Hvordan lager man produkter som klær, tekstiler og møbler? Hva er det som gjør utgjør hvilket bruksområde et stoff får? Og hvordan er tekstilene bygd opp?

Garn

Vi kan dele garntypene inn i to hovedkategorier: Filamentgarn og stapelfibergarn.

Filamentgarn
Filamentgarn kan bestå av en eller flere tråder. Filamentgarn som består av flere tråder kan være både tvinnet og ikke tvinnet.

Stapelfibergarn
Stapelfibergarn inneholder kortere naturfiber eller oppkuttede kunstfibrer som blir tvinnet eller spinnet. Slik type garn blir ofte oppfattet som loddent. Her finnes det mange typer betegnelser etter hvordan garnet er laget og hva det består av:

• Kardegarn er garn av ull.
• Kardet bomullsgarn er garn av bomull.
• Kamgarn er kjemmet ull. Ved å kjemme ulla blir de korte fibrene fjernet slik at tråden ser midre lodden ut.
• Kjemmet bomullsgarn er kjemmet bomull.

Både filamentgarn og stapelfibergarn kan lages av syntetiske fibrer. Teksturering, det vil si permanent krølling eller krusing av fibrene, gjør at vi kan få enda flere forskjellige garntyper. Syntetiske fibrer er formbare ved oppvarming, noe som gjør teksturering mulig. Teksturert garn har mange fordeler. Blant annet bedre isolasjonsevne, forbedret evne til å frakte fuktighet og enklere gjennomtrengelighet for lufta. Ønsker man at garnet skal ha et bestemt utseende er effektgarn veien å gå. Tråden kan blant annet få en fargeeffekt ved at fiber i to eller flere farger blir tvinnet eller spunnet sammen. Struktureffekt er en annen type effektgarn der garnet har løkker eller små fortrykninger. Tråden kan også få glans ved at man bruker mettaltråder eller blanke fibrer.

Fiberfinhet

Fibrene deles opp i tre grupper, etter hvor tykke de er. De tre gruppene er mikrofiber, finfiber og grovfiber.

Mikrofiber
Mikrofiber er den tynneste fiberen. Mikrofiber lages både som filamentgarn og stapelgarn. Dermed kan stoffer som egentlig er matte og silkelignende få et utseende som ligner på bomull eller ruskinn. Mikrofiber har blitt stort innenfor renhold, men brukes også i møbler og klær. Tekstilene kan lages helt vanntette, samtidig som de slipper gjennom svette. Lettere regnklær er derfor et godt bruksområde. Bra draperingsevne og god komfort gjør tekstilene godt egnet til klær. Når det gjelder møbler er ruskinnlignende utseende det som brukes mest.

Finfiber
Finfiber ligger mellom mikrofiber og grovfiber i tykkelse. Finfiber brukes i interiørtekstiler da de får et vakkert fall og god draperingsevne. Finfiber brukes også til bekledningstekstiler. Tekstilene er da lette og behagelige, samtidig som de er tette

Grovfiber
Grovfiber er den tykkeste fiberen. Tekniske tekstiler er et av bruksområdene til grovfiber.

Stoffkonstruksjon – bindinger

Hvilke bruksegenskaper stoffet får har altså noe med garn og fibrer å gjøre. Men stoffkonstruksjonen har også en stor betydning. Det som menes med konstruksjonen /bindingen til et stoff er rett og slett måten trådene er bundet sammen på. Man kan blant annet  veve eller strikke trådene.

Vevd stoff
Vevd stoff består vanligvis av to tråder; renning og innslag. Når man konstruerer et stoff ved å veve er det tre hovedmetoder å gjøre det på. Disse tre metodene kan kombineres på mange forskjellige måter. Stoffets utseende kan derfor variere veldig, samtidig som det blir vanskelig å kjenne igjen de forskjellige bindingene. Hvilke bindinger som brukes har sammen med fibertypen, om det er løst eller tvinnet garn og om det er hard eller løst vevd stoff, mye å si når det gjelder egenskapene til produktet. Om stoffet blir fort slitt eller tåler mye og om stoffet har fin eller dårlig draperingsevne er noen av egenskapene som blant annet har noe med hvilken måte stoffet er vevd på.  Det er derfor viktig å forhøre seg om bindingsmåten og hvilke egenskaper denne bindingsmåten gir når man skal kjøpe vevde produkter.

