Category Archives: Stell og vedlikehold av maskiner, redskaper og utstyr

Vask og stell av kluter og annet renholdsutstyr  

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss vask og stell av kluter, skiver, redskaper, pumpekanner, dynkeflasker og doseringsflasker.

 

Kluter
Man bør ikke vaske for mange kluter på en gang i vaskemaskinen, da dette går utover resultatet. Det står på hver enkelt type klut, hvor varmt den tåler å vaskes. Mikrofiber vaskes som oftest på 60 grader, kun sammen med andre mikrofiberkluter eller mopper.

Når man skal bruke klutene, er det viktig å skille mellom rent og skittent. Ha for eksempel en blå bøtte med rene kluter, og en rød med skitne kluter. Bytt klut ofte, slik at man ikke bare drar skitten utover.

 

Skiver o.l.
Skiver (også kalt pads) og børster som brukes i gulvmaskiner, bør rengjøres rett etter bruk.

Skiver med lett, ny tilsmussing kan spyles av med varmt vann og henges til tørk. Skiver med mye og fast tilsmussing legges i vann blandet med et grovrengjøringsmiddel eller et  tøyvaskemiddel, før de skylles og henges til tørk.

Skiver bør ikke vaskes i maskin, da det reduserer levetiden. Dessuten kan de gå i oppløsning og skade vaskemaskinen dersom de vaskes på for høy temperatur.

Ved tørking av skivene trær man de på et redkskapsskaft eller lignende og lar dem henge til de er helt tørre.

Skiver oppbevares stablet.

 

Utstyr
Rengjør redskaper etter behov.

På steder med høye hygienekrav, for eksempel i helseinstitusjoner og lignende, må man desinfisere utstyret etter hvert bruk. Man kan desinfisere utstyret med varme i en dekontaminator eller med et godkjent kjemisk desinfeksjonsmiddel.

 

Pumpekanner
Pumpekanner, også kalt lavtrykksprøyte må man vie ekstra oppmerksomhet til.

Når man tømmer en pumpekanne holder man den opp-ned og trykker inn hendelen som får vannet til å sprøyte ut. Det vil da først komme ut vann fra slange og dyse, og deretter luft, opp-pumpet trykk. Ved hjelp av trykkluften vil dermed slange og dyse bli helt tomme for vann. Dette bør gjøres hver i slutten av hver dag man bruker pumpekannen.

Enkelte bakterier trives svært godt i et jevnt fuktig miljø. For å hindre at bakteriene vokser i pumpekannen, må man tømme ut restene av innholdet i kannen ved dagens slutt. En til to ganger i uken bør man skylle kannene og pumpene med varmt vann for å deretter la de lufttørke til neste dag.

I helseinstutisjoner må pumpekannene tømmes, skylles og luftes daglig. De må også desinfiseres regelmessig, både pumpe, dyse, slange og beholder. Dersom pumpekannene ikke tåler så høy høy varme som 85 grader, kan de desinfiseres med kjemisk middel.

 

Dynkeflasker
Dynkeflasker som brukes til rengjøringsvann skal tømmes og skylles når arbeidsdagen er over. De skal deretter lufttørke til neste dag.

 

Doseringsflasker
Doseringsflasker skylles med varmt vann før hver gang man etterfyller nytt middel.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Maskin

Vedlikehold av maskiner

Posted on by

 

Bedre resultater, forenklet arbeid og mindre tidsforbruk er noen av grunnene til at man bruker maskiner under renholdsarbeidet. Men for å kunne oppnå denne effekten er det viktig å kunne bruke maskinene riktig og sørge for at maskinen alltid er i funksjonsmessig god stand.

I denne artikkelen skal vi ta for oss vedlikehold av maskiner, på en generell basis.

 

Bruksanvisning
Det å sette seg grundig inn i bruksanvisningen er nødvendig for å kunne bruke og vedlikeholde maskiner på en riktig måte. I bruksanvisningen vil du finne info om hvordan maskinen skal brukes og vedlikeholdes.

 

Renhold
Det viktigste, men også enkleste, man kan gjøre for å holde maskiner i god stand, er å sørge for at den til en hver tid en ren. Det krever ikke så mye arbeid å rengjøre maskinen etter bruk, ofte holder det å tørke over den med en ren, fuktig klut og fjerne eventuelle flekker. Et godt tips når det gjelder å rengjøre ledningen er å holde en fuktig klut i hånden samtidig som man kveiler den opp etter bruk.

