malte flate, marmor og naturstein

Malte flater, marmor og naturstein

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss malte flater, marmor og naturstein. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør rengjøres og vedlikeholdes.

 

Malte flater

Beskrivelse
Et pigmentholdig påstrykningsmiddel er det vi kaller maling. I motsetning til lakk er ikke maling gjennomsiktig. På grunn av pigmentene blir malingen dekkende og fargefull.

Et stoff løst opp i vann eller i et løsemiddel utgjør bindemiddelet i maling. Fyllestoffer gjør malingen fyldig og fortrykningsmidler gir malingen passe seighet. Diverse andre hjelpestoffer blir også brukt

Det er bindemiddelet i malingen som bestemmer navnet. Her er noen vanlige malingstyper:

Lateksmaling
Bindemiddelet i lateksmalinger er en fast stoff finfordelt i væske, eller enklere sagt: Latekspartikler i vann. Latekspartiklene er laget av plaststoffet polyvinylacetat (PVAC). Man kan også bruke akrylforbindelser som bindemiddel i lateksmalinger.

Bindemiddelet utgjør omtrent halvparten av malingen i en lateks- eller plastdispersjon. Når vannet fordamper og latekspartiklene smelter sammen, tørker malingen. For at malingen skal tørke, kreves det at det ikke er for kaldt. Løsemidler blir noen ganger tilsatt i lateksmalinger, slik at det blir bedre feste mellom latekspartiklene.

Luftfuktighet er en viktig faktor for rett tørking av lateksmaling. Lav luftfuktighet kan føre til at malingen tørker for fort slik at malingen ikke flyter sammen godt nok i skjøtene. Veldig høy fuktighet sammen med kalde temperaturer kan gi malingen dårlig filmdannelse. Det beste er temperaturer over 10 grader, samtidig som det er høy fuktighet i lufta. Malingen vil da tørke sakte, men utfyllingen blir fin.

Alkydmaling
Et stoff fremstilt av vegetabilske oljer står for bindemiddelet i alkydmaling. Et eksempel er en væske løst i væske i et løsemiddel eller vann. Det er normalt å tilsette et emulgeringsmiddel for å hindre at oljen og løsemiddelet skal skille seg igjen. Blandinger av alkydolje og vann vil ikke skille seg, så der er ikke emulgeringsmiddel nødvendig.

Ved tørking fordamer vannet først, før alkydoljen tar opp oksygen fra lufta og herdner.

Epoksymaling
Epoksyharpikser er bindemiddelet i epoksymalinger. Som oftest kommer malingen i to “deler”, slik at man selv må putte oppi eposydelen rett før maling. Epoksymalinge er en ekstremt slitesterk maling som tåler både kjemikalier og vann godt.

 

Bruksområde
Det er vanlig å bruke maling på det man vil male av vegger, innredning og inventar. Glassfiberstrie, glassfiberfilt, miljøpapir, harde plater eller trepanel blir ofte brukt som underlag til malinger.

 

Egenskaper og behandling
Malingstypen bestemmer slitestyrken og vannbestandigheten på malingen. Her er noen eksempler på hva man har å velge mellom når det kommer til maling:  

Helmatte alkydmalinger
Helmatte alkydmalinger har god dekkevne, men er vanskelige å rengjøre. De blir derfor ofte brukt som grunning for andre malinger.

Halvmatte alkydmalinger
Halvmatte alkydmalinger er tett maling som er lett å rengjøre. Malingen brukes mye til interiør.

Blanke alkydmalinger
Blanke alkydmalinger er en dyrere og finere maling. Malingen gjør renholdet svært enkelt. På grunn av den blanke flaten har underlaget mye å si for om det blir fint eller ikke.

Herdede epoksyremalinger
Herdede epoksyremalinger tåler både syrer, baser, vann og de fleste løsemidler. Malingen brukes ofte på plasser med stor belastning, på grunn av den gode slitestyrken.

Vannfortynnende lateksmalinger
Det finnes både malinger som er lette og vanskelige å rengjøre under kategorien vannfortynnende lateksmalinger. Renholdsvenligheten er ofte proporsjonal med glanstallet malingen har. Et glanstall på over 90 betyr helblank, mens et glanstall på under 3 betyr helmatt.

På plasser med strenge krav til renhold i tillegg til at det er behov for å vaske med vann og fettløselige basiske rengjøringsmidler, bør man velge en maling med glanstall mellom 30 og 60. Dette betyr en halvblank eller blank overflate. I et vanlig oppholdsrom er det greit nok å bruke en maling med glanstall mellom 10 og 20 på veggene og rundt 30 på listene. Glanstall på 30 betyr halvblank, mens et glanstall mellom 10 og 20 vil gi en silkematt overflate. Glansen vil bli mattere under bruk. Man bør aldri bruke maling med glanstall under 4 der det skal rengjøres.

Avgassing fra maling varierer etter type maling. Spesielt avgassing fra epoksyharpisk og herdekomponenten kan gi allergisk eksem. Avgassing som kommer fra løsemidler kan gi kvalme, svimmelhet og hodepine.

 

 

Marmor

Beskrivelse
Marmor er en omkrystalisert kalkstein. Steinen kan komme fra både eruptive og sedimentære bergarter. Dette er bergarter som har endret karakteren sin på grunn av nye trykkforhold eller temperaturforhold som førte til at det ble laget nye mineralkorn. På grunn av dette finnes marmor i mange forskjellige farger, mønstre og hardhetsgrader.

 

Bruksområde
Gulvbelegg, bordplater, pyntegjenstander og veggkledning er typiske bruksområder for marmor.

 

Egenskaper og behandling
Væsker, fuktighet og smuss blir lett tatt opp i det porøse materialet marmor. Man kan få en tettere og mindre sugende overflate ved å polere produktet. Syrer, alkohol, vannsøl som ligger lenge og slipemidler vil skade marmoren.

Krystallisert marmor gir en hardere og sterkere overflate. Marmoren blir da lettere å holde ren og den tåler også betraktelig mer påkjenning.

Ved å overflatebehandle marmoren med porefyllende polish eller ved å polere med spraypolish eller polerpasta vil marmoren tåle mer påkjenning.

Vær obs på at hvit marmor gulner ved bruk av grønnsåpe.

 

 

 

Naturstein

Beskrivelse
Naturstein er harde, slitesterke steinsorter. Eksempler er skifer og granitt. Det finnes mange varianter av naturstein og man får dem både polert og ru og i ulike farger og kvaliteter.

 

Bruksområde
Vestibyler, inngangspartier, bordplater og vinduskarmer er eksempler på bruksområder for naturstein.

 

Egenskaper og behandling
Gulv i naturstein kan være veldig fint og rustik. Men er overflaten for ru, blir gulvet vanskelig å holde rent. Man kan da legge på et lite lag med steinimpregnator.

Vær obs på at polish på natursteingulv kan gi stygge trafikkstier og bli svært glatte å gå på ved fukt på gulvet.

Ubehandlet naturstein trekker fort til seg fett og olje, slik at det blir stygge flekker. Ved å påføre grunnpolish eller bruke våtpleiemiddel eller såpe i vannet ved rengjøring, kan man gjøre gulvet mindre mottakelig for søl.

Det kan være belastende å vaske gulv av naturstein. For å lette arbeidet kan man bruke tørre, syntetiske garnmopper. Ved våt rengjøring bruke en kombinasjonsmaskin eller svaber med presse.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as