Glassprodukasjon

Glass: Produksjon, dekorering og glasskvaliteter

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan glass produseres, hvordan glass kan dekoreres og ulike typer glasskvaliteter.

Glass innebærer alle materialer vi får ved størkning av en smelte uten noe form for krystallisasjon. En glassmasse vil la seg krystallisere om den blir holdt ved høy temperatur over lengre tid. Glasset vil da bli hvitt og ikke lengre gjennomsiktig, likt som porselen.

 

Produksjon

Råmaterialer
Sand, kalk og soda er noen av de råmaterialene som brukes i glass. Kiselsyre er det aller viktigste glassdannende stoffet. Fosforsyre og boroksid er også viktige stoffer. Farget glass er tilsatt fargestoffer.

Råmaterialene tørkes og finknuses. Meng er navnet på den ferdige blandingen av råmaterialer.

 

Smelting
Mengen blir smeltet på temperaturer mellom 1400-1500 grader i digelovner eller wanneovner. Det er vanlig å bruke digelovner til små produksjoner og wanneovner til store produksjoner. Smeltingen tar rundt 9 timer. Glass eier verken et fryse- eller smeltepunkt. Under oppvarming blir glasset seigt og flytende. Når massen er klar og homogen er den klar til å formes.

 

Håndverksproduksjon
Håndverksprodusjon av glass har blitt gjort lenge av såkalte glassblåsere. Det gjøres fortsatt den dag i dag, blant annet for å lage drikkeglass. Ved håndverksprodusksjon brukes det en blåsepipe og et stålrør med munnstykke. Håndverkeren dypper det oppvarmede røret i smelten slik at glassmassen fester seg til spissen av røret. Deretter blåser, dreier og svinger h*n på røret for å forme glasset. Det er vanlig å blåse massen ned i en form, og på den måten få formet glasset deretter.

 

Halvmanuell produksjon
Mindre glassverk bruker fortsatt den eldste formen for maskinfremstilling av glass. Skåler og enklere glass er det som for det meste blir produsert på denne måten. Fremgangsmåten er å presse en passe stor klump med glassmasse ned i en form laget av jern. Selve pressingen tar kun noen få sekunder, ved hjelp av trykkluft. Formen trekkes så ut, slik at det ferdige glasset faller med bunnen oppovervent. Til slutt varmes glasset opp i en trommel før det etterbehandles for å fjerne små merker etter formen og gi glasset ønsket glans.

 

Helautomatisk produksjon
Helautomatisk produksjon foregår ved at maskiner ved utløpet fra glasskaret klipper ut passe store glassklumper. Mens glasset er i maskinen blir det både presset, blåst og formet til ønsket form. Eksempler på objekter som fremstilles slik er emballasjeglass og lyspærer.

 

Nedkjøling
Langsom nedkjøling er viktig for å unngå å sprekke glasset eller gjøre det svakt. Glasset blir derfor plassert til avkjøling på et elektrisk samlebånd, der starttemperaturen er 500 grader. Temperaturen senkes sakte, slik at glasset gradvis blir kjølt ned. Nedkjølingen tar rundt to timer.

 

 

Dekorering

Sliping
Glasssliping kan gjøres på mange forskjellige måter. Manuelt må slipingen utføres av håndverkere som har spesialisert seg på dette. Slike håndverkere kalles kantslipere, planslipere, formslipere eller mønsterslipere.

På finere glass er det nødvendig å gjøre prosessen automatisk ved hjelp av glasslipere. Slipingen utføres med tre trinn; grovsliping, finsliping og polering.

 

Mønstersliping
Mønstersliping er en måte å dekorere glass på, og utføres for hånd eller ved hjelp av maskiner.  Dette er en vanskelig jobb på frihånd. Håndverkerne har nemlig kun noen få hjelpemerker i form av farge- eller fettstift å jobbe ut i fra.

Glasset blir til polert etter mønsterslipingen. Syreblanding må brukes på slipte krystallobjekter.

 

Gravering
Simple graveringer gjøres på frihånd. Skal man derimot ha noe mer komplisert, lages mønstrene etter en tegning. Ved å bruke en perforert sjablon kan tegningen overføres til glasset. Dette gjøres ved at man stryker fargen på tegningen over sjablonen. Fargen trekker da ned gjennom perforeringen. Konturene kan dermed trekkes opp i form av hele linjer med vannfarge og hele motivet vil da være på glassobjektet.

En som jobber med gravering jobber nesten likt som en  som jobber med glasssliping. Forskjellen er at gravøren trenger et større utvalg av redskaper for å kunne skape forskjellige dybder og matthetsgrader.

 

Etsing
Ved etsing av glass etser man bort deler av glasset ved hjelp av syre. Etsingen kan blant annet foregå på et avtrykk med mønster eller på et monogram.

 

Sandblåsing
Sandblåsing skjer ved at man sprøyter en sandstråle mot glassflaten ved hjelp av trykkluft. Der det ikke skal være noe mønster bruker man gummiert papir for å beskytte mot sandstrålen.

 

Maling
Maling av glass kan gjøres av en glassmaler eller ved hjelp av mønsterstempel, avtrykksbilder og stempelfargemaskiner. Malingen kan også påføres ved hjelp av en duktrykningsmetode. Dette gjøres spesielt ved masseproduksjon. Mønstret framstilles da fotokjemisk før det ved hjelp av en metallduk blir overført til glasset i form av avtrykk.

Ved maling av håndverker eller ved bruk av mønsterstempel og lignende må glasset varmes opp til en bestemt temperatur etter påføring. Dette gjør at fargestoffene smelter sammen med glasset.

