vedlikeholde harde gulv, med eller uten polish, kan man gjennomføre våtpleie. Det brukes da kombinasjonsmidler eller våtpleiemidler sammen med vann, samtidig som man utfører rengjøring med våt metode. Våtpleiemidler kan være vaskevoks, vaskepolish o.l. De legger igjen en slags vedlikeholdende film på gulvet.

Følg bruksanvisningen på det produktet du velger å bruke. Felles for alle midlene er at gulvflaten skal være jevnt fuktig etter rengjøringen. Dette er fordi det skal ligge igjen nok våtpleiemiddel på gulvet.

Enkelte våtpleiemidler kan fungere som et bindemiddel mellom smuss og gulv. Fjern derfor alt av synlig smuss før bruk av slike midler.

Når man vasker mopper i vaskemaskinen kan man tilsette et egnet våtpleiemiddel i det siste skyllevannet. Reduser samtidig sentrifugeringstiden. Moppene skal dermed være såpass våte etter vask at de avsetter vann og våtpleiemiddel på gulvet ved rengjøring.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Gulv voks

Overflatebehandle gulv med voks og vedlikeholde gulv med voks

 

 

Her skal vi ta for oss hvordan man skal overflatebehandle med voks som inneholder løsemidler eller er emulgert i vann. Vi skal også ta for oss hvordan man skal vedlikeholde gulv med en slik type voks.  

 

Overflatebehandle med voks

Voks med løsemiddel brukes til å:

  • Overflatebehandle ny linoleum
  • Isolere alkalierester på gamle gulv av linoleum før behandling med polish.
  • OVerflatebehandlle gulv av gammel linoleum som allerede er forbehandlet med porefyllende polish.
  • Vedlikeholde ubehandlede gulv av kork.
  • Vedlikeholde parkett.

Voks emulgert i vann brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde linoleum og vinyl.

 

Rense
Man kan rengjøre med vann tilsatt et normalrengjøringsmiddel  på gulv som ikke tidligere er overflatebehandlet med voks. Gulvmaterialet bestemmer hvor mye vann man kan bruke. Blant annet tåler lakkert parkett mer vann enn ubehandlet parkett.

Rens med white-spirit er nødvendig på gulv som tidligere har blitt overflatebehandlet med voks. Legg middelet på gulvet som små flekker og kjør deretter over med en gulvmaskin påsatt renseskiver. Rensemiddelet vil løse opp rester av voksen mens renseskivene samler opp restene. Bytt renseskiver ved behov. Denne metoden brukes også på gulv som tidligere er behandlet med voks emulgert i vann, men man bytter ut rensemiddelet med voks emulgert i vann.

Bruk en fuktig mopp for å samle opp løse partikler.

 

Overflatebehandle
Fordel voksløsningen på gulvet med en mopp eller klut slik at gulvet får en tynn film med voks. Jobb med 5-10 kvadratmeter om gangen. Poler deretter gulvet med en gulvmaskin med polerskive eller polerbørste helt til gulvet er tørt og blankt. Et nedslitt gulv vil ofte ha behov for flere runder for å oppnå ønsket resultat.

Man kan avslutte med å polere med en gulvmaskin påsatt en skive av syntetisk vaskepels, om man ønsker et ekstra glansfullt resultat.

 

 

 

Vedlikeholde gulv med voks

 

Vedlikeholde
For å holde gulv behandlet med voks ved like må man polere gulvet.
Flekker kan fjernes ved å bruke fortynnet voks av samme type som allerede ligger på gulvet.

 

Rehabilitere
Legg rensemiddel på gulvet som små flekker og kjør deretter over med maskin. Etter at gulvet har blitt rent polerer man det med en ny voksbehandling.

 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til overflater på vegger, tak og gulv

Overflatebehandle harde gulv med gulvpolish

 

 

Ved å overflatebehandle harde gulv blir de lettere å holde rene. Den kanskje vanlige måten å overflatebehandle gulv på er å bruke gulvpolish. Vi skal i denne artikkelen ta for oss hvordan man skal gå frem når man har tenkt å overflatebehandle harde gulv

Først og fremst er det viktig å vite at enkelte gulv ikke skal overflatebehandles med vanlig polish da de kan ta skade, bli for glatte o.l. Eksempler på gulv der man ikke skal bruke vanlig polish er ikke-ledende gulv (må behandles med ledende polish), gulv med PUR-overflate, gulv i rom med masse vått søl og såkalte sklisikre gulv.  

