Hos renholdsbedrifter er renhold hovedfunksjonen, de er altså en bedrift som har spesialisert seg på renhold. Hos andre virksomheter som kun trenger renhold, er ikke renhold hovedfunksjonen. Likevel er renhold en viktig funksjon. Renhold hjelper bedrifter med å oppfylle krav som trivsel, godt arbeidsmiljø, tilfredsstillende hygiene og vedlikehold av overflater.
Trenger du renhold i din bedrift?
Vi skal i denne artikkelen ta for oss ta for oss hvordan renholdsbedrifter kan være oppbygd, renhold i egen regi, renholdsstyring, kontrollspenn og formell og uformell organisasjon.
Renholdsbedrifter
I større bedrifter med mange medarbeidere er det behov for personer som kan planlegge og gjennomføre oppgaver som bedriften tar på seg. I store renholdsbedrifter er det derfor ofte mange ulike avdelinger. Her er noen eksempler:
- Salgsavdeling: Skaffe oppdrag, skrive tilbud, holderkontakt med markedet.
- Planavdeling: Planlegge og legge til rette for gjennomføring av oppdrag.
- Innkjøpsavdeling: Ansvar for innkjøp av utstyr og materialer.
- Personalavdeling: Få tak i nødvendig personale og har ansvaret for opplæring.
- Økonomiavdeling: Skriver fakturaer, ordner med lønn osv. Har ansvar for økonomien.
Renhold i egen regi
I kommuner, fylkeskommuner, stat og hos større bedrifter blir renholdet ofte utført av renholdere ansatt hos den enkelte etat eller bedrift.
På større arbeidsplasser, blant annet på sykehus, i militærforlegninger og industribedrifter, er renholdet ofte organisert som en linjeorganisasjon i en egen avdeling. Renholdet kan også for eksempel være en del av teknisk avdeling, vedlikeholdsavdelingen eller eiendomsavdelingen.
Er det mange renholdere på en arbeidsplass kan det være ansatt en sjef for renholdet. Denne sjefen har ansvaret for alt av renhold. Sjefen har gjerne flere underledere som kan ha ansvaret for ulike deler av bygget eller spesielle oppgaver.
Renholder jobber på slike steder ofte i grupper, med en gruppeleder. På små arbeidssteder kan lederen være en arbeidende leder, en leder som vasker sammen med sine medarbeidere.
Vaktmesteren er gjerne den som har ansvaret for renholdet på små arbeidsplasser, små skoler og mindre borettslag.
Renholdsstyring
Renholdsstyring betyr at eksterne ledere tar på seg ansvaret for å styre renholdet, uten å påta seg arbeidsgiveransvaret. Bedrifter med egne renholdere kan kjøpe profesjonell renholdsledelse fra et renholdsfirma, et rådgiverfirma eller en konsulent i renhold.
Små bedrifter kan få ekstern hjelp til renholdsstyring ved å kjøpe fagkompetanse. Et firma eller en rådgiver vil da hjelpe bedriften med å styre renholdet. Dette kan skje enten ved at rådgiveren er kontaktansvarlig ovenfor bedriften som utfører renholdet eller ved at rådgiveren er faglig veileder og en kontakt ovenfor de ansatte i bedriften. Er rådgiveren kontaktansvarlig er det viktig at bedriften leverer avtalt kvalitet på renholdet. Er rådgiveren faglig veileder er hensikten å holde de ansatte i bedriften oppdatert når det gjelder utviklingen i renholdsfaget og at rådgiveren ser til at renholdet utføres på en arbeidsbesparende og økonomisk forsvarlig måte. Innkjøp av materiell og lønnsgrunnlag kan også gå under renholdsstyring.
Kontrollspenn
Kontrollspenn er antallet medarbeidere som er sortert direkte under en leder. Kontrollspennet kan variere i de forskjellige nivåene i bedriften.
For at lederen skal klare å ha god nok kontakt med sine ansatte, er det viktig at kontrollspennet ikke er for stort. Har bedriften veldig varierte oppgaver fra dag til dag bør kontrollspennet være maks 6-8. Dersom oppgavene ikke varierer så mye fra dag til dag kan kontrollspennet vær opptil 20-30 medarbeidere. Renholderne bør jobbe i team dersom kontrollspennet er stort.
Formell og uformell organisasjon
Et organisasjonskart vil vise rapporteringsveier, fordeling av arbeidsoppgaver og det ansvaret og myndigheten de ulike delene av virksomheten sitter med. Den formelle organisasjonen vil vise bedriften sitt offisielle bilde.
Mange bedrifter har i tillegg en uformell organisasjon. Dette er nettverk og uformelle grupper med uformelle ledere. Disse uformelle gruppene kan ha interesser som ikke vises på det formelle organisasjonskartet, og dekker ofte sosiale behov som den formelle organisasjonen ikke klarer å fylle.
Les også:
Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
