Krav man bør stille til overflater på vegger, tak og gulv

Overflatebehandle harde gulv med gulvpolish

 

 

Ved å overflatebehandle harde gulv blir de lettere å holde rene. Den kanskje vanlige måten å overflatebehandle gulv på er å bruke gulvpolish. Vi skal i denne artikkelen ta for oss hvordan man skal gå frem når man har tenkt å overflatebehandle harde gulv

Først og fremst er det viktig å vite at enkelte gulv ikke skal overflatebehandles med vanlig polish da de kan ta skade, bli for glatte o.l. Eksempler på gulv der man ikke skal bruke vanlig polish er ikke-ledende gulv (må behandles med ledende polish), gulv med PUR-overflate, gulv i rom med masse vått søl og såkalte sklisikre gulv.  

Før i tiden måtte man fjerne gammel polish før man skulle legge på ny, da de gulnet. Dette trenger man vanligvis ikke å gjøre med dagens polishtyper. Unntaket er om den gamle polishen er nedslitt og ujevn. Man må da fjerne gammel polish før man tar på ny. Vi skal nå ta for oss hele prosessen når det gjelder å overflatebehandle harde gulv med gulvpolsish.

 

 

Rengjøre/skure

Det er viktig med en grundig rengjøring før man skal overflatebehandle et gulv med polish. Hvordan gulvet bør rengjøres avhenger av tidligere gulvbehandlinger.

 

Nye gulv
Nye gulv av linoleum må rengjøres grundig med vann tilsatt normalrengjøringsmiddel med en pH på 5-8. Bruk så lite vann som mulig. For mye vann fører til at vannet trenger ned i belegget og det vil ta lengre tid før gulvet igjen blir tørt.

Nye gulv av PVC som i tillegg har en fet overflate på grunn av rester av produksjonsfett kan ha behov for å rengjøres med fettløsende grovrengjøringsmidler med en pH på 9-10,5.

Gulv med mye semtstøv o.l må få fjernet alt av tørr av løs, tørr tilsmussing før rengjøring med våt metode. Dette kan enten gjøres med støvsuger eller en tørr syntetisk mopp.

 

Gamle, ubehandlede gulv
Tilsmussingen og gulvtypen bestemmer hvor grundig rengjøring som trengs på gamle gulv.  Gamle gulv av linoleum som har utviklet en porøs, sprukken overflate må behandles med særlig forsiktighet. Lite og rent vann bør brukes. Eventuelt kan man tilsette litt normalrengjøringmiddel med en pH på 5-7. Skummer vannet kan dette være på grunn av såperester fra tidligere rengjøringer. PVC-gulv tåler sterkere rengjøringsmidler og også mer vann.

 

Polishbehandlede gulv
Er man nødt til å fjerne gammel polish før man tar på ny må man bruke vann med et polishfjerningmiddel og en skuremaskin for gulv. Gulvet må hele tiden være vått mens man arbeider. Om ikke vil oppløste polishrester igjen feste seg til belegget. Legg derfor rengjøringsvann utover gulvet med svaber, mopp eller klut. La vannet ligge så lenge som anvist. Skur deretter gulvet med en skuremaskin. Skur gulvet helt til gulvet er helt fritt for gammel polish.

Det finnes også spesialmidler som sørger for at man kan løse opp polish uten bruk av maskin. Legg vann med spesialmiddel på gulvet og bearbeid gulvet med mopp eller klut samtidig som middelet får virke inn. Gulvet må hele tiden være vått under arbeidet. Sug deretter opp rengjøringsvannet med en vannsuger. Nøytralisering, altså skylling, er som oftest ikke nødvendig.

 

 

Skylle

For å nøytralisere gulvet kan skylling være nødvendig. Skyll gulvet to til fire ganger med rent vann, etter skuring med basisk middel. Man kan i mindre rom legge ut skyllevannet med svaber, mopp eller klut.

En vannsuger er det beste å bruke for å igjen fjerne vannet fra gulvet. Nal gjerne sammen vannet med en myk gulvnal før du suger det opp med vannsugeren.

Store flater kan enklest nøytraliseres ved å skylle gulvet med rent vann og en kombinasjonsmaskin.

Ved å måle pH-verdien med et pH-papir kan man etter nøytraliseringen forsikre seg om at gulvet har en nøytral pH-verdi, altså en pH på rundt 7.

 

Tørke

Ofte skal gulvet være tørt helt tørt før man legger på ny polish. Enkelte polisher skal dog legges på et rent og fuktig gulv. Hvor lang tørketid gulvet trenger før det er helt tørt avhenger av gulvkvaliteten, lufttemperaturen og lufttemperaturen.