Før i tiden måtte man fjerne gammel polish før man skulle legge på ny, da de gulnet. Dette trenger man vanligvis ikke å gjøre med dagens polishtyper. Unntaket er om den gamle polishen er nedslitt og ujevn. Man må da fjerne gammel polish før man tar på ny. Vi skal nå ta for oss hele prosessen når det gjelder å overflatebehandle harde gulv med gulvpolsish.

 

 

Rengjøre/skure

Det er viktig med en grundig rengjøring før man skal overflatebehandle et gulv med polish. Hvordan gulvet bør rengjøres avhenger av tidligere gulvbehandlinger.

 

Nye gulv
Nye gulv av linoleum må rengjøres grundig med vann tilsatt normalrengjøringsmiddel med en pH på 5-8. Bruk så lite vann som mulig. For mye vann fører til at vannet trenger ned i belegget og det vil ta lengre tid før gulvet igjen blir tørt.

Nye gulv av PVC som i tillegg har en fet overflate på grunn av rester av produksjonsfett kan ha behov for å rengjøres med fettløsende grovrengjøringsmidler med en pH på 9-10,5.

Gulv med mye semtstøv o.l må få fjernet alt av tørr av løs, tørr tilsmussing før rengjøring med våt metode. Dette kan enten gjøres med støvsuger eller en tørr syntetisk mopp.

 

Gamle, ubehandlede gulv
Tilsmussingen og gulvtypen bestemmer hvor grundig rengjøring som trengs på gamle gulv.  Gamle gulv av linoleum som har utviklet en porøs, sprukken overflate må behandles med særlig forsiktighet. Lite og rent vann bør brukes. Eventuelt kan man tilsette litt normalrengjøringmiddel med en pH på 5-7. Skummer vannet kan dette være på grunn av såperester fra tidligere rengjøringer. PVC-gulv tåler sterkere rengjøringsmidler og også mer vann.

 

Polishbehandlede gulv
Er man nødt til å fjerne gammel polish før man tar på ny må man bruke vann med et polishfjerningmiddel og en skuremaskin for gulv. Gulvet må hele tiden være vått mens man arbeider. Om ikke vil oppløste polishrester igjen feste seg til belegget. Legg derfor rengjøringsvann utover gulvet med svaber, mopp eller klut. La vannet ligge så lenge som anvist. Skur deretter gulvet med en skuremaskin. Skur gulvet helt til gulvet er helt fritt for gammel polish.

Det finnes også spesialmidler som sørger for at man kan løse opp polish uten bruk av maskin. Legg vann med spesialmiddel på gulvet og bearbeid gulvet med mopp eller klut samtidig som middelet får virke inn. Gulvet må hele tiden være vått under arbeidet. Sug deretter opp rengjøringsvannet med en vannsuger. Nøytralisering, altså skylling, er som oftest ikke nødvendig.

 

 

Skylle

For å nøytralisere gulvet kan skylling være nødvendig. Skyll gulvet to til fire ganger med rent vann, etter skuring med basisk middel. Man kan i mindre rom legge ut skyllevannet med svaber, mopp eller klut.

En vannsuger er det beste å bruke for å igjen fjerne vannet fra gulvet. Nal gjerne sammen vannet med en myk gulvnal før du suger det opp med vannsugeren.

Store flater kan enklest nøytraliseres ved å skylle gulvet med rent vann og en kombinasjonsmaskin.

Ved å måle pH-verdien med et pH-papir kan man etter nøytraliseringen forsikre seg om at gulvet har en nøytral pH-verdi, altså en pH på rundt 7.

 

Tørke

Ofte skal gulvet være tørt helt tørt før man legger på ny polish. Enkelte polisher skal dog legges på et rent og fuktig gulv. Hvor lang tørketid gulvet trenger før det er helt tørt avhenger av gulvkvaliteten, lufttemperaturen og lufttemperaturen.

Gulv av linoleum og porøse steingulv kan trekke til seg en hel del fuktighet som må være helt borte før man legger polish. Høy restfuktighet vil nemlig føre til dårlig feste for polishen. Tørketiden vil normalt være:

  • Linoleum: 1 døgn
  • PVC: 0,5-1 time
  • Tette steingulv: 0,5-1 time
  • Porøse steingulv: 2-3 timer

 

Overflatebehandle

Når gulvet er både rent og tørt, kan man endelig overflatebehandle det med et egnet middel. Hvilken type middel man bør velge avhenger av gulvbelegget, videre vedlikeholdsmetode og tilgangen på vedlikeholdsmaskiner.

