Category Archives: Daglig Renhold

Vaskehjelp tjenester

Arbeidsplanlegging: Renhold

Posted on by

 

 

Mennesker tar fatt på oppgaver på forskjellige måter. Noen starter bare å jobbe uten planlegging, og tar problemene som de kommer. Andre igjen tar seg god tid til å planlegge og forberede seg til det arbeidet som skal utføres. Dette gjelder også i renholdsbransjen.

 

Noen starter bare å vaske uten å først vurdere renholdsbehovet og tenke på hvordan man på best mulig måte skal oppnå avtalt kvalitet. Dette kalles impulsmetoden. Man blir da blant annet løpende fram og tilbake mellom utstyret og det rommet man vasker i, fordi man hele tiden mangler ett eller annet. Dette tar selvfølgelig mer tid og krefter enn om man hadde planlagt godt på forhånd.

 

God planlegging er mer enn halve arbeidet. Tenk gjennom hva du vanligvis bruker å gjøre i forskjellige romtyper, for eksempel bad og kjøkken. Spør deg selv hva du er nødt til å gjøre og hvordan du på best mulig måte kan kombinere ulike oppgaver. Slik skaper du grunnlaget for god planlegging og dermed også et godt utført arbeid.

 

Her er noen nyttige spørsmål man bør tenke over når man skal planlegge renholdet av et rom:

  • Hvordan er dagens renholdsbehov? Hvordan skal vi eventuelt vurdere dette?
  • Hvilke metoder skal vi bruke? Hvilket utstyr trenger vi til disse metodene?
  • Hvor skal vi begynne med rengjøringen? Og i hvilken rekkefølge bør vi rengjøre ting?
  • Hvordan jobbe på en måte som fører til minst mulig belastninger og slit?

 

Alle disse spørsmålene er spørsmål som er profesjonell renholder bør stille seg før man starter arbeidet. Skriv ned svarene du kommer frem til. Ved å planlegge på en slik måte vil man redusere behovet for å gå inn og ut av lokalet og man klarer i tillegg til å finne frem til rasjonelle måter å jobbe på.

 

Når man har lagt en plan er det etterpå viktig å prøve den ut i praksis. Prøv rett og slett å jobbe etter planen. Kanskje fungerte ikke planen like godt som planlagt. Man må da forandre planen. Til slutt vil man komme frem til en god plan med så praktiske løsninger som mulig.
I starten når man begynner med å arbeide etter en plan, vil det mest sannsynlig ta lengre tid enn til “vanlig”. Det tar tid å legge til seg nye vaner og rutiner, selv om de er bedre enn de gamle vaner. Når man derimot har satt seg inn i og blir vant til de nye rutinene vil arbeidet være både lettere og mer effektivt. Når man lærer seg til å planlegge godt får man til slutt gjort mer på kortere tid, i tillegg til at belastningen blir mindre.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Eksempler på fysikk i praksis

Arbeidsmiljøfaktorer innen renhold

Posted on by

 

Når man driver med renhold er det flere fysiske arbeidsmiljøfaktorer til stede, både mekaniske/ergonomiske og kjemiske/biologiske. Vi skal i denne artikkelen ta for oss noen av disse faktorene. Hva kan man gjøre for å unngå at disse arbeidsmiljøfaktorene fører til overbelastning og ubehag?

 

Av mekaniske/ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer kan følgende være tilstede:

  • Arbeid over skulder
  • Arbeid på huk/kne
  • Arbeid stående
  • Ensidig gjentatt arbeid
  • Repeterende hånd/arm bevegelser

 

For å unngå at dette fører til overbelastning er det en rekke ting man kan gjøre:

  • Når man er et sted og vasker er det vanligvis mange forskjellige arbeidsoppgaver som skal utføres. Man kan unngå repeterende, ensidig arbeid ved å bytte på hva man gjør. Eksempel: Man står/sitter på huk/kne og skurer kjøkkenskap. Man kjenner at det begynner å bli slitsomt. Dermed vasker man vinduene i huset før man igjen fortsetter på kjøkkenet. Eventuelt kan man spørre medarbeideren om hun/han kan ta resten av skapene.
  • Ta mange små pauser.
  • Gjøre det tyngste arbeidet sammen, slik at man slipper å gjøre det mest belastende alene.
  • Trene opp de utsatte musklene med styrketrening.
  • Få nok hvile, mat og restutisjon.
  • Stille inn moppen o.l. til rett lengde slik at man slipper unødvendig mye arbeid over skulder.
  • Variere mellom å bruke høyre og venstre hånd.
  • Variere mellom å jobbe stående og “ved gulvet”.