 

 

Glasskvaliteter

Sodaglass
Sodaglass, også kjent som kalk-natron-glass, er det glasset som produserer mest av i Norge. Sodaglass brukes blant annet til flasker og billige glassartikler beregnet for husholdningsbruk.

Mest mulig jernfri sand, kalkstein og soda er det som sodaglass hovedsakelig består av. Sodaglass er lite motstandsdyktig mot store temperaturendringer.

 

Borosilkatglass
Borosilkatglass er en type ildfast glass som tåler store temperaturendringer markant bedre enn sodaglass.

 

Kvartsglass
Kvartsglass skal i utgangspunktet kun bestå av kiselsyre. Kiselsyre fremstilles enten av en smelte av kvartskrystaller eller av ren kvartssand. Glasset er kostbart å lage og vanskelig å bearbeide på grunn av kravet om høy smeltetemperatur. Glasset tåler temperaturendringer svært godt.

Det finnes også en annen type kvartsglass, Vycor, som inneholder 96% kvartsglass. Det er mye billigere å produsere Vycor, men glasset har likevel mye av de samme gode egenskapene som kvartsglass.

 

Blykrystall
Sand, kiselsyre, blyoksid og kalium er ingrediensene i blykrystall. Høy glans gjør at glasset blir brukt til penere glass som krystallglass, optisk glass og til pynte- og prydegjenstander.

Glasset er litt enklere å smelte enn sodaglass.

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

malte flate, marmor og naturstein

Metaller som brukes i pynte- og nyttegjenstander Del 2

Posted on by

 

Du kan lese del 1 her.

I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av metallene som brukes i pynte- og nyttegjenstander. Hvordan lages metallet? Hvilke bruksområder har de? Hvordan kan de rengjøres og vedlikeholdes? Det får du svaret på her. 

Før du leser videre er det greit å vite hva som menes med edle og uedle metaller. Uedle metaller har en mye lettere tendens til å ruste. Det er disse metallene vi har mest av. Edle metaller blir lite påvirket av andre metaller og ruster dermed svært lite.

 

De metallene som vi skal ta for oss her er:

  • Krom
  • Messing
  • Nikkel
  • Rustfritt stål
  • Sølv
  • Sølvplett
  • Tinn

 

Krom

Beskrivelse
Krom er et metall som er sprøtt, vanskelig å smelte og har en farge som varierer fra hvit til grå. Det som krom utvinnes fra er kromjernstein. Krom blandes ofte med jern og brukes også til å rustbeskytte jernet. Også hos kobolt og nikkel er krom en av de viktigste legeringselementene.

 

Bruksområde
Blandebatterier, avløpshull i servanter og rørmøbler er noe av det krom brukes til . I tillegg brukes krom mye som belegg på stål, kopper og messing.

 

Egenskaper og behandling
Sterke syrer og baser i tillegg til slipemidler kan skade kromet. Skal man rengjøre sanitærutstyr med et surt middel, er det viktig å fjerne alle rester med rent vann eller tørr klut etter rengjøring. Dermed vil man unngå skader på blant annet avløpsrør.

 

 

Messing

Beskrivelse
Når man legerer kopper og sink, blir messing resultatet. Messing har en gulaktig farge.

 

Bruksområde
Dørhåndtak, pyntegjenstander og skilt er de mest brukte områdene til metallet messing.

 

Egenskaper og behandling
I likhet med kopper, kan også messing få et grønt belegg, også kalt irr. Dette skjer når metallet over tid blir utsatt for fuktighet. Metallet tar også skade av sterke syrer og baser, i tillegg til slipemidler.

Metallpuss og blankende bad brukes for å vedlikeholde messingen. Lakkering kan beskytte mot fargeendringer.

 

 

Nikkel

Beskrivelse

Nikkel er et gråhvitt metall med sterk glans. Nikkel blir mye brukt til legering og fornikling av andre metaller. Dette er på grunn av metallet lett blander seg med andre metaller.

 

Bruksområde

  • Legeringstilsetning i jern, stål, kopper, sink, aluminium m.m.
  • Belegg på avløpshull i badekar og servanter
  • Legert sammen med andre metaller i blant annet smykker og pyntegjenstander

 

Egenskaper og behandling
Nikkel må vedlikeholdes og rengjøres ut i fra tilsmussing og hvilke andre metaller som er legert inn i objektet. Her er likevel noen generelle tips:

  • Nikkel tåler ikke stoffer som varmet saltsyre og svovelsyre.
  • Metallet tåler godt baser.
  • Etter rengjøring med sure rengjøringsmidler må rester av middelet skylles bort med vann eller tørkes bort med en tørr klut. Dette vil minke sjansen for skade på metallet.

Vær obs på at nikkel kan fremkalle allergiske reaksjoner og gi betennelse i huden. Les mer om dette her. Nikkel er også kreftfremkallende når metallet er i form av støv eller damp.  

 

 

Rustfritt stål

Beskrivelse
Stål er legeringer som hovedsakelig består av jern og maks 2 prosent karbon.

Rustfritt stål er tilsatt krom og nikkel, slik at stålet ikke skal ruste. Hardhetsgraden og tykkelsen på rustfritt stål er svært variabel.

 

Bruksområde
Rustfritt stål brukes i inventar og utstyr som må tåle mye og høy belastning og på steder med høye krav til hygiene.

 

Egenskaper og behandling
Rustfritt stål trenger ikke vedlikehold. Renhold av metallet må tilpasses etter tilsmussing og objekt. Missfarging fjernes med spesielle “blankemidler” for stål.

Vær obs på at rustfritt stål ikke tåler langvarig kontakt med saltsyre, sterke syrer og slipemidler.