 

Linoleum
Gamle og sprukne gulv av linoleum kan ha behov for å fylles opp og poleres med gulvvoks, altså voks med løsemiddel, før overflatebehandling med porefyller. Voksen isolerer nemlig basiske rester som har trekt seg ned i belegget og ellers ville ha skadet polishen. Voksen fyller også opp porene.

Gamle gulv av linoleum bør ha en porefyllende polish, grunner,  som grunnbehandling for ny behandling av overflaten. Ett til to lag med grunner er ofte nødvendig. Hvert strøk må være 100% tørt før man legger på en nytt lag. Om ikke kan stygge skjolder som vanskelig kan gjøres noe med senere oppstå. Tørketiden avhenger blant annet av tykkelsen på polishen og gulvbelegget, og ligger vanligvis på mellom 30 min og en time.

Helt til slutt polerer man gulvet med gulvvoks emulgert i vann. Eventuelt kan man heller avslutte med ett-to strøk toppolish.

Virker gulvet ru når man stryker med hånden etter første strøk med grunner/polish  må man polere med en maskin påsatt en fin renseskive. Dette vil slipe bort linoleumsfibrene som reise seg når gulvet var vått. Løse partikler kan samles opp med en fuktig mopp før man starter med neste strøk.

Nye linoleumsgulv trenger ofte kun vedlikehold med gulvvoks eller polish.

 

PVC
Følg leverandørenes anbefaling når det gjelder tykkelse på polishstrøkene og antall strøk med polish. Er det ingen spesielle anbefalinger bør man i rom med trafikkfelt legge første strøk i hele rommet, andre strøk i trafikkfeltene og tredje strøk over hele gulvet igjen. I rom med lite trafikk holder det å legge ett til to strøk over hele gulvet.

Pass på at gulvet er helt tørt før neste strøk legges. Dette for å unngå skjolder som vanskelig kan gjøres noe med senere. Tørketiden avhenger blant annet av tykkelsen på strøkene og luftfuktigheten, men ligger vanligvis på mellom 30 minutt og en time.

For å påføre polishen kan man bruke en polishutlegger, en ren sentrifugert mopp eller en gulvklut. Ofte gir tynne strøk det beste festet.

Bestemmer man seg for å bruke mopp er det viktig at den er fuktig og av et materiale som ikke loer, for eksempel mikrofiber eller polyester. Vannet i den fuktige moppen sørger for at polishen ikke trekker inn i moppfibrene. En garnmopp vil være enklere å jobbe med om man bruker en gammel mopp der man har klippet bort garnet rundt ytterkantene.

Polerer man gulvet med en høyhastighetsmaskin noen dager senere vil man få en ekstra tett og slitesterk polish. Det er dog noen polisher som er så harde at leverandørene ikke anbefaler polering med høyhastighetsmaskin.

 

Steingulv
På enkelte steingulv kan vanlig overflatepolish gi et for glatt resultat. En porefyllende polish, grunner, vil være best å bruke på steingulv som trenger overflatebehandling. Såkalt steinfix er også et alternativ som gir en grovere og mindre glatt overflate. Tørketiden er som hos vanlig polish.

 

Lakkerte tregulv
En såkalt parkettoppfrikser kan brukes for å vedlikeholde lakkerte gulv av tre. Den inneholder blant annet tensider og akryl-kopolymerer. Parkettoppfriskeren påføres i et jevnt og tynt lag, etter at gulvet er rengjort grundig. Påfør middelet med en fuktig mopp som ikke loer. Bytt mopp underveis om moppen blir skitten. La gulvet tørke i 30 minutter etter påføring. Maskin er ikke nødvendig under poleringen.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Mikrofiberklut

Renhold med Mikrofiber

 

 

Mikrofiber blir brukt til flere ting innen renhold. Blant annet til kluter, mopper og rengjøringsvotter. Materialet passer godt til regelmessig renhold av gulv, innredning og inventar . Mikrofiber brukes også til grovrengjøring av dusjer og kjøkken, fjerning av fingermerker på laminatdører og dører av stål, til å polere børstet stål og messing og til rengjøring av glass og speil.

mikrofiber klut for rengjøring av vaskebyrå

Her ser du hvor tett fibrene er på kluten

Visste du at en god klut også tar med seg bakterier ved rengjøring uten vann?