 

 

Av kjemiske/biologiske arbeidsmiljøfaktorer kan følgende være tilstede:

  • Organiske støv
  • Rengjøringsmidler
  • Vann på huden

 

For å begrense ubehaget disse faktorene kan skape, er det flere ting man kan gjøre:

  • Bruke munnbind slik at man begrenser “inntaket” av organsike støv og rengjøringsmidler til luftveiene.
  • Bruke hansker og langermet genser om man er plaget med tørr hud og kontakteksem.
  • Smøre seg daglig med en fet, parfymefri håndkrem.
  • Bruke spruteflasker som kun avgir skum. Slike spruteflasker fører til at man tar opp mindre, eller ingen, såpe til luftveiene.

 

 

Les også: 

Renhold av gulv: tørre, fuktige og våte metoder

Rengjøre harde gulv med mopp: Metodebeskrivelser

Posted on by

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man på best mulig måte skal moppe harde gulv. Hvordan skal man gjøre det ergonomisk og hygienisk riktig? Vi skal her ta for oss disse spørsmålene ved “vanlig” mopping med tørr og fuktig mopp, saksemopping, våtmopping og våtmopping med mopp og presse.

 

Moppe med tørr og fuktig mopp

For å unngå belastningsskader er det en rekke ting som er viktig å huske når man skal moppe. Mopp med senkede skuldre og med armene nær kroppen. Skaftet skal reguleres slik at det går ca. opp til nesetippen. Ha et lett grep rundt skaftet. Hold den ene hånda i hoftehøyde og den andre i brysthøyde. Bytt hånd regelmessig under moppingen, slik at belastningen fordeles likt på venstre og høyre hånd. Aldri mopp med en hånd på toppen av skaftet.

Mens man mopper skal man bevege moppen i svingende bevegelser og moppe seg bakover, uten å løfte moppen fra gulvet. Løfter man opp moppen, vil nemlig smusset bli liggende igjen.

Husk også å hele tiden ha en bred beinstilling og å føre tyngden fra det ene benet til det andre. Dermed avlaster du rygg og armer ved å i stedet bruke de sterke musklene i bena.

For å fjerne flekker på gulvet er den enkleste metoden å sette foten på moppen og gni moppen fram og tilbake. Man kan også bruke en klut og rengjøringsvann.

Hjørner kan enten på forhånd tas med en klut eller når vi mopper. Sett da moppen helt inn i hjørnet og press den inn mot kantene ved hjelp av foten. Før den deretter ut igjen slik at støvet blir med bort.

Ved mopping av trapper skal man alltid starte øverst. Press moppen inn i hjørnet, trekk den over trinnet og gjør det samme på alle trinnene. Det kan også være nødvendig å gå over med en klut på noen av trinnene for å få bort skitt og støv i hjørnene.

Man kan variere arbeidsstillingen ved å skyve eller trekke moppen over gulvet i korridorer og åpne flater. Husk å overlappe moppingen slik at resultatet ikke blir skjoldete.

Til slutt er det viktig å bytte mopp når den er så skitten at den ikke lengre tar opp skitt og smuss.

 

 

Moppe med saksemopp

Saksemopp kan være aktuelt å bruke på store, åpne flater. Saksemopp består av et moppestativ på et saksekkoplet skaft. Her skal man la skaftet hvile mot hånden under mpppingen, samtidig som man holder armene så og si rett ned langs kroppen. Skyv moppen framover over gulvet. Trekk håndtakene fra hverandre på store flater og mot hverandre på små flater. Dette regulerer moppebredden.

 

 

Våtmoppe med to eller flere mopper

Våt metode er nødvendig på svært skitne gulv med stor tilsmussing eller vått søl. Løst smuss må på forhånd støvsuges opp eller samles opp med en tørr mopp. Til våtmopping trenger du minst to mopper og en pumpekanne med rengjøringsvann. Start med å legge rengjøringsvann på en liten del av gulvet, 3-5 kvm, og fordel vannet mens du også bearbeider gulvet med vaskemoppen. Tørk deretter opp med en tørr mopp.

Er smusset ytterst vanskelig å få til kan det hende man trenger sterkere rengjøringsvann og lengre virketid.

Ved våtmopping skal man stå med beina i gangretning og skyve moppen skrått fra oss. Vri deretter moppen halvveis inni neste felt og trekker den til slutt på skrått mot oss igjen i motsatt vinkel. For å få litt variasjon kan man bytte mellom denne metoden og metoden beskrevet i “moppe med tørr og fuktig mopp” lengre opp i artikkelen.

Vanskelige flekker kan bearbeides med en klut og deretter tørkes opp med mopp.

Bytt ut tørkemoppen når den ikke lengre absorberer fuktighet og vaskemoppen når den er skitten. Tørkemoppen kan dermed brukes som vaskemopp, mens vaskemoppen må kastes til vask.

 

 

Våtmoppe med mopp og presse

Våtmopping med mopp og presse er et alternativ i stedet for å bruke flere mopper og vann i pumpekanne. Her brukes en flatmopp festet til en mopp-plate med skaft og pressevogn. Bruk to bøtter i vogna. En til rengjøringsvann og en til skyllevann. Vi presser med en pedal eller et håndtak.

For å redusere belastningen til armer og skuldre utnytter vi kroppsvekten ved å bruke en pedal eller ved å holde armen strak og bruke kroppsvekta når vi presser mot en håndtak. Det er viktig å bruke rette metoder for å unngå belastningsskader.

Full opp den ene bøtta ¾ full med rengjøringsvann og den andre bøtta halvfull med rent skyllevann. Skyll moppen i bøtta med skyllevann under rengjøringen og løft den over i pressen. Bruk vektarmprinsippet for å redusere belastningen i armene.

Press vannet ut av moppen og over i bøtta med skyllevann før du fukter moppen i skyllevannet. Bruk først våt mopp på gulvet før det tørkes over med en tørr mopp. Bruk samme bevegelsesmønster som beskrevet for “våtmopping med to eller flere mopper” tidligere i artikkelen. Skyll og fukt moppen etter behov.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

emalje, gipsplater og gummi

Metaller som brukes i pynte- og nyttegjenstander Del 1

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av metallene som brukes i pynte- og nyttegjenstander. Før du leser videre er det greit å vite hva som menes med edle og uedle metaller. Uedle metaller har en mye lettere tendens til å ruste. Det er disse metallene vi har mest av. Edle metaller blir lite påvirket av andre metaller og ruster dermed svært lite.

 

Metallene vi skal ta for oss i denne artikkelen er:

  • Aluminium
  • Bly
  • Gull
  • Jern
  • Kopper

 

Aluminium

Beskrivelse
Aluminium er et ganske bløtt, uedelt metall. Før polering er fargen matt sølvhvit.

Det å produsere aluminium er svært energikrevende, noe som er en av grunnene til at metallet bare har vært produsert i 150 år, selv om forbindelsene har vært kjent siden oldtiden.

 

Bruksområde
Innredning, inventar, kjøkkenutstyr og aluminiumfolie er noen av bruksområdene til aluminium. Metallet brukes også i renholdutstyr, for eksempel i moppestativer.

 

Egenskaper og behandling
Det er lett å forme aluminium. Valsing og pressing er noen av bearbeidingsformene som blir brukt. Luft og rent vann er noe aluminium tåler godt, mens sterke syrer, baser og sodavann lett ødelegger metallet. Det er lett å holde aluminium rent, men metallet får fort riper blant annet ved kontakt med slipemidler. Vær obs på at kokekar av aluminium kan avgi helseskadelige stoffer.

 

 

Bly

Beskrivelse
Metallet bly går under betegnelsen halvedelt. Metallet er bløtt, blågrått og kan lett støpes, hamres og valses. Blymineraler er det som utvinner bly. Det viktigste mineralet er blyglans, som også inneholder sølv. Vær obs på at noen bly og blyforbindelser kan være giftige.

 

Bruksområde
Av det blyet som utvinnes, brukes ca. halvparten til å fremstille blybatteri. Bly kan også brukes i bensin. Lampeskjermer, glassmateriale, speil og lignende kan også inneholde bly.

 

Egenskaper og behandling
Skal man rengjøre innredning og gjenstander som inneholder blymetaller, tørker man av med en brettet, tørr klut. Er det behov for våt rengjøring, skal man bruke vann tilsatt syntetisk rengjøringsmiddel. Tørk etterpå over med en tørr klut.

 

 

Gull

Beskrivelse
Gull er et edelt metall. Gull kan lett valses ut til tynne folier eller blad eller trekkes ut til tynne tråder. Dette er på grunn av at gull er et svært bløtt metall.

Gull utvinnes gjennom gruvedrift. Løs, finkornet gull som befinner seg i enkelte elver kan utvinnes ved gullvasking.

 

Bruksområde
Forgylling og produksjon av praktgjenstander og smykker er det som gull brukes mest til.

 

Egenskaper og behandling
Hvilken renholdsmetode som skal brukes på gull varierer fra objekt til objekt. Her er noen eksempler:

  • Forgylte trerammer: Støvtørk med en klut som ikke loer.
  • Fast smuss på glatte, forgylte rammer: Bruk en brettet, svært lite fuktet klut. Er kluten for fuktig, kan dette skade bildet bak rammen på grunn av av fukt lett trenger inn mellom rammen og glasset.
  • Fastsittende smuss på utskårne, forgylte, trerammer: Her kan man faktisk bruke loff. Skjær opp passe store stykker og fjern skorpen. Press deretter loffstykket mot rammen. Loffen løser nemlig opp og trekker til seg smuss, uten å skade flaten. Bytt loff når loffen er skitten eller virker tørr.