 

 

Sølv

Beskrivelse

Sølv er et sjeldent metall. Det finnes noe sølv i naturen i form av tråder sprengt inn i bergarter eller som metallkorn. Siden det finnes svært lite av sølv naturlig, blir mesteparten av dagens sølv fremstilt som et biprodukt ved utvinning av andre metaller, som oftest bly og kopper.

Sølv brukes som oftest i legert form, på grunn av bløtheten til metallet. Kopper er det vanligste metallet å legere sølv med.

 

Bruksområde
Forsølving av smykker, bruksgjenstander, pyntegjenstander og bestikk er vanlige bruksområder.

 

Egenskaper og behandling
Sølv tåler oksygen, men blir oksidert til sølvoksid i ozon. Svovelholdige forbindelser i lufta sverter overflaten på sølvet. Sølv tåler både saltsyre og andre ikke-oksiderende syrer, men vær obs på at metallet løses i salpetersyre og konsentrert svovelsyre.

Belegg på sølv fjernes med pussemidler beregnet på sølv.

 

 

Sølvplett

Beskrivelse
En uedel legering av for eksempel nysølv eller kopper som har fått tilsatt et tynt lag med sølv er det som skaper sølvplett.

 

Bruksområde
Pyntegjenstander, smykker, bestikk og serveringsfat er noen av bruksområdene til sølvplett.

 

Egenskaper og behandling
Vedlikeholdes likt som sølv. Slitestyrken er som oftest dårligere enn hos sølv, dette varierer etter tykkelsen på belegget.

 

 

Tinn

Beskrivelse
Tinn er et vanlig metall i legeringer. Faktisk består hele 93 prosent av en vanlig legering i pynte- og bruksgjenstandene i Norge av tinn. Tinn er mykt, sølvhvitt og lett å valse til såkalt “sølvpapir”. Ved 100 grader kan tinn trekke til seg tynne tråder. Ved 170 grader blir tinnet mer sprøtt.

 

Bruksområde
Pyntegjenstander, smykker og bruksgjenstander.

 

Egenskaper og behandling
Rengjøring av tinn gjøres med vann tilsatt syntetisk rengjøringsmiddel. Prydegjenstander laget av tinn kan pusses med metallpuss.

Tinn er i seg selv ikke giftig. Organiske tinnforbindelser kan derimot være ytterst giftige.

 

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Trendy tepper

Hvordan vedlikeholde tekstilbelagte flater

Posted on by

 

 

Det er mange ulike metoder som kan brukes for å vedlikeholde tekstilbelagte flater. Hva du skal vedlikeholde bestemmer hvilken metode som bør brukes. Vi skal her ta for oss metodene tørrense, fuktrense, fuktsjamponere, våtsjamonere, våtrense og impregnere. 

 

Tørrense
Tekstile gulvbelegg som ikke tåler vann kan renses ved hjelp av en tørrensemasin og rensepulver. Rensepulveret inneholder sterkt absorberende partikler slik at det løser opp og trekker seg til seg smusset på tekstilfibrene.

Husk å støvsuge bort alt av tørt og løst smuss før du starter med rensingen. Strø deretter rensepulveret utover teppet. Ikke strø på mer enn 10 kvadratmeter om gangen. Fokuser spesielt på skitne områder. Jobb deretter rensepulveret ned i teppet med børstevalsene på tørrrensemaskinen. La pulveret virke en stund etterpå. Hvor lenge pulveret bør ligge å virke avhenger av hvor skittent teppe er.

Børst først frem og tilbake mot luvretningen. Børst deretter med luven. Avslutt med å kjøre maskinen i luvens lengderetning. På mindre flater kan man alternativt bearbeide teppe for hånd med en halvstiv børste på en langkost.

Etter en drøy halvtime vil teppe føles tørt igjen. Det er da viktig å støvsuge for å få bort rester av rensemiddelet og oppløst smuss. For å fjerne partikler lengre ned i teppeluven bør en børstestøvsuger brukes.

Det kan være nødvendig å frisere tepper med høy luv med en stiv børste, før teppe har tørket helt.

 

 

Fuktrense
Fuktrensing er aktuelt når tekstilet tåler litt, men ikke mye, fuktighet. Støvsug teppet før du starter. På små arealer kan man fuktrense ved hjelp av en fuktig mopp eller klut og kaldt vann tilsatt et syntetisk rengjøringsmiddel. Stå med bena i arbeidsretning og avlast armene ved å bruke musklene i bena. Dette er dog veldig tungt arbeid. På større arealer bør man derfor heller heller bruke en fuktig moppskive/børste og skuremaskin. Moppeskiven kan være av bomull og polyester eller av mikrofiber. Man fukter først synlige flekker med kaldt vann tilsatt et egnet rensemiddel. Deretter kjører man over gulvet med maskinen påsatt moppeskiven. Skift moppeskiven etter behov.

På grunn av av teppegulvet vil være gåtørt under hele prosessen, egner metoden seg også på områder der man ikke har mulighet for å stenge av. Tepper med kort luv egner seg best til denne metoden.

 

 

Fuktsjamponere
Fuktsjamponering er aktuelt på tekstiler som tåler fuktighet. Start med å støvsuge tekstilet. Jobb deretter skummet ned i tekstilet ved hjelp av en sjamponeringsmaskin. Noen maskiner suger også opp løst smuss og skum, mens andre kun kan brukes til å bearbeide skummet. På mindre arealer kan man legge skummet for hånd ved hjelp av en børste med skaft.

Støvsug tekstilet igjen når det har tørket slik at sjamporester og løst smuss fjernes.

