Vurdere og velge metoder - renhold

Vurdere og velge metoder – renhold

Posted on by

 

Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man skal utføre et renhold. Dette gjelder både hjemme, og som renholder. Denne artikkelen tar derfor for seg hvordan man kan vurdere og velge metoder som passer til de ulike formålene.

 

Vurdere


Det å rengjøre kan defineres som å fjerne tilsmussing fra overflater. Før man begynner å rengjøre noe kan det være nødvendig å vurdere smusstype og smussmengde. I tillegg bør man vurdere hvilke metoder man kan bruke for å fjerne smusset og oppnå ønsket resultat, samtidig som man ikke skader overflaten.

 

Tilsmussing
Det første man må vurdere er tilsmussingen. Hvor mye smuss som skal fjernes, hvor lenge smusset har ligget der, om det er vanskelig eller lett å fjerne smusset er alle faktorer man bør vurdere.

Ved å se, lukte og ta på smusset, i tillegg til å tenke logisk, kan man finne ut hva smusset inneholder.

Det er enkelt å fjerne smuss fra flater som blir rengjort hver dag. Verre er det med flater der det sjeldent blir vasket. Smuss som ligger lenge blir vanskeligere og mer tidkrevende å fjerne. Dette er fordi smusset blir utsatt for forskjellige krefter og prosesser. Denne prosessen kalles aldring.

 

Overflate
I tillegg til å vurdere smusstypen og smussmengden, er det viktig å vurdere hvilken type overflate smusset ligge på. Det er viktig å ikke skade overflaten. Det kan derfor være viktig å lese seg opp på hva de forskjellige overflatene tåler og ikke tåler. Her kan du lese litt om hva forskjellige materialer  tåler. 

 

Renholdskvaliteter
Vasker du hjemme, er det du som bestemmer kvaliteten på renholdet. Har man derimot renholder som yrke, er det kunden som skal bli fornøyd. Som oftest holder det å se på resultatet for å si seg fornøyd, men man kan også måle resultatet på forskjellige måter:

  • Smussavsetninger kan måles i støvprosent.
  • Hygieniske forhold kan måles i kimtall.
  • Friksjon kan måles i friksjonkoeffisient
  • Glans kan måles i glanstall.
  • Statisk elektrisitet kan måles i volt.
  • Elektrisk overflatemotstand kan måles i ohm/cm2

 

 

Hva skal man velge hvor?


Metodene som bør velges henger sammen med hva vi har nevnt tidligere, nemlig hvilket resultat man vil ha, men også hva man disponerer av maskiner og utstyr.

 

Metoder
Hvilke krav man selv eller kunden har til renholdskvaliteten er en av de viktigste faktorene man må ta hensyn til. Ønsker man et høyt og synlig kvalitetsnivå må det metoder som samler selv de minste støvpartiklene på en effektiv måte.

Er det krav til svært høy renholshygiene må det brukes kluter og mopper som kan varmedesinfiseres etter bruk og restfuktigheten etter renhold må være lav. Rekkefølgen på hva vi vasker må også i dette tilfellet være at man vasker de reneste områdene først og de mest skitne områdene til slutt.  

Generelt er det viktig å huske at man fjerner tørr, løs smuss ved hjelp av tørre metoder, for eksempel en tørr mikrofiberklut eller tørrmopp. Fast smuss og mindre flekker må fjernes med fuktige metoder. Etter å ha løst opp flekker eller smuss med vann og eventuelt såpe, må man gå over med en tørr klut etterpå.

 

Utstyr
Hvilket utstyr man har til disposisjon er en viktig faktor når det gjelder hvilke metoder man velger. Ved valg av utstyr er det ikke bare resultatet man må ta i betraktning, men også ergonomi. Det å rengjøre på en mest mulig ergonomisk måte, vil forebygge belastningsskader. Utstyr som ikke er for tungt, er enkelt å bruke, gir et godt grep og kan stilles i riktig arbeidshøyde er et must. I tillegg er muligheten til å kunne velge brede redskaper, for eksempel en bred mopp til brede flater, viktig. Skal man rengjøre høye flater er det høyst nødvendig med redskaper med skaft, slik at man slipper å arbeide med armene løftet over brysthøyde. Dermed sparer man seg også for høy belastning.

 

Maskiner
Så langt det er mulig, bør man alltid bruke maskiner til tyngre renholdsarbeid. Det er ikke alltid raskere å rengjøre med maskin, men det er nesten uten unntak mindre belastende for renholderen.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2002), Renhold Planlegging, Oslo: Yrkeslitteratur as

emalje, gipsplater og gummi

Emalje, gipsplater og gummi

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss teknisk emalje, gipsplater og gummi. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, hvor de egner seg, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vedlikeholdes.

 

Emalje

Beskrivelse
Emalje er en glassmasse gjennomfarget av metalloksider smeltet fast til metall ved høy temperatur. Hvor hard emaljen blir avhenger av smeltepunktet for glassmassen. De mest tungsmeltelige emaljene er er de hardeste.

 

Bruksområde
Overflate på komfyrer, kjøleskap, kokeredskaper, benkplater, servanter og badekar er vanlige bruksområder for emalje.

