Trappeoppgang

Tilbud og anbud innen renhold

 

Ved å innhente tilbud eller anbud, sikrer man seg å betale riktig markedspris på varer og tjenester.

Tilbud kan innhentes slik man selv ønsker. Man spør rett og slett flere leverandører, og velger deretter det tilbudet vi synes er best. Skal man innhente anbud må man derimot som oftest følge fastsatte regler.

Den offentlige sektoren har egne regler for innhenting av tilbud og anbud.

 

Terskelverdier
Anskaffelser underlagt forskrift om offentlige anskaffelser, altså klassisk sektor, har terskelverdier som bestemmer hvilke deler av regelverket som må følges. Dersom kontrakten har en verdi på mellom 100 000 og 1,1 millioner kroner ekskludert moms er det ingen spesielle prosedyrer som må følges. Har kontrakten en verdi på mellom 1,1 millioner og 6,3 millioner er det ulike deler av regelverket som må følges, ettersom hvilken kategori man faller under. Du kan lese mer om dette her og her. Har en kontrakt en verdi på over 6,3 millioner kroner overstiger man EØS sin terskelverdi og EØS reglene må derfor følges.

 

Ulike typer anbudsrunder
Det finnes flere ulike forskjellige anbudsrunder man kan velge mellom. Her er noen eksempler:

  • Åpen anbudsrunde: Alle som vil kan delta
  • Begrenset anbudskonkurranse: Oppdragsgiveren velger ut hvem som får bli med på anbudsrunden.
  • Kjøp etter forhandling: Kun ved helt spesielle forhold. Her må man lese seg opp og følge forskriftene.

 

Tilbud innen renhold

Når bedrifter ønsker å leie inn noen til å gjøre renholdet for seg, er det mange ulike måter de kan gjøre dette på. Vi skal her ta for oss noen eksempler.

Enkelt tilbud
Et enkelt tilbud går ut på at oppdragsgiveren kontakter ett eller flere renholdsbyrå og ber de om å få et tilbud. Renholdsbyråene kommer da gjerne på en befaring for å vurdere omfanget av oppdraget. Etterpå sender renholdsbyrået ut et pristilbud, basert på befaringer og tidligere erfaringer med lignende renhold. Tilbudet bør være skriftlig.

Oppdragsgiverne kan ofte bli sjokkert over prisforskjellene til de ulike renholdsbyråene. De ulike prisforskjellene kommer blant annet av at renhold ikke er et entydig begrep. Ulike byråer har nemlig ulike kvalitetsmål og metoder. Ofte vil oppdragsgiveren gå for den laveste prisen, men det betyr ikke at valget totalt sett ville vært gunstigere.

Spør oss om et enkelt tilbud!

 

Tilbudskonkurranse
En tilbudskonkurranse går ut på at oppdragsgiveren setter opp et tilbudsmateriale med kvalitetsmål og omfanget av renholdet. Prisene vil da bli mer like da renholdsbyråene beregner priser ut i fra samme grunnlag. Dersom oppdragsgiver velger det rimeligste tilbudet vil det være mer sannsynlig at det er det beste totaltilbudet enn ved enkelt tilbud.

 

Anbudskonkurranse innen renhold

Man kan som byggherrer, gårdeiere, offentlige og private bedrifter velge å innhente anbud på renhold. Oppdragsgiveren bør da utarbeide et anbudsmateriale som inneholder oversikt over lokalene og beskrivelse av renholdsomfanget og kvalitetsmål NS INSTA 800(NS-INSTA 800 rengjøringskvalitet ). Hvor ofte renholdet skal utføres og beskrivelse av avtaleforholdet bør også være med i anbudsmaterialet.

Man trenger ikke å stille noen kvalifikasjonskrav, men dersom anskaffelsen overstiger 500 000 kroner ekskludert mva. må oppdragsgiveren kreve fremleggelse av skatteattest.

 

Prekvalifisere
Dersom man har et stort eller komplisert oppdrag kan oppdragsgiveren prekvalifisere leverandører. Dette betyr at man inviterer renholdsbedrifter som man vet holder et høyt nivå under anbudskonkurransen. Ved å gjøre dette kan man bidra til et passende antall deltakere og større fokus på kvalitet. For oppdragsgiverne blir det da færre tilbud som ikke har ønsket erfaring og faglig kompetanse å gjennom.

 

Anbudsmøte/befaring
Etter at oppdragsgiveren har valgt ut anbydere, inviteres de til et anbudsmøte eller en anbudsbefaring. Under dette møtet presenterer oppdragsgiveren oppdraget og gjennomgår anbudsmaterialet. Under befaringen får tilbyderne se på eksempler av lokalene som inngår i anbudsprosessen. Det er anbudsmaterialet, anbudsmøtet og anbudsbefaringen som gir grunnlaget for riktig prisberegning.

 

Anbud
Prisen på anbudet med et grunnlag  av omfang og kvalitetsmål blir bestemt ut i fra hvor gode renholdsbedriftene er til å bruke metoder og utstyr som er tids- og pengebesparende. Prisen på anbudet blir også bestemt ut i fra drift- og administrasjonskostnader og overskuddet som firmaet beregner å sitte igjen med.