 

Ledninger
Når man er ferdig med å bruke en maskin med en elektrisk kabel, kan man ofte kveile opp ledningen på maskinen eller eventuelt i en kvil som man legger oppå maskinen. Dersom man kveiler opp ledningen på en skikkelig og pen måte, vil det bli enklere neste gang man skal bruke maskinen.

 

Oppbevaring
Maskiner bør oppbevares på et tørt rom. Maskiner for gulv kan stå på en fast plass på gulvet. Lange rør og skaft bør henge bør henge på veggen i passende oppheng. Småutstyr bør ha faste plasser i hyller og skap. Børster og skiver kan tas av maskinen og legges slik at de ikke blir klemt. Klemte børster og skiver kan får ujevn høyde og dermed bli vanskeligere å arbeide med.

 

Serviceavtaler
Ved å inngå en serviceavtale med leverandøren kan man forelenge levetiden til maskinene. Man bør avtale regelmessig sjekk, rens og smøring av maskinen.

 

Motorvern
Mange maskiner har en motorvernbryter som bryter strømmen ved overbelastning av maskinen.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

pris på renhold

Vask og stell av mopper

Posted on by

 

Første bud for å kunne utføre et forsvarlig renhold, er å alltid vaske med rene kluter og mopper. Men hvordan kan man på best mulig måte vaske og stelle moppene?

 

Vask av mopper
Dersom man vasker mopper i en vanlig vaskemaskin, bør man først riste og skylle moppene. Har man derimot en moppvaskemaskin trenger man verken å skylle eller riste moppene før vask. En moppvaskemaskin vasker nemlig skitt og lo av moppene for å så skylle dette ut av maskinen.

Dersom man ikke har tilgang på verken en moppemaskin eller en vanlig vaskemaskin kan man legge moppene i håndvarmt vann tilsatt et vaskemiddel. Deretter må man skylle de for hånd.

 

Vaskemiddel
Man bør alltid følge de anvisningene som produsenten av moppene har satt opp. Dersom man vasker moppene galt har man ingenting å stille opp med dersom grunnen er feil ved vask, om man ønsker å klage på kvaliteten på moppene.

Vanligvis velger man vaskemiddel ut i fra hvilke tekstiler man skal vaske. Dersom moppene inneholder ulike tekstilkvaliteter, må man finne et vaskemiddel som vaske de rene, uten å skade fibrene.

Her er en liten huskeliste over hva som er greit å vurdere når man skal velge vaskemiddel:

  • Enkelte blandingsmopper kan tape vekt og slitestyrke dersom man vasker de med vaskemidler som gir et mer basisk vaskevann enn pH 10,5
  • Mopper av mikrofiber tar skade av vaskemidler som inneholder klor.
  • Moppene blir fortere slitt dersom man vasker dem med et blekende vaskemiddel, men de blir fortere grå dersom man ikke bruker et blekende vaskemiddel.
  • Dersom man overdoserer med vaskemiddel, altså bruker med enn nødvendig, slites moppene unødvendig mye. Moppene inneholder jo som regel tensider fra renholdsmidlene vi har brukt og det er derfor ikke nødvendig å dosere en full dose.

Les mer om vaskemidler her 

 

Temperatur
Hva vi bruker moppene til og hvilke kvaliteter moppene har, bestemmer hvilken temperatur de bør vaskes på.

De aller fleste bakterier og sopper dør dersom de utsettes for en temperatur over 52 grader. Den vanligste temperaturen å vaske mopper på er derfor 60 grader, men det finnes noen unntak:

  • Dersom moppene ikke tåler vask på høye temperaturer, kan man heller ikke vaske de på 60 grader. Dette gjelder blant annet mopper av akryl. Slike mopper må vaskes på under 40 grader.
  • Mopper som skal brukes i helseinstitusjoner må ofte varmedesinfiseres etter bruk. Enkelte bakterier i helseinstutisjoner tåler nemlig 72 grader. For å være sikre på at temperaturen inne i moppene kommer over 72 grader må temperaturen på vaskevannet være over 82 grader i minst 10 minutter.

 

Skylle
Dersom man selv kan bestemme antall skylleomganger på maskinen kan man spare tid og penger ved å programmere antall skylleomganger til 2 eller 3.

Når det gjelder skyllemidler er det som oftest ikke nødvendig å bruke dette ved vask av mopper. Man kan likevel tilsette litt skyllemiddel for å oppnå bedre gli på mopper som ellers glir trått mot gulvet.