Mikrofiber er, som navnet sier, en svært liten fiber. Sammenlignet med et hårstrå er disse klutene fra 1/10 til 1/100 mindre i diameter. For å oppnå så tynne fibre, blir fibre av polyester splittet opp. Dette kan gjøres gjennom kjemiske prosesser eller ved at fibrene kløyves av en vannstråle under høyt trykk.

Mikrofiber kan enten bestå av kun polyester eller bestå av flere ulike fibertyper. Enkelte mikrofiber kan har en god smussløsende effekt, men klarer ikke å suge til seg fuktighet. Andre klarer å både løse opp og også trekke til seg alt av smuss, fett og fuktighet.

Det som gir mikrofiber de ulike egenskapene er fremstillingsmåten. Man kan altså avpasse egenskapene etter tiltenkt bruksområde. Ren polyester kan kunne gi et mikrofibermateriale som er særlig effektiv til å løse opp fett og smuss ved at overflaten på tekstiler får et ekstra stort volum. Stoffer av mikrofiber som ser ut som syntetisk vaskeskinn, frotte e.l. er eksempler på en slik type mikrofiber.

Polyesterfiberen er en lipofil, det vil si et fettelskede fiber. Men polyesterfibre trekker normalt dårlig til seg vann. For å kunne gi mikrofiberen hydrofile, vanntiltrekkende, egenskaper bli mikrofiber av ren polyester formet som et hårrør, den blir altså gjort kapillær. Dermed vil mikrofiberen også klare å trekke til seg vann og annen fuktighet.

Enkelte mikrofiber består både av polyester og polyamid. Dette kalles tokomponents mikrofiber. Da er det er delen med polyester som på en måte skjærer løs smuss og fett fra overflaten. En kjerne av polyamid suger opp fuktigheten. Andre mikrofiber gjøres hydrofile ved å tilsette bomull.

 

Før man går til innkjøp av mikrofiber i store kvantum, er det flere ting man bør undersøke:

  • Hva koster per mopp/klut?
  • Hva er bruksprisen? Det vil si: Hvor mange ganger kan den brukes og vaskes før den er utslitt?
  • Hvordan skal man vaske klutene/moppene?
  • Hvor mange grader kan man vaske klutene og moppene med?
  • Skal klutene og moppene brukes tørre? Fuktet med kaldt vann?
  • Kan klutene eller moppene lage riper på laminat? Hva med høypolert stål?
  • Er det lett å få vasket ut fargestoffer, fett osv. fra moppen/kluten?
  • Suger klutene og moppene til seg fuktighet?
  • Hva tåler klutene/moppene? Hva tåler de ikke?

 

Materialer av mikrofiber har ofte en høyere innkjøpspris enn kluter og mopper av annet materiale som bomull og bomull/polyester. Lengre levetid kan dog føre til at bruksprisen blir den samme eller lavere. Forutsetningen for dette er at mikrofiberen blir vasket ved riktig temperatur, at de vaskes separat og at de ikke behandles med løsninger av klor.

Ved rengjøring med tørr mikrofiber er det fibrene som sammen med statisk elektrisitet som trekker til seg smuss. Ved rengjøring med fuktig mikrofiber skal fibrene fuktes med rent, kaldt vann. Det er da de fett- og fuktløsende egenskapene som fibrene har som løser opp og trekker til seg smusset.

Vi i Stjern Renhold Service AS, benytter mikrofiber til alle former for renhold for å oppnå best mulig resultat. For å nevne noen typer:

  • Flyttevask
  • Daglig renhold
  • Trappevask
  • Brakkevask
  • Byggvask

 

Ønsker du hjelp til rengjøring av et vaskebyrå i Trondheim? Vi kan tilby en prøvevask for å gi et rimelig pristilbud for fast renhold av din bolig. Kontakt oss i dag for en hyggelig prat.

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vindusvask

Vindusvask

 

 

Det er vinduene som slipper lys inn i rommet, og ved å ha rene vinduer vil også selve rommet få en mer rent inntrykk. I hjemmet vasker vi vinduer når det er behov for det, og når vi har tid til å gjøre det. I yrkesbygg og i institusjoner handler det ofte om økonomi, altså hvor ofte man har råd til å få jobben gjort.

