Midler som brukes til regelmessig rengjøring deles inn i tre grupper: Normalrengjøring, grovrengjøring og sanitærrengjøring. Gruppene er delt inn ut i fra pH – verdien i produktene. Hver gruppe har likevel varianter med ulik pH – verdi. Vi skal i denne artikkelen ta for oss gruppen grovrengjøringsmidler.
Generelt om grovrengjøringsmidler
Grovrengjøringsmidler brukes til regelmessig og periodisk rengjøring av flater, flater, gulv, vegger og tak som er svært skitne og der rengjøring med andre midler ikke gjør jobben godt nok. Flater som ikke tåler kontakt med sterke baser, kan ta skade av grovrengjøringsmidler. Flater med enkelte typer maling og flater behandlet med polish er noen eksempler.
Renholdsmidler kan deles inn i ulike grupper. Grovrengjøringsmidler komer under gruppen 1-5. I denne gruppen finner vi også polishfjerningsmidler, industrirengjøringsmidler og grønnsåpe.
Flytende grovrengjøringsmidler inneholder som regel syntetiske tensider.Et av unntakene er grønnsåpe, som består av såpetensider.
Det som i størst grad kjennetegner grovrengjøringsmidler er innholdet av baser som hjelper til med å øke tensidene sin effekt under rengjøring og gjør det lettere å løse opp fett. Som regel blir renholdseffekten bedre jo høyere pH. De sterke basene i grovrengjøringsmidler gjør rengjøringsvannet så basisk at det virker hydrolyserende på proteiner og karbohydrater.
For å kunne binde opp uønskede stoffer blir kompleksdannere tilsatt. Om ikke hadde slike uønskede stoffer ødelagt effekten tensidene har på renholdet. Et eksempel er tungmettalioner, som gjør vannet hardt. Tilsetter man det stoffet EDTA vil dette unngås ved at tungmettalionene kompleksbindes.
Oksidansjosmidler blir også ofte tilsatt i grovrengjøringsmidler for å enklere bleke bleke fargede flekker. Klorforbindelser er et vanlig oksidansjosmiddel å tilsette. Jo høyere pH-verdi, desto høyere oksiderende virkning. Oksidansjosmidler er også desinfiserende.
Det er vanlig å dele inn grovrengjøringsmidler inn i middels basiske grovrengjøringsmidler og sterkt basiske grovrengjøringsmidler.
Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)
Skal man fjerne mye og fastsittende smuss og/eller fett fra flater som tåler baser, bruker man middels basiske grovrengjøringsmidler.
Middels basiske grovrengjøringsmidler inneholder mye det samme som svakt basiske grovrengjøringsmidler. Forskjellen er flere, og mer aggressive, baser.
Kun unntaksvis bør middels basiske grovrengjøringsmidler brukes til regelmessig rengjøring. Dette er fordi midlene kan angripe ulike metaller, blant annet aluminum og noen av fargestoffene i blant annet maling. Malte og polishbehandlede flater og gulvbelegg, for eksempel linoleum, kan også ta skade.
Middels basiske grovrengjøringsmidler finnes både i flytende form og som pulver. Vanligvis er ikke midlene giftige, men de kan irritere huden ved kontakt.
Grønnsåpe
Grønnsåpe produseres ved at vegetabilsk fett blir kokt sammen med lut i 5-12 timer. Man kan også nøytralisere fettsyrene med lut, slik at man får høytskummende anioniske såpetensider. Det ferdige såpeproduktet vil likevel inneholde fri lut som som ikke enda har reagert med fettet. Dette er med på å gjøre grønnsåpen sterkt basisk. Såpen kan likevel nøytraliseres til en pH på 9-10.
Det er lett å løse opp grønnsåpe i bløtt vann, men kalken i hardt vann vil reagere med såpen og danne et gråhvitt og uløselig kalkbelegg. Bruk derfor ikke grønnsåpe sammen med vann som kan være hardt, for eksempel borevann.
Grønnsåpe er som regel mindre egnet enn midler med syntetiske tensider. Bruker man ofte grønnsåpe eller overdoserer, vil det etter hvert legge seg en smusssamlende hinne av fett og såpe på overflatene. Denne hinnen fungerer som et lim mellom smuss og overflate.
Porøs kalkstein, slik som blant annet marmor, tåler ikke sterke basiske midler, og derfor ikke grønnsåpe. Et lys flate av marmor vil dessuten gulne dersom man ofte vasker den med grønnsåpe.
Harde gulv som uglasert og ubehandlet klinker og skifergulv med en ru og rustikk overflate kan ta nytte av grønnsåpe. Såpen kan legge nemlig danne en tynn hinne som fører til at gulvet får en silkematt glans og blir enklere å rengjøre. Moppen vil enklere gli over gulvet og såpehinnen forhindrer at smuss trekker ned i steinen. Vær likevel obs på å ikke skape en for tykk hinne i overflaten. Grønnsåpen vil da danne et kalkbelegg og føre til hvite, skjemmende skjolder i overflaten.
Ubehandlet og mykt tre, slik som gran og furu, kan også ta nytte av grønnsåpe. Såpen avsetter seg på overflaten av treet og en impregnerende effekt blir resultatet. Smuss og fett har derfor ikke like lett for å trekke ned i porene. Såpebehandlingen beskytter dog ikke mot gulningen som gran og furu er utsatt for. Treet må da først behandles med lut, som gjerne tilsatt kalk, slik at treet holder seg lyst.
Harde treslag som eik må ikke utsettes for grønnsåpe. De garvesyreholdige stoffene i treet kan da reagere kjemisk med luten i grønnsåpen og føre til missfarging.
Grønnsåpe finnes både i fast og flytende stoff.
Sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)
Til rengjøring av flater som er svært skitne og tåler sterke baser, kan sterkt basiske grovrengjøringsmidler brukes. Eksempler er tilsmussing som animalsk og vegetabilsk fett, avleiringer fra sot og røyk, enkelte farger, metalloksider og gummi.
Sterkt basiske grovrengjøringsmidler egner seg godt til å bruke før man skal påføre ny maling. Dette er på grunn av den etsende effekten midlene har på maling.
Høy pH verdi gir sterkt basiske grovrengjøringsmidler desinfiserende.
Sterkt basiske midler finnes både i pulverform, i fast form og i flytende form.
Polishfjerningsmidler
For å fjerne gammel polish bruker man grovrengjøringsmidler kalt polishfjerningsmidler. Slike midler består av blant annet baser som løser metallbindinger i de metalliserte polishene slik at plastpolymeren lar seg fjerne. Natrium- eller kaliumhydroksid, karbonat eller metasilikat er basene som ofte brukes. Midlene kan også inneholde tensider, kalkbindere, løsemidler og abrasivmidler.
Den vanligste typen polishfjerningsmiddel er sterkt basiske grovrengjøringsmidler som løser opp polishen før gulvet skures med gulvmaskin. Det finnes også spesialmidler som løser opp polishen og nøytraliserer gulvet uten bruk av skuring og skylling.
Det kan være smart å bruke både polish og polishfjerningsmiddel fra samme produsent. Produsentene tilpasser polishfjerningsmidlene til polishene sine.
Helsefarevurderinger
Rengjøringsmidler med høy pH vil etse eller irritere ved kontakt med hud. Ved kontakt med øynene, kan akutt smerte og irritasjon oppstå. Skyll i slike tilfeller med store mengder vann. Midler i pulverform kan irritere luftveiene om de pustes inn.
Oppskuringsmidler som er sterk basiske vil i kontakt med hud og øyne føre til etseskade eller sterk irritasjon. Brukes ammoniakk som basetilsetting vil det kunne føre til problemer i luftveiene, med lungeskader som verst mulige utfall.
Kun personer med spesiell opplæring bør bruke sterkt basiske midler. Bruk verneutstyr tilpasset de rengjøringsmetodene som skal benyttes. Heldrakt bør vurderes dersom det er fare for mye sprut og søl, slik som ved høytrykksspyling. Øynene skal alltid beskyttes med vernebriller eller ansiktsskjerm.
Ved bruk av midler som også har et innhold av klor eller løsemidler kan åndedrettsvern være nødvendig.
Les også:
Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as
