Krav man bør stille til overflater på vegger, tak og gulv

Overflatebehandle harde gulv med gulvpolish

 

 

Ved å overflatebehandle harde gulv blir de lettere å holde rene. Den kanskje vanlige måten å overflatebehandle gulv på er å bruke gulvpolish. Vi skal i denne artikkelen ta for oss hvordan man skal gå frem når man har tenkt å overflatebehandle harde gulv

Først og fremst er det viktig å vite at enkelte gulv ikke skal overflatebehandles med vanlig polish da de kan ta skade, bli for glatte o.l. Eksempler på gulv der man ikke skal bruke vanlig polish er ikke-ledende gulv (må behandles med ledende polish), gulv med PUR-overflate, gulv i rom med masse vått søl og såkalte sklisikre gulv.  

Før i tiden måtte man fjerne gammel polish før man skulle legge på ny, da de gulnet. Dette trenger man vanligvis ikke å gjøre med dagens polishtyper. Unntaket er om den gamle polishen er nedslitt og ujevn. Man må da fjerne gammel polish før man tar på ny. Vi skal nå ta for oss hele prosessen når det gjelder å overflatebehandle harde gulv med gulvpolsish.

 

 

Rengjøre/skure

Det er viktig med en grundig rengjøring før man skal overflatebehandle et gulv med polish. Hvordan gulvet bør rengjøres avhenger av tidligere gulvbehandlinger.

 

Nye gulv
Nye gulv av linoleum må rengjøres grundig med vann tilsatt normalrengjøringsmiddel med en pH på 5-8. Bruk så lite vann som mulig. For mye vann fører til at vannet trenger ned i belegget og det vil ta lengre tid før gulvet igjen blir tørt.

Nye gulv av PVC som i tillegg har en fet overflate på grunn av rester av produksjonsfett kan ha behov for å rengjøres med fettløsende grovrengjøringsmidler med en pH på 9-10,5.

Gulv med mye semtstøv o.l må få fjernet alt av tørr av løs, tørr tilsmussing før rengjøring med våt metode. Dette kan enten gjøres med støvsuger eller en tørr syntetisk mopp.

 

Gamle, ubehandlede gulv
Tilsmussingen og gulvtypen bestemmer hvor grundig rengjøring som trengs på gamle gulv.  Gamle gulv av linoleum som har utviklet en porøs, sprukken overflate må behandles med særlig forsiktighet. Lite og rent vann bør brukes. Eventuelt kan man tilsette litt normalrengjøringmiddel med en pH på 5-7. Skummer vannet kan dette være på grunn av såperester fra tidligere rengjøringer. PVC-gulv tåler sterkere rengjøringsmidler og også mer vann.

 

Polishbehandlede gulv
Er man nødt til å fjerne gammel polish før man tar på ny må man bruke vann med et polishfjerningmiddel og en skuremaskin for gulv. Gulvet må hele tiden være vått mens man arbeider. Om ikke vil oppløste polishrester igjen feste seg til belegget. Legg derfor rengjøringsvann utover gulvet med svaber, mopp eller klut. La vannet ligge så lenge som anvist. Skur deretter gulvet med en skuremaskin. Skur gulvet helt til gulvet er helt fritt for gammel polish.

Det finnes også spesialmidler som sørger for at man kan løse opp polish uten bruk av maskin. Legg vann med spesialmiddel på gulvet og bearbeid gulvet med mopp eller klut samtidig som middelet får virke inn. Gulvet må hele tiden være vått under arbeidet. Sug deretter opp rengjøringsvannet med en vannsuger. Nøytralisering, altså skylling, er som oftest ikke nødvendig.

 

 

Skylle

For å nøytralisere gulvet kan skylling være nødvendig. Skyll gulvet to til fire ganger med rent vann, etter skuring med basisk middel. Man kan i mindre rom legge ut skyllevannet med svaber, mopp eller klut.

En vannsuger er det beste å bruke for å igjen fjerne vannet fra gulvet. Nal gjerne sammen vannet med en myk gulvnal før du suger det opp med vannsugeren.

Store flater kan enklest nøytraliseres ved å skylle gulvet med rent vann og en kombinasjonsmaskin.

Ved å måle pH-verdien med et pH-papir kan man etter nøytraliseringen forsikre seg om at gulvet har en nøytral pH-verdi, altså en pH på rundt 7.

 

Tørke

Ofte skal gulvet være tørt helt tørt før man legger på ny polish. Enkelte polisher skal dog legges på et rent og fuktig gulv. Hvor lang tørketid gulvet trenger før det er helt tørt avhenger av gulvkvaliteten, lufttemperaturen og lufttemperaturen.

Gulv av linoleum og porøse steingulv kan trekke til seg en hel del fuktighet som må være helt borte før man legger polish. Høy restfuktighet vil nemlig føre til dårlig feste for polishen. Tørketiden vil normalt være:

  • Linoleum: 1 døgn
  • PVC: 0,5-1 time
  • Tette steingulv: 0,5-1 time
  • Porøse steingulv: 2-3 timer

 

Overflatebehandle

Når gulvet er både rent og tørt, kan man endelig overflatebehandle det med et egnet middel. Hvilken type middel man bør velge avhenger av gulvbelegget, videre vedlikeholdsmetode og tilgangen på vedlikeholdsmaskiner.

 

Linoleum
Gamle og sprukne gulv av linoleum kan ha behov for å fylles opp og poleres med gulvvoks, altså voks med løsemiddel, før overflatebehandling med porefyller. Voksen isolerer nemlig basiske rester som har trekt seg ned i belegget og ellers ville ha skadet polishen. Voksen fyller også opp porene.

Gamle gulv av linoleum bør ha en porefyllende polish, grunner,  som grunnbehandling for ny behandling av overflaten. Ett til to lag med grunner er ofte nødvendig. Hvert strøk må være 100% tørt før man legger på en nytt lag. Om ikke kan stygge skjolder som vanskelig kan gjøres noe med senere oppstå. Tørketiden avhenger blant annet av tykkelsen på polishen og gulvbelegget, og ligger vanligvis på mellom 30 min og en time.

Helt til slutt polerer man gulvet med gulvvoks emulgert i vann. Eventuelt kan man heller avslutte med ett-to strøk toppolish.

Virker gulvet ru når man stryker med hånden etter første strøk med grunner/polish  må man polere med en maskin påsatt en fin renseskive. Dette vil slipe bort linoleumsfibrene som reise seg når gulvet var vått. Løse partikler kan samles opp med en fuktig mopp før man starter med neste strøk.

Nye linoleumsgulv trenger ofte kun vedlikehold med gulvvoks eller polish.

 

PVC
Følg leverandørenes anbefaling når det gjelder tykkelse på polishstrøkene og antall strøk med polish. Er det ingen spesielle anbefalinger bør man i rom med trafikkfelt legge første strøk i hele rommet, andre strøk i trafikkfeltene og tredje strøk over hele gulvet igjen. I rom med lite trafikk holder det å legge ett til to strøk over hele gulvet.

Pass på at gulvet er helt tørt før neste strøk legges. Dette for å unngå skjolder som vanskelig kan gjøres noe med senere. Tørketiden avhenger blant annet av tykkelsen på strøkene og luftfuktigheten, men ligger vanligvis på mellom 30 minutt og en time.

For å påføre polishen kan man bruke en polishutlegger, en ren sentrifugert mopp eller en gulvklut. Ofte gir tynne strøk det beste festet.

Bestemmer man seg for å bruke mopp er det viktig at den er fuktig og av et materiale som ikke loer, for eksempel mikrofiber eller polyester. Vannet i den fuktige moppen sørger for at polishen ikke trekker inn i moppfibrene. En garnmopp vil være enklere å jobbe med om man bruker en gammel mopp der man har klippet bort garnet rundt ytterkantene.

Polerer man gulvet med en høyhastighetsmaskin noen dager senere vil man få en ekstra tett og slitesterk polish. Det er dog noen polisher som er så harde at leverandørene ikke anbefaler polering med høyhastighetsmaskin.

 

Steingulv
På enkelte steingulv kan vanlig overflatepolish gi et for glatt resultat. En porefyllende polish, grunner, vil være best å bruke på steingulv som trenger overflatebehandling. Såkalt steinfix er også et alternativ som gir en grovere og mindre glatt overflate. Tørketiden er som hos vanlig polish.

 

Lakkerte tregulv
En såkalt parkettoppfrikser kan brukes for å vedlikeholde lakkerte gulv av tre. Den inneholder blant annet tensider og akryl-kopolymerer. Parkettoppfriskeren påføres i et jevnt og tynt lag, etter at gulvet er rengjort grundig. Påfør middelet med en fuktig mopp som ikke loer. Bytt mopp underveis om moppen blir skitten. La gulvet tørke i 30 minutter etter påføring. Maskin er ikke nødvendig under poleringen.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vurdere og velge metoder - renhold

Desinfeksjonsmidler

 

Desinfeksjonsmidler kan i enkelte tilfeller være nødvendig for å kunne rengjøre på en forsvarlig måte. Dette gjelder blant annet når det finnes sykdomsfremkallende smittestoffer på flatene som kan overføres til andre personer og dermed gi sykdommer eller infeksjoner. For å uskadeliggjøre slike smittestoffer må man enten bruke varme eller kjemiske desinfeksjonsmidler. Dette gjelder spesielt i helseinstitusjoner.

Kravet i helseinstitusjoner er at man må desinfisere før man gjør rent. Dermed hindrer man at smittestoffene spres til personalet eller til omgivelsene. Man skal kun bruke midler som er godkjent av Statens legemiddelkontroll.

I næringsmiddelindustrien skal man desinfisere etter rengjøring, dersom kravet til bakteriologisk standard ikke møtes ved vanlig rengjøring. Slike desinfeksjonsmidler må være desinfiserende, ikke giftige og ikke avsette lukt eller smak i kontakt med næringsmidlene. For å unngå at mikroorganismene utvikler resistens mot de kjemiske midlene er det viktig å bytte mellom to eller flere desinfeksjonsmidler i næringsvirksomheter. Ha for eksempel et hovedmiddel som byttes ut med et annet middel som har en annen desinfeksjonskomponent. Bytt ut hovedmiddelet mot et annet middel i en uke hver måned.

Vi skal nå ta for oss ulike desinfeksjonsmidler. Hva de heter, hva som er det desinfiserende stoffet, hvor de brukes, hva de virker mot, virketid, fordeler og ulemper.

 

Fenolforbindelser

Desinfiserende stoff: Fenol
Virksom mot: Grampositive bakterier, gramnegative bakterier, tuberkulosebakterier og sopp.
Anbefalt virketid: 60 min.
Brukes i: Helseinstitusjoner.
Fordeler: Effekten synker ikke i kontakt med organisk materiale. Effekten synker minimalt i kontakt med proteiner, men noe mer i kontakt med fettløsende midler. Fungerer best sammen med tensider. Brukes til å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Giftig, sjenerende lukt og virker irriterende på hud og slimhinner. Stål og plast kan misfarges. Løser i tillegg opp polish.

 

 

Alkoholer

Desinfiserende stoff: Etanol (isopropanol)
Virksom mot: Grampositive bakterier, gramnegative bakterier, tuberkulosebakterier, flere sopparter og virus.
Brukes i: Helseinstitusjoner, til hjemmebruk og i yrkesbygg.
Fordeler: Mikroorganismer drepes ved å ødelegge proteinene. Virker raskt på en ren flate. Middelet er ikke avhengig av pH-verdien. Brukes til flekkdesinfeksjon.
Ulemper: Middelet virker ikke på bakteriesporer. Virker også dårlig på forurensede flater. Middelet er giftig og kan føre til svimmelhet og hodepine.

 

 

Aldehyder

Desinfiserende stoff: Glutaraldehyd
Virksom mot: Virus, grampositive bakterier, gramnegative bakterier, sopp og mykobakterier. Tuberkulosebakterier
Anbefalt virketid: 30 min.
Brukes i: Helseinstitusjoner
Fordeler: En nøytral løsning gir best effekt, men middelet selges og oppbevares som en sur løsning. Virker svært raskt. Brukes for å desinfisere varmefølsomt utstyr som ikke tåler klor.
Ulemper: I en nøytral løsning er middelet lite holdbart. Man er nødt til å tilsette natriumkarbonat før bruk. Svært irriterende på slimhinnene.

 

 

Klorforbindelser

Desinfiserende stoff: Hypokloritt
Virksom mot: Grampositive bakterier, gramnegative bakterier, tuberkulosebakterier og virus.
Anbefalt virketid: 2-3 min.
Brukes i: Næringsmiddelvirksomhet, til hjemmebruk og i yrkesbygg.
Fordeler: Virker raskt og avsetter verken lukt eller smak. Middelet er billig og det er ikke bevist at mikroorganismer kan utvikle resistens mot middelet. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Middelet irriterer slimhinnene. Ved innånding av en løsning med høye konsentrasjoner kan alvorlige lungeskader oppstå. Metaller kan lett bli misfarget og gummi kan skades. Organisk materiale, og da spesielt proteiner, kan gi nedsatt effekt. Kan ikke blandes med andre stoffer.

 

 

Klorforbindelser

Desinfiserende stoff: Kloramin 5%
Virksom mot: Grampositive bakterier, gramnegative bakterier, tuberkulosebakterier, virus, hiv/hepatitt og sopp.
Anbefalt virketid: 5-10 min.
Brukes i: Helseinstitusjoner
Fordeler: I bruksløsninger vil kloramin være med stabil enn hypokloritt. Kloramin korroderer også metaller i mindre grad enn hypokloritt. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Kloramin har lengre virketid enn hypokloritt. Støv fra pulveret kan gi irriterte luftveier. Allergilignende utslett kan oppstå.

 

 

Oksidative midler

Desinfiserende stoff: Kaliumpersulfat 50%, Sulfaminsyre 5%
Virksom mot: De fleste mikroorganismer. Ikke virksom mot tuberkulosebakterier.
Anbefalt virketid: 10-30 min.
Brukes i: Helseinstitusjoner og i næringsmiddelvirksomhet.
Fordeler: Virker raskt. Middelet er ikke giftig, lukter ikke og avgir ikke smak. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Er ustabil i bruksløsning. Pulverstøvet kan virke irriterende og også oksiderende.

 

 

Peroksider

Desinfiserende stoff: Pereddiksyre
Virksom mot: De fleste mikroorganismer, inkludert sporer.
Brukes i: Næringsmiddelvirksomhet
Fordeler: Ved høy temperatur virker middelet raskt. Brukes til å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Synkende temperatur vil gi lavere effekt.

 

 

Kvartære ammoniumforbindelser

Desinfiserende stoff: Kationiske tensider
Virksom mot: Grampositive bakterier. Også gramnegative bakterier, bakterier, sporer, gjær og mugg.
Brukes i: Næringsmiddelvirksomhet
Fordeler: Trenger inn og løser opp bakterier. Ødelegger membranen til mikroorganismene. Organisk materiale har lite påvirkning på effekten. En pH på 6-8 gir best virkning. Middelet korroderer ikke. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Det kan utvikles resistens mot middelet. Mindre effekt på sporer, gjær og mugg. Allergiske reaksjoner kan oppstå.

 

 

Amfotære forbindelser

Desinfiserende stoff: Tegoforbindelser
Virksom mot: Grampositive bakterier. Også gramnegative bakterier, gjær, mugg og bakteriesporer.
Brukes i: Næringsmiddelvirksomhet
Fordeler: Skifter ladningsforhold i forhold til pH, noe som gir aktivitet i et bredt pH-område. Aktiv når pH-verdien er mellom 3 og 10. Middelet er ellers ganske likt kvartære ammoniumforbindelser. Organisk materiale påvirker effekten minimalt. Middelet er ikke giftig. Luktfritt og hudvennlig. Korroderer ikke. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Noen bakterier og gjærsopper kan utvikle resistens mot middelet.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til rengjøringsvogner

Klargjøre rengjøringsvogner før bruk

 

Her skal vi ta for oss hvordan man kan klargjøre rengjøringsvogna før bruk. Vi skal først ta for oss generelt, altså noe alle bør følge. Etterpå får du et forslag til hvordan du kan sortere og plassere utstyret som ofte brukes til regelmessig renhold.

 

Generelt
Når man klargjør vogna er det viktig å klargjøre slik at det under arbeidet blir lett å holde rent og urent adskilt. Man må også sortere slik at man lett kommer til det utstyret og de redskapene man bruker mest. Det skal i tillegg være lett å holde orden i rengjøringsvogna under vaskingen. Sist, men ikke minst, skal man alltid laste det tyngste utstyret nederst og det letteste øverst.

 

Kluter
Rene kluter plasseres i en blå bøtte. Skitne kluter puttes i en rød bøtte under rengjøringen. Blått betyr nemlig rent og rødt betyr skittent i følge fargemerkingen for hygiene.

 

Mopper
Rene mopper kan plasseres i en stor rekvisitakurv som heges nederst i vogna. Skill tørre og våte mopper. Våte mopper kan legges i en plastpose for å unngå at de tørker ut. Brukte mopper kan puttes i en rød bakke eller en tett plastpose i bunnen av vogna, under bøttepodiet.

 

Småredskaper
Småredskaper kan oppbevares i en liten beholder på bøttepodiet eller på en rekvisitakurv. Bruk en tett beholder for å unngå søl dersom redskapene drypper.

 

Rengjøringsmidler
Rengjøringsmidler blandes ferdig før rengjøringen og kan pumpekannene eller dynkeflaskene kan puttes i en rekvisitakurv nær håndtaket.

 

Sanitærartikler
Toalettpapir, såpe og tørkepapir som skal fylles etter på toalettene må plasseres slik at de ikke før noe søl på seg under rengjøringen. Man kan plassere sanitærartikler i en uttrekkbar bakke under bøttepodiet.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Støvsuger

Metodebeskrivelser: Støvsuge

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss metodebeskrivelser når det gjelder støvsuging med slangestøvsuger, støvsuging med sentralstøvsugeranlegg og støvsuging med børstestøvsuger. Hva skal man gjøre før, under og etter bruk? Hvordan skal man bruke disse støvsugerne på best mulig måte med minst mulig belastning?

 

Støvsuge med slangestøvsuger

Før bruk

  • Sjekk at støvsugerposen ikke er full.
  • Sett sammen støvsugeren.

Velg munnstykke ut i fra hva du skal støvsuge.

  • Harde gulv: Munnstykke med børste, mykt munnstykke.
  • Teppegulv: Teppemunnstykke, hardt munnstykke.
  • Møbler o.l: Møbelmunnstykke.

Sett deretter støpselet i stikkontakten.

 

Under bruk
Det er viktig å jobbe med mest mulig rett rygg, for å unngå belastningsskader. Hold derfor skaftet med den ene hånden og slangen med den andre hånden. Holder man begge hendene på skaftet tvinges man nemlig til å jobbe med bøyd rygg.

Start med å støvsuge der stikkontakten er satt inn og jobb deg fremover fra maskinen. Dermed kan man jobbe uten å bli plaget av ledningen og trekke med oss støvsugeren samtidig som man jobber seg fremover.

Støvsug med nesten rett arm og hvil skaftet i hånden. Stå med bena i gangstilling i arbeidstreningen. Før vekten fra den ene foten til den andre samtidig som du fører munnstykket i rolige, parallelle raster over gulvet. Før munnstykket frem og tilbake på samme felt, og start deretter med neste felt.

Skal man støvsuge under møbler og inventar må man stå med bred beinstilling i arbeidsretning. Stå med bena så bredt at du kan legge ned skaftet uten å bøye ryggen.

Skal man støvsuge møbler kan ryggen avlastes ved at vi støtter opp den ene hånden, for eksempel på en stolrygg.

Merker man at sugeeffekten på støvsugeren er dårlig må man sjekke om sugeslangen sitter godt fast i sugeåpningen, sjekke om støvsugerposen er full eller om sugeslangen er tilstoppet. Dersom sugeslangen er tilstoppet kan man prøve å blåse ut hindringen ved å montere slangen i åpningen der utblåsningsluften i støvsugeren er, og stikke den andre enden av slangen inn i åpningen for innsugingsluften. Slå deretter på maskinen, slik at det som har satt seg fast blåses inn i støvsugerposen.

 

Etter bruk

  • Ta ut støpslet fra stikkontakten.
  • Demonter maskinen.
  • Skift støvsugerpose, om den er full.
  • Kontroller utblåsningsfilteret regelmessig. Er det skittent må det vaskes eller skiftes ut. De fleste filtrene tåler vask. La filteret tørke helt før det settes inn igjen.
  • Skift hepafilter reglemessig.
  • Tørk av maskinen og ledningen med en ren, fuktig klut.

 

Støvsuge med sentralstøvsugeranlegg

Før bruk
Monter skaftet på sugeslangen.

Velg munnstykke ut i fra hva du skal støvsuge.

  • Harde gulv: Munnstykke med børste, mykt munnstykke.
  • Teppegulv: Teppemunnstykke, hardt munnstykke.
  • Møbler o.l: Møbelmunnstykke.

Koble sugeslangen til en sugeventil. Ventilene er ofte plassert nederst på veggen og er ofte lukket med et lokk.

 

Under bruk
Støvsug på samme måte som ved støvsuging med slangestøvuger (les ovenfor). Fordelen er at man slipper å bli plaget av ledningen.

 

Etter bruk

  • Ta slangen ut fra ventilen. Sjekk av lokket lukker seg helt.
  • Demonter og rengjør slange, skaft og munnstykket med en ren, fuktig klut.
  • Heng og/eller sett utstyret på plass.
  • Sjekk og skift støvsugerposen i den sentrale støvbeholderen regelmessig. Noen steder er det anlegg med syklon som må tømmes. Enkelte steder blir støvet tatt opp av vann i en beholder og ført direkte til et avløp.

 

Støvsuge med børstestøvsuger

Før bruk

  • Sjekk at støvsugerposen ikke er full.
  • Sjekk at børstene og hjulakslene er fri for lo, tråder o.l.
  • Still regulerebare børstevalser i riktig høyde.
  • Riktig børstetrykk vil føre maskinen fremover. Bearbeidingen av tekstilet og den kraften som må til for å kjøre maskinen øker proporsjonalt med børstetrykket.
  • Still inn håndtaket slik at du står med rett rygg og håndtaket hviler i hånden. Du skal holde håndtaket med nesten rett arm.

 

Under bruk
Jobb utover fra der støvsugeren er tilkoblet i kontakten. Når det gjelder store flater bør man gå fremover til den ene siden så langt som ledningen rekker. Deretter snur man og går tilbake motsatt vei. Jobb hele tiden i parallelle rater som overlapper hverandre. Pass på at ledningen ligger på allerede rengjort gulv.  

Mange maskiner har en egen sugeslange som kan tas ut. Denne kan brukes for å nå inn til kanter og hjørner. Man kan også bruke en slangestøvsuger med teppemunnstykke langs kantene.

 

Etter bruk

  • Rens filtre.
  • Skift eller tøm støvsugerposen om den er full.
  • Klargjør maskinen likt som ved slangestøvsuger (se ovenfor).

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Materialegenskaper - harde materialer

Keramiske produkter

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss keramiske produkter. Hvordan produseres de? Hvilke produkter finnes det? Hvilke ulike måter kan man produsere på? Det får du svar på her. 

 

Generelle fakta
Produkter fremstilt av masser som inneholder leire eller leirelignende materialer og deretter er gjort holdbare ved brenning, går under betegnelsen keramiske produkter.

Leire, porselensleire i tillegg til mange ulike naturlige eller raffinerte midler og ulike kjemikalier (i hovedsak metalloksider) er råstoffene til keramiske produkter.

 

Ulike typer keramikk

Vi skiller mellom lavbrent, porøst godt og høybrent, sintret gods. Vi skiller deretter mellom hvitt og farget gods. Man kan som en tommelfingerregel si at jo høyere brenningtemperatur, jo høyere bruksstyrke.

Porøst gods
Farget leiregods: Keramikk, ekte fajanse og pottemakervarer går under denne kategorien. Brenningtemperaturen er ca. 1000 grader.

Hvitt leiregods: Hvit fajanse og flint går under denne kategoriene. Brenningtemperaturen er på rundt 1000-1200 grader.

 

Sintret gods
Farget sintergods: Under denne kategorien har vi steingods som har en brenningtemperatur på rundt 1100-1400 grader.

Hvitt sintergods: Lavbrent fritteposelen, lavbrent beinposelen, lavbrent vitroporselen og høybrent feltspatporselen går under denne kategorien. Brenningstemperaturen er ca. 1100-1450 grader.

 

Håndverksproduksjon

Fremstilling av leiregods er hovedsakelig det som blir laget av leire for hånd. Runde gjenstander dreies ut på en dreieskive som blir styrt rundt av en motor eller holdt i gang av den som dreier.

Råmateriale
Riktig konsistens på leiren er viktig for å oppnå et bra sluttresultat. Leiren skal være finkornet nok og være i form av en lett, sammenhengende masse. Dette kan man fikse ved å tilsette vann. For tørr leire vil lett gi sprekker i overflaten og en for våt leire kan miste fasong under tørking. God elting, enten for hånd eller ved hjelp av en eltemaskin, gjør leiren enklere å jobbe med.

 

Dekorering og brenning
En leiregjenstand kan i halvtørr tilstand dekoreres eller farges med hvit eller farget leire i from av flytende pasta. Formen flytende pasta får man ved å blande leiren med vann. Objektet brennes på 900-1000 grader når det er helt tørt. På grunn av at mange farger ikke tåler en så høy temperatur, er det kun enkelte farger som kan påføres før førstegangsbrenningen.

I stedet for å påføre farge før førstegangsforbrenningen, kan man droppe det og heller vente til etterpå. Man kan da påføre underglasurfarger på det ferdigbrente objektet. Deretter dekker man keramikken med en gjennomsiktig glasur og brenner keramikken på nytt.

Fargede, transparente glasurer eller hvite og fargede glasurer som dekker godset er også en mulighet når man skal dekorere. Dette må påføres etter at produktet har blitt brent en gang og før produktet brennes igjen ved mye lavere temperaturer. Velger man denne metoden har man mange flere farger å velge mellom, men fargene vil også slites bort fortere under bruk.

 

 

 

Industriell produksjon

Hvit fajase, flint og ulike typer porselen er produktene som først og fremst produseres industrielt.

Råstoffer
Porselen inneholder hovedsakelig det hvitbrennende leiremateriale kaolin, også kalt porselensleire. Kaolinet gjør at porselenmassen kan formes.

Høybrent porselen blir tilsatt 30% kvarts. Kvarts er ekstremt ildfast og også det som danner glass i gods og glasur.

Det tredje råstoffet i porselen er kalifeltspaten. Stoffet blir tilsatt slik at produktene skal smelter sammen under brenning.

Glasurleire inneholder ca likt råmateriale som porselen, bare at forholdet mellom stoffene er annerledes. Mindre leire og mer mineraler er et eksempel. Det blir i tillegg tilsatt mineraler for å bedre kvaliteten.

 

Produksjon
Vann blandes inn i råstoffene for å få den rette konsistensen. Etterpå filtreres ut rundt 80% av vannet før massen presses gjennom en vakumkvern slik at alt av lukt fjernes.

Ut i fra hva massen skal brukes til, kommer pølser i ulike størrelser ut av kvernen.

 

Formgivning
Gipsformer støpt over en modell er det som i hovedsak brukes for å forme servicedeler i industrien. Hanker formes ved at de støpes i former av flytende porselenmasse.

 

Tørking og brenning
Produktene tørkes i rundt et døgn før de brennes for første gang. Prosessen tar rundt 19 timer og temperaturen ligger på 900 grader.

Glasering er neste punkt på lista, før produktene igjen brennes. Ved andre brenning er høyeste temperatur 1400 grader. En så høy temperatur får glasuren og produktet til å smelte sammen. En klar, gjennomsiktig flate blir resultatet. Til slutt dekoreres produktene.

 

Dekorering og brenning
Dekoreringen kan utføres ved hjelp av maskiner eller håndmalt dekor. Håndmalt dekor brukes på med eksklusive produkter.
En egen brenning brenner dekoren. Dette tar rundt tre timer. Overglasurdekor blir brent ved 880 grader, dekorbrenning ved 1050 grader og glasurdekor ved 1260 grader. Glasurdekor tåler både syrer og baser, på grunn av den høye brenningtemperaturen.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Eksempler på fysikk i praksis

Rengjøring av innredning og inventar: Harde og tekstile flater

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss rengjøring av innredning og inventar. Hvordan vedlikeholde harde og tekstile flater ?

 

Harde flater

Tørr metode
Tørre metoder, også kalt støvtørking, egner seg best på tørt, løst smuss. Bruk en tørr mikrofiberklut, en tørr mikrofibermopp eller en tørr engangsklut/mopp.  

 

Fuktig metode
Bruk en sentrifugert klut og brett den sammen så mange ganger som størrelsen på kluten tillater. Bretter du den for eksempel 8 ganger har du 16 sider å “bruke”. Bruk en side til den er skitten, for å så bytte side. Bytt klut når du har “brukt opp” alle sidene.

Løs opp flekker med rengjøringsvann fra en pumpekanne eller dynkeflaske og tørk opp med en klut.

Skal man rengjøre flere flere flater, for eksempel i et klasserom, kan man bruke en sentrifugert gulvmopp på flatene, før man vasker gulvet.