 

 

Våtsjampnere
Våtsjamonering kan utføres på tekstiler som tåler vann. Start med å støvsuge gulvet. Ved våtsjamonering tilfører man rengjøringsvann børstene og skurer med maskinen.

Svært skitne, syntetiske tepper er utmerket å vedlikeholde med denne metoden. Tepper av ull kan derimot krympe av den sterke mekaniske bearbeidingen.

Våtsjamonering kan utføres med denne maskinen

 

 

Våtrense
Start med å støvsuge tekstilet. For en dyprens spyler man rengjøringsvann ned i tekstilet med en tepperenser og lar det virke ett par minutter. Sug deretter opp vannet med renseren. For en lettere rens kan man spyle og suge opp vannet samtidig. Tørketiden er da 2-10 timer. Tørketiden etter en dyprens er noe lengre. Metodene kan brukes på alle typer tekstiler som tåler vann, for eksempel bilseter, sofa, stoler, teppegulv og tepper.

Lei tepperenser her

 

Etter vedlikehold
Tekstile gulvbelegg som har fått rens med våt metode bør bearbeides med en stiv kost mens gulvet fortsatt er vått. Ved å “dytte opp” teppet ved å koste i motsatt retning av fibrene vil teppe også tørke fortere.

Aldri bruk møbler eller gå på tepper som ikke enda er helt tørre. Dette kan ødelegge fibrene og gi sjenerende merker som ikke går bort igjen.

 

Impregnere tekstile flater
Impregnerer man tekstiler vil de beskyttes mot slitasje og fett og smuss vil ha vanskeligere for å trenge inn i stoffet. Tekstilene blir da enklere å holde rene og flekker vil enklere la seg fjerne.

Vi tilbyr tekstilimpregnering

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ulike typer renhold

Ulike typer renhold

Posted on by

 

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss tre typer renhold: Programmert renhold, renhold etter behov og behovtilpasset renhold med kvalitetsmål.

 

Programmert renhold

Programmert renhold er renhold der man har en plan for renholdet. Planen sier ofte hvor det skal gjøres rent og hvilke metoder som skal brukes. Eksempler er hvilke rom skal skal rengjøres, hvor mange kvadratmeter gulv som er på hvert rom, hvilke metoder som skal brukes i de enkelte rommene og hvor ofte og på hvilken dager renholdet skal skje. Programmert renhold er en svært vanlig måte å utføre renhold på i dag.

 

Renhold etter behov

Renhold etter behov går ut på at man sjekker ut de ulike rommene og utfører renhold når tilsmussingen er større enn avtalt. Renhold etter behov var en mye brukt metode fra tidlig 1980-årene. I dag er denne metoden mindre brukt.

 

Behovstilpasset renhold med kvalitetsmål

Dersom renholderne selv skal vurdere behov og kvalitet blir resultatet svært avhengig av den personen som utfører renholdet. Tidlig i 1990-årene begynte man derfor å beskrive kvaliteter for renhold. For hvordan skal de ulike lokalene se ut etter at behovsvurdert renhold er utført?

 

Synlige kvalitetsmål
Synlige kvalitetsmål er beskrivelsen på hvordan lokaler og renholdsobjekter ser ut etter rengjøringen. Dersom lokalene eller renholdsobjektene tilfredsstilte de synlige kvalitetsmålene før rengjøringen, var det ikke nødvendig å rengjøre. Renholderne måtte derfor før renholder vurdere hvordan flatene så ut, om det var nødvendig å rengjøre, hvor nødvendig det var å rengjøre og hvilke metoder som skulle brukes slik at rengjøringen oppfylte de synlige kvalitetsmålene.

Her er noen eksempler på beskrivelser av synlige kvalitetsmål.
Etter rengjøring skal renholdsobjektet være…

  • Tilfredsstillende etter hygienisk standard og i samsvar med gjeldende forskrifter eller hygieneinstrukser.
  • Uten synlige flekker eller søl.
  • Uten iøynefallende smuss, flekker og søl.
  • Uten skjemmende miljøbelastende smuss
  • Uten synlige skjolder.
  • Vedlikeholdt med vedlikeholdsmiddel.
  • Uten synlige gangstier.
  • Uten iøynefallende gangstier.
  • Uten følbart smuss.
  • Blank.
  • Etterfylt (eks: Beholdere for såpe, papir osv.)
  • Tom (eks: søppelbøtter, askebeger)

 

Målbare kvalitetsmål
Målbare kvalitetsmål kan hjelpe til med å dokumentere avtalt kvalitet, på en objektiv måte.

Det er ulike typer måleutstyr som kan brukes for å måle kvaliteten i renholdet. Noen eksempler er glansmåler for å måle glans, friksonsmåler for å måle glatthet og sklisikkerhet, støvmåler for å måle støv og CO2-måler eller partikkelteller for å måle luftkvaliteten.

  • En glansmåler måler reflektert lys fra en flate i glansgrader. Glansgradene går fra 0, helmatt til 100, helblank.
  • En friksjonsmåler måler friksjonen mellom en overflate og en kloss.
  • En støvmåler måler støvdekkeprosenten.
  • En partikkelteller registrerer partikler.
  • En Co2-måler måler CO2- innholdet i luften.

Det er viktig at man kan å bruke de ulike måleapparatene slik at man på riktig måte klarer å dokumentere de målbare kvalitetsmålene.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rengjøring av harde flater

Renhold og kvalitet

Posted on by

 

Forutsetningen for all kvalitet er motivasjon og egenskaper.
Personlig kvalitet er evnen man har til å innfri de kravene og forventningene man har til seg selv. Omgivelsene opplever derimot din personlige kvalitet i forhold til sine egne forventninger.

Kvalitet når det gjelder renhold er den evnen man har til å oppfylle kravene og forventningene til oppdragsgiver. Kundens grad av tilfredsstillelse kan brukes for å måle kvaliteten.

Hver enkelt er ansvarlig for kvaliteten av sitt eget arbeid. Kvalitet i forhold til renhold er blant annet avhengig av forventninger omgivelsene har til renholdet, personene som har ansvar for renholdet og personene som utfører jobben. Samspillet mellom disse personene er svært avgjørende for resultatet.

Kvaliteten av renholdet er også avhengig av andre faktorer. Avtalen som er inngått mellom renholder og arbeidsgiver, eventuelt mellom renholdsfirma og oppdragsgiver, er en av disse faktorene. Hvordan renholdet utføres, hvordan kjøperen av renholdet og brukeren oppfatter resultatet er også viktige faktorer.

Kunden vil oppfatte resultatet, altså kvaliteten på renholdet, som tilfredsstillende når resultatet av renholdet samsvarer med forventningene til kunden. Kunden vil oppfatte renholdskvaliteten som god når resultatet er bedre enn forventet.

Folk har svært forskjellig oppfatning av hva et godt renhold er. Noen er fornøyde etter en minimal innsats. Andre igjen kan bruke mye tid og krefter, men aldri bli fornøyd med resultatet.

Både oppdragsgiveren, brukerne av lokalet og renholderen kan ha ulike meninger om kvaliteten av renholdet.  Det er ikke uvanlig at det er uenighet mellom arbeidsgiver, brukerne og renholderne når det gjelder spørsmålet om hvor mye renhold som er nødvendig.

Mange arbeidsgivere/kunder ønsker et godt renhold, med er ikke alltid villige til å betale den prisen det vil koste. Renholdere kan da oppleve stress og overbelastning når de prøver å tilfredsstille slike kunder. Arbeidstida strekker rett og slett ikke til. Det aller beste for renholdsbedriften er derfor å ikke ta på seg slike kunder.

Som vi ser er god nok kvalitet et vanskelig spørsmål. Den beste måten å unngå konflikter på er god kommunikasjon mellom lederen av bedriften, renholderne og kunden. 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Damprenser

Damprenser

Posted on by

 

 

En damprenser gjør det mulig å løse opp og fjerne fastsittende smuss ved hjelp av lite vann og ingen rengjøringsmidler. Det finnes mange ulike damprensere med ulik kapasitet og størrelse. De finnes også med og uten sug.

 

Før bruk
Følg alltid bruksanvisningen for den maskinen du skal bruke.

Start med å fylle vanntanken med rent vann. Om du ønsker at maskinen skal bli raskere klar til bruk, kan du fylle vanntanken med varmt vann. Følg bruksanvisningen når det gjelder hvor mye vann som skal fylles opp i tanken. Skru deretter fast sikkerhetslokket, rull ut ledningen og sett støpselet i stikkontakten. Koble til slangen, skaftet og munnstykket. Skru på hovedbryteren og bryteren for varmeelement. På de fleste damprensere vil det lyse opp en kontrollampe når vi skrur på varmeelementet. Denne vil slutte å lyse når maksimalt trykk er oppnådd.

Velg munnstykke ut i fra hva maskinen skal brukes til. Bruk brede munnstykker til gulv, og små børsteholdere til hjørner, kroker, lister og vanskelige flekker. Skal man vaske vinduer velger man en vindusnal.

 

Damprense
Jobb med senkede skuldre og armene så nærme kroppen som mulig. Hold rundt skaftet med et lett grep. Stå med bena i arbeidsretning og før vekten over fra det ene benet til det andre. Dermed vil man avlaste ryggen og armene ved å heller bruke de sterke musklene i bena. Dette forebygger belastningsskader. Skyv munnstykket frem og tilbake med rolige, parallelle bevegelser.  

Vær obs på at damprenseren kan skade materialer som er ømfintlige for varme. Dampen er rundt 130-140 grader i utløpet fra dysen, men temperaturen synker raskt ved lengre avstander mellom dysen og materialet vi skal vaske. Man kan dermed regulere varmepåvirkningen ved å redusere eller øke avstanden mellom dysen og det vi skal rengjøre.

 

Damprense uten sug
Dersom damprenseren ikke har noe sug løser man opp smusset med damp, for å så fjerne smusset med klut eller mopp. Man kan også feste en ren klut til munnstykket, men dersom flatene er veldig skitne er det best å spyle med damp først, for å så samle opp smusset med en klut. På store flater vil det være best å samle opp smusset med en mopp. Man kan også løse opp flekker med damp for å så tørke opp det oppløste smusset med en klut.

Ønsker man å vaske vinduer med damprenser setter man på en nal som munnstykke. Dekk vindusflaten med damp(sakte), og slå deretter av dampen. Dra så bort vann og oppløst smuss med nalen. Tørk av nalen og vinduskantene med en tørr, ren klut ved behov.

 

Damprense med sug
Bruker man en damprenser med sug løser man først opp smusset med damp, for å så suge fukt og oppløst smuss i en liten beholder plassert på oversiden av vanntanken. For å slippe ut damp eller stoppe dampen bruker man ventilen på skaftet. Sugen kan startes og stoppes ved hjelp av bryteren på skaftet.

Dersom man skal rengjøre veldig skitne flater, for eksempel komfyr eller dusj, bør man bearbeide flaten med damp før man starter å suge. Flekker som er svært vanskelige å fjerne kan bearbeides med damp og et stivt børstehode. Avslutt med å bruke damp og sug samtidig for å løse opp og samle opp smusset.

Skal man rengjøre vegger eller vinduer med damprenser starter man med å bruke damp og sug samtidig. Slå deretter av dampen og bruk kun sug for å tørke underlaget.

 

Etterfylle vann
Ofte er det en varsellampe som lyser dersom man må etterfylle damprenseren med vann. Skal man fylle på mer vann må man skru av varmeelementet og blås ut rester av damp slik at trykket fra tanken forsvinner. Slå av hovedbryteren og skru av lokket, forsiktig. Fyll deretter på vann og varm opp vannet på samme måte som ved oppstart.

 

Etter bruk
Stopp maskinen på samme måte som før du skal fylle på vann. Er det vann igjen i maskinen bør dette tømmes ut. Rengjør ledningen med en ren, fuktig klut, samtidig som du kveiler opp ledningen. Avkjøl maskinen litt før du demonterer slanger og skaft. Rengjør maskinen og munnstykket ved behov. Har man brukt en damprenser med sug må beholderen for skittent vann tømmes og rengjøres.

 

Vi leier ut damprenser! 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva påvirker behovet for renhold?

Sammensetning, egenskaper og bruk av allmenne rengjøringsmidler

Posted on by

 

 

Før i tiden var såpespon, såpe og lut de eneste kjemiske hjelpemidlene for å gjøre rent. I dag har vi spesialiserte renholdsmidler for så og si alle renholdsoppgaver. Det å sette sammen renholdsmidler har blitt en komplisert oppgave. Såpe er ikke lengre bare såpe. Alle små komponenter som tilsettes har hver sin viktige oppgave.

 

Listen over innholdsstoffer kan virke lang og komplisert. Heldigvis er det en del systematikk på dette området. Produktene får betegnelser etter visse hovedlinjer. For å enklere løse de renholdsoppgavene vi har, er det greit å kunne disse betegnelsene slik at man forstår hvordan ulike produkter er bygd opp.

 

Først og fremst er det viktig å vite at vann er en viktig bestanddel. Tørrstoffmengden er vanligvis bare mellom 5% og 20%. Skurepulver er et unntak. Der er tørrstoffinnholdet høyere. Den lave prosenten med tørrstoff fører til at innholdet av hver enkelt ting som komponenter, tensider og byggere ikke er spesielt stort. Dette fører dessverre til at giftige komponenter ikke trenger å merkes på grunn av det lave innholdet, selv om de er helsefarlige.

 

Renholdsmidler har ulike gruppering etter hvilket bruksområde de passer til. Den første gruppen, gruppe 1, er allmenne rengjøringsmidler. Den første gruppen kan igjen deles inn i 6 ulike undergrupper:

  • 1-1: Normalrengjøringsmidler (pH 5-9)
  • 1-2: Spesialmidler for bad, dusj og toalett
  • 1-3: Spesialmidler for renhold i yrkesbygg
  • 1-4: Sanitær og kalkfjerningsmidler (pH 0-5)
  • 1-5: Industri- og grovrengjøringsmidler (pH 9-14)
  • 1-6: Spesialmidler for næringsmiddelvirksomhet, dvs. midler som inneholder desinfeksjonsmidler.

 

Gruppene 1-1 til 1-4 inneholder mange av de samme komponentene. Produktene inneholder anioniske og ikke-ioniske tensider, noe løsemidler i form av alkoholer og glykoletere og kalkforbindende stoffer som EDTA og eventuelt NTA.

Var dette avsnittet vanskelig å forstå? Les først denne artikkelen.

 

De generelle midlene i gruppene 1-1 og 1-2 er enten basiske eller nøytrale. Baser som ofte blir brukt i disse midlene er natrium-, kalium- eller ammoniumhydroksid, karbonater, silikater og metasilikater. Produkter for bad og toaletter kan i tillegg inneholde hypokloritt også kalt klor. Skurende og desinfiserende midler blir også gjerne tilsatt.

 

Produktene i gruppe 1-5 inneholder ofte mye baser i form av natrium- og kaliumhydroksid og natriummetasilikat. Tensidene som brukes er anioniske og ikke-ioniske.

 

Produkter med desinfiserende virkning er nødvendig i helsevesenet og i næringsmiddelindustrien. Stoffer som hypokloritt, kvartære ammoniumforbindelser, formaldehyd, dietanolamin eller natriumbenzoat blir ofte brukt. Midlene inneholder også mye baser, tensider og EDTA, i tillegg til noe løsemidler. Det skilles mellom midler som skal desinfisere en rengjort flate og midler som skal desinfisere forurensninger før rengjøringen.

 

Helsefarevurderinger
En av de viktigste egenskapene til et normalrengjøringsmiddel er evnen til å løse opp smuss, deriblant fett. Middelet vil derfor også løse opp det beskyttende fettlaget i huden. Dersom huden blir avfettet kan den bli irritert og få sprekker. Avfetting av huden kan også føre til eksem.

Sterkt sure midler som produktene i gruppe 1-4 og sterkt basiske midler som produkter i gruppen 1-5 kan være irriterende og etsende på huden. Desinfiserende midler som produktene i gruppe 1-6 som inneholder hypokloritt eller stoffer som kvartære ammoniumforbindelser kan gi etseskader. Dette gjelder spesielt ufortynnede midler.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvordan suge opp vann med vannsuger

Suge vann med vannsuger – Metodebeskrivelse

Posted on by

 

 

For å fjerne vann etter for eksempel skuring med skuremaskin eller skylling er den enkleste metoden å bruke en vannsuger. Man kan også suge opp vann etter vannlekkasjer og lignende med en vannsuger.

 

Før bruk
Har man en vannsuger som også kan brukes som støvsuger, er det viktig å fjerne støvfilteret før man starter. Sett deretter inn et flottør i stedet. Flottøret sørger for at vannet stanser når vanntanken er full. Etterpå kobler man til slangen, røret og sugemunnstykket.

Skal man suge opp vann som inneholder mye renholdsmidler kan et skumdempende middel være en god idé. Putt skumdempingsmiddelet i slangen eller i beholderen for skittent vann.

 

Under bruk
For å belaste kroppen minst mulig under arbeidet er det viktig å jobbe med senkede skuldre og med armene så nært kroppen som mulig. Hold skaftet med et lett grep og jobb med ryggen så rett som mulig. Stå med bena i gangretning i arbeidsretningen og før vekten fra det ene beinet til det andre. Dermed vil man bruke de sterke musklene i bena og avlaste rygg og armer. Skyv munnstykket rolig frem og tilbake i parallelle raster. Riktig ergonomisk metode er viktig for å unngå belastningsskader.

Noen munnstykker med hjul suger både når man skyver og trekker. Skyv fra deg på “tørt” gulv og før munnstykket over til en ny rast med vått gulv. Trekk munnstykket i mot deg mens maskinen suger. Bruker du en vannsuger som kun suger når man trekker munnstykket er det viktig å hvile munnstykket lett mot gulvet når du skyver det fra deg. Dette reduserer nemlig belastningen på armer og rygg.

Skal man suge opp vann fra større flater bør en våtsuger med fastmontert munnstykke brukes, Dermed kan man gå med maskinen frem og tilbake og på denne måten suge opp vannet.

Et alternativ til å bruke vannsuger på hele gulvet er å nale sammen vannet med en myk gulvnal og deretter suge opp vannet med vannsugeren.

Eventuelle vannrester etter bruk av vannsuger kan fjernes med svaber, mopp eller klut.

 

Tømming av beholder
Når beholderen er full vil maskinen varsle i fra. Er det mye skum i vannet vil beholderen raskere fylles opp.

Ved tømming av beholderen må man først slå av maskinen og dra ut stikkontakten. Mindre maskiner kan bæres til der den skal tømmes, dersom ikke beholderen for skittent vann kan tas ut av maskinen. Større maskiner kan kjøres til der den skal tømmes. Ved hjelp av en vippeanordning eller en tappekran kan den enkelt tømmes.

Enkelte vannsugere har en pumpe som hele tiden pumper vannet ut til en sluk.

 

Etter bruk

  • Demonter vannsugeren.
  • Tøm og rengjør beholderen.
  • Rengjør munnstykket og maskinen.
  • Slange og skaft kan tørkes av med en ren, fuktig klut.
  • Kveil opp ledningen samtidig som du holder en ren, fuktig klut, slik at du samtidig rengjør ledningen.
  • Sett maskinen på plass.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Sykehus

Krav som stilles til desinfeksjonsmidler

Posted on by

 

 

Generelt om desinfeksjonsmidler
Det å uskadeliggjøre smittestoffer som bakterier, virus og sopp kalles å desinfisere. For å desinfisere kan man enten bruke varme, kjemiske stoffer eller renholdsmidler tilsatt stoffer som desinfiserer.

De stedene hvor desinfisering er viktigst er i helsevesenet og i næringsmiddelindustrien. I helsevesenet må man desinfisere utstyr og søl før man rengjør. Dette er viktig da forurensningen kan være smittefarlig og ikke må spres videre. Kravene bakteriologisk standard er enda høyere i næringsmiddelindustrien og i farmasøytisk industri. Vanlig rengjøring er ofte ikke godt nok for å møte kravene. Midler som rengjør den allerede rengjorte flaten er da nødvendig.

Desinfeksjonsmidler er altså midler som skal løse alle disse oppgavene. Desinfiserende stoff er det aktive, kjemiske stoffet i midlene.

 

Hva som bestemmer kravene som settes

Hvilke krav som settes varierer etter mange faktorer. Noen av disse faktorene er:

  • Hvor middelet skal brukes
  • Typen og antall mikroorganismer som skal fjernes.
  • Om desinfeksjonen skal skje på en ren eller tilsølt flate.
  • Hvilke krav som er satt til sluttreultatet blant annet når det gjelder lukt, giftstoffer og smak.  

 

Krav i helsevesenet
Desinfeksjonsmidler som skal brukes i helsevesenet må godkjennes av Statens legemiddelkontroll. Det er ikke bare det aktive desinfiserende stoffet som skal godkjennes, men også selve middelet (det ferdige produktet).

For at et desinfeksjonsmiddel skal bli godkjent er det mange ulike krav som stilles. Det ferdige produktet bør:

  • Ha ca. lik effekt på alle aktuelle mikroorganismer
  • Ikke være helseskadelige for mennesker
  • I kontakt med organisk materiale som for eksempel blod, urin og avføring, ikke gi nedsatt virkning
  • Ikke ha en veldig sjenerende lukt
  • Ikke skade flatene som skal desinfiseres
  • Ha god virkning ved romtemperatur
  • Være lagringsstabile
  • Brytes ned raskt i naturen

Desinfeksjonsmidler med enten fenolforbindelser, klorforbindelser, aldehyder eller alkoholer er det som har blitt brukt mest i helseinstitusjoner.

 

Krav i næringsmiddelindustrien
Midlene som brukes i næringsmiddelindustrien skal godkjennes av Teknisk komité for norsk overenskomst om vaske- og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien (TKVDH). Mange av kravene i helsevesenet gjelder også for næringsmiddelindustrien. I tillegg kommer det noen flere krav til midlene:

  • De må ha ca. lik effekt på alle aktuelle mikroorganismer
  • De må ikke være helseskadelige for mennesker
  • De må ikke skade flatene som skal desinfiseres
  • De må ha god virkning ved romtemperatur
  • De må være lagringsstabile
  • De må brytes ned raskt i naturen
  • Midlene må ikke avsette smak eller lukt på næringsmidler som kan komme i kontakt med rester av middelet.