Gulv av linoleum og porøse steingulv kan trekke til seg en hel del fuktighet som må være helt borte før man legger polish. Høy restfuktighet vil nemlig føre til dårlig feste for polishen. Tørketiden vil normalt være:

  • Linoleum: 1 døgn
  • PVC: 0,5-1 time
  • Tette steingulv: 0,5-1 time
  • Porøse steingulv: 2-3 timer

 

Overflatebehandle

Når gulvet er både rent og tørt, kan man endelig overflatebehandle det med et egnet middel. Hvilken type middel man bør velge avhenger av gulvbelegget, videre vedlikeholdsmetode og tilgangen på vedlikeholdsmaskiner.

 

Linoleum
Gamle og sprukne gulv av linoleum kan ha behov for å fylles opp og poleres med gulvvoks, altså voks med løsemiddel, før overflatebehandling med porefyller. Voksen isolerer nemlig basiske rester som har trekt seg ned i belegget og ellers ville ha skadet polishen. Voksen fyller også opp porene.

Gamle gulv av linoleum bør ha en porefyllende polish, grunner,  som grunnbehandling for ny behandling av overflaten. Ett til to lag med grunner er ofte nødvendig. Hvert strøk må være 100% tørt før man legger på en nytt lag. Om ikke kan stygge skjolder som vanskelig kan gjøres noe med senere oppstå. Tørketiden avhenger blant annet av tykkelsen på polishen og gulvbelegget, og ligger vanligvis på mellom 30 min og en time.

Helt til slutt polerer man gulvet med gulvvoks emulgert i vann. Eventuelt kan man heller avslutte med ett-to strøk toppolish.

Virker gulvet ru når man stryker med hånden etter første strøk med grunner/polish  må man polere med en maskin påsatt en fin renseskive. Dette vil slipe bort linoleumsfibrene som reise seg når gulvet var vått. Løse partikler kan samles opp med en fuktig mopp før man starter med neste strøk.

Nye linoleumsgulv trenger ofte kun vedlikehold med gulvvoks eller polish.

 

PVC
Følg leverandørenes anbefaling når det gjelder tykkelse på polishstrøkene og antall strøk med polish. Er det ingen spesielle anbefalinger bør man i rom med trafikkfelt legge første strøk i hele rommet, andre strøk i trafikkfeltene og tredje strøk over hele gulvet igjen. I rom med lite trafikk holder det å legge ett til to strøk over hele gulvet.

Pass på at gulvet er helt tørt før neste strøk legges. Dette for å unngå skjolder som vanskelig kan gjøres noe med senere. Tørketiden avhenger blant annet av tykkelsen på strøkene og luftfuktigheten, men ligger vanligvis på mellom 30 minutt og en time.

For å påføre polishen kan man bruke en polishutlegger, en ren sentrifugert mopp eller en gulvklut. Ofte gir tynne strøk det beste festet.

Bestemmer man seg for å bruke mopp er det viktig at den er fuktig og av et materiale som ikke loer, for eksempel mikrofiber eller polyester. Vannet i den fuktige moppen sørger for at polishen ikke trekker inn i moppfibrene. En garnmopp vil være enklere å jobbe med om man bruker en gammel mopp der man har klippet bort garnet rundt ytterkantene.

Polerer man gulvet med en høyhastighetsmaskin noen dager senere vil man få en ekstra tett og slitesterk polish. Det er dog noen polisher som er så harde at leverandørene ikke anbefaler polering med høyhastighetsmaskin.

 

Steingulv
På enkelte steingulv kan vanlig overflatepolish gi et for glatt resultat. En porefyllende polish, grunner, vil være best å bruke på steingulv som trenger overflatebehandling. Såkalt steinfix er også et alternativ som gir en grovere og mindre glatt overflate. Tørketiden er som hos vanlig polish.

 

Lakkerte tregulv
En såkalt parkettoppfrikser kan brukes for å vedlikeholde lakkerte gulv av tre. Den inneholder blant annet tensider og akryl-kopolymerer. Parkettoppfriskeren påføres i et jevnt og tynt lag, etter at gulvet er rengjort grundig. Påfør middelet med en fuktig mopp som ikke loer. Bytt mopp underveis om moppen blir skitten. La gulvet tørke i 30 minutter etter påføring. Maskin er ikke nødvendig under poleringen.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til rengjøringsvogner

Klargjøre rengjøringsvogner før bruk

 

Her skal vi ta for oss hvordan man kan klargjøre rengjøringsvogna før bruk. Vi skal først ta for oss generelt, altså noe alle bør følge. Etterpå får du et forslag til hvordan du kan sortere og plassere utstyret som ofte brukes til regelmessig renhold.

 

Generelt
Når man klargjør vogna er det viktig å klargjøre slik at det under arbeidet blir lett å holde rent og urent adskilt. Man må også sortere slik at man lett kommer til det utstyret og de redskapene man bruker mest. Det skal i tillegg være lett å holde orden i rengjøringsvogna under vaskingen. Sist, men ikke minst, skal man alltid laste det tyngste utstyret nederst og det letteste øverst.

 

Kluter
Rene kluter plasseres i en blå bøtte. Skitne kluter puttes i en rød bøtte under rengjøringen. Blått betyr nemlig rent og rødt betyr skittent i følge fargemerkingen for hygiene.

 

Mopper
Rene mopper kan plasseres i en stor rekvisitakurv som heges nederst i vogna. Skill tørre og våte mopper. Våte mopper kan legges i en plastpose for å unngå at de tørker ut. Brukte mopper kan puttes i en rød bakke eller en tett plastpose i bunnen av vogna, under bøttepodiet.

 

Småredskaper
Småredskaper kan oppbevares i en liten beholder på bøttepodiet eller på en rekvisitakurv. Bruk en tett beholder for å unngå søl dersom redskapene drypper.

 

Rengjøringsmidler
Rengjøringsmidler blandes ferdig før rengjøringen og kan pumpekannene eller dynkeflaskene kan puttes i en rekvisitakurv nær håndtaket.

 

Sanitærartikler
Toalettpapir, såpe og tørkepapir som skal fylles etter på toalettene må plasseres slik at de ikke før noe søl på seg under rengjøringen. Man kan plassere sanitærartikler i en uttrekkbar bakke under bøttepodiet.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Materialegenskaper - harde materialer

Keramiske produkter

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss keramiske produkter. Hvordan produseres de? Hvilke produkter finnes det? Hvilke ulike måter kan man produsere på? Det får du svar på her. 

 

Generelle fakta
Produkter fremstilt av masser som inneholder leire eller leirelignende materialer og deretter er gjort holdbare ved brenning, går under betegnelsen keramiske produkter.

Leire, porselensleire i tillegg til mange ulike naturlige eller raffinerte midler og ulike kjemikalier (i hovedsak metalloksider) er råstoffene til keramiske produkter.

 

Ulike typer keramikk

Vi skiller mellom lavbrent, porøst godt og høybrent, sintret gods. Vi skiller deretter mellom hvitt og farget gods. Man kan som en tommelfingerregel si at jo høyere brenningtemperatur, jo høyere bruksstyrke.

Porøst gods
Farget leiregods: Keramikk, ekte fajanse og pottemakervarer går under denne kategorien. Brenningtemperaturen er ca. 1000 grader.

Hvitt leiregods: Hvit fajanse og flint går under denne kategoriene. Brenningtemperaturen er på rundt 1000-1200 grader.

 

Sintret gods
Farget sintergods: Under denne kategorien har vi steingods som har en brenningtemperatur på rundt 1100-1400 grader.

Hvitt sintergods: Lavbrent fritteposelen, lavbrent beinposelen, lavbrent vitroporselen og høybrent feltspatporselen går under denne kategorien. Brenningstemperaturen er ca. 1100-1450 grader.

 

Håndverksproduksjon

Fremstilling av leiregods er hovedsakelig det som blir laget av leire for hånd. Runde gjenstander dreies ut på en dreieskive som blir styrt rundt av en motor eller holdt i gang av den som dreier.

Råmateriale
Riktig konsistens på leiren er viktig for å oppnå et bra sluttresultat. Leiren skal være finkornet nok og være i form av en lett, sammenhengende masse. Dette kan man fikse ved å tilsette vann. For tørr leire vil lett gi sprekker i overflaten og en for våt leire kan miste fasong under tørking. God elting, enten for hånd eller ved hjelp av en eltemaskin, gjør leiren enklere å jobbe med.

 

Dekorering og brenning
En leiregjenstand kan i halvtørr tilstand dekoreres eller farges med hvit eller farget leire i from av flytende pasta. Formen flytende pasta får man ved å blande leiren med vann. Objektet brennes på 900-1000 grader når det er helt tørt. På grunn av at mange farger ikke tåler en så høy temperatur, er det kun enkelte farger som kan påføres før førstegangsbrenningen.

I stedet for å påføre farge før førstegangsforbrenningen, kan man droppe det og heller vente til etterpå. Man kan da påføre underglasurfarger på det ferdigbrente objektet. Deretter dekker man keramikken med en gjennomsiktig glasur og brenner keramikken på nytt.

Fargede, transparente glasurer eller hvite og fargede glasurer som dekker godset er også en mulighet når man skal dekorere. Dette må påføres etter at produktet har blitt brent en gang og før produktet brennes igjen ved mye lavere temperaturer. Velger man denne metoden har man mange flere farger å velge mellom, men fargene vil også slites bort fortere under bruk.

 

 

 

Industriell produksjon

Hvit fajase, flint og ulike typer porselen er produktene som først og fremst produseres industrielt.

Råstoffer
Porselen inneholder hovedsakelig det hvitbrennende leiremateriale kaolin, også kalt porselensleire. Kaolinet gjør at porselenmassen kan formes.

Høybrent porselen blir tilsatt 30% kvarts. Kvarts er ekstremt ildfast og også det som danner glass i gods og glasur.

Det tredje råstoffet i porselen er kalifeltspaten. Stoffet blir tilsatt slik at produktene skal smelter sammen under brenning.

Glasurleire inneholder ca likt råmateriale som porselen, bare at forholdet mellom stoffene er annerledes. Mindre leire og mer mineraler er et eksempel. Det blir i tillegg tilsatt mineraler for å bedre kvaliteten.

 

Produksjon
Vann blandes inn i råstoffene for å få den rette konsistensen. Etterpå filtreres ut rundt 80% av vannet før massen presses gjennom en vakumkvern slik at alt av lukt fjernes.

Ut i fra hva massen skal brukes til, kommer pølser i ulike størrelser ut av kvernen.

 

Formgivning
Gipsformer støpt over en modell er det som i hovedsak brukes for å forme servicedeler i industrien. Hanker formes ved at de støpes i former av flytende porselenmasse.

 

Tørking og brenning
Produktene tørkes i rundt et døgn før de brennes for første gang. Prosessen tar rundt 19 timer og temperaturen ligger på 900 grader.

Glasering er neste punkt på lista, før produktene igjen brennes. Ved andre brenning er høyeste temperatur 1400 grader. En så høy temperatur får glasuren og produktet til å smelte sammen. En klar, gjennomsiktig flate blir resultatet. Til slutt dekoreres produktene.

 

Dekorering og brenning
Dekoreringen kan utføres ved hjelp av maskiner eller håndmalt dekor. Håndmalt dekor brukes på med eksklusive produkter.
En egen brenning brenner dekoren. Dette tar rundt tre timer. Overglasurdekor blir brent ved 880 grader, dekorbrenning ved 1050 grader og glasurdekor ved 1260 grader. Glasurdekor tåler både syrer og baser, på grunn av den høye brenningtemperaturen.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Flyttevask Stjørdal og omegn

Vi utfører utvask med garanti på Stjørdal

Vi i Stjern Renhold Service AS har faste renholdere med lang erfaring innen flyttevask. Dette er arbeidere som foretrekker denne type renhold fremfor alt annet og dette er noe som man kan gjenspeile i jobben som blir utført. Liker du trygghet, velger du en offentlig godkjent renholdsbedrift som har fokus på flyttevask!

Om du bor på Stjørdal eller i området rundt, sender vi gjerne over et pristilbud på den vasken du ønsker til gitt dato.

Ring oss på tlf: 90 90 22 24
Send oss en epost: Kontakt

Fornøydgaranti

Vår garanti ligger i å garantere for at den nye beboeren blir fornøyd med flyttevasken vi utfører. Det vil si at om vi skulle ha oversett områder som ikke er blitt godt nok vasket, kommer vi selvfølgelig tilbake og retter på feilen uten ekstra kostnader.

Stjørdal Kommune

Bildet over Stjørdal er hentet fra: https://www.stjordal.kommune.no/

Er du i tvil om hvilket rengjøringsbyrå du skal benytte deg av?

Det er helt normalt å ha en viss uro i kroppen når det kommer til å gi fra seg ansvar. I alle fall når det er noe så omfattende som å vaske ned en bolig til den nye kjøperen skal flytte inn etter deg.

Vi ønsker å betrygge deg om at vi tar kvalitet i renholdet meget seriøst!

Ønsker du å vite mer? Les mer om flyttevask her

Områdene vi dekker

Stjørdal Nord: Sutterø, Kvithammer, Skatval

Stjørdal Øst: Prestmoen, Hegra

Stjørdal Sør: Hell, Muruvik, Hommelvik ---> Trondheim

Lin

Hvordan er tekstilene bygd opp?

 

Hvordan lager man produkter som klær, tekstiler og møbler? Hva er det som gjør utgjør hvilket bruksområde et stoff får? Og hvordan er tekstilene bygd opp?

 

Garn

Vi kan dele garntypene inn i to hovedkategorier: Filamentgarn og stapelfibergarn.

Filamentgarn
Filamentgarn kan bestå av en eller flere tråder. Filamentgarn som består av flere tråder kan være både tvinnet og ikke tvinnet.

Stapelfibergarn
Stapelfibergarn inneholder kortere naturfiber eller oppkuttede kunstfibrer som blir tvinnet eller spinnet. Slik type garn blir ofte oppfattet som loddent. Her finnes det mange typer betegnelser etter hvordan garnet er laget og hva det består av:

  • Kardegarn er garn av ull.
  • Kardet bomullsgarn er garn av bomull.
  • Kamgarn er kjemmet ull. Ved å kjemme ulla blir de korte fibrene fjernet slik at tråden ser midre lodden ut.
  • Kjemmet bomullsgarn er kjemmet bomull.

 

Både filamentgarn og stapelfibergarn kan lages av syntetiske fibrer. Teksturering, det vil si permanent krølling eller krusing av fibrene, gjør at vi kan få enda flere forskjellige garntyper. Syntetiske fibrer er formbare ved oppvarming, noe som gjør teksturering mulig. Teksturert garn har mange fordeler. Blant annet bedre isolasjonsevne, forbedret evne til å frakte fuktighet og enklere gjennomtrengelighet for lufta. Ønsker man at garnet skal ha et bestemt utseende er effektgarn veien å gå. Tråden kan blant annet få en fargeeffekt ved at fiber i to eller flere farger blir tvinnet eller spunnet sammen. Struktureffekt er en annen type effektgarn der garnet har løkker eller små fortrykninger. Tråden kan også få glans ved at man bruker mettaltråder eller blanke fibrer.

 

Fiberfinhet

Fibrene deles opp i tre grupper, etter hvor tykke de er. De tre gruppene er mikrofiber, finfiber og grovfiber.

Mikrofiber
Mikrofiber er den tynneste fiberen. Mikrofiber lages både som filamentgarn og stapelgarn. Dermed kan stoffer som egentlig er matte og silkelignende få et utseende som ligner på bomull eller ruskinn. Mikrofiber har blitt stort innenfor renhold, men brukes også i møbler og klær. Tekstilene kan lages helt vanntette, samtidig som de slipper gjennom svette. Lettere regnklær er derfor et godt bruksområde. Bra draperingsevne og god komfort gjør tekstilene godt egnet til klær. Når det gjelder møbler er ruskinnlignende utseende det som brukes mest.

Finfiber
Finfiber ligger mellom mikrofiber og grovfiber i tykkelse. Finfiber brukes i interiørtekstiler da de får et vakkert fall og god draperingsevne. Finfiber brukes også til bekledningstekstiler. Tekstilene er da lette og behagelige, samtidig som de er tette

Grovfiber
Grovfiber er den tykkeste fiberen. Tekniske tekstiler er et av bruksområdene til grovfiber.

 

Stoffkonstruksjon – bindinger

Hvilke bruksegenskaper stoffet får har altså noe med garn og fibrer å gjøre. Men stoffkonstruksjonen har også en stor betydning. Det som menes med konstruksjonen /bindingen til et stoff er rett og slett måten trådene er bundet sammen på. Man kan blant annet  veve eller strikke trådene.

Vevd stoff
Vevd stoff består vanligvis av to tråder; renning og innslag. Når man konstruerer et stoff ved å veve er det tre hovedmetoder å gjøre det på. Disse tre metodene kan kombineres på mange forskjellige måter. Stoffets utseende kan derfor variere veldig, samtidig som det blir vanskelig å kjenne igjen de forskjellige bindingene. Hvilke bindinger som brukes har sammen med fibertypen, om det er løst eller tvinnet garn og om det er hard eller løst vevd stoff, mye å si når det gjelder egenskapene til produktet. Om stoffet blir fort slitt eller tåler mye og om stoffet har fin eller dårlig draperingsevne er noen av egenskapene som blant annet har noe med hvilken måte stoffet er vevd på.  Det er derfor viktig å forhøre seg om bindingsmåten og hvilke egenskaper denne bindingsmåten gir når man skal kjøpe vevde produkter.

Strikket stoff
Ved strikking kan man bruke en eller flere “endeløse” tråder. Et strikket produkt er mer elastisk en et vevd produkt, men har lettere for å miste fasongen sin under bruk og ved vask. Elastisk garn, slik som ull, gjør tekstiler mer formstabile. Det er billigere å strikke produkter enn å veve dem. Strikkede klær er i tillegg myke og behagelige og får ikke så lett skrukker.

Det finnes utrolig mange metoder å strikke på. De to viktigste er veftstrikking og varpestrikking. Nedenfor får du vite mer om forskjellige strikkemetoder og hva de innebærer.

Veftstrikkking er strikking der det kun blir brukt en tråd. Her knyttes maskene sammen med maskene fra forrige omgang.

Varpstrikking betegner strikking der man kan bruke mer enn en tråd. I en varpestrikket vare knyttes maskene sammen horisontalt. I stede for å knytte maskene sammen med maskene fra forrige omgang, blir maskene knyttet sammen med maskene som står ved siden av hverandre. Ved varpestrikking kan man blant annet lage en plattert vare, noe som vil at man bruker to forskjellige fibrer. En ekstratråd, som ofte er tykkere, blir blir bundet på vrangen. Stoffet kan da få en lodden innside. En varpestrikket vare vil ikke rakne.

Glattstrikk utføres ved at maskene knyttes sammen med maskene fra forrige omgang. Man strikker rettmasker den ene veien og vrangmasker den andre veien, slik at det blir en rettside og en vrangside. Rettsiden er glatt, jevn, tett og flat. Glattstrikk rakner lett, og strikkefastheten avgjør om om plagget vil holde fasong.

Ribbestrikk utføres også ved å strikke rette og vrange masker, men her varierer antallet rette og vrange masker. Likevel skal rette masker komme over rett masker og vrange masker over vrange, slik at det på en måte blir striper. Ribbestrikket stoff inneholder mer luft enn glattstrikket stoff, og vil derfor virke tykkere. Ribbestrikk rakner heller ikke like lett som glattstrikk.

 

Ikke-vevde varer

Ikke-vevde varer tar utgangspunkt i fibrene, i motsetning til vevde og strikkede varer som tar utgangspunkt i garn. Fibrer som viskose, acetat, nylon, akryl, polyester, bomull og ull brukes i ikke-vevde varer. Gulvtepper, gulvbelegg, vaskekluter, brikker, servietter, bandasjer og bind er noen av produktene som lages. Kvaliteten kan være alt i fra engangsbruk til like lang levetid som vevde og strikkede varer. Metodene for å binde sammen fibrene varierer også her. Hvilke fibrer som brukes og hva som lages bestemmer hva slags metode som brukes. Det er vanlig å dele ikke-vevde varer inn i to hovedgrupper: Filt- og fleecestoffer. I tillegg har vi engangsmaterialer laget av papir, som også kommer under kategorien ikke-vevde materialer.  

Filtstoffer
Filt blir vanligvis laget av ull. Fibrene går gjennom en prosess med lut, varme, trykk og mekanisk bearbeiding. Filt varierer i tykkelse, men er en fast vare.

Nålefilten er en spesiell type filt som blir fremstilt av syntefiber. Fiberfellen blir stukket gjennom med nåler som inneholder mothakere. Disse mothakene drar med seg løkker av fibrene til overflaten. Til slutt presses og impregneres filten. Nålefilten har et tynt lag med fiber på begge sider, og brukes til blant annet gulvbelegg.

Fleecestoffer
Fleece blir laget ved at fibrene ligger på en fiberfell, enten i alle retninger eller i en bestemt retning. Fleece kan lages av mange forskjellige fibrer, og en blanding mellom mange typer fibrer er også mulig å bruke. Når denne fellen så skal bindes sammen, kan man velge mellom flere forskjellige metoder for å utføre dette. Hvis fiberfellen består av to forskjellige fibrer med forskjellig smeltepunkt, vil den ene fiberen klebe seg til den andre når fellen blir utsatt for varme. Er ikke dette tilfellet kan man tilsette klebemiddel og sette fellen under trykk. Er fellen laget av termoplastisk fibrer kan den sveises sammen i punkter. Det er også mulig å løse fibermaterialet slik at fibrene kleber seg sammen med nabofibrene i punkter.

Fleecestoffer blir brukt i blant annet klær, engangstekstiler, støvkluter, servietter og duker.

Engangsmaterialer
Engangsmaterialer som kommer under ikke-vevde materialer fremstilles likt som papir, men det blir lagt inn en netting av f.eks nylon for å gjøre varen sterkere. Frakker, forklær, laken og kluter er eksempler på slike engangsmaterialer.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Eksem

Eksem

 

Eksem er noe mange kan ha problemer med. I denne artikkelen får du en oversikt over forskjellige typer eksem. Du får også gode råd til hva du skal gjøre når uhellet er ute og hvordan du i framtiden kan forebygge eksem.

Først og fremst kan det være nødvendig å ha litt kunnskaper om huden generelt. Huden er vårt største organ og har to hovedfunksjoner: Beskytte oss mot ytre påvirkninger og være et sanse- og føleorgan. Huden beskytter oss mot virus, bakterier, sopp, varme, kulde og mekanisk påvirkning. Når det gjelder kjemikalier, må dessverre huden ofte gi tapt, selv om den til en viss grad beskytter mot dette også. For at sanseopplevelsene vi får gjennom huden skal være gode, er en sunn og velpleid hud en viktig faktor.