 

Våt metode
Våt metode, også kalt våtrengjøring, egner seg når det er mye vått søl og fastsittende smuss. Legg rengjøringsvann på flaten eller på kluten og bearbeid overflaten. Er det behov for mye vann må man ha en egen tørr klut for å tørke opp med. Vann som blir liggende på en behandlet overflate kan nemlig skade flaten.  

Former for renhold som krever ekstra mye vann er blant annet flyttevask eller god gammeldags rundvask.

 

Vedlikehold
Vedlikehold av innredning og inventar gjør at overflatene blir lettere å holde rene. Overflatene blir også beskyttet og holder bedre på utseende.

Flater med fyldig lakkbehandling har et tykt lag med lakk som beskytter treet mot smuss og fuktighet. Ettersom hvilken lakktype som blir brukt, varier det hvor godt lakken tåler varme og væsker. Overflatene kan ha både et matt og blankt utseende.

Flater med mager lakkbehandling har treverk som kun har blitt delvis fullt opp med lakk. Slike flater tåler dermed kontakt væsker dårligere.

Teakgrunning er en gruppe kjemisk herdede lakker som trekker seg godt ned i treverket. Slike lakker er motstandsdyktige mot varme og væsker. På grunn av at overflatehinnen er veldig tynn, gir lakken derimot ikke så god beskyttelse. Vi kan vedlikeholde flater behandlet med teakgrunning ved med myk klut og teakpasta eller teakolje. Poler i treets lengderetning helt til flaten er tørr.

 

 

Tekstile flater

Børste
Det å børste med en dobbel inventarbørste er den enkleste måten å fjerne smuler og lignende fra innredning og inventar. Børst smulene på gulvet for å så støvsuge opp smulene ved rengjøring av gulv. Dette er dog en metode som kan gi støv i luften, og bør dermed ikke brukes nær allergikere.

 

Støvsuge
Støvsuging må til for å få opp støv som sitter fast i tekstilet. Bruk en slangestøvsuger med møbelmunnstykke. En støvsuger med hepafilter vil føre til at man slipper at finstøv blåses ut i returluften og dermed skape et dårlig innemiljø.

 

Vedlikeholde
Vedlikehold av tekstile flater kan gjøres ved at man bruker en rensemaskin for å fjerne flekker og rense tekstilet.

Her kan du lese mer om – og leie – tepperenser

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Vindusvask

Vindusvask

 

 

Det er vinduene som slipper lys inn i rommet, og ved å ha rene vinduer vil også selve rommet få en mer rent inntrykk. I hjemmet vasker vi vinduer når det er behov for det, og når vi har tid til å gjøre det. I yrkesbygg og i institusjoner handler det ofte om økonomi, altså hvor ofte man har råd til å få jobben gjort.

Vanligvis vasker man vindu 2-4 ganger hvert år, men dette varierer veldig. Noen steder er mer utsatte enn andre, og noen fasader blir fortere skitne enn andre. Årstidene har også noe å si. Det er vanlig å vaske vinduer oftere på sommeren enn om vinteren.

Vann tilsatt rengjøringsmiddel, en vaskepels, klut og en vindusnal er vanlige redskaper ved vindusvask. Høye vinduer krever teleskopskaft. Skal man vaske vinduer når det er minusgrader kan en teknisk sprit tilsettes i rengjøringsvannet slik at vannet ikke fryser.

 

Slik gjør du
Bruk vaskepelsen til å fukte vinduet med rengjøringsvann. Bruk så lite vann som mulig. Nal deretter vann og oppløst smuss med en vindusnal. Tørk av nalen med en klut som ikke loer mellom hver gang du skal nale vinduet. Man kan enten føre nalen i sirkelbevegelser eller i parallelle raster ovenfra og ned. Pass da på å holde nalen litt skrått slik at vannet fra nalen renner bort fra den rengjorte flaten. Bruker man teleskopstang er metoden med parallelle raster mest aktuell. Fjern tilslutt søl fra lister og vinduskarm med en fuktig klut.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Spyle

Svabre, spyle og skure med kost: Metodebeskrivelser

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man kan svabre, spyle og skure med kost på best mulig måte.

 

Svabre
Det man trenger når man skal svabre er svabregarn festet til et svaberstativ med skaft og pressevogn med to bøtter. Pressevognen har enten en pedal eller håndtak.

Fyll den ene bøtta ¾ full med rengjøringsvann og den andre halvfull med rent skyllevann. Bløt deretter garnet med rengjøringsvann fra bøtta og løft garnet deretter over til pressen. Bruk vektarmprinsippet for å redusere belastningen på armene. La stativet hvile mot kanten av pressen og press ønsket mengde vann ut av garnet.

Jobb med senkede skuldre og armene så nær kroppen som mulig. Hold rundt skaftet med et lett grep og stå bredt med bena. Før vekten over fra det ene benet til det andre. Dermed avlaster man musklene i armer og rygg.  For å redusere belastningen på armer og skuldre ytterligere utnytter vi kroppsvekten ved å bruke pedal eller legge kroppsvekten med stiv arm på håndtaket.

Begynn innerst i rommet og legg rengjøringsvann langs, men ikke inntil, gulvlista. Før svaberen i svingene tak over gulvet. Løft garnet lett fra gulvet og utnytt tyngdekraften i garnet ved å arbeide med korte bevegelser. Bløtlegg så stor flate som vannet i svaberen tillater. Skyll deretter svaberen i skyllevannet og press den så tørr som mulig i pressen. Tørk så opp vannet fra den bløtlagte flaten. Gjenta dette til hele gulvet er rengjort.

For å fjerne vanskelige flekker fra gulvet kan man feste en nylonklut til stativet sammen med svaberen. Nylonkluten kan dermed brukes til å gni bort vanskelige flekker med.

 

Spyle
Lokaler som spyles regelmessig eller har en gulvsluk har ofte et eget opplegg for spyling, enten med eller uten tilkobling kjemikalier.