Mopper som skal bli statisk elektriske ved bruk skal ikke vaskes med skyllemiddel. Det ødelegger nemlig effekten av moppene. Man skal blant annet ikke bruke skyllemiddel på mikrofiber.  

 

Tørketrommel
På større arbeidsplasser er det vanlig å bruke tørketrommel på klutene etter vask. Ikke bruk varme på tørketrommelen. Vanlig tid i tørketrommelen er 3-5 minutter.

Grunnen til at det å tørke moppene i en tørketrommel kan være en god idé er at det får ut lo og hår som har festet seg til moppene. En tørketrommel rister også opp garnet i garnmoppene slik at de blir bedre i bruk.

I tillegg til garnmopper kan også syntetiske mopper tørkes i tørketrommel. Mopper i akryl og mikrofiber skal ikke tørkes på over 40 grader. Ta ut moppene før de er helt tørre. Tørker man moppene ved for høy temperatur eller overtørker de kan nemlig fibrene ta skade, noe som reduserer levetiden på moppen.

 

Oppbevaring av mopper
Tørre mopper oppbevares tørt og luftig.

 

Bruk av mopper
Bruk moppene tilpasset den bruken og metoden de er ment for.

Brukte, fuktige og våte mopper kan samles i en bøtte under arbeidet. Rene mopper kan oppbevares i en pose. Engangsmopper kastes etter bruk.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Trappeoppgang

Mopper

Posted on by

I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike typer mopper, ulike kvaliteter på mopper, størrelser og vekt på mopp, mopper til maskin, mopper til inventar og hvordan man bør behandle mopper.

Ulike typer mopper

Garnmopper med lommer
Garnmopper med lommer brukes sammen med et klappestativ med pedal eller en moppestang. Moppen festes til stativet ved hjelp av en eller to mopper.

Garnmopper har en side med korte eller lengre tråder eller løkker som er festet til en bunn av vevd stoff.

Flatmopper
Flatmopper har en bakside laget av boorelåsvelur som fester moppen til moppstanga med borretape.

Flamopper kan enten ha smussamlende flate likt som garnmopper med tråder eller løkker eller likt som en lettmopp med frottè.

Lettmopper
Lettmopper er, som navnet tilsier, lette mopper. De består normalt av en vevd moppeduk med en smussamlende side med frottè, frottèstriper eller eller korte garnløkker vevd inn i bunnmaterialet.

Moppduker
Moppduker vil si duker av strikket, vevd eller ikke-vevd materiale. Klutestativ bukes ofte sammen med strikkede og vevde moppduker. Moppduker finnes også i engangsmateriale.

Engangsmopper
Engangsmopper lages av ikke-vevd materiale. De brukes sammen med en moppstang med underside av PVC eller nylon, for å gi en god kontakt mot gulvflaten.

Ulike kvaliteter på mopper

Bomullsmopper
Mopper av rent bomull blir i dag lite brukt. Slike mopper trekker til seg mye vann har egentlig en god rengjørende virkning, men den er tyngre å bruke enn mopper av polyester og bomull.

Blandingsmopper
Blandingsmopper er vanligvis mopper av polyester og viskose eller bomull, det er altså flere fibre blandet sammen. Blandingsmopper bør ikke brukes tørre, da de kan støve. Blandingsmopper er mye brukt, da de kan brukes til mange ulike formål.

Blandingsmopper kan brukes til både fuktig og våt rengjøring. Alt etter hvilke fibre som er blandet sammen og fiberkvaliteten som bestemmer hvor mye fuktighet moppene kan absorbere. Det er mange grunner til at blandingsmopper er bedre enn mopper i ren bomull. De glir lettere mot gulvet, slipper vann bedre under sentrifugering, egenskapene ved rengjøring er det sammen og de har større slitestyrke.

Nylonmopper
Mopper av nylon brukes enten tørre eller fuktige. De egner seg ofte dårlig til våt rengjøring, da de ikke absorberer vann særlig godt. Mopper av nylon glir lett mot gulvet, slipper vann enkelt under sentrifugering , har god slitestyrke og er effektive mot tørt smuss. Fuktig rengjøring med nylonmopper har en god effekt, også på fast smuss.

Akrylmopper
Mopper av akryl som ser ut som ull skal bare brukes tørre. Moppene samler effektivt opp løst smuss og kan også brukes til å feie opp sand og større partikler før man rengjør med en våt mopp av annet materiale. Gulv med mye og vått søl kan ikke rengjøres med mopper av akryl.

Impregnering med moppolje kan utføres på akrylmopper. Moppoljen gir bedre oppsamling av tørt smuss. Bruker man for mye moppolje kan moppen sette fra seg olje og gjøre gulvet glatt.

Mopper av akryl tørker fort, glir lett mot gulvet, har god slitestyrke, slipper vann lett under sentrifugering og har en god effekt mot tørt smuss.

Mikrofibermopper
Mikrofibermopper kommer som lommemopper, flatmopper, lettmopper og moppduker. Enkelte mikrofibermopper kan bare brukes tørre, andre kan brukes fuktige eller våte.

Les mer om mikrofiber her. 

Engangs moppduker
Moppduker for engangsbruk er laget av viskose og er tilsatt et lett klebrig materiale som gir duken er spesielt god effekt mot tørt smuss. Kvaliteten på moppduken bestemmer slitestyrken og rengjøringseffekten.

Engangsmopper
Engangsmopper lages vanligvis av et ikke-vevd materiale med rayon, viskose eller lignende. Enkelte engangsmopper har en overflate med flor av polyeten. Moppen vil da bli statisk elektrisk når den glir mot gulvet og samler dermed opp løst smuss. Fuktes de med vann er det fukten i moppen og ikke den statisk elektrisistet som samler opp smusset.

Engangsmopper kan også være impregnert med moppolje, da dette gir en god rengjøringseffekt. Impregnerte mopper skal ikke fuktes med vann.

Baksidestoff

Stoffet på baksiden av av garnmopper og flatmopper er vanligvis et tykt stoff av bomull, polyester eller nylon. Et baksidestoff av bomull vil føre til at moppen holder på mer vann under sentrifugering, og den vil dermed tørke saktere. Moppen blir da også tyngre i bruk ved fuktig og våt metode.

Garnmopper med lommer bør ha en forsterkning på lommene ytterst mot rammen, der hvor belastningen på moppen er størst.

Moppestørrelser

Gulvmoppene kan variere i størrelse. Man finner alt i fra mopper på 23 cm til 180 cm. Det aller vanligste å bruke er mopper på 60 cm.

23 cm
Brukes til å rengjøre trapper, våtrom i bygninger der storparten av gulvet er teppegulv.

45 cm
Brukes til å rengjøre boliger, spesielt i boliger der det er en blanding av harde/halvharde gulv og små tepper.

55-60 cm
Brukes til regelmessig vask av gulv i yrkesbygg, til hovedrengjøring og vask av boliger.

80, 90, 110, 130, 180 cm
Brukes sammen med stativer for å rengjøre store, åpne flater.

Moppvekt

Hvor mye mopper veier har mye å si for de som vasker. Ved bruk av garnmopper er det sjeldent vi utnytter hele kapasiteten til moppen før vi bytter mopp. Det er derfor unødvendig å jobbe med tunge mopper som fører til større påkjenning.

Vekten på moppen må velges ut i fra bruksområdet moppen er tiltenkt. På steder der man må skifte mopp for hvert rom, for eksempel i helseinstitusjoner, bør man velge lette mopper på 80-180 gram. På steder med mye inntråkk av sand, for eksempel i borettslag, bør man velge mopper med mer garn slik at slipper å skifte mopp hele tiden. 180-220 gram er da passe.

Lettmopper veier 20-80 gram.

Mopper til gulvmaskin

Moppskiver, altså runde mopper, laget av bomull, bomull og polyester, nylon eller mikrofiber kan brukes på gulvmaskin sammen med en førerskive. Gulvmaskinen kan deretter brukes til å rense gangstier og fjerne flekker på tekstile gulvbelegg.

Mopper til inventar

Korte håndmopper eller moppevotter kan brukes på hånden som en vott eller på et rett eller bøyd stativ med et halvlangt skaft. Slike mopper brukes til å tørke støv med tørr metode eller til fuktig rengjøring av innredning og inventar. Moppene kommer i bomull, blandingskvaliteter eller i syntetisk materiale.

Inventarmopper finnes også i akryl. Disse er faste eller avtakbare, på et stativ eller med kort skaft. Slike akrylmopper fjerner tørt smuss effektivt fra harde flater.

Behandling av mopper

Engangsmopper og engangsduker kan brukes på to sider, og deretter kastes etter bruk.
Flergangsmopper og moppeduker skal vaskes og sentrifugeres i en vaskemaskin.
Syntetiske mopper som kun skal brukes til tørrmopping må være helt tørre før bruk.

Les også: 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as