Vi deler huden inn i tre hovedlag:

Overhuden:
Et tynt lag med hornaktige, døde hudceller.

Lærhuden:
Består av levende celler. Her finner vi blodårer, svettekjertler og nervetråder.

Underhuden:
Består også av levende celler og er et lag med løst bindevev. Kan også inneholde en god del fett, noe som kommer ann på hvilken kroppsdel det er snakk om.

 

Ytterst i huden er det et tynt fettsjikt som smører huden og virker vannavstøtende. Det naturlige fettet er nødvending for beskyttelsesfunksjonen til huden. Det er derfor viktig å smøre hendene ved behov (ved tørre hender), slik at det naturlige fettlaget bevares.

De verste fiendene til det naturlige fettlaget, er såpe og vann. Organiske løsemidler er heller ikke hudens beste venn. De som er utsatt for løsemidler, har mye vått arbeid eller vasker hendene ofte har derfor lettere for å få hudproblemer og eksem. Dette er fordi det naturlige fettlaget blir fjernet, slik at skadelige kjemikalier lettere klarer å gjøre skade på huden. Huden har også lettere for å bli tørr, da hornlaget trenger en viss mengde vann for at huden skal holde seg smidig og sterk. Tørr hud har lett for å sprekke, og i disse sprekkene kan irriterende stoffer enkelt komme inn, noe som kan føre til eksem.

 

Eksem er en ikke bakteriell betennelse i lærhuden. Ofte starter det med tørr hud. Deretter blir huden rød, hoven og hard. Små blærer kan oppstå, og flassing er ikke uvanlig. Kløe er et av symptomene, før huden sprekker slik at det ofte oppstår sår.

Husk at eksem ikke er smittsomt på noen som helst måte. Det er ikke farlig å håndhilse på en person med eksem.

 

De fire, kanskje mest vanlige typene eksem er kontakteksem, barneeksem, irriativt eksem og allergisk eksem. Vi skal nå se litt nærmere på disse typene.

Kontakteksem
Kontakteksem blir utløst av noe som huden har vært i direkte berøring med. Kontakteksem er en fellesbetegnelse på allergiske og irriative eksemer som kommer av noe man har blitt påvirket av utenfra.

Barneeksem – atopi
Har man hat eksem som barn, er man mer utsatt for eksem i voksen alder. Dette kalles atopi. Atopikere er både mer utsatt og sykdommen blir også ofte mer alvorlig for dem, og det kan ta lengre tid å blir frisk.

Personer med tørre hudtyper er også mer utsatt for eksem.

Irritativt eksem
Irriativ eksem er også kjent som ikke-allergisk eksem. Dette er den vanligste typen kontakteksem og oppstå relativt rask etter kontakt med et stoff. Her snakker vi om en ren irritasjonseffekt, som ikke har noe med allergi å gjøre. Lar man være å unngå stoffet som skaper denne typen irritasjon, kan sykdommen bli kronisk.

Det som ofte skaper irriativ eksem er såpe eller andre rengjøringsmidler og vann. Løsemidler og stoffer fra planter og dyr er også en årsak. Jobber man lenge med klamme hansker, kan dette også føre til denne type eksem.

Allergisk eksem
Allergisk eksem er noe som oppstå hvis man flere ganger blir utsatt for et stoff, slik at man til slutt blir overfølsom ovenfor akkurat det stoffet. Allergisk eksem er til en viss grad arvelig, men årsaken til utbrudd er i immunsystemet. Har man først blitt overfølsom, skal det ikke mye til for at man reagerer med eksem ved kontakt av stoffet. Dette skjer ikke vanligvis ikke med en gang etter berøring, det kan faktisk ta opptil to dager før man ser reaksjonen. For hvert utbrudd vil eksemsymptomene ofte øke i omfang.

Symptomene er de samme som for irritativ eksem, men allergisk eksem kan i tillegg spre seg til andre deler av kroppen enn der kontakten med stoffet har oppstått.

Det er viktig å undersøke hvilke stoffer man reagerer på. Dette kan man få undersøkt hos legen. Vet at man vet hva som utløser allergisk eksem, kan man unngå dette stoffet, noe som er viktig for å bli frisk.

 

Det er generelt viktig å gå til legen når det gjelder alle typer eksem. Legen kan hjelpe til med å finne ut hva som er grunnen til utbruddet og også gi rett behandling slik at man kan bli kvitt problemet.

 

Når det gjelder forebygging av eksem, er det viktig med riktig hudpleie, spesielt om man har, eller er i ferd med å få eksem. Et godt råd er å bruke så lite såpe som mulig ved håndvask. Såpen bør i tillegg være uparfymert og skylles godt av. Til slutt må hendene tørkes godt, ved å trykke huden tørr. Gni minst mulig med håndkleet. Gode fuktighetskremer beregnet på tørr hud er å anbefale, da slike kremer bygger opp motstandskraften i huden.