Strikket stoff
Ved strikking kan man bruke en eller flere “endeløse” tråder. Et strikket produkt er mer elastisk en et vevd produkt, men har lettere for å miste fasongen sin under bruk og ved vask. Elastisk garn, slik som ull, gjør tekstiler mer formstabile. Det er billigere å strikke produkter enn å veve dem. Strikkede klær er i tillegg myke og behagelige og får ikke så lett skrukker.

Det finnes utrolig mange metoder å strikke på. De to viktigste er veftstrikking og varpestrikking. Nedenfor får du vite mer om forskjellige strikkemetoder og hva de innebærer.

Veftstrikkking er strikking der det kun blir brukt en tråd. Her knyttes maskene sammen med maskene fra forrige omgang.

Varpstrikking betegner strikking der man kan bruke mer enn en tråd. I en varpestrikket vare knyttes maskene sammen horisontalt. I stede for å knytte maskene sammen med maskene fra forrige omgang, blir maskene knyttet sammen med maskene som står ved siden av hverandre. Ved varpestrikking kan man blant annet lage en plattert vare, noe som vil at man bruker to forskjellige fibrer. En ekstratråd, som ofte er tykkere, blir blir bundet på vrangen. Stoffet kan da få en lodden innside. En varpestrikket vare vil ikke rakne.

Glattstrikk utføres ved at maskene knyttes sammen med maskene fra forrige omgang. Man strikker rettmasker den ene veien og vrangmasker den andre veien, slik at det blir en rettside og en vrangside. Rettsiden er glatt, jevn, tett og flat. Glattstrikk rakner lett, og strikkefastheten avgjør om om plagget vil holde fasong.

Ribbestrikk utføres også ved å strikke rette og vrange masker, men her varierer antallet rette og vrange masker. Likevel skal rette masker komme over rett masker og vrange masker over vrange, slik at det på en måte blir striper. Ribbestrikket stoff inneholder mer luft enn glattstrikket stoff, og vil derfor virke tykkere. Ribbestrikk rakner heller ikke like lett som glattstrikk.

Ikke-vevde varer

Ikke-vevde varer tar utgangspunkt i fibrene, i motsetning til vevde og strikkede varer som tar utgangspunkt i garn. Fibrer som viskose, acetat, nylon, akryl, polyester, bomull og ull brukes i ikke-vevde varer. Gulvtepper, gulvbelegg, vaskekluter, brikker, servietter, bandasjer og bind er noen av produktene som lages. Kvaliteten kan være alt i fra engangsbruk til like lang levetid som vevde og strikkede varer. Metodene for å binde sammen fibrene varierer også her. Hvilke fibrer som brukes og hva som lages bestemmer hva slags metode som brukes. Det er vanlig å dele ikke-vevde varer inn i to hovedgrupper: Filt- og fleecestoffer. I tillegg har vi engangsmaterialer laget av papir, som også kommer under kategorien ikke-vevde materialer.  

Filtstoffer
Filt blir vanligvis laget av ull. Fibrene går gjennom en prosess med lut, varme, trykk og mekanisk bearbeiding. Filt varierer i tykkelse, men er en fast vare.

Nålefilten er en spesiell type filt som blir fremstilt av syntefiber. Fiberfellen blir stukket gjennom med nåler som inneholder mothakere. Disse mothakene drar med seg løkker av fibrene til overflaten. Til slutt presses og impregneres filten. Nålefilten har et tynt lag med fiber på begge sider, og brukes til blant annet gulvbelegg.

Fleecestoffer
Fleece blir laget ved at fibrene ligger på en fiberfell, enten i alle retninger eller i en bestemt retning. Fleece kan lages av mange forskjellige fibrer, og en blanding mellom mange typer fibrer er også mulig å bruke. Når denne fellen så skal bindes sammen, kan man velge mellom flere forskjellige metoder for å utføre dette. Hvis fiberfellen består av to forskjellige fibrer med forskjellig smeltepunkt, vil den ene fiberen klebe seg til den andre når fellen blir utsatt for varme. Er ikke dette tilfellet kan man tilsette klebemiddel og sette fellen under trykk. Er fellen laget av termoplastisk fibrer kan den sveises sammen i punkter. Det er også mulig å løse fibermaterialet slik at fibrene kleber seg sammen med nabofibrene i punkter.

Fleecestoffer blir brukt i blant annet klær, engangstekstiler, støvkluter, servietter og duker.

Engangsmaterialer
Engangsmaterialer som kommer under ikke-vevde materialer fremstilles likt som papir, men det blir lagt inn en netting av f.eks nylon for å gjøre varen sterkere. Frakker, forklær, laken og kluter er eksempler på slike engangsmaterialer.

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as