Vanligvis vasker man vindu 2-4 ganger hvert år, men dette varierer veldig. Noen steder er mer utsatte enn andre, og noen fasader blir fortere skitne enn andre. Årstidene har også noe å si. Det er vanlig å vaske vinduer oftere på sommeren enn om vinteren.

Vann tilsatt rengjøringsmiddel, en vaskepels, klut og en vindusnal er vanlige redskaper ved vindusvask. Høye vinduer krever teleskopskaft. Skal man vaske vinduer når det er minusgrader kan en teknisk sprit tilsettes i rengjøringsvannet slik at vannet ikke fryser.

 

Slik gjør du
Bruk vaskepelsen til å fukte vinduet med rengjøringsvann. Bruk så lite vann som mulig. Nal deretter vann og oppløst smuss med en vindusnal. Tørk av nalen med en klut som ikke loer mellom hver gang du skal nale vinduet. Man kan enten føre nalen i sirkelbevegelser eller i parallelle raster ovenfra og ned. Pass da på å holde nalen litt skrått slik at vannet fra nalen renner bort fra den rengjorte flaten. Bruker man teleskopstang er metoden med parallelle raster mest aktuell. Fjern tilslutt søl fra lister og vinduskarm med en fuktig klut.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vask av tak og vegger

Periodisk rengjøring: Tak og vegger

 

 

Utgangspunktet når man vasker skal alltid være å få et tilfredsstillende resultat ved hjelp av metoder som gir minst mulig arbeidsbelastning. Samtidig skal man unngå å skade overflaten. Dette er spesielt viktig når det gjelder de renholdsoppgavene man utfører ofte. Tenk alltid over hvordan man på enklest måte kan gjøre arbeidet, men minst mulig arbeidsbelastning og uten å skade flatene.

Hvor ofte man skal rengjøre tak og vegger avhenger av en rekke faktorer: Avtalte kvalitetsprofiler, krav i forskriften, krav til renholdshygiene, økonomi og tilsmussing. Man kan rengjøre vegger og tak med tørre, fuktige eller våte metoder.

Den enkleste metoden er å fjerne synlig støv fra veggene og taket ved tørr metode. Man kan da bruke en tørr mikrofibermopp eller en støvsuger. For fuktig metode kan man bruke fuktige mopper og kluter. Mye og fastsittende smuss krever våt rengjøring. Man må da løse opp smusset med rengjøringsvann. Sprut gjerne rengjøringsvannet på veggene og taket med en pumpekanne eller en lavtrykksprøyte. Tørk av med fuktige mopper eller kluter.

Steder som våtrom og produksjonslokaler med mye fastsittende smuss kan kreve spesielle metoder for å få rene. Hjelpemidler som skumleggingsapparat, damprenser eller motordrevne børster kan da være aktuelt. Høytrykksspyler kan være aktuelt i rom med gulvsluk.

 

Klargjøre før rengjøring

Start med å fjerne alle bilder o.l. fra veggene. Trekk møblene bort fra veggen. Skal man bruke våt metode kan det være nødvendig å dekke til møblene med plast. Dersom man har teppegulv eller gulv som ikke tåler vann, kan gulvene også beskyttes med plast. Eventuelt kan man legge mopper langs gulvlistene.

 

 

Rengjøring av vegger

Skal man vaske både vegger og tak, skal man alltid starte med veggene. Om ikke kan rengjøringsvann renne fra taklistene og nedover tørre skitne vegger. Dette kan føre til striper som det er vanskelig å vaskes bort.

 

Tørr metode: Mopp
Bruk en tørr mikrofibermopp. Den vil trekke til seg alt av løst og tørt smuss. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre mens du fører moppen med samme side foran i parallelle loddrette raster opp og ned veggen. Jobb med skuldrene senket og med armene så tett inntil kroppen som mulig. Bytt mopp ved behov.

 

Tørr metode: Støvsuge
Tekstiltapeter og mursteinsvegger er særlig egnet for støvsuging. Bruk helst en bærbar støvsuger og en mykt munnstykke. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre og før munnstykket i parallelle, loddrette raster over veggen.

 

Fuktig metode
Bruk en fuktig mopp. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre samtidig som du fører moppen i parallelle, loddrette raster opp og ned veggen. Helt nederst på veggen kan man heller stå i gangstilling parallelt med veggen og føre moppen i en vannrett linje.

Jobb hele tiden med senkede skuldre og armene så tett inntil kroppen som mulig. Skift mopp ved behov

 

Våt metode: Lavtrykkssprøyte/pumpekanne
Flater med mye synlig smuss, som tåler vann, kan rengjøres med våt metode. Bland rent vann og egnet rengjøringsmiddel i en pumpekanne. Pump kannen slik at det danner seg et trykk. Still inn dysen slik at den spruter en ståle. Ikke still den inn på å dusje ut vannet. Dette vil nemlig føre til at rengjøringspartiklene spres unødvendig mye ut i luften, noe som kan gi irritasjoner ved innånding.

Start med å sprute nederst på veggen, og jobb deg oppover. Ikke start øverst. Dette kan nemlig føre til at vannet renner ned på en tørr skitten flate, noe som gir striper som er vanskelige å fjerne. La rengjøringsvannet ligge å virke en stund før du starter med mopp. Legg på rengjøringsvann på et nytt felt før du starter med den første, slik at vannet får tid til å virke inn, uten at du trenger å kaste bort tid på å vente.

Er veggen porøs bør rengjøringsvann legges på med en svamp slik at veggen ikke blir for fuktig.

Aldri la rengjøringsvann og oppløst smuss tørke inn. Dette kan gi stygge skjolder som er vanskelige å fjerne. Tørk av rengjøringsvannet og smusset med en mopp. Stå med bena i gangretning mot veggen og overfør vekten fra det ene benet til det andre. Før moppen i parallelle, loddrette raster opp og ned veggen. Skift mopp ved behov.

 

Våt metode: Skum
Skitne vegger som tåler vann, i et rom med sluk, kan rengjøres med skum. Dette forlenger virkningstiden til kjemikaliene.

Bruk en skumpistol med beholder og doseringsdyse. Bland egnet rengjøringsvann i beholderen. Før pistolen i vannrette linjer langs veggen i rolige bevegelser samtidig som du trykker ut skum. Start nederst og jobb deg oppover. Husk at skummet må være i så tynne lag at det blir sittende på veggen. Vanligvis må skummet ligge i 10-15 minutter. Spyl tilslutt skummet bort med en rent vann fra en vannslange eller en høytrykkspyler. Vannrester kan ved behov fjernes med en myk nal eller med mopp.

 

 

 

Rengjøring av tak

Tørr metode
Bruk en tørr mikrofiberklut. Den vil trekke til seg alt av løst, tørt smuss. Jobb med senkede skuldre og armene inntil kroppen. Man kan enten gå frem og tilbake over gulvet samtidig som man holder moppen skrått foran seg. Eller man kan føre moppen frem og tilbake i brede raster samtidig som man står med en bred benstilling og fører vekten over fra den ene foten til den andre.

 

Våt metode
Skal man rengjøre tak med våt metode kan man enten bruke en pumpekanne med rengjøringsvann eller bruke en mopp fuktet med rengjøringsvann. La uansett rengjøringsvannet få tid til å virke. La vannet oppløse ett felt samtidig som du tørker av oppløst vann og smuss fra et annet felt. Dermed sparer man tid. Bruk tørre eller fuktige mopper. Skift mopp ved behov.

Man kan enten gå frem og tilbake over gulvet samtidig som man holder moppen skrått foran seg. Eller man kan føre moppen frem og tilbake i brede raster samtidig som man står med en bred benstilling og fører vekten over fra den ene foten til den andre.

 

 

Etterarbeid

Etter at man har vasket tak og vegger med våt metode er det viktig å tørke opp vannsøl og fjerne eventuelle flekker fra gulvet. Sett til slutt på plass møbler og utstyr.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vask av tak og vegger

Klute: Metodebeskrivelse

 

 

Klute er en beskrivelse av metoden der man bruker ferdigfuktede, sentrifugerte mikrofiberduker eller lettmopper, der underlaget for kluten/moppen er et klutestativ som er bevegelig.

I denne artikkelen skal vi ta for oss fuktkluting og våtkluting. Hva betyr det? Og hvordan gjør man det? Det får du svar på her.

 

Fuktklute
Man kan bruke en fuktig sentrifugert klut eller lettmopp for å fjerne løst smuss på små, overflatebehandlede gulv. Fuktig klut vil si at kluten ikke avsetter fuktighet samtidig som den binder støv og smuss til kluten.