På gulv som er svært skitne er det en fordel å bruke en lavtrykkssprøyte og legge ut rengjøringsvann. La rengjøingsvannet få virke en stund før du spyler gulvet med vann.

Spyl med senkede skuldre og armene så nært kroppen som mulig. Hold slangen med et lett grep. Bena skal stå i arbeidsrettningen og før tyngden fra det ene beinet til det andre. Ved å bruke de sterke musklene i bena, avlaster man ryggen og armene.

Når man er ferdig med å spyle naler man vannet mot en sluk ved å enten bruke en buet eller rett nal. Er det ønskelig at gulvet raskt skal bli tørt kan man bruke en klut, mopp eller svaber for å samle opp restfuktighet.

 

Skure med kost
Svært skitne gulv kan ha behov for å skures. Er det snakk om store arealer er det desidert best å bruke en skuremaskin. På små arealer eller trapper kan man bruke en stiv kost og middel som passer til gulvet og type smuss. Begynn med å legge på middel eller rengjøringsvann og la det virke en stund. Kost deretter med den stive kosten. Til slutt kan man spyle bort overflødige kjemikalier eller bruke garnmopper for å få opp kjemikalier og smuss.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Flyttevask Stjørdal og omegn

Vi utfører utvask med garanti på Stjørdal

Vi i Stjern Renhold Service AS har faste renholdere med lang erfaring innen flyttevask. Dette er arbeidere som foretrekker denne type renhold fremfor alt annet og dette er noe som man kan gjenspeile i jobben som blir utført. Liker du trygghet, velger du en offentlig godkjent renholdsbedrift som har fokus på flyttevask!

Om du bor på Stjørdal eller i området rundt, sender vi gjerne over et pristilbud på den vasken du ønsker til gitt dato.

Ring oss på tlf: 90 90 22 24
Send oss en epost: Kontakt

Fornøydgaranti

Vår garanti ligger i å garantere for at den nye beboeren blir fornøyd med flyttevasken vi utfører. Det vil si at om vi skulle ha oversett områder som ikke er blitt godt nok vasket, kommer vi selvfølgelig tilbake og retter på feilen uten ekstra kostnader.

Stjørdal Kommune

Bildet over Stjørdal er hentet fra: https://www.stjordal.kommune.no/

Er du i tvil om hvilket rengjøringsbyrå du skal benytte deg av?

Det er helt normalt å ha en viss uro i kroppen når det kommer til å gi fra seg ansvar. I alle fall når det er noe så omfattende som å vaske ned en bolig til den nye kjøperen skal flytte inn etter deg.

Vi ønsker å betrygge deg om at vi tar kvalitet i renholdet meget seriøst!

Ønsker du å vite mer? Les mer om flyttevask her

Områdene vi dekker

Stjørdal Nord: Sutterø, Kvithammer, Skatval

Stjørdal Øst: Prestmoen, Hegra

Stjørdal Sør: Hell, Muruvik, Hommelvik ---> Trondheim

Lin

Hvordan er tekstilene bygd opp?

 

Hvordan lager man produkter som klær, tekstiler og møbler? Hva er det som gjør utgjør hvilket bruksområde et stoff får? Og hvordan er tekstilene bygd opp?

 

Garn

Vi kan dele garntypene inn i to hovedkategorier: Filamentgarn og stapelfibergarn.

Filamentgarn
Filamentgarn kan bestå av en eller flere tråder. Filamentgarn som består av flere tråder kan være både tvinnet og ikke tvinnet.

Stapelfibergarn
Stapelfibergarn inneholder kortere naturfiber eller oppkuttede kunstfibrer som blir tvinnet eller spinnet. Slik type garn blir ofte oppfattet som loddent. Her finnes det mange typer betegnelser etter hvordan garnet er laget og hva det består av:

  • Kardegarn er garn av ull.
  • Kardet bomullsgarn er garn av bomull.
  • Kamgarn er kjemmet ull. Ved å kjemme ulla blir de korte fibrene fjernet slik at tråden ser midre lodden ut.
  • Kjemmet bomullsgarn er kjemmet bomull.

 

Både filamentgarn og stapelfibergarn kan lages av syntetiske fibrer. Teksturering, det vil si permanent krølling eller krusing av fibrene, gjør at vi kan få enda flere forskjellige garntyper. Syntetiske fibrer er formbare ved oppvarming, noe som gjør teksturering mulig. Teksturert garn har mange fordeler. Blant annet bedre isolasjonsevne, forbedret evne til å frakte fuktighet og enklere gjennomtrengelighet for lufta. Ønsker man at garnet skal ha et bestemt utseende er effektgarn veien å gå. Tråden kan blant annet få en fargeeffekt ved at fiber i to eller flere farger blir tvinnet eller spunnet sammen. Struktureffekt er en annen type effektgarn der garnet har løkker eller små fortrykninger. Tråden kan også få glans ved at man bruker mettaltråder eller blanke fibrer.

 

Fiberfinhet

Fibrene deles opp i tre grupper, etter hvor tykke de er. De tre gruppene er mikrofiber, finfiber og grovfiber.

Mikrofiber
Mikrofiber er den tynneste fiberen. Mikrofiber lages både som filamentgarn og stapelgarn. Dermed kan stoffer som egentlig er matte og silkelignende få et utseende som ligner på bomull eller ruskinn. Mikrofiber har blitt stort innenfor renhold, men brukes også i møbler og klær. Tekstilene kan lages helt vanntette, samtidig som de slipper gjennom svette. Lettere regnklær er derfor et godt bruksområde. Bra draperingsevne og god komfort gjør tekstilene godt egnet til klær. Når det gjelder møbler er ruskinnlignende utseende det som brukes mest.

Finfiber
Finfiber ligger mellom mikrofiber og grovfiber i tykkelse. Finfiber brukes i interiørtekstiler da de får et vakkert fall og god draperingsevne. Finfiber brukes også til bekledningstekstiler. Tekstilene er da lette og behagelige, samtidig som de er tette

Grovfiber
Grovfiber er den tykkeste fiberen. Tekniske tekstiler er et av bruksområdene til grovfiber.

 

Stoffkonstruksjon – bindinger

Hvilke bruksegenskaper stoffet får har altså noe med garn og fibrer å gjøre. Men stoffkonstruksjonen har også en stor betydning. Det som menes med konstruksjonen /bindingen til et stoff er rett og slett måten trådene er bundet sammen på. Man kan blant annet  veve eller strikke trådene.

Vevd stoff
Vevd stoff består vanligvis av to tråder; renning og innslag. Når man konstruerer et stoff ved å veve er det tre hovedmetoder å gjøre det på. Disse tre metodene kan kombineres på mange forskjellige måter. Stoffets utseende kan derfor variere veldig, samtidig som det blir vanskelig å kjenne igjen de forskjellige bindingene. Hvilke bindinger som brukes har sammen med fibertypen, om det er løst eller tvinnet garn og om det er hard eller løst vevd stoff, mye å si når det gjelder egenskapene til produktet. Om stoffet blir fort slitt eller tåler mye og om stoffet har fin eller dårlig draperingsevne er noen av egenskapene som blant annet har noe med hvilken måte stoffet er vevd på.  Det er derfor viktig å forhøre seg om bindingsmåten og hvilke egenskaper denne bindingsmåten gir når man skal kjøpe vevde produkter.

Strikket stoff
Ved strikking kan man bruke en eller flere “endeløse” tråder. Et strikket produkt er mer elastisk en et vevd produkt, men har lettere for å miste fasongen sin under bruk og ved vask. Elastisk garn, slik som ull, gjør tekstiler mer formstabile. Det er billigere å strikke produkter enn å veve dem. Strikkede klær er i tillegg myke og behagelige og får ikke så lett skrukker.

Det finnes utrolig mange metoder å strikke på. De to viktigste er veftstrikking og varpestrikking. Nedenfor får du vite mer om forskjellige strikkemetoder og hva de innebærer.

Veftstrikkking er strikking der det kun blir brukt en tråd. Her knyttes maskene sammen med maskene fra forrige omgang.

Varpstrikking betegner strikking der man kan bruke mer enn en tråd. I en varpestrikket vare knyttes maskene sammen horisontalt. I stede for å knytte maskene sammen med maskene fra forrige omgang, blir maskene knyttet sammen med maskene som står ved siden av hverandre. Ved varpestrikking kan man blant annet lage en plattert vare, noe som vil at man bruker to forskjellige fibrer. En ekstratråd, som ofte er tykkere, blir blir bundet på vrangen. Stoffet kan da få en lodden innside. En varpestrikket vare vil ikke rakne.

Glattstrikk utføres ved at maskene knyttes sammen med maskene fra forrige omgang. Man strikker rettmasker den ene veien og vrangmasker den andre veien, slik at det blir en rettside og en vrangside. Rettsiden er glatt, jevn, tett og flat. Glattstrikk rakner lett, og strikkefastheten avgjør om om plagget vil holde fasong.

Ribbestrikk utføres også ved å strikke rette og vrange masker, men her varierer antallet rette og vrange masker. Likevel skal rette masker komme over rett masker og vrange masker over vrange, slik at det på en måte blir striper. Ribbestrikket stoff inneholder mer luft enn glattstrikket stoff, og vil derfor virke tykkere. Ribbestrikk rakner heller ikke like lett som glattstrikk.

 

Ikke-vevde varer

Ikke-vevde varer tar utgangspunkt i fibrene, i motsetning til vevde og strikkede varer som tar utgangspunkt i garn. Fibrer som viskose, acetat, nylon, akryl, polyester, bomull og ull brukes i ikke-vevde varer. Gulvtepper, gulvbelegg, vaskekluter, brikker, servietter, bandasjer og bind er noen av produktene som lages. Kvaliteten kan være alt i fra engangsbruk til like lang levetid som vevde og strikkede varer. Metodene for å binde sammen fibrene varierer også her. Hvilke fibrer som brukes og hva som lages bestemmer hva slags metode som brukes. Det er vanlig å dele ikke-vevde varer inn i to hovedgrupper: Filt- og fleecestoffer. I tillegg har vi engangsmaterialer laget av papir, som også kommer under kategorien ikke-vevde materialer.  

Filtstoffer
Filt blir vanligvis laget av ull. Fibrene går gjennom en prosess med lut, varme, trykk og mekanisk bearbeiding. Filt varierer i tykkelse, men er en fast vare.

Nålefilten er en spesiell type filt som blir fremstilt av syntefiber. Fiberfellen blir stukket gjennom med nåler som inneholder mothakere. Disse mothakene drar med seg løkker av fibrene til overflaten. Til slutt presses og impregneres filten. Nålefilten har et tynt lag med fiber på begge sider, og brukes til blant annet gulvbelegg.

Fleecestoffer
Fleece blir laget ved at fibrene ligger på en fiberfell, enten i alle retninger eller i en bestemt retning. Fleece kan lages av mange forskjellige fibrer, og en blanding mellom mange typer fibrer er også mulig å bruke. Når denne fellen så skal bindes sammen, kan man velge mellom flere forskjellige metoder for å utføre dette. Hvis fiberfellen består av to forskjellige fibrer med forskjellig smeltepunkt, vil den ene fiberen klebe seg til den andre når fellen blir utsatt for varme. Er ikke dette tilfellet kan man tilsette klebemiddel og sette fellen under trykk. Er fellen laget av termoplastisk fibrer kan den sveises sammen i punkter. Det er også mulig å løse fibermaterialet slik at fibrene kleber seg sammen med nabofibrene i punkter.

Fleecestoffer blir brukt i blant annet klær, engangstekstiler, støvkluter, servietter og duker.

Engangsmaterialer
Engangsmaterialer som kommer under ikke-vevde materialer fremstilles likt som papir, men det blir lagt inn en netting av f.eks nylon for å gjøre varen sterkere. Frakker, forklær, laken og kluter er eksempler på slike engangsmaterialer.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as