Fysikk er det samme som læren om de fysiske fenomenene. Fysikk er med andre ord et forsøk på å forklare hvordan de grunnleggende tingene i naturen henger sammen.
I denne artikkelen skal vi ta for oss eksempler på fysikk i praksis, når det gjelder renhold. For visste du at man bruker mye fysikk når man vasker?
Løfte
Vektstangprinsippet er noe vi utfordrer når vi skal løfter noe tungt men samtidig få minst mulig belastning. Men ved å bøye knærne og holde gjenstanden som skal løftes tett inntil kroppen, blir belastningen på ryggen minst mulig.
Bruk av rengjøringsprodukter
Vi utnytter de egenskapene vannet kan ha, når vi utfører renhold. Forskjellige rengjøringsprodukter blir brukt ettersom vi enten trenger surt, basisk eller nøytralt vaskevann.
Fjerne overflatespenning
Ved å blande rengjøringsmidler og vann kan vannet trenge inn i smuss og løse opp det. Dette er fordi rengjøringsmiddelet bryter overflatehinnen i vannet.
Sentrifugere
Når man skal rengjøre kluter og mopper i vaskemaskinen er det sentrifugalkraften som separerer vannet bort i fra klutene og moppene. Dette skjer ved at en trommel roterer med stor fart mens vannet i klutene og moppene blir slynget ut gjennom hull i trommelen. Vannet blir dermed fanget opp av en stillestående ytre beholder, før det enten renner eller blir pumpet ut fra beholderen.
Mikrofiber
Mikrofibrene i forskjellige kluter og mopper er såpass fine at de kan løse opp og fjerne smuss og fett kun ved å bruke rent vann. Ved å bruke mikrofiber utnytter man dermed de fysiske lovene på en god måte.
Moppe gulv
Vektstangprinsippet kan også bli gjort nytte av når vi mopper gulv. Ved å føre moppen i et åttetall mens vi holder en hånd i brysthøyde og en hånd i hoftehøyde blir avstanden mellom hendene vektarmen som vi bruker når vi fører moppen over gulvet. Bruker man i tillegg kroppen og føttene til å bevege seg med, avlaster man hendene. Når man rengjør et gulv er det bevegelsesenergien vår som overvinner motstanden mellom moppen og gulvet.
Hårrørskraft
Vi kan suge opp vann i mopper, kluter og svabere på grunn av hårrørskraften. Det er kapillarkreftene i tekstilfibrene som gjør at kluten eller moppen suger opp og holder på vannet. Presser man eller vrir på kluten vil tekstilfibrene igjen bli mindre slik at vannet kan bli presset ut av fibrene.
Friksjon
Jo våtere en mopp blir, jo tyngre vil det bli å bruke den. Dette er på grunn av friksjonskraften mellom moppen og det tørre gulvet. Et stort overskudd av vann i moppen vil dermed ha motsatt effekt, da vannet vil legge seg på gulvet først og fungere som et slags glidemiddel. Moppen vil gli i vannet og friksjonskraften blir mindre.
Støvsuger
En støvsuger anvender energiloven og aerodynamiske prinsipper ved å bruke luft til å transportere støv og smuss. Luft strømmer nemlig alltid fra et rom med høyere trykk til et rom med lavere trykk helt til trykket har blitt jevnet ut.
Damprenser
En damprenser utnytter det faktum av vann ved koking utvider seg kraftig i overgangen fra flytende form til gassform, altså damp. Når man bruker en damprenser putter man nemlig rent vann i beholderen der vannet blir varmet opp. Vannet blir dermed til damp og skaper et trykk i beholderen. Dampstrålen som vi deretter skyter ut river løs støv og smuss, mens varmen løser opp smuss som sitter fast.
Rengjøring av vegger og tak
Vektstangprinsippet kan også brukes når det gjelder rengjøring av vegger og tak. Holder man god avstand mellom hendene på moppestativet vil belastningen til armene våre bli minst mulig.
Kontroll av renholdsresultatet
For å kontrollere om renholdet er gjort godt nok kan man for eksempel bruke en støvmåler. Ved bruk av støvmåler er det de elektromagnetiske lovene vi utnytter.
Ultrafiolett lys går også ann å bruke. I et mørkt rom vil ultrafiolett lys avsløre om det ligger igjen smuss på flatene.
Les også:
Fysiske enheter
Væsker
Krefter, arbeid og effekt
Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as