Det man gjør er å først legge den sentrifugerte kluten over klutestativet for å så feste den med klyper eller borreteip. Start alltid med å fuktklute langs gulvlista, og ta deretter den åpne gulvflaten.  På den åpne gulvflater fuktkluter man innerst i rommet først og jobber seg dermed bakover. Før stativet med svingende bevegelser. Husk å alltid ha den samme bredsiden foran og aldri løft kluten fra gulvet. Dermed unngår man å “legge igjen” smuss og støv.

Små, vannløselige flekker fjernes ved å sette foten på den delen av kluten som henger utenfor stativet. Gni dermed fram og tilbake til flekken er borte. Store flekker og søl løser man opp ved hjelp av rengjøringsvann fra en dynkeflaske. Tørk deretter opp med kluten. Større smusspartikler må feies opp med kost og brett og kastes i søpla.

Ved fuktkluting skal man arbeide med en bred beinstilling og føre tyngden over fra det ene beinet til det andre. Slik avlaster man ryggen og armene, ved å bruke de sterke musklene i beina.

Skift klut etter behov. Skitne kluter legges til vask.

 

Våtklute
Våtkluting kan være aktuelt i små rom der det er behov for våt rengjøring. Våtkluting innebærer å bruke sentrifugerte mikrofiberkluter og en pumpekanne med vann.

Det man gjør er å fordele rengjøringsvannet på gulvet, ved hjelp av en pumpekanne. Deretter bearbeider vi flaten med kluten. Til slutt må vannet nales før man suger opp vann og smuss med kluten. Start også her innerst i rommet og jobb deg bakover.

Ved våtkluting skal man enten jobbe med bena i en bred arbeidsstilling eller stå med bena i arbeidsretningen. Uansett skal man alltid føre tyngden over fra det ene beinet til det andre, slik at man avlaster ryggen og armene.

Velger man å stå med bena i en bred stilling skal man klute ved å føre stativet med svingende bevegelser. Ha alltid den samme, brede siden foran og ikke løft kluten/nalen fra gulvet.

Velger man å stå med bena i arbeidsretningen skal man trekke eller skyve kluten/nalen. Man står altså med bena i arbeidsretning og skyver kluten på skrå fra seg. Vri deretter stativet halveis over til neste “felt” og trekk kluten/nalen skrått, i motsatt vinkel, mot oss.

Ved å variere mellom de to metodene fordeler man belatningen.

Skitne kluter byttes ut og legges til vask.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Spyle

Svabre, spyle og skure med kost: Metodebeskrivelser

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man kan svabre, spyle og skure med kost på best mulig måte.

 

Svabre
Det man trenger når man skal svabre er svabregarn festet til et svaberstativ med skaft og pressevogn med to bøtter. Pressevognen har enten en pedal eller håndtak.

Fyll den ene bøtta ¾ full med rengjøringsvann og den andre halvfull med rent skyllevann. Bløt deretter garnet med rengjøringsvann fra bøtta og løft garnet deretter over til pressen. Bruk vektarmprinsippet for å redusere belastningen på armene. La stativet hvile mot kanten av pressen og press ønsket mengde vann ut av garnet.

Jobb med senkede skuldre og armene så nær kroppen som mulig. Hold rundt skaftet med et lett grep og stå bredt med bena. Før vekten over fra det ene benet til det andre. Dermed avlaster man musklene i armer og rygg.  For å redusere belastningen på armer og skuldre ytterligere utnytter vi kroppsvekten ved å bruke pedal eller legge kroppsvekten med stiv arm på håndtaket.

Begynn innerst i rommet og legg rengjøringsvann langs, men ikke inntil, gulvlista. Før svaberen i svingene tak over gulvet. Løft garnet lett fra gulvet og utnytt tyngdekraften i garnet ved å arbeide med korte bevegelser. Bløtlegg så stor flate som vannet i svaberen tillater. Skyll deretter svaberen i skyllevannet og press den så tørr som mulig i pressen. Tørk så opp vannet fra den bløtlagte flaten. Gjenta dette til hele gulvet er rengjort.

For å fjerne vanskelige flekker fra gulvet kan man feste en nylonklut til stativet sammen med svaberen. Nylonkluten kan dermed brukes til å gni bort vanskelige flekker med.

 

Spyle
Lokaler som spyles regelmessig eller har en gulvsluk har ofte et eget opplegg for spyling, enten med eller uten tilkobling kjemikalier.

På gulv som er svært skitne er det en fordel å bruke en lavtrykkssprøyte og legge ut rengjøringsvann. La rengjøingsvannet få virke en stund før du spyler gulvet med vann.

Spyl med senkede skuldre og armene så nært kroppen som mulig. Hold slangen med et lett grep. Bena skal stå i arbeidsrettningen og før tyngden fra det ene beinet til det andre. Ved å bruke de sterke musklene i bena, avlaster man ryggen og armene.

Når man er ferdig med å spyle naler man vannet mot en sluk ved å enten bruke en buet eller rett nal. Er det ønskelig at gulvet raskt skal bli tørt kan man bruke en klut, mopp eller svaber for å samle opp restfuktighet.

 

Skure med kost
Svært skitne gulv kan ha behov for å skures. Er det snakk om store arealer er det desidert best å bruke en skuremaskin. På små arealer eller trapper kan man bruke en stiv kost og middel som passer til gulvet og type smuss. Begynn med å legge på middel eller rengjøringsvann og la det virke en stund. Kost deretter med den stive kosten. Til slutt kan man spyle bort overflødige kjemikalier eller bruke garnmopper for å få opp kjemikalier og smuss.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

møbler

Rengjøring av tekstile flater og gulvbelegg

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss rengjøring av tekstile flater og tekstile gulvbelegg. Stikkord i artikkelen er flekkfjerning, børsting, støvsuging, tepperens og børstestøvsuging.

Først og fremst er det viktig å huske at man alltid skal rengjøre innredning, inventar og gulv i forhold til overflate, tilsmussing, bruk og tilgjengelig utstyr.

 

Tekstile flater

Fjerne flekker
Helst bør man fjerne flekker på tekstile overflater så fort som overhode mulig. Nye flekker er ofte lette å fjerne, mens gamle flekker kan være svært vanskelige å fjerne.

Les mer om flekkfjerning her

 

Børste
Det å børste bort støv og smuler med en møbelbørste eller en klut er den enkleste måten å rengjøre tekstile møbler på. Smusset samles opp ved å etterpå rengjøre gulvet. Er man plaget av asmta og allergi er dette derimot en metode som ikke bør brukes. En liten oppladbar støvsuger er et godt og enkelt alternativ.

 

Støvsuge
Støvsuging må til om man skal få opp smuss og støv som sitter fast noe lengre ned i tekstilet. Til dette brukes en slangestøvsuger med møbelmunnstykke. Man kan redusere belastningen på armene ved å veksle mellom høyre og venstre arm. Ryggen kan avlastes ved å støtte den frie armen mot et ryggstø eller lignende under støvsugingen.

 

Tepperenser
Noen ganger kan det være smart med en dypere til møblene. Da er tepperenser tingen. En tepperenser kan brukes både til møbler, bilseter, vegg-til-vegg-teppe og tepper. Har du ikke tepperenser selv, kan du leie hos oss. Vår tepperenser er enkel og bruke og gir et godt resultat

Les mer om utleie av vår tepperenser her

 

Tekstile gulvbelegg

Fjerne flekker
Flekkfjerning kan ofte være nødvendig på tekstile gulvbelegg. Ta flekken fortest mulig, slik at den er enkel å fjerne. Gamle flekker er det verre med, men det finnes håp:

Les mer om flekkfjerning her.

 

Børste
Bruk av teppebørste er den enkleste måten å rengjøre tekstile gulv på. Teppebørstere børster opp smusset i beholdere og reduserer behovet for stadig støvsuging.

 

Støvsuge
For å fjerne smuss på overflaten kan man støvsuge med en vanlig slangestøvsuger med teppemunnstykke. Bruk helst en støvsuge med hepafilter slik at ikke små støvpartikler blåses ut i returluften og irriterer luftveiene.

Man kan også bruke en sentralstøvsuger. Alt støv vil ta bli transportert ut i rommet, uten å legge igjen allergener.

 

Børstestøvsuge
En børstestøvsuger eller en teppebanker, vil fjerne smuss som har trengt seg ned i teppet. Smusset nede vil da bli børstet opp og trukket ned i beholderen. Også her bør man bruke en støvsuger med hepafilter.

 

Tepperenser
Noen ganger kan det være smart med en dypere rengjøring på tekstilgulvet. Da er tepperenser tingen. En tepperenser kan brukes både til møbler, bilseter, vegg-til-vegg-teppe og tepper. Har du ikke tepperenser selv, kan du leie hos oss. Vår tepperenser er enkel og bruke og gir et godt resultat

Les mer om utleie av vår tepperenser her

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as