Det er flere stoffer man bør unngå å komme i berøring med, for å forebygge eksem. Først og fremt gjelder dette vann, løsemidler og generelt renholdsmidler. Videre bør man være obs på nikkel i smykker og verktøy. Polervoks for biler, hårfarge, permanent og generelt løsemiddelholdige produkter er også noe man bør unngå kontakt med. Matvarer som skall fora sitrusfrukter ( f.eks. appelsin, sitron og klementin), løk, rått kjøtt og saft fra frukt og grønnsaker kan også gi reaksjoner.

 

Som du ser er det mange grunner til at man får eksem. Det viktigste er å finner ut hvorfor akkurat du får eksem og prøve å unngå å utsette deg for det som gir reaksjoner. I tillegg til forebygging viktig.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Julegave foran et tre

Julevask og daglig renhold

 

Ja, det er ikke vanskelig å forstå at julevasken er mer omfattende rengjøring enn daglig renhold, men har du noen gang tenkt mer i dybden på hva det typiske julerenholdet innebærer? Tror du det finnes en «mal» på hva som skal gjøres?

 

For å oppsummere i grove trekk de tydelige forskjellene, har vi listet opp slik:

Daglig renhold:

  • Støvtørking av alle overflater
  • Tørke over kjøkkenbenker
  • Vaske speil og vask på bad
  • Rengjøre og desinfisere WC/ toalett
  • Støvsuge og vaske gulv

Julevask:

  • Støvtørking av alle overflater, bilder, belysning, over vinduskarmer og dørkarmer
  • Tørke over kjøkkenbenker, over og inne i kjøkkenskap
  • Vask og skuring av stekeovn og kjøleskap
  • Vaske speil, vask og skapt inn og utvendig på bad
  • Rengjøre og desinfisere toalett, dusjvegg, kabinett og badekar
  • Støvsuge og vaske gulv
  • Støvsuge eller rense sofa
  • Støvsuge eller rense seng madrasser
  • Tørrmopping av tak
  • Vindusvask inn og utvendig
  • Rydde unna klesplagg i gang som ikke brukes og tar plass
  • Rydde og sortere i alle klesskap
  • Tørke støv av alle planter

 

Som du ser, er det noe mer som skal gjøres før gjestene kommer på besøk til jula, men det finnes mange gode tips til hvordan man kan være mer effektiv med julerengjøringa og likevel ende opp med samme resultat. Dette er både tid og energibesparende slik at du kan bruke tid på det «lille ekstra» for å skape den perfekte atmosfæren i hjemmet.

Med inspirasjon fra den Amerikanske nettsiden goodhousekeeping.com har vi listet noen tips som vil spare deg for mye tid og kanskje gi deg noen ideer til et penere hjem i julesesongen.

Gode tips til de som er ferdig med julevasken og venter besøk når som helst

 

Les også:

 

tre i en hånd

Betydningen av diverse miljøfaktorer

 

For å kunne forstå hva de forskjellige miljøfaktorene betyr, har vi listet opp de viktigste som går under betydningen inneklima.

 

Termiske miljøfaktorer:

  • (termisk = varme)
  • temperatur
  • luftbevegelse/trekk
  • luftfuktighet
  • strålingsvarme/kulde

 

Akustiske miljøfaktorer:

  • (akustisk = lyd)
  • lyd/støy
  • lydoppfatning

 

Atmosfæriske miljøfaktorer:

  • (atmosfærisk = luft)
  • luftkvalitet
  • støv/lukt
  • røyk, partikler, gasser
  • statisk elektrisitet

 

Aktiniske miljøfaktorer:

  • (aktinisk = lyskjemisk)
  • lys/belysning
  • radioaktiv stråling (radon)
  • elektriske og magnetiske felt

 

Mekaniske miljøfaktorer:

  • innredning
  • ergonomi/funksjon
  • utforming

 

Psykososiale miljøfaktorer:

  • (kontakt med andre mennesker)

 

Estetiske miljøfaktorer:

  • (det som oppfattes som vakkert og behagelig)

 

Om vi skulle sette opp en «formel» for innemiljø, blir den satt opp noe slik som dette:

Termiske + Atmosfæriske + Akustiske + Aktiniske + Mekaniske miljøfaktorer = Inneklima

Inneklima + Psykososiale miljøfaktorer + Estetiske miljøfaktorer = Innemiljø

 

 

Kilde: Miljø og vedlikeholdsfag

  • Kjell Bård Danielsen
  • Geir Smolan