Mange mikroorganismer er sykdomsfremkallende bakterier og virus, såkalte smittestoffer. Men for at man i det hele tatt skal bli smittet må man ha både en smittekilde, en smittevei og en smittemottaker. I denne artikkelen skal vi se nærmere på disse faktorene. Til slutt skal vi også ta for oss måter å bryte smitteveiene på.

 

Smittekilder

Mennesker
Mennesker som er syke, for eksempel har en forkjølelse, har store mengder av de infeksjonfremkallende organismene i injeksjonsområdet. Men vi mennesker kan også skille ut disse sykdomsfremkallende stoffene fra andre luftveier eller gjennom tarmen.

Friske mennesker er også bærere av ulike smittestoffer, i den såkalte normalfloraen vår. Dette er det naturlige bakterielivet som lever på huden, i tarmen, i munnhulen og også andre slimhinner.

Ved kontaktsmitte har bakterielivet som er på huden vår en spesielt stor rolle. Det lever nemlig store mengder med mikroorganismer i porene, svettekjertlene, foldene og talgkjertlene våre. Det er spesielt hendene våre vi må tenke over når det gjelder det å smitte andre. Vi er ofte smittebærere uten at vi vet det selv.

 

Dyr
Husdyr kan lett overføre smittestoffer til oss mennesker, spesielt til barn.

Det lille dyret husstøvmidden er plagsom for allergikere. Selve midden er ufarlig, men det er slimet den skiller ut som er problemet. Sammen med avføringen til midden gir dette slimet plagsomme allergiske reaksjoner. Det er spesielt den typen midd som lever av flass fra mennesker og dyr som gir problemer. Denne typen midd har det best der det er varmt og litt høy luftfuktighet. Sengetøyet er favorittplassen.

 

Insekter
I Norge er det for det meste husflua og kakerlakken som er smittebærere. De forurenser næringsmidler og overfører smittsomme sykdommer.

I varmere land skaper insekter flere problemer. Blodsugende mygg, fluer, lopper og lus overfører smittestoffer som malaria, gulsott og pest.

 

Fugler
Både via ekskrementer og direkte kan fuglene overføre smittestoffer. Inekstsplager kan komme av fuglereir.

 

Skadedyr
På grunn av at skadedyr som rotter og mus årlig spiser store mengder med mat, kan de overføre farlige smittestoffer gjennom infiserte næringsmidler.

 

Næringsmidler
Når det gjelder ulike tarminfeksjoner, er infisert mat en vanlig årsak. Vann kan bli forurenset av urin og avføring fra dyr og mennesker og dermed overføre mange sykdomsfremkallende bakterier og virus.

 

Smitteveier

Sykdomsfremkallende mikroorganismer kan både komme fra oss selv eller en ytre kilde.

Smitte overført fra oss selv
Smitte fra vår egen normalflora på huden og i tarmen kan bli overført til et sår eller en rift, slik at det blir infeksjon i såret. Smittestoffene kan også forårsake luftveisinfeksjoner.

 

Smitte overført fra ytre kilder
Kontaktsmitte
Direkte smitte er smitte som overføres direkte fra en person til en annen. Mikroorganismer som har lett for å dø utenfor kroppen, blir ofte smittet ved kontaktsmitte. Et eksempel er seksuelt overførbare kjønnssykdommer.

Indirekte smitte er derimot mer vanlig. Dette kommer fra mikroorganismer som kan overleve en stund utenfor kroppen. Indirekte smitte krever et mellomledd. Det kan være at smittebærer tar på et dørhåndtak, gelender eller vannkran. Deretter tar noen andre på samme ting og kan bli smittet. Infiserte hender er den vanligste årsaken, noe som gjør det viktig med god håndhygiene.

 

Inokulasjonssmitte
Inokulasjonssmitte, også kalt stikkskadesmitte, betyr innpoding. Smittestoffer som kommer inn i kroppen ved at vi for eksempel stikker oss på en infisert gjenstand eller får overført infisert blod, kommer under denne kategorien. Sykdommer som smitter på denne måten er for eksempel aids og hepatitt B.

For å forebygge en slik smitte er det viktig å emballere stikkende og skjærende gjenstander før vi kaster dem og aldri bruke bare hendene for å presse sammen søppel i en søppeldunk.

 

Luftbåren smitte
Smitte fra mikroorganismer overført gjennom lufta går under begrepet luftbåren smitte. Infiserte støv og dråpepartikler er grunnen til at smitten oppstår.

Infiserte støvpartikler kan blant annet komme av at det ytterste laget på huden vår ofte utstøter hudskjell som inneholder bakterier og sopp. Hudbakterier kommer dermed ut i lufta rundt oss. Ved å unngå oppvirvling av støv ved rengjøring og ved å fjerne støv og smuss regelmessig kan man redusere faren for overføring av luftsmitte.

Smittestoffer overført via små dråper, kalles dråpesmitte. Ved å snakke, nyse og hoste kan dråper bli overført fra en person til en annen. Store forsamlinger øker faren for å bli smittet. Ved at man bruker en rent papirlommetørkle foran munnen og nesen når man hoster og nyser, kan man minke sjansene for å smitte de rundt seg.

 

Mat- og vannbåren smitte
Mat og drikke som er infisert med giftstoffer produsert av bakterier og sopp, også kalt toksiner, kan gi tarminfeksjoner og forgiftninger. God håndhygiene og god næringsmiddelhygiene er viktig.

Fisk og kjøtt som er dårlig stekt eller kokt kan gi oss bendelorm, trikiner og rundorm.

Vannet vi drikker kan også gjøre oss syke. Dette skyldes ofte kolibakteriene som vokser i tarmen hos mennesker og dyr. Vannreservoar som ligger lavere enn bebyggelsen, altså tilsig av kloakkvann og gjødsel kan forårsake kolibakterier i vannet.

 

Insektoverført smitte
Insektoverførbar smitte, også kalt vektorbåren smitte, gir for det meste tarminfeksjoner her i Norge.

I varmere deler av verden spres insektene mer alvorlige sykdommer. Malaria, sovesyke og flekktyfus er noen eksempler.

 

 

Hvordan bryte smitteveiene

Rengjøre
Det å rengjøre regelmessig er et viktig tiltak for å bryte smitteveiene. Det er også viktig å rengjøre på riktig måte for å få bort mest mulig mikroorganismer og ødelegge vekstmiljøet deres. For å klare dette på best mulig måte, er det en rekke ting som er viktige:

• Bruke rene kluter og mopper, altså skifte ut kluten med en ny med en gang den blir skitten. Bruk masse kluter og mopper!
• Bruke rent utstyr generelt.
• Ikke bruke rengjøringsvann men heller bruke mange kluter. Det å vri opp kluten i et skitten rengjøringsvann i bøtte, har man gått bort i fra. Bruk heller såpe fra flasker for å spraye med.
• Bruk metoder som ikke virvler opp støv og bakterier.
• Metoder som fjerner mest mulig av synlig smuss.
• Lav restfuktighet etter vaskingen.
• Vaskemetoder som ikke skader overflaten.

 

Desinifisere
Desinfisering kan i mange tilfeller være nødvendig sammen med vaskingen. Man kan desinfisere ved hjelp av varme eller ved hjelp av kjemiske midler som dreper bakteriene.

Ved flyttevask hos oss kan du være sikker på at alle håndtak, knotter, brytere og toaletter blir desinfisert etter vask. Vi kan også gjøre dette ved daglig renhold, husvask osv. om ønskelig.

 

Sterilisere
Desinfisering dreper det aller meste av mikroorganismer. Men noen ganger er ikke det nok. Dette gjelder for blant annet utstyr som skal brukes ved operasjon og hos tannlegen. Ved sterilisering fjernes absolutt alle mikroorganismene.

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as