Anbud som leveres etter fristen blir som regel ikke vurdert. Det er oppdragsgiveren selv som bestemmer om de skal åpne anbudene etter hvert som de kommer inn, eller om de skal åpnes samtidig ved en felles anbudsåpning. Anbyderne har ikke krav på å vite hva de andre firmaene gav i anbud.

 

Drøftingsmøte
Dersom oppdragsgiveren ønsker det kan de innkalle til drøftingsmøte. Etter møtet velger oppdragsgiveren renholdsfirma. Det er som regel prisen som avgjør hvem som vinner en vanlig anbudsrunde.

 

Anbudsregler i offentlig sektor
Ved offentlige anbudsrunder blir som regel alle anbud åpnet samtidig. Anbudsnumrene og anbudssummene blir lest opp og ført inn i en anbudsprotokoll. Dersom oppdragsgiveren vil innkalle til et drøftingsmøte, kan ikke anbudsgrunnlaget og anbudssummen forandres under dette møtet. Oppdragsgiveren står fritt til å velge hvilket tilbud som er det beste tilbudet totalt sett. Dersom tilbudet som velges ikke er det laveste, må de dokumentere på en saklig måte hvorfor det laveste tilbudet ble forkastet.

Det blir enklere for alle parter å avtale omfanget av oppdraget og pris og i tillegg vite at avtalt kvalitet blir levert til avtalt pris dersom renholdet beskrives med entydige kvalitetsmål i samsvar med NS INSTA 800. Det at renholdsfirmaet har et godt system for kvalitetssikring og at renholderne som utfører arbeidet kan faget sitt, gjør også saken enklere.

Oppdragsgiveren kan ansette en renholdsrådgiver for å få hjelp til å utarbeide grunnlaget for anbudet. En renholdsrådgiver kan også bistå ved prekvalifisering, delta på møter angående anbudet, være med å vurdere anbud og utarbeide en anbefaling. I tillegg kan renholdsrådgiveren foreslå valg av renholdsfirma og utarbeide et utkast til renholdskontrakt.

Det er politisk uenighet når det gjelder det å bruke private renholdsbedrifter til å utføre renholdet i offentlige bygg som skoler, sykehus og lignende.

 

Renholdsrevisjon

En regelmessig revisjon av renholdet kan være med på å sikre optimalt resultat av renholdet og et riktig kostnadsnivå. Renholdet er i utvikling og det kommer stadig nye hjelpemidler og metoder innen renholdet. Andre ting som gjør det aktuelt å ta en revisjon av renholdet er endret bruk av lokalene, endring av kvalitetsvurderingen og oppussing i bygget.

Noe av det man kan gå i gjennom på en renholdsrevisjon er renholdskvaliteten, frekvensen av renholdet, renholdsmetodene, renholdskostandene, arbeidsbelastningen, ergonomi, renholdssystemet og forebyggende tiltak.

En revisjonsrapport skal beskrive status og komme med tiltak. Den skal også sette opp en fremtidsplan.

 

Les også: 

 

 

Kilder:

Vinyl og treplater

Hvordan velge vedlikeholdsmidler for gulv

 

 

Vedlikeholdsmidler brukes for å lette renholdet, få gulvet til å se finere ut for og redusere den mekaniske og kjemiske påkjenningen. Men hva skal man velge? Dette kommer helt ann på gulvtype, trafikken i rommet og ønsket resultat. Vi skal nå ta for fire av de vanligste vedlikeholdsmidlene for gulv: Gulvpolish, voks med løsemiddel, voks løst i vann og våtpleiemidler.

 

Gulvpolish

Gulvpolish kan brukes på de aller fleste harde og halvharde gulv som rengjøres med tørre eller fuktige metoder. Vi kan dele inn gulvpolish i fire undergrupper: porefyllende polish (grunner), delvis polerbar polish, polerbar polish og spraypolish.

 

Porefyllende polish
Porefyllende polish er en grunner. Den kan brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Polishen tetter porene og gir et bedre feste for toppolish. Det er ikke nødvendig med polering ved hjelp av maskin ved bruk av porefyllende polish.

 

Delvis polerbar polish
Delvis polerbar polish brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Den kan enten brukes alene eller som et underlag før polering med spraypolish. De fleste rom med lite vannsøl kan poleres med delvis polerbar polish. Er det vått på gulvet, kan polishen derimot gi et alt for glatt gulv. Polsihen må brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

 

Polerbar polish
Polerbar polish kan brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Den kan enten brukes alene eller som et underlag før polering med spraypolish. Polishen passer perfekt i rom med høye krav til gulvstandard som også opplever mye og/eller ripende trafikk. Der sklisikkerhet er viktig, kan denne polishen derimot være en dårlig idé. Gulvet kan nemlig bli glatt, spesielt når det er vått. Polishen må brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

 

Spraypolish
Spraypolish kan brukes på linoleum, vinyl, stein og naturgummi. Den kan enten brukes alene eller til vedlikehold av polishbehandlede gulv. Vær obs på at overdosering kan føre til stygge skjolder og et lag som binder til seg smuss. Steingulv kan i tillegg bli svært glatte om man overdoserer. Polishen kan generelt gjøre alle typer gulv glatte, spesielt om det blir vått. Polishen brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

 

 

Voks med løsemiddel

Voks med løsemiddel kan brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde lakkerte og ulakkerte parkettgulv. Voksen brukes også for å mette porene i porøse eller slitte gulv av linoleum, før behandling med gulvpolish. Voksen forenkler også vedlikeholdet av linoleum. Kork og vinyl kan også vedlikeholdes med voks med løsemiddel.