 

Egenskaper og behandling
Vedlikehold med vedlikeholdsmidler er ikke nødvendig på emalje. Overflater av emalje er lette å holde rene på grunn av at de er så tette og glatte. Syrer og harde slipemidler kan skade emaljen. Slag mot emaljen kan føre til at metallet under ruster i tillegg til skader på selve emaljen. Vi må tilpasse rengjøringmetodene og rengjøringsproduktene etter hvor skittent det er og etter hva som skal vaskes.

 

 

Gipsplater

Beskrivelse
Gipsplater finnes i mange forskjellige tykkelser og lengder. De består av en kjerne av gips, kledd med kartong. Kartongen males etter montering.

 

Bruksområde
Lydisolering, takkledning, rehabilitering av vegger, underlag for tapet og miljøpapir er noen av bruksområdene til gipsplater.

 

Egenskaper og behandling
Vi må tilpasse rengjøringmetodene og rengjøringsproduktene etter hvor skittent det er og etter hvilken overflatebehandling gipsplatene har fått.

 

 

Gummi

Beskrivelse
Man kan fremstille gummi både naturlig og syntetisk. Melkesaften fra gummitreet er råstoffet i naturgummi. I syntetisk gummi er råstoffet råolje. Gummibeleggene består av herdete blandinger med blant annet gummi, myknere, stabilisatorer, forsterkningsstoffer, fyllestoffer og pigmenter. Gulvbelegg finnes i et stort utvalg, både gulvbelegg basert på naturgummi og gulvbelegg basert på syntetisk gummi finnes i mange forskjellige varianter.

Fliser og banebelegg i ulike farger, er vanlige måter å levere gummibelegg på. Man får også belegg med knaster i overflaten, altså sklisikre gummibelegg.

 

Bruksområde
På grunn av at gummibelegg er såpass slitesterkt blir det ofte brukt på plasser som har en jevn trafikk av mye folk. Eksempler er butikker, inngangspartier, kantiner, transportkorridorer, idrettshaller og i busser, tog osv.

 

Egenskaper og behandling
Alle gummibelegg er støydempende og ekstremt slitesterke.

Ren naturgummi tåler dårlig fett, olje, glør, solstråler og varmerør. Man kan vedlikeholde naturgummi med polish, men vær obs på at voks med løsemidler kan skade belegget.

Syntetisk gummi kan etterbehandles slik av belegget tåler både bensin, oljer, kjemikalier, varme og kulde. De fleste rengjøringsmidler kan brukes og man kan også vedlikeholde gummibelegget med ulike vedlikeholdsmidler.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vinyl og treplater

Treplater og vinyl

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss treplater og vinyl. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vaskes og vedlikeholdes.

 

Treplater

Beskrivelse
Det finnes mange forskjellige varianter av treplater. Her er noen av dem:

Sponplater
Flis fra enten gran, furu eller løvtrær sammen med sagbruksavfall som høvelflis og sagflis er det som sponplater lages av. Sortert, tørket flis blandes sammen med lim og noen ganger diverse andre kjemikalier, før de blir formet til plater. Sponplatene blir til slutt kuttet til riktig størrelse og finpusset.

Trefiberplater
Treflis løst opp til en fibermasse er det trefiberplater fremstilles av. Massen blir presset og formet til plater, ved hjelp av maskiner. Det som binder sammen tremassen i platene er det naturlige limstoffet i treet. Det finnes både porøse, halvharde og harde plater i kategorien trefiberplater. Noen av platene er perforerte slik at de kan brukes som himlinger for å dempe støy.

Finerplater
Ulike tresorter i tynne skiver limes sammen i flere lag og vi får finerplater. Kryssfiner får vi når platene legges i kryss. Møbelplater er når finerplatene legges på sponplater eller trefiberplater.

 

Bruksområde
Bygningsmaterialer og møbelproduksjon er typiske bruksområder for treplater.

 

Egenskaper og behandling
Man må vedlikeholde treplater i henhold til hvilken etterbehandling som er utført på platene.

 

 

 

Vinyl

Beskrivelse
PVC brukes for å produsere vinyl og det er jordolje som er råstoffet til PVC. PVC-en må blandes ut med mange stoffer for å kunne brukes som gulvbelegg. Eksempler på slike stoffer er myknere, stabilisatorer, pigmenter og fyllstoffer.

Man former vinylplaten som en folie eller belegg. Den endelige formen skapes under høy varme, før produktet avkjøles og avspennes.

Det finnes mange forskjellige typer vinyl. Her er noen av dem:

Homogene belegg
Homogene belegg har akkurat samme mønster gjennom hele tykkelsen av belegg. Dette er en fordel ved at mønstret i overflaten ikke endrer seg selv om overflaten blir slitt.

Laminerte belegg
To eller flere tynne belegg med PVC danner det vi kaller laminerte belegg.

PUR-belegg
PUR-belegg er vinylbelegg med en topphinne av uretan. Overflaten på denne typen vinyl tåler mer og er lettere å rengjøre.

Vinylfiltebelegg
Filt som er påført et PVC danner det vi kaller vinylfiltebelegg. Vinyl med skumplast som underlag finnes også. Disse isolerer godt og er behagelige å gå på. Det er blant annet tykkelsen på PVC belegget avgjør hvor slitesterkt produktet er.

Putegulv
Et belegg med tredimensjonalt mønster mellom et underlag av skumsjikt og et topplag av slitesjikt er det vi kaller putegulv. Belegget lages ved at man får vinylblandingen til å skumme før høye temperaturer gjør blandingen til et fast belegg. Det blir tilsatt et stoff som gjør at belegget ikke eser ut om det skulle bli utsatt for ny varme. Slitesjiktet blir lagt på avslutningsvis ved hjelp av høy varme.

 

Bruksområde
Vinylen sitt bruksområde er gulvbelegg. Produktet passer både til tørre rom og våtrom.

 

Egenskaper og behandling
Vinyl er slitesterkt og tåler vann.

Når man legger vinyl ta man å enten sveiser slik at skjøtene tette eller fuger dersom belegget ikke tåler varme.

Ubehandlet vinyl tåler å blir vasket med både våte og tørre metoder. Det meste av vaskemidler tåles. Slipemidler, sollys, sigarettglør og langvarig kontakt med gummi kan derimot skade vinylen. Enkelte vinyltyper er følsomme ovenfor olje og løsemidler.

Bortsett fra vinyl i våtrom og PUR-belegg, kan alle vinylflater vedlikeholdes med vedlikeholdsmiddel. PUR-belegg kan vedlikeholdes med våtpleiemidler og spray-polering.

Vinyl kan dessverre avgi stoffer som irriterer luftveiene og er kreftfremkallende. Belegget kan skape vekstgrunnlag for mikroorganismer og gi grunnlag for oppladninger som er elektrostatiske.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

vaske

Hvordan rengjøre best mulig?

Posted on by

 

Hvordan skal man klare å rengjøre slik at resultatet blir hygienisk tilfredsstillende? Hvilket utstyr og hvilke metoder bør man bruke? Hva er det som er viktig å huske på under vaskingen? I denne artikkelen får du svaret.

 

Utstyret

Det første man må tenke på når det gjelder et bra nok renhold, er utstyret. Rene kluter og mopper er ytterst viktig om det faktisk skal bli rent. Husk også å bytte kluter ofte. Ser du at kluten er skitten, bytt den ut! Nok antall rene kluter er altså høyst nødvendig for et tilfredsstillende renhold.

Hansker skal ikke brukes under vanlig renholdsarbeid. Grunnene er mange. Blant annet gir det renholdet som praktiseres i dag lite eller ingen kontakt med rengjøringsvann og tilsmussing. Hudsopp kan fort utvikle seg om man går med hansker dagen lang på grunn av at det utvikler seg et varm og fuktig miljø.

I enkelte tilfeller bør man likevel bruke hansker. Om du har sår og rifter på hendene eller sliter med eksem bør et unntak foretas. Skal man rengjøre søl som kan være infisert eller et toalett med mye synlig søl, bør man også bruke hansker.

 

Arbeide fra rent til mindre rent

En viktg regel å ha i bakhodet er at man skal rengjøre fra rent til mindre rent. Dette betyr for eksempel at man vasker inventar før man vasker gulv og vasker kjøkken før man vasker toalett osv. Har det seg sånn at man av forskjellige grunner må vaske i en annen rekkefølge er det viktig å vaske hendene etter vask på toalett og skifte mopper og kluter før man begynner på det som er mindre skittent enn det siste som er vasket.

 

Velge å bruke metoder riktig

Man skal alltid velge den metoden med minst arbeidsbelastning og som samtidig gir et tilfredsstillende resultat uten å skade overflaten. For å få til dette er det blant annet viktig å bruke tørre rengjøringsmedoter på tørt smuss. Tørr tilsmussing med noen flekker kan rengjøres med fuktig metode. Mye fast tilsmussing eller masse vått søl må rengjøres med våte metoder.

 

Renhold av inventar

Under vasking starter man med å rengjøre inventaret. Les videre for mer kunnskap om vask av inventar.

Tørr støvtørking
Under tørr støvtørking er det viktig å bruke kluter og mopper som ikke virvler opp støv. Mikrofiberkluter er et godt alternativ. Løst støv legges i søppelsekker eller støvsuges opp under renholdet.

 

Fuktig avtørking
Løs eller mindre fast tilsmussing fjernes best med en fuktig metode. Her brukes sentrifugerte kluter som brettes før bruk. Ved å brette kluten får man 8-16 rene sider, alt ettersom hvor stor kluten er. Dermed kan man bare bytte side når den siden vi bruker er skitten. Når alle sidene er skitne må kluten byttes ut med en ren klut. For å få til fuktig avtørking sprayer man med rengjøringsmiddelet fra en dynkeflaske og tørker etter med kluten.

 

Våt rengjøring
Fuktig rengjøring utføres ved at man sprayer kluten og overflaten med rengjøringsvann fra en dynkeflaske. Først rengjør man med den våte kluten, før man tørker over med en tørr klut.

 

 

Renhold av gulv

Tørrmoppe
Ved tørrmopping må man bruke mopper som samler støv og løst smuss, uten å virvle opp støvet. Mikrofibermopper er gode til dette formålet. Under for eksempel en flyttevask blir alle tak og vegger tørrmoppet før resten av huset vaskes.

 

Fuktmoppe
Fuktmopping foregår med en mopp som er tørr nok til å ikke avsette fukt og samtidig våt nok til å binde det som er løst og tørt. Man kan for eksempel bruke en tørr eller lett fuktet våtmopp og spraye gulvet med passe mengde rengjøringsvann.

 

Våtmoppe
Ved våt metode legger man rent rengjøringsvann på gulvet og vasker over med en våtmopp etter at vannet har fått ligge å virke litt. Tilslutt må man gå over med en tørrmopp slik at restfuktigheten blir lavest mulig. For høy restfuktighet kan skade gulvet og gi bakteriene gode vekstvilkår.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

malte flate, marmor og naturstein

Malte flater, marmor og naturstein

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss malte flater, marmor og naturstein. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør rengjøres og vedlikeholdes.

 

Malte flater

Beskrivelse
Et pigmentholdig påstrykningsmiddel er det vi kaller maling. I motsetning til lakk er ikke maling gjennomsiktig. På grunn av pigmentene blir malingen dekkende og fargefull.

Et stoff løst opp i vann eller i et løsemiddel utgjør bindemiddelet i maling. Fyllestoffer gjør malingen fyldig og fortrykningsmidler gir malingen passe seighet. Diverse andre hjelpestoffer blir også brukt

Det er bindemiddelet i malingen som bestemmer navnet. Her er noen vanlige malingstyper:

Lateksmaling
Bindemiddelet i lateksmalinger er en fast stoff finfordelt i væske, eller enklere sagt: Latekspartikler i vann. Latekspartiklene er laget av plaststoffet polyvinylacetat (PVAC). Man kan også bruke akrylforbindelser som bindemiddel i lateksmalinger.

Bindemiddelet utgjør omtrent halvparten av malingen i en lateks- eller plastdispersjon. Når vannet fordamper og latekspartiklene smelter sammen, tørker malingen. For at malingen skal tørke, kreves det at det ikke er for kaldt. Løsemidler blir noen ganger tilsatt i lateksmalinger, slik at det blir bedre feste mellom latekspartiklene.

Luftfuktighet er en viktig faktor for rett tørking av lateksmaling. Lav luftfuktighet kan føre til at malingen tørker for fort slik at malingen ikke flyter sammen godt nok i skjøtene. Veldig høy fuktighet sammen med kalde temperaturer kan gi malingen dårlig filmdannelse. Det beste er temperaturer over 10 grader, samtidig som det er høy fuktighet i lufta. Malingen vil da tørke sakte, men utfyllingen blir fin.

Alkydmaling
Et stoff fremstilt av vegetabilske oljer står for bindemiddelet i alkydmaling. Et eksempel er en væske løst i væske i et løsemiddel eller vann. Det er normalt å tilsette et emulgeringsmiddel for å hindre at oljen og løsemiddelet skal skille seg igjen. Blandinger av alkydolje og vann vil ikke skille seg, så der er ikke emulgeringsmiddel nødvendig.

Ved tørking fordamer vannet først, før alkydoljen tar opp oksygen fra lufta og herdner.

Epoksymaling
Epoksyharpikser er bindemiddelet i epoksymalinger. Som oftest kommer malingen i to “deler”, slik at man selv må putte oppi eposydelen rett før maling. Epoksymalinge er en ekstremt slitesterk maling som tåler både kjemikalier og vann godt.

 

Bruksområde
Det er vanlig å bruke maling på det man vil male av vegger, innredning og inventar. Glassfiberstrie, glassfiberfilt, miljøpapir, harde plater eller trepanel blir ofte brukt som underlag til malinger.

 

Egenskaper og behandling
Malingstypen bestemmer slitestyrken og vannbestandigheten på malingen. Her er noen eksempler på hva man har å velge mellom når det kommer til maling:  

Helmatte alkydmalinger
Helmatte alkydmalinger har god dekkevne, men er vanskelige å rengjøre. De blir derfor ofte brukt som grunning for andre malinger.

Halvmatte alkydmalinger
Halvmatte alkydmalinger er tett maling som er lett å rengjøre. Malingen brukes mye til interiør.

Blanke alkydmalinger
Blanke alkydmalinger er en dyrere og finere maling. Malingen gjør renholdet svært enkelt. På grunn av den blanke flaten har underlaget mye å si for om det blir fint eller ikke.

Herdede epoksyremalinger
Herdede epoksyremalinger tåler både syrer, baser, vann og de fleste løsemidler. Malingen brukes ofte på plasser med stor belastning, på grunn av den gode slitestyrken.

Vannfortynnende lateksmalinger
Det finnes både malinger som er lette og vanskelige å rengjøre under kategorien vannfortynnende lateksmalinger. Renholdsvenligheten er ofte proporsjonal med glanstallet malingen har. Et glanstall på over 90 betyr helblank, mens et glanstall på under 3 betyr helmatt.

På plasser med strenge krav til renhold i tillegg til at det er behov for å vaske med vann og fettløselige basiske rengjøringsmidler, bør man velge en maling med glanstall mellom 30 og 60. Dette betyr en halvblank eller blank overflate. I et vanlig oppholdsrom er det greit nok å bruke en maling med glanstall mellom 10 og 20 på veggene og rundt 30 på listene. Glanstall på 30 betyr halvblank, mens et glanstall mellom 10 og 20 vil gi en silkematt overflate. Glansen vil bli mattere under bruk. Man bør aldri bruke maling med glanstall under 4 der det skal rengjøres.

Avgassing fra maling varierer etter type maling. Spesielt avgassing fra epoksyharpisk og herdekomponenten kan gi allergisk eksem. Avgassing som kommer fra løsemidler kan gi kvalme, svimmelhet og hodepine.

 

 

Marmor

Beskrivelse
Marmor er en omkrystalisert kalkstein. Steinen kan komme fra både eruptive og sedimentære bergarter. Dette er bergarter som har endret karakteren sin på grunn av nye trykkforhold eller temperaturforhold som førte til at det ble laget nye mineralkorn. På grunn av dette finnes marmor i mange forskjellige farger, mønstre og hardhetsgrader.

 

Bruksområde
Gulvbelegg, bordplater, pyntegjenstander og veggkledning er typiske bruksområder for marmor.

 

Egenskaper og behandling
Væsker, fuktighet og smuss blir lett tatt opp i det porøse materialet marmor. Man kan få en tettere og mindre sugende overflate ved å polere produktet. Syrer, alkohol, vannsøl som ligger lenge og slipemidler vil skade marmoren.

Krystallisert marmor gir en hardere og sterkere overflate. Marmoren blir da lettere å holde ren og den tåler også betraktelig mer påkjenning.

Ved å overflatebehandle marmoren med porefyllende polish eller ved å polere med spraypolish eller polerpasta vil marmoren tåle mer påkjenning.

Vær obs på at hvit marmor gulner ved bruk av grønnsåpe.

 

 

 

Naturstein

Beskrivelse
Naturstein er harde, slitesterke steinsorter. Eksempler er skifer og granitt. Det finnes mange varianter av naturstein og man får dem både polert og ru og i ulike farger og kvaliteter.

 

Bruksområde
Vestibyler, inngangspartier, bordplater og vinduskarmer er eksempler på bruksområder for naturstein.

 

Egenskaper og behandling
Gulv i naturstein kan være veldig fint og rustik. Men er overflaten for ru, blir gulvet vanskelig å holde rent. Man kan da legge på et lite lag med steinimpregnator.

Vær obs på at polish på natursteingulv kan gi stygge trafikkstier og bli svært glatte å gå på ved fukt på gulvet.

Ubehandlet naturstein trekker fort til seg fett og olje, slik at det blir stygge flekker. Ved å påføre grunnpolish eller bruke våtpleiemiddel eller såpe i vannet ved rengjøring, kan man gjøre gulvet mindre mottakelig for søl.

Det kan være belastende å vaske gulv av naturstein. For å lette arbeidet kan man bruke tørre, syntetiske garnmopper. Ved våt rengjøring bruke en kombinasjonsmaskin eller svaber med presse.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

utvendig inngangsparti

Utforming av inngangspartier – utvendig

Posted on by

 

Mye av det smusset som kommer inn i huset, er smuss som kommer utenfra eller gjennom ventilasjonsanlegget. Riktige filtre i ventilasjonsanlegget og riktig utforming av inngangspartiet kan hindre at mye av tilsmussingen utenfra kommer inn i huset. Et godt inngangsparti kan altså minke behovet for renhold og dermed kostnadene som går med til renholdet.

I denne artikkelen skal vi derfor ta for oss hvordan man kan utforme et best mulig utvendig inngangsparti – i forhold til renhold.

 

Fast dekke
Området utenfor bygningen bør ha et fast dekke. Det er også viktig med god avgrensning mot gressbakker og blomsterrabatter. Ellers kan nemlig jord og lignende blir renne inn på transportveiene ved regn og på den måten bli ført inn i bygningen. 

Det faste dekket må også kunne spyles. Et uttak for vann som man lett kan koble til en slange er derfor viktig å ha i nærheten av inngangspartiet.

Varmekabler er også en god idé for å lette renholdet. Siden man slipper salt og sandstrøing på vinteren slipper man unna mye av sanda som legger seg i gangen. Varmekabler sørger også for et tørt inngangsparti, året rundt.

 

Avskrapningsrister
Et ristfelt foran inngangen, vil redusere smussmengden som dras inn i bygningen. Avskrapningseffekten fra det faste dekket utenfor blir nemlig forsterket. Rista bør være minst 1,5 meter lang og ha en gruve under det ytterste feltet. Denne gruva sørger for at sand og smuss kan falle ned uten å tette rista. Gruven bør være minst 10 cm dyp, men helst 50 cm. I gruven under rista bør det også være et avløp slik at vannet man spyler med enkelt kan ledes bort fra gruven.

For å lette renholdet av rista bør den være delt opp i flere felt, slik at den ikke blir for tung. Rista bør nemlig være lett å spyle å rengjøre slik at den ikke fylles opp av sand og smuss. En full rist (fylt opp helt til “kanten”) mister avskapningseffekten.

For å effektivisere renholdet ytterligere kan man montere små, løse børster i rista. Man oppnår da en børstevirkning i tillegg til skrapeeffekten.

I områder med mye snø kan det være lurt med en innvendig rist i tillegg til en utvendig. Dette er fordi snøen kan lett fylle opp og “skjule” rista.

Et siste tips er at overbyggende inngangsparti vil gjøre inntråkkingen av smuss og søle mindre.

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

renholdsflater

Renholdsflater

Posted on by

 

Det å holde flater rene er viktig for helhetsinntrykket i et rom. Det er mange flater som må rengjøres regelmessig, både ute og inne. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle renholdsflater på. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

 

Vi kan måle… Ved å bruke…
Areal Måleapparater eller metermål
Støv En støvmåler som viser støvdekkeprosenten
Glans En glansmåler som forteller oss glanstall
Glatthet En friksjonsmåler som forteller oss friksjonstall mellom 0 og 1

Les også: Vi utfører flyttevask med garanti

Areal
Det er vanlig å måle flater i kvadratmeter. For å regne ut hvor mange kvadratmeter det er i et rom tar man lengde * bredde på gulvet og taket og omkrets * høyde på veggflatene. Ved å bruke en målestokk kan man finne ut nøyaktig hvor mange meter det er snakk om (hva man skal sette inn i regnestykket). Man får da to tall (skrevet som meter) som man igjen multipliserer med hverandre for å så skrive svaret som m2.

Det finnes også forskjellige måleapparater man kan måle med. Et eksempel er et optisk måleapparat som registrerer vinkelen mellom to søkere på apparatet for å så regne ut avstanden med utgangspunkt i denne vinkelen. Et annet eksempel er en lasermåler som sender ut en laserståle for å så registrere tiden strålen bruker på dra til veggen og tilbake til apparatet igjen. Avstanden blir deretter regnet ut i forhold til farten til laserstrålen.

Man kan også bruke forskjellige måleskiver for å måle gulvflater og vegger, så fremt man har tegninger av det man skal måle i en kjent og riktig målestokk.

 

Støv
Ved å bruke en støvmåler kan man måle støvdekkeprosenten på harde flater og støvindeksen på tekstile flater. Vær obs på at dette bare er objektive uttrykk for mengden støv. Som målemedium brukes en måleteip, også kalt gelteip, som er en klar teip med en klebrig side.

 

Hvilke rengjøringsprodukter bør man velge?
Trenger du rens av soffa, tepper o.l?

 

Glans
For å kunne få en indikator på om en malt flate er lett å rengjøre kan en glansmåler være aktuelt. En glansmåler er et elektrisk instrument som går på batteri. Den sender ut en lysstråle mot flaten for å så registrere hvor mye lys som blir reflektert. Dette kommer til uttrykk med tall fra 1-100. Speilblanke flater som reflekterer alt av lys har glanstallet 100. Matte flater som er enkle å holde rene har et glanstall på minst 20. Det er også viktig å merke seg at alt av malte flater som har et glanstall under 20 vil være vanskelige å holde rene.

 

Glatthet
Av sikkerhetsmessige grunner bør ikke gulv være for glatte. Det finnes mange forskjellige friksjonsmålere man kan bruke, men likheten er at de angir om måleområdene er for glatte, akseptabelt glatte eller sklisikre.

 

 

Likte du artikkelen?
Da vil det kanskje også være interessant å lese om hvordan man kan måle luft og væsker.

 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

panel og parkett

Panel og parkett

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss panel av tre, parkett og flytende plastbelegg. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vaskes og vedlikeholdes.

 

Panel

Beskrivelse
Et eksempel på panel er bord i heltre av gran eller furu. Vi har både pløyde bord og rupanel. Pløyde bord inneholder not og fjær, mens rupanel ikke gjør det. Bordene kan være med eller uten profilerte kanter. Det er vanlig å dele inn panel i to hovedgrupper:

Panel satt opp av like bord
Under betegnelsen “panel satt opp av like bord” har vi skyggepanel, fastpanel, rustikkpanel og møllerstupanel.

Panel satt opp av ulike bord
Panel satt opp av ulike bord har ulike over- og underliggere. I denne gruppen har vi panel som vekselpanel og herregårdspanel.

Man kan enten kjøpe panel med rød merking eller blå merking. Panel med rød merking har et mindre antall kvister enn blå merking. Bortsett fra det er panelene ganske like.

Det er også mulig å kjøpe panelplater. Dette er tynne trefinerplater limt på et underlag av kryssfiner, trefiberplater eller sponplater. Panelplatene fås kjøpt i mange forskjellige høyder og bredder, med et stort utvalg av trefineringstyper.

En annen type panelplate er fotpanel. Denne typen er billigere. En spesiell fototeknikk eller trykkteknikk blir brukt for å påføre kryssfiner et tremønster slik at resultatet ser ut som tre.

Det er vanlig å bruke panel som listverk. Gran og furu blir oftest brukt til dette formålet.

 

Bruksområde
Panel brukes som vegger, mens listverk brukes til å kante vegger.

 

Egenskaper og behandling
Bra slitestyrke som tåler en del slag og støt beskriver det levende materialet trepanel. Bruker man ubehandlet tre må man være obs på at treet trekker lett til seg flekker smuss og at sollys vil mørkne treet. Det er fullt mulig å overflatebehandle trepanelet ved å for eksempel lakke, male, beise eller olje.

Ubehandlet panel i heltre kan rengjøres med vann med grønnsåpe oppi. Såpen vil gi treet en silkematt glans og legge seg som en beskyttende hinne mot flekker, smuss og sollys.

Ubehandlede panelplater og fotoplater tåler ikke vann i det hele tatt. Støvsuging og støvtørking blir da løsningen.

Overflatebehandlet panel må rengjøres og vedlikeholdes etter hvilken overflatebehandling det er snakk om.

Ferskt eller gammel tre og overflatebehandlingen vil avgjøre avgassingen fra trepanelet.

 

 

Parkett

Beskrivelse
Det er vanlig å skille mellom to typer parkett:

Parkettstav
Parkettstav er en parkett som inneholder kun en tresort. Harde treslag som eik, ask og lønn er vanlig å bruke. Mykere treslag som bjørk, bøk, teak og palisander blir også brukt.

Parkettlameller
Parkettlameller består av tre sjikt limt sammen med vannfast kunstharpikslim. Treslag som eik, furu, bjørk og bøk er vanlig å bruke på overflaten på lamellene. Sperresjiktet i midten og bæresjiktet under består ofte av mykere treslag.

Det er vanlig å lage parkettene med not og fjær og lakkere de med to strøk under produksjon. Man får også ubehandlede parketter som man selv må etterbehandle etter legging.

 

Bruksområde
Gulvbelegg er parketten sitt bruksområde.

 

Egenskaper og behandling
Parkettlameller er billigere og gir mer stabile gulv enn parkettstav. Parketlameller kan derimot kun slipes to ganger på grunn av det tynne slipesjiktet, mens parkettstav kan slipes og lakkeres betraktelig mer.

Det ferdig parkettgulvet kan gjerne overflatebehandles for å unngå at vann trenger ned mellom stavene eller lamellene, selv om den er lakkert under produksjon. Vann som trekker ned kan nemlig skade treet.

Man kan vedlikeholde lakkerte parkettgulv med blant annet lakk, polish, spraypolish eller en partkettoppfrisker. Vær obs på å fjerne alt av vedlikeholdsmidler før ny lakkering.

Ulakkerte parkettgulv kan vedlikeholdes med blant annet parkettolje og voks med løsemiddel.

Det er viktig å skreddersy rengjøringen etter hvilken overflatebehandling gulvet har fått. Felles for de fleste parkettgulv er at de ikke tåler vann som ligger over lengre tid. Det dagligdagse renholdet bør derfor gjøres med tørre syntetiske mopper, oljemopper eller sentrifugerte mopper med lite restfuktighet.

Er det behov for våt rengjøring er det viktig med milde såper og å fjerne all restfuktighet etter vask.

Gulv som er behandlet med voks, tåler ikke vann. Her er det ekstra viktig med tørr eller lite fuktet rengjøring. Vedlikeholdet må gjøres med maskinpolering med voks som løsemiddel.

Parkett er et slitesterkt gulv som er behagelig å gå på. Gulvene er enkle å rengjøre og har bra merkemotstand.

Limtype, lakk og vedlikeholdsmiddel avgjør avgassingen fra parkettgulv.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Laminat, limtre og linoleum

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss laminat, limtre og linoleum. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør rengjøres og vedlikeholdes.

 

Laminat

Beskrivelse
Et laminat kan for eksempel være laget av flere lag med papir som først er limt og presset sammen, deretter farget og til slutt gitt en overflate med PVC.

Et annet eksempel på laminat er laminatplank. Dette er planker med en kjerne av fuktbestandig sponplate med dekorlaminat på oversiden og balanselaminat på undersiden. Sjiktene blir limt og presset sammen under høyt trykk og høye temperaturer. Resultatet blir en fast konstruksjon. Oversiden av laminatet gir struktur og styrke, mens undersiden sørger for balanse og isolasjon. Et slikt laminat er slitesterkt og lett å rengjøre.

 

Bruksområde
Innredning, veggkledning, skillevegger og gulv er vanlige bruksområder når det gjelder laminat.

 

Egenskaper og behandling
Laminat tåler vann ganske bra og produktet tåler også litt varme. Selv om det er lett å rengjøre laminat, kan fingermerker være en utfordring. Hudfett setter seg nemlig enkelt fast på overflater som bord og dører.

Vær obs på å tørke laminatet helt tørt etter vask, slik at det ikke oppstår vannskjolder. Innredninger og inventar av laminat er best å rengjøre med en fuktig mikrofiberklut som ikke riper. Man vil da klare å fjerne fingermerker samtidig som man unngår vannskjolder.

Vedlikeholdsmidler er noe som er uaktuelt på laminat. Slipemidler vil også gi varige skader. Laminat tåler derimot sure og basiske midler godt.

Limtypen, mengden formaldehydavgassing fra sponplater og måten PVC-sjiktene er sammensatt avgjør avgassingen fra laminater.

 

 

Limtre

Beskrivelse
Laminerte trekonstruksjoner er det som kalles limtre. Dette er tynne bord som blir limt sammen ved bruk av kunstharpikslim. I lengden blir bordene skjøtet sammen ved fingerskjøting. Styrken på fingerskjøting er lik ulimt trelast. Nøyaktig arbeid er ytterst viktig ved framstilling av limtre.

 

Bruksområde
Bjelker, søyler og takstoler er eksempler på bruksområder for limtre.

 

Egenskaper og behandling
Grove dimensjoner gir limkonstruksjonene svært god styrke og bra brannbestandighet. Renholdet må tilpasses overflatebehandlingen og graden av skittenhet.

 

 

Linoleum

Beskrivelse
Linoleum lages ved at linolje oksideres til linoljeferniss. Linoljeferniss er en seig olje. Oljen smeltes deretter sammen med harpiks. Vi har da fått linoleumssement. Rette mengder med korkmel, tremel eller kalksteinmel blandes inn i sementet. Enkelte ganger blandes også fargestoffer inn. En formbar masse er blitt til. Massen varmes opp mens et høyt trykk blir valset ut på et underlag av jutevev eller glassfiberstrie. Belegget henger så til tørk noen uker slik at den rette fastheten dannes. Til slutt får linoleumen en porefyllende behandling som gjør vedlikeholdet lettere i ettertid. Det er vanlig å gi baksideveven et lag med oljemaling. Dette har en beskyttende effekt.

En tykkere og sterkere utgave av linoleum er korklinoleum. Store korkkorn gir bedre elastisitet og en skisikker flate. Korklinoleumen overflatebehandles likt som vanlig linoleum.

 

Bruksområde
Eksempler på bruksområder for linoleum er belegg på gulv i tørre rom og på arbeidsbord.

Korklinoleum passer godt i idrettshaller og lignende, på grunn av sklisikkerheten.

 

Egenskaper og behandling
Bra slitestyrke, fin merkemotstand og et gulv som er behagelig å gå på er plussider ved linoleum. Sterke baser, syrer, organiske løsemidler og slipemidler er ting som man ikke bør bruke på linoleum. Produktet tåler derimot white-spirit og vegetabilsk terpentin. Fuktighet vil lett påvirke belegget. Det å ikke bruke for våte rengjøringsmetoder er derfor viktig. Ellers kan man vedlikeholde linoleum med voks som inneholder løsemidler (ikke organiske), voks løst i vann eller spaypolish.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Skole

Krefter, arbeid og effekt

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss kraftenhet, tyngdekraft, krafttrening, friksjonskraft, enheten for arbeid og enheten for effekt.

 

Krefter


Av Newton har vi lært at mellom to legemer, finnes det alltid en kraft. Krefter som alltid har størrelse og retning. Enhver kraft har alltid en motkraft som er like stor med motsatt retning.

 

Kraftenhet
Kraft måles i Newton, N. Tyngdekraften betegnes som G. Skal man berene G i N, brukes denne formelen: G = m*g, der m er massen i kg. og g er tyngdeakselerasjonen i m/s2.

Samme breddegrad på jorda har samme tyngdeakselerasjon hele tiden. Norge sin breddegrad er på 9,8 m/s2. Dette avrundes ofte til 10 m/s2. Sammenhengen med N er at 1 N er ca. 0,1 kg. Altså er 1 kg ca. 10 N.

 

Les mer om fysiske begreper og lover her

 

Tyngdekraft
Holder man f.eks en flaske i ro i luften, må man bruke like mye kraft oppover som den kraften tyngdekraften bruker for å trekke flasken nedover.

 

Kraftmåler
Hvor stor kraft musklene bruker når man løfter noe, kan være vanskelig å vite. Det kan derimot måles med f.eks. en fjærvekt, som er en type kraftmåler. Avhengig av hvor mye kraft man bruker, vil fjæren strekke seg kort eller langt.

Badevekt er også en type kraftmåler med kilogram som skala. En badevekt ville derimot vist ⅙ av vekten den viser på jorda, om den ble brukt på månen.

 

Krafttrening
Trekker man en kloss over ett vannrett gulv, virker fire forskjellige krefter på klossen. Normalkraften er en av de kreftene og den er kraften fra gulvet som virker på klossen. Normalkraften har motsatt retning og må være like stor som tyngdekraften. Er normalkraften større ville klossen ha svevd over gulvet, og hadde tyngdekraften vært mindre ville klossen sunket ned i gulvet.

Skal man klare å trekke klossen med konstant kraft over gulvet må man bruke en vannrett trekk-kraft lik friksjonskraften mellom klossen og gulvet. Dette er fordi trekk-kraften og friksjonskraften virker i motsatt retning av hverandre.

 

Friksjonskraft
Friksjon er det samme som motstand mot bevegelse. Mellom to flater er det alltid en viss friksjon. Skal vi flytte på noe, vil friksjonkraften bestandig virke i motsatt retning av den kraften vi bruker.

Stor friksjonkraft gjør at man f.eks. ikke glir på gulvet eller at bilen har godt veigrep. Liten friksjonskraft har man f.eks. når man glir godt når man går framover på ski.

 

 

Arbeid

Arbeid i fysikken vil si å overføre energi fra en form til en annen. Arbeid blir definert som kraft * vei. Formelen på dette er A (arbeid) = K( kraften i veiens retning) * veien (lengden som kraften virker). A = K * V.

 

Enheten for arbeid
Enheten for arbeid er i dag joule (J). Kraften måles som sagt i Newton (N) og veien måles i meter (M). 1 joule er det samme som 1 newtonmeter (nm).

1 N * 1 m = 1 nM

 

 

Effekt

Effekt er definisjonen på arbeid per tidsenhet, altså overført energi eller utført arbeid, per tidsenhet.

 

Enheten for effekt
Enheten for effekt er watt (W). I praksis er det kilowatt (kW) som er mest brukt. 1 Kw er det samme som 1000 W. Begrepet effekt brukes mest i forbindelse med elektriske apparater, maskiner eller motorer.

 

1 joule/s = 1 watt, 1 J/s = 1 W

 

1 joule/s tilsvarer 1 newtonmeter i sekundet eller 0,1 kgm/s. Man kan også måle effekt i hestekrefter (hk), i stedet for i watt. 1 hestekreft er det samme som 755 W.

 

1 hk = 75, 5 kgm/s = 755 Nm/s.

 

Les mer om fysiske enheter her

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as