 

Mikroorganismer kan utvikle en resistens mot midler. Det er derfor viktig å veksle mellom minst to ulike desinfeksjonsmidler i næringsmiddelindustrien. Dette kan gjøres ved å bytte ut hovedmiddelet med et annet middel med ulikt desinfiserende stoff en uke per måned.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

skuring av gulv i lager

Hvordan bruke kombinasjonsmaskin og skuremaskin

Posted on by

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man bruker kombinasjonsmaskin og skuremaskin. Når egner de seg? Hva skal man gjøre før, under og etter bruk?

 

Kombinasjonsmaskin

En kombinasjonsmaskin kan brukes om man vil rengjøre eller skure større, åpne flater. Det er enklest å bruke en som går på batteri, men man kan også bruke en med kabel.

Små kombinasjonsmaskiner bearbeider gulvet ved hjelp av en eller to børstevasler. Store maskiner har ofte to runde børster eller skiver foran og et sugemunnstykke bak.

Mindre maskiner har gjerne en føringsskive eller børstevasler som drar maskinen fremover. Større maskiner har ofte hjul med drift som kan føre maskinen både fremover og bakover.

Kombinasjonsmaskiner finnes i et bredt utvalg. Riktig opplæring før bruk er viktig. I denne artikkelen får du vite om generelle regler når det gjelder kombinasjonsmaskin.

 

Før bruk
Sett på børster eller skiver ut i fra hvor du skal rengjøre. Man kan blant annet sette på børstevalser, børster for ujevne gulv eller skiver for plane gulv. Hva overflaten tåler og tilsmussingen bestemmer hvor stive børstene skal være eller hvor harde skivene skal være. Ønsker man å våtrengjøre gulvet bør man velge myke børster eller fine skiver. Skal man derimot skure gulvet bør man velge stivere børster og grovere skiver.

Sjekk at sugenalen ikke har noe smuss eller lo på seg, og at den ellers er som den skal.

Fyll rengjøringsvann i tanken for rent vann og tilsett skumdempemiddel i tanken for skittent vann.

Still inn kjørehåndtaket slik at det er i riktig arbeidshøyde. Håndtaket skal være så langt ned at man kan gå med lett bøyde armer og senkede skuldre. Store maskiner kan man sitte på og kjøre.

 

Under bruk
Senk munnstykket og slå på kjøremotoren, sugemotoren og deretter børstemotoren. Senk børstene eller skivene mot gulvet. Maskinen er nå klar til å kjøre.

Kjør maskinen fremover langs den ene siden av lokalet så langt som praktisk mulig. Ta deretter en stor sving og kjør tilbake. Sving deretter igjen. Neste runde tar du å forskyver deg nesten en maskinbredde til siden og gjentar kjøremønsteret. Kjør i rette raster som overlapper hverandre. Ikke skyv maskinen frem og tilbake. Dette vil bare gi unødvendig store belastninger på rygg og armer.

Oppstår det vannstriper når du svinger eller på andre steder, kan dette fjernes med en fuktig mopp. Dersom maskinen etterlater seg striper når man kjører rett forover bør man sjekke om nalen er skadet eller slitt.

Skal man stoppe for å tømme eller fylle på vann, eller om man er ferdig, skal man først stenge vanntilførselen og heve børstene. Slå deretter av børstemotoren og sugemotoren. Hev munnstykket og slå til slutt av kjøremotoren.

 

Etter bruk
Vanntankene kan ofte tas ut og deretter tømmes i et sluk eller på et toalett. Etter å ha tømt ut vannet, må du rengjøre tanken for skittent vann, sugemunnstykket og børstene/skivene. Tørk av maskinen med en ren, fuktig klut.

 

 

 

Skuremaskin

Veldig skitne gulv kan ha behov for å skures. Ved å bruke en maskin i stedet for håndkraft, sparer vi kroppen. Resultatet blir også ofte bedre. Omdreiningshastigheten hos skuremaskiner er vanligvis lav, 140 omdreininger i minuttet. Høyhastighetsmaskiner har en høyere omdreining, noe som gir søl oppover vegger o.l. ved skuring.

Før bruk
Velg skurebørster eller skureskiver ut i fra hvor du skal skure. Grov skureskive brukes til plane overflater. Skurebørster brukes på gulv med ujevn overflate, for eksempel sklisikre gulv og steingulv med fuger.

Monter en skurebørste eller en føringsskive med skureskive på skuremaskinen. Still deretter skaftet inn i riktig arbeidshøyde. Skaftet skal holdes med nesten rette armer og senkede skuldre.

 

Under bruk
Hold inne kjørebryteren for å starte og kjøre med maskinen. For å holde kontroll på ledningen slik at den ikke kommer i veien eller blir ødelagt, kan den legges over skulderen eller festes i beltet.

Holder man maskinen med begge hender er det enklere å få til en god likevekt i kroppen. Aldri la en gulvmaskin stå lenge å rotere på en og samme plass, da det kan føre til stygge merker på gulvet.

 

Etter bruk
Trekk ut stikkontakten og ta ut føringsskivene/børstene. Vask maskinen med en fuktig, ren klut. Snurr ledningen rundt skaftet. Skureskiver, børster og skurestykker kan skylles under rent vann eller vaskes med vann tilsatt et basisk rengjøringsmiddel.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as