Voks med løsemiddel passer perfekt på gulv med mye og slipende trafikk. Bruk voksen sammen med en høyhastighetsmaskin eller en skuremaskin.

 

 

Voks løst i vann

Voks løst i vann kan brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde nye gulv av enten linoleum eller vinyl.

 

 

Våtpleiemidler

Rengjøringsvoks og rengjøringspolish er noe av det som kommer under kategorien våtpleiemidler. Slike midler brukes for å vedlikeholde harde gulv. Man rengjør med våt metode samtidig som man tar i bruk våtpleiemidler. Vedlikehold med våtpleiemidler passer ypperlig på gulv som ikke kan vedlikeholdes med polish eller om man ikke har en høyhastighetsmaskin. Midlene kan brukes på gulv av vinyl, stein og gummi.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvordan velge rengjøringsmidler: Innredning og inventar

 

 

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke typer rengjøringsmidler man bør bruke på ulike innredninger og inventar. En hovedregel er at løs tilsmussing fjernes med tørre metoder og at fersk tilsmussing fjernes med fuktig metode, altså med en fuktig klut eller mopp. Disse metodene krever ingen rengjøringsmidler, kun vann. Skal man derimot fjerne fastsittende og/eller vannuløselig smuss trengs det midler som løser opp smusset slik at vi etterpå kan samle det opp med klut eller mopp. Vi tilsetter altså rengjøringsmidler for å enklere kunne løse opp og fjerne smuss.

 

Vi bør alltid bruke så skånsomme midler som mulig, altså normalrengjøringsmidler (pH 5-10). Om dette ikke fjerner smusset må vi enten prøve med mer basiske midler, grovrengjøringsmidler eller med midler tilsatt syre, sanitærrengjøringsmidler. 

Typen smuss bestemmer om man skal gå for basiske eller sterkt sure midler. Objektet vi skal rengjøre bestemmer hvor lavt eller høyt vi kan gå i pH verdi, uten å skade innredningen.

 

Nedenfor vil du få en oversikt over hvilke rengjøringsprodukter som bør brukes på ulike innredninger og inventar, ut i fra tilsmussingen. Du får også vite hva objektene tåler og ikke tåler. Trykk på overskriftene for å lese ytterlige mer om hver enkelt materiale.

 

Malte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Lakkerte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Ubehandlet tre

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Marmor

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Porselen 

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5) eller sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 0-2)

Flaten tåler ikke: Harde slipemidler

Flaten tåler: Syrer og baser

 

 

Rustfritt stål

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt svakt sure rengjøringsmidler.

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5)

Flaten tåler ikke: Saltsyre

Flaten tåler: Baser og syrer

 

 

Glass 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt glasspuss

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

 

Anilinfarget hud

Lett, tørr tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Gammel, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Flekker/søl: Tørr mopp eller klut

Olje/fett: Tørr mopp eller klut

Flaten tåler ikke: Vann

 

Lakkert hud 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Gammel, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Flekker/søl: Husholdningssåpe

Olje/fett: Husholdningssåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Noe vann og såpe

 

Laminat

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Slipemidler og løsemidler

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Vaskehjelp tjenester

Vernetiltak ved arbeid med renholdsmidler

 

 

 

Selv om kravene til renholdsmidler er ganske strenger her i Norge, betyr ikke dette at det ikke er noen vernehensyn å ta hensyn til. I denne artikkelen skal vi ta for oss hvilke vernetiltak som er nødvendige å ta. 

Renholdskjemikalier skal hjelpe oss med å fjerne vanskelige fettflekker, kalkavleiringer og fastsittende smuss. Midlene må derfor ha en viss oppløsende evne på disse forurensningene for at de skal virke. Problemet her er at kjemikaliene ikke vet forskjellen på fettavleiringen på en flate og fettlaget på huden. Kjemikaliene tar dermed også hudfett noe som kan føre til tørre og irriterte hender.

Selv om reglene for kjemikalier i renholdsmidler er strenge, er vi også kommet kort når det gjelder forskning på allergier. Vi omgir oss med stadig flere kjemikalier og dårlig undersøkte stoffer. Det blir mer og mer vanlig mer allergiproblemer og en faktor kan være at vi utsettes for farlige stoffer under rengjøring.

Renholdsmidler er avansert sammensatt på den måten som gir best effekt og er et resultat av grundig forskning. Man skal derfor være forsiktig med å mikse midler selv for å prøve å få til et bedre resultat. Virkningen er veldig avhengig av pH-verdien når det gjelder renholdsmidler. Ved å blande midler kan man fort endre pH-verdien og dermed ødelegge effekten. Underdosering og overdosering er også noe man fort kan oppleve ved å selv mikse og trikse, noe som også kan ødelegge renholdseffekten. Følg derfor alltid anbefalingene til produsenten når du blander såpe.

Endring av pH-verdien kan også føre til at giftige eller helseskadelige gasser oppstår. Blanding av visse midler kan også gi farlige reaksjoner.

Som en hovedregel når det gjelder vernetiltak er det viktig å unngå kontakt med hud og øyne. Unngå også å puste inn aerosoler og midler som støver. Håndvask med mild, parfymefri såpe og god hudpleie er også viktig for å forebygge hudprodukter. Bruk en fet, parfymefri krem til smøring av hud.

Skal man utføre renholdsoppgaver der sterke midler er nødvendig skal man alltid bruke verneutstyr. Dette innebærer hansker i forhold til hva midlene inneholder, øye-/ansiktsvern (skjerm/briller) og verneklær om nødvendig. Ansiktsskjerm og hel vernedress er dog bare nødvendig ved bruk av sterke midler i kombinasjon med metoder som fører til mye søl og sprut. Et eksempel på dette er høytrykksspyling.

Ved tapping eller fortynning av konsentrerte produkter i et åpent system, bør det brukes hansker og vernebriller. Ånderettsvern kan også være nødvendig.

Skal man bruke midler som fører til avdamping av løsemidler eller andre skadelige stoffer, for eksempel ammoniakk eller plastmyknere, er god ventilasjon nødvendig. Er det ikke mulighet for god ventilering skal ånderettsvern brukes.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Mikrofiberklut

Renhold med Mikrofiber

 

 

Mikrofiber blir brukt til flere ting innen renhold. Blant annet til kluter, mopper og rengjøringsvotter. Materialet passer godt til regelmessig renhold av gulv, innredning og inventar . Mikrofiber brukes også til grovrengjøring av dusjer og kjøkken, fjerning av fingermerker på laminatdører og dører av stål, til å polere børstet stål og messing og til rengjøring av glass og speil.

mikrofiber klut for rengjøring av vaskebyrå

Her ser du hvor tett fibrene er på kluten

Visste du at en god klut også tar med seg bakterier ved rengjøring uten vann?

Mikrofiber er, som navnet sier, en svært liten fiber. Sammenlignet med et hårstrå er disse klutene fra 1/10 til 1/100 mindre i diameter. For å oppnå så tynne fibre, blir fibre av polyester splittet opp. Dette kan gjøres gjennom kjemiske prosesser eller ved at fibrene kløyves av en vannstråle under høyt trykk.

Mikrofiber kan enten bestå av kun polyester eller bestå av flere ulike fibertyper. Enkelte mikrofiber kan har en god smussløsende effekt, men klarer ikke å suge til seg fuktighet. Andre klarer å både løse opp og også trekke til seg alt av smuss, fett og fuktighet.

Det som gir mikrofiber de ulike egenskapene er fremstillingsmåten. Man kan altså avpasse egenskapene etter tiltenkt bruksområde. Ren polyester kan kunne gi et mikrofibermateriale som er særlig effektiv til å løse opp fett og smuss ved at overflaten på tekstiler får et ekstra stort volum. Stoffer av mikrofiber som ser ut som syntetisk vaskeskinn, frotte e.l. er eksempler på en slik type mikrofiber.

Polyesterfiberen er en lipofil, det vil si et fettelskede fiber. Men polyesterfibre trekker normalt dårlig til seg vann. For å kunne gi mikrofiberen hydrofile, vanntiltrekkende, egenskaper bli mikrofiber av ren polyester formet som et hårrør, den blir altså gjort kapillær. Dermed vil mikrofiberen også klare å trekke til seg vann og annen fuktighet.

Enkelte mikrofiber består både av polyester og polyamid. Dette kalles tokomponents mikrofiber. Da er det er delen med polyester som på en måte skjærer løs smuss og fett fra overflaten. En kjerne av polyamid suger opp fuktigheten. Andre mikrofiber gjøres hydrofile ved å tilsette bomull.

 

Før man går til innkjøp av mikrofiber i store kvantum, er det flere ting man bør undersøke:

  • Hva koster per mopp/klut?
  • Hva er bruksprisen? Det vil si: Hvor mange ganger kan den brukes og vaskes før den er utslitt?
  • Hvordan skal man vaske klutene/moppene?
  • Hvor mange grader kan man vaske klutene og moppene med?
  • Skal klutene og moppene brukes tørre? Fuktet med kaldt vann?
  • Kan klutene eller moppene lage riper på laminat? Hva med høypolert stål?
  • Er det lett å få vasket ut fargestoffer, fett osv. fra moppen/kluten?
  • Suger klutene og moppene til seg fuktighet?
  • Hva tåler klutene/moppene? Hva tåler de ikke?

 

Materialer av mikrofiber har ofte en høyere innkjøpspris enn kluter og mopper av annet materiale som bomull og bomull/polyester. Lengre levetid kan dog føre til at bruksprisen blir den samme eller lavere. Forutsetningen for dette er at mikrofiberen blir vasket ved riktig temperatur, at de vaskes separat og at de ikke behandles med løsninger av klor.

Ved rengjøring med tørr mikrofiber er det fibrene som sammen med statisk elektrisitet som trekker til seg smuss. Ved rengjøring med fuktig mikrofiber skal fibrene fuktes med rent, kaldt vann. Det er da de fett- og fuktløsende egenskapene som fibrene har som løser opp og trekker til seg smusset.

Vi i Stjern Renhold Service AS, benytter mikrofiber til alle former for renhold for å oppnå best mulig resultat. For å nevne noen typer:

  • Flyttevask
  • Daglig renhold
  • Trappevask
  • Brakkevask
  • Byggvask

 

Ønsker du hjelp til rengjøring av et vaskebyrå i Trondheim? Vi kan tilby en prøvevask for å gi et rimelig pristilbud for fast renhold av din bolig. Kontakt oss i dag for en hyggelig prat.

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vask av tak og vegger

Periodisk rengjøring: Tak og vegger

 

 

Utgangspunktet når man vasker skal alltid være å få et tilfredsstillende resultat ved hjelp av metoder som gir minst mulig arbeidsbelastning. Samtidig skal man unngå å skade overflaten. Dette er spesielt viktig når det gjelder de renholdsoppgavene man utfører ofte. Tenk alltid over hvordan man på enklest måte kan gjøre arbeidet, men minst mulig arbeidsbelastning og uten å skade flatene.

Hvor ofte man skal rengjøre tak og vegger avhenger av en rekke faktorer: Avtalte kvalitetsprofiler, krav i forskriften, krav til renholdshygiene, økonomi og tilsmussing. Man kan rengjøre vegger og tak med tørre, fuktige eller våte metoder.

Den enkleste metoden er å fjerne synlig støv fra veggene og taket ved tørr metode. Man kan da bruke en tørr mikrofibermopp eller en støvsuger. For fuktig metode kan man bruke fuktige mopper og kluter. Mye og fastsittende smuss krever våt rengjøring. Man må da løse opp smusset med rengjøringsvann. Sprut gjerne rengjøringsvannet på veggene og taket med en pumpekanne eller en lavtrykksprøyte. Tørk av med fuktige mopper eller kluter.

Steder som våtrom og produksjonslokaler med mye fastsittende smuss kan kreve spesielle metoder for å få rene. Hjelpemidler som skumleggingsapparat, damprenser eller motordrevne børster kan da være aktuelt. Høytrykksspyler kan være aktuelt i rom med gulvsluk.

 

Klargjøre før rengjøring

Start med å fjerne alle bilder o.l. fra veggene. Trekk møblene bort fra veggen. Skal man bruke våt metode kan det være nødvendig å dekke til møblene med plast. Dersom man har teppegulv eller gulv som ikke tåler vann, kan gulvene også beskyttes med plast. Eventuelt kan man legge mopper langs gulvlistene.

 

 

Rengjøring av vegger

Skal man vaske både vegger og tak, skal man alltid starte med veggene. Om ikke kan rengjøringsvann renne fra taklistene og nedover tørre skitne vegger. Dette kan føre til striper som det er vanskelig å vaskes bort.

 

Tørr metode: Mopp
Bruk en tørr mikrofibermopp. Den vil trekke til seg alt av løst og tørt smuss. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre mens du fører moppen med samme side foran i parallelle loddrette raster opp og ned veggen. Jobb med skuldrene senket og med armene så tett inntil kroppen som mulig. Bytt mopp ved behov.

 

Tørr metode: Støvsuge
Tekstiltapeter og mursteinsvegger er særlig egnet for støvsuging. Bruk helst en bærbar støvsuger og en mykt munnstykke. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre og før munnstykket i parallelle, loddrette raster over veggen.

 

Fuktig metode
Bruk en fuktig mopp. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre samtidig som du fører moppen i parallelle, loddrette raster opp og ned veggen. Helt nederst på veggen kan man heller stå i gangstilling parallelt med veggen og føre moppen i en vannrett linje.

Jobb hele tiden med senkede skuldre og armene så tett inntil kroppen som mulig. Skift mopp ved behov

 

Våt metode: Lavtrykkssprøyte/pumpekanne
Flater med mye synlig smuss, som tåler vann, kan rengjøres med våt metode. Bland rent vann og egnet rengjøringsmiddel i en pumpekanne. Pump kannen slik at det danner seg et trykk. Still inn dysen slik at den spruter en ståle. Ikke still den inn på å dusje ut vannet. Dette vil nemlig føre til at rengjøringspartiklene spres unødvendig mye ut i luften, noe som kan gi irritasjoner ved innånding.

Start med å sprute nederst på veggen, og jobb deg oppover. Ikke start øverst. Dette kan nemlig føre til at vannet renner ned på en tørr skitten flate, noe som gir striper som er vanskelige å fjerne. La rengjøringsvannet ligge å virke en stund før du starter med mopp. Legg på rengjøringsvann på et nytt felt før du starter med den første, slik at vannet får tid til å virke inn, uten at du trenger å kaste bort tid på å vente.

Er veggen porøs bør rengjøringsvann legges på med en svamp slik at veggen ikke blir for fuktig.

Aldri la rengjøringsvann og oppløst smuss tørke inn. Dette kan gi stygge skjolder som er vanskelige å fjerne. Tørk av rengjøringsvannet og smusset med en mopp. Stå med bena i gangretning mot veggen og overfør vekten fra det ene benet til det andre. Før moppen i parallelle, loddrette raster opp og ned veggen. Skift mopp ved behov.

 

Våt metode: Skum
Skitne vegger som tåler vann, i et rom med sluk, kan rengjøres med skum. Dette forlenger virkningstiden til kjemikaliene.

Bruk en skumpistol med beholder og doseringsdyse. Bland egnet rengjøringsvann i beholderen. Før pistolen i vannrette linjer langs veggen i rolige bevegelser samtidig som du trykker ut skum. Start nederst og jobb deg oppover. Husk at skummet må være i så tynne lag at det blir sittende på veggen. Vanligvis må skummet ligge i 10-15 minutter. Spyl tilslutt skummet bort med en rent vann fra en vannslange eller en høytrykkspyler. Vannrester kan ved behov fjernes med en myk nal eller med mopp.

 

 

 

Rengjøring av tak

Tørr metode
Bruk en tørr mikrofiberklut. Den vil trekke til seg alt av løst, tørt smuss. Jobb med senkede skuldre og armene inntil kroppen. Man kan enten gå frem og tilbake over gulvet samtidig som man holder moppen skrått foran seg. Eller man kan føre moppen frem og tilbake i brede raster samtidig som man står med en bred benstilling og fører vekten over fra den ene foten til den andre.

 

Våt metode
Skal man rengjøre tak med våt metode kan man enten bruke en pumpekanne med rengjøringsvann eller bruke en mopp fuktet med rengjøringsvann. La uansett rengjøringsvannet få tid til å virke. La vannet oppløse ett felt samtidig som du tørker av oppløst vann og smuss fra et annet felt. Dermed sparer man tid. Bruk tørre eller fuktige mopper. Skift mopp ved behov.

Man kan enten gå frem og tilbake over gulvet samtidig som man holder moppen skrått foran seg. Eller man kan føre moppen frem og tilbake i brede raster samtidig som man står med en bred benstilling og fører vekten over fra den ene foten til den andre.

 

 

Etterarbeid

Etter at man har vasket tak og vegger med våt metode er det viktig å tørke opp vannsøl og fjerne eventuelle flekker fra gulvet. Sett til slutt på plass møbler og utstyr.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Trendy tepper

Hvordan vedlikeholde tekstilbelagte flater

 

 

Det er mange ulike metoder som kan brukes for å vedlikeholde tekstilbelagte flater. Hva du skal vedlikeholde bestemmer hvilken metode som bør brukes. Vi skal her ta for oss metodene tørrense, fuktrense, fuktsjamponere, våtsjamonere, våtrense og impregnere. 

 

Tørrense
Tekstile gulvbelegg som ikke tåler vann kan renses ved hjelp av en tørrensemasin og rensepulver. Rensepulveret inneholder sterkt absorberende partikler slik at det løser opp og trekker seg til seg smusset på tekstilfibrene.

Husk å støvsuge bort alt av tørt og løst smuss før du starter med rensingen. Strø deretter rensepulveret utover teppet. Ikke strø på mer enn 10 kvadratmeter om gangen. Fokuser spesielt på skitne områder. Jobb deretter rensepulveret ned i teppet med børstevalsene på tørrrensemaskinen. La pulveret virke en stund etterpå. Hvor lenge pulveret bør ligge å virke avhenger av hvor skittent teppe er.

Børst først frem og tilbake mot luvretningen. Børst deretter med luven. Avslutt med å kjøre maskinen i luvens lengderetning. På mindre flater kan man alternativt bearbeide teppe for hånd med en halvstiv børste på en langkost.

Etter en drøy halvtime vil teppe føles tørt igjen. Det er da viktig å støvsuge for å få bort rester av rensemiddelet og oppløst smuss. For å fjerne partikler lengre ned i teppeluven bør en børstestøvsuger brukes.

Det kan være nødvendig å frisere tepper med høy luv med en stiv børste, før teppe har tørket helt.

 

 

Fuktrense
Fuktrensing er aktuelt når tekstilet tåler litt, men ikke mye, fuktighet. Støvsug teppet før du starter. På små arealer kan man fuktrense ved hjelp av en fuktig mopp eller klut og kaldt vann tilsatt et syntetisk rengjøringsmiddel. Stå med bena i arbeidsretning og avlast armene ved å bruke musklene i bena. Dette er dog veldig tungt arbeid. På større arealer bør man derfor heller heller bruke en fuktig moppskive/børste og skuremaskin. Moppeskiven kan være av bomull og polyester eller av mikrofiber. Man fukter først synlige flekker med kaldt vann tilsatt et egnet rensemiddel. Deretter kjører man over gulvet med maskinen påsatt moppeskiven. Skift moppeskiven etter behov.

På grunn av av teppegulvet vil være gåtørt under hele prosessen, egner metoden seg også på områder der man ikke har mulighet for å stenge av. Tepper med kort luv egner seg best til denne metoden.

 

 

Fuktsjamponere
Fuktsjamponering er aktuelt på tekstiler som tåler fuktighet. Start med å støvsuge tekstilet. Jobb deretter skummet ned i tekstilet ved hjelp av en sjamponeringsmaskin. Noen maskiner suger også opp løst smuss og skum, mens andre kun kan brukes til å bearbeide skummet. På mindre arealer kan man legge skummet for hånd ved hjelp av en børste med skaft.

Støvsug tekstilet igjen når det har tørket slik at sjamporester og løst smuss fjernes.

 

 

Våtsjampnere
Våtsjamonering kan utføres på tekstiler som tåler vann. Start med å støvsuge gulvet. Ved våtsjamonering tilfører man rengjøringsvann børstene og skurer med maskinen.

Svært skitne, syntetiske tepper er utmerket å vedlikeholde med denne metoden. Tepper av ull kan derimot krympe av den sterke mekaniske bearbeidingen.

Våtsjamonering kan utføres med denne maskinen

 

 

Våtrense
Start med å støvsuge tekstilet. For en dyprens spyler man rengjøringsvann ned i tekstilet med en tepperenser og lar det virke ett par minutter. Sug deretter opp vannet med renseren. For en lettere rens kan man spyle og suge opp vannet samtidig. Tørketiden er da 2-10 timer. Tørketiden etter en dyprens er noe lengre. Metodene kan brukes på alle typer tekstiler som tåler vann, for eksempel bilseter, sofa, stoler, teppegulv og tepper.

Lei tepperenser her

 

Etter vedlikehold
Tekstile gulvbelegg som har fått rens med våt metode bør bearbeides med en stiv kost mens gulvet fortsatt er vått. Ved å “dytte opp” teppet ved å koste i motsatt retning av fibrene vil teppe også tørke fortere.

Aldri bruk møbler eller gå på tepper som ikke enda er helt tørre. Dette kan ødelegge fibrene og gi sjenerende merker som ikke går bort igjen.

 

Impregnere tekstile flater
Impregnerer man tekstiler vil de beskyttes mot slitasje og fett og smuss vil ha vanskeligere for å trenge inn i stoffet. Tekstilene blir da enklere å holde rene og flekker vil enklere la seg fjerne.

Vi tilbyr tekstilimpregnering

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ulike typer renhold

Ulike typer renhold

 

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss tre typer renhold: Programmert renhold, renhold etter behov og behovtilpasset renhold med kvalitetsmål.

 

Programmert renhold

Programmert renhold er renhold der man har en plan for renholdet. Planen sier ofte hvor det skal gjøres rent og hvilke metoder som skal brukes. Eksempler er hvilke rom skal skal rengjøres, hvor mange kvadratmeter gulv som er på hvert rom, hvilke metoder som skal brukes i de enkelte rommene og hvor ofte og på hvilken dager renholdet skal skje. Programmert renhold er en svært vanlig måte å utføre renhold på i dag.

 

Renhold etter behov

Renhold etter behov går ut på at man sjekker ut de ulike rommene og utfører renhold når tilsmussingen er større enn avtalt. Renhold etter behov var en mye brukt metode fra tidlig 1980-årene. I dag er denne metoden mindre brukt.

 

Behovstilpasset renhold med kvalitetsmål

Dersom renholderne selv skal vurdere behov og kvalitet blir resultatet svært avhengig av den personen som utfører renholdet. Tidlig i 1990-årene begynte man derfor å beskrive kvaliteter for renhold. For hvordan skal de ulike lokalene se ut etter at behovsvurdert renhold er utført?

 

Synlige kvalitetsmål
Synlige kvalitetsmål er beskrivelsen på hvordan lokaler og renholdsobjekter ser ut etter rengjøringen. Dersom lokalene eller renholdsobjektene tilfredsstilte de synlige kvalitetsmålene før rengjøringen, var det ikke nødvendig å rengjøre. Renholderne måtte derfor før renholder vurdere hvordan flatene så ut, om det var nødvendig å rengjøre, hvor nødvendig det var å rengjøre og hvilke metoder som skulle brukes slik at rengjøringen oppfylte de synlige kvalitetsmålene.

Her er noen eksempler på beskrivelser av synlige kvalitetsmål.
Etter rengjøring skal renholdsobjektet være…

  • Tilfredsstillende etter hygienisk standard og i samsvar med gjeldende forskrifter eller hygieneinstrukser.
  • Uten synlige flekker eller søl.
  • Uten iøynefallende smuss, flekker og søl.
  • Uten skjemmende miljøbelastende smuss
  • Uten synlige skjolder.
  • Vedlikeholdt med vedlikeholdsmiddel.
  • Uten synlige gangstier.
  • Uten iøynefallende gangstier.
  • Uten følbart smuss.
  • Blank.
  • Etterfylt (eks: Beholdere for såpe, papir osv.)
  • Tom (eks: søppelbøtter, askebeger)

 

Målbare kvalitetsmål
Målbare kvalitetsmål kan hjelpe til med å dokumentere avtalt kvalitet, på en objektiv måte.

Det er ulike typer måleutstyr som kan brukes for å måle kvaliteten i renholdet. Noen eksempler er glansmåler for å måle glans, friksonsmåler for å måle glatthet og sklisikkerhet, støvmåler for å måle støv og CO2-måler eller partikkelteller for å måle luftkvaliteten.

  • En glansmåler måler reflektert lys fra en flate i glansgrader. Glansgradene går fra 0, helmatt til 100, helblank.
  • En friksjonsmåler måler friksjonen mellom en overflate og en kloss.
  • En støvmåler måler støvdekkeprosenten.
  • En partikkelteller registrerer partikler.
  • En Co2-måler måler CO2- innholdet i luften.

Det er viktig at man kan å bruke de ulike måleapparatene slik at man på riktig måte klarer å dokumentere de målbare kvalitetsmålene.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rengjøring av harde flater

Renhold og kvalitet

 

Forutsetningen for all kvalitet er motivasjon og egenskaper.
Personlig kvalitet er evnen man har til å innfri de kravene og forventningene man har til seg selv. Omgivelsene opplever derimot din personlige kvalitet i forhold til sine egne forventninger.

Kvalitet når det gjelder renhold er den evnen man har til å oppfylle kravene og forventningene til oppdragsgiver. Kundens grad av tilfredsstillelse kan brukes for å måle kvaliteten.

Hver enkelt er ansvarlig for kvaliteten av sitt eget arbeid. Kvalitet i forhold til renhold er blant annet avhengig av forventninger omgivelsene har til renholdet, personene som har ansvar for renholdet og personene som utfører jobben. Samspillet mellom disse personene er svært avgjørende for resultatet.

Kvaliteten av renholdet er også avhengig av andre faktorer. Avtalen som er inngått mellom renholder og arbeidsgiver, eventuelt mellom renholdsfirma og oppdragsgiver, er en av disse faktorene. Hvordan renholdet utføres, hvordan kjøperen av renholdet og brukeren oppfatter resultatet er også viktige faktorer.

Kunden vil oppfatte resultatet, altså kvaliteten på renholdet, som tilfredsstillende når resultatet av renholdet samsvarer med forventningene til kunden. Kunden vil oppfatte renholdskvaliteten som god når resultatet er bedre enn forventet.

Folk har svært forskjellig oppfatning av hva et godt renhold er. Noen er fornøyde etter en minimal innsats. Andre igjen kan bruke mye tid og krefter, men aldri bli fornøyd med resultatet.

Både oppdragsgiveren, brukerne av lokalet og renholderen kan ha ulike meninger om kvaliteten av renholdet.  Det er ikke uvanlig at det er uenighet mellom arbeidsgiver, brukerne og renholderne når det gjelder spørsmålet om hvor mye renhold som er nødvendig.

Mange arbeidsgivere/kunder ønsker et godt renhold, med er ikke alltid villige til å betale den prisen det vil koste. Renholdere kan da oppleve stress og overbelastning når de prøver å tilfredsstille slike kunder. Arbeidstida strekker rett og slett ikke til. Det aller beste for renholdsbedriften er derfor å ikke ta på seg slike kunder.

Som vi ser er god nok kvalitet et vanskelig spørsmål. Den beste måten å unngå konflikter på er god kommunikasjon mellom lederen av bedriften, renholderne og kunden. 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp Stjørdal – SRS til tjeneste

Stjern Renhold Service AS, ekspanderer nå med sine vasketjenester i Stjørdal kommune

Ved å benytte SRS som er et offentlig godkjent rengjøringsbyrå, kan du være trygg på at renholdet blir utført etter krav og forventninger som ligger i denne type tjeneste. Ved å benytte oss til prøvevask i Stjørdal og omegn, kan vi tilby en fastpris uansett om det er ønskelig med en ukentlig helgevask, hver andre uke eller om det holder med kun 1 gang pr mnd.

NB: Fastprisen inkluderer alle utgifter til oppdraget eks. mva.

Hvorfor velge SRS?

  • Vi er et godkjent vaskebyrå
  • Vi tilbyr meget konkurransedyktige priser
  • Vi fokuserer på å bygge relasjoner med kunden ved å benytte faste renholdere til faste kunder
  • På grunn av vårt brede spekter av tjenester, kan vi skreddersy en løsning akkurat for deg
  • Vi bringer alt av nødvendig utstyr for den jobben som skal utføres
  • Vi tilbyr varierte løsninger for allergikere
  • Med fokus på grønt renhold, tilbyr vi ulike alternative løsninger som besparer miljøet
  • Vi jobber både for private og næring

Eksempler på hva vi kan utføre

  • Skifte og re opp seng
  • Støvtørk og vask av alle overflater
  • Støvsuging av alle rom
  • Kjøring av søppel
  • Rens av tepper
  • Tørrmopping av tak og vegger
  • Vask av alle karmer og listverk
  • Vask av alle gulv i alle rom
  • Dampfresing av områder som er vanskelig å nå
  • Desinfisering av baderom og toalett
  • Rengjøring av hvitevarer inn og utvendig
  • Grundig vask av kjøkkenskap inn og utvendig

Stjern Renhold Service AS tilbyr også:

Vaskehjelp på Stjørdal er bare en av flere tjenester som vi tilbyr!

SRS har opparbeidet seg høy kompetanse innen tjenester som visningsvask, flyttevask, fjerning av mose på tak, fasadevask og kontorvask. Skulle du ønske et pristilbud av oss, kan du benytte deg av vårt kontaktskjema, og vi vil respondere innen kort tid.

Vaskehjelp Stjørdal >>>

Stjørdal tilbake i tid