 

 

Jern

Beskrivelse
Helt siden jernalderen og fram til i dag har jern vært ett av våre mest brukte metaller. Jernet som utvinnes fra jernmalmen er råjern. Råjernet blir blandet med ulike andre stoffer. Dette er på grunn av at rent råjern egner seg dårlig til praktisk bruk.

Smijern blir laget av støpejern. Støpejern er en legering av jern og minst 2 prosent karbon. Det karakteristiske utseende til smijernet blir til ved å påføre en svart overflate av maling og/eller lakk.

 

Bruksområde
Trappegelender, dørhåndtak og pyntegjenstander er noen av bruksområdene til smijern.

 

Egenskaper og behandling
Det er viktig å passe på at jernet alltid har et tykt, beskyttende lag med maling eller lakk. Støpejern ruster nemlig ved kontakt med vann og luft samtidig. Om overflaten først blir skadet, må man pusse eller slipe bort alt av rust, før man lakkerer over området på nytt.

Skal man rengjøre jern, anbefales det å bruke tørre kluter. Er det behov for våt rengjøring er vann tilsatt syntetisk normalrengjøringsmiddel det beste. Husk å tørk etter med en tørr klut. Vær obs på at jern kan skades av sterke syrer og sterke baser.

 

 

Kopper

Beskrivelse
Kopper er et edelt, og ganske bløtt metall. Metallet er uelastisk og har en rødlig farge. Metallet kan gjøres elastisk og hard ved valsing, hamring og pressing i kald tilstand. Kopper kan lede både varme og elektrisitet. Metallet flyter lettere og får bedre kvalitet ved at man tilsetter tinn og sink.

 

Her er noen ekstra fakta som er greit å vite:

  • Kopper blandet med tinn blir til bronse.
  • Kopper blandet med sink gir oss messing.

 

Bruksområde
Kokekar, bordplater, pyntegjenstander, røropplegg og kabler er de vanligste bruksområdene når det gjelder kopper.

 

Egenskaper og behandling
Fuktig luft over tid vil gi kopper et grønt belegg, irr, også kalt patina eller edelrust. Bruker man kopper som tak vil taket etterhvert få en enestående, nydelig grønnfarge.

Irr på sanitærutstyr som servanter, badekar og toalettskåler skyldes mange ganger gamle kopperrør. Sure rengjøringsmidler beregnet på sanitærutstyr kan fjerne denne såkalte edelrusten.

Kopper vedlikeholdes ved å utføre metallpuss. Overflater kan også beskyttes med lakk. Sterke baser, grove slipemidler og salpetersyre kan skade kopper.

Vær obs på at kopper er giftig. Bruk derfor aldri kopper kokekar uten at metallet først er fortinnet.

 

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

 

Hva påvirker behovet for renhold?

Hva påvirker behovet for renhold?

Posted on by

 

Det trenger ikke å være så lett å vite hvor stort renholdsbehovet faktisk er når man for eksempel skal  bestille fast renhold i et borettslag eller et kontorareal. Hvor lang tid kommer renholderne til å bruke? Hvor ofte bør de komme? Her får du noen faktorer som er med på å bestemme behovet for renhold:

  • Hvilke metoder som brukes under rengjøringen.
  • Hvilken type aktivitet som foregår i bygget. Det søles for eksempel mer rundt en kaffeautomat enn rundt bordene i en lesesal. Et pauserom som ligger ved en verkstedshall har større tilsmussing enn et personalrom på en skole.
  • Er bygget tilrettelagt for å hindre inntråkking av smuss? Gode tiltak kan være fast dekke utenfor inngangspartiet, avskrapningsrister og matter.
  • Hvor lett smuss fester seg på flatene i bygget.
  • Overflater som kamuflerer smuss har mindre behov for renhold enn lyse gulv, glass og laminatdører i sterke farger.
  • Hvor høye krav har du og andre som oppholder seg i bygningen til renholdskvaliteten? Skal det vaskes nøye gjennom alt hver gang? Eller skal kun det mest nødvendige vaskes? Skal det være 100% rent hele tiden eller holder det med renhold en gang i uka?
  • Økonomi. Har du eller bedriften god økonomi har dere råd til hyppig og godt renhold. Dårligere økonomi kan føre til at man må senke kravet til renholdet i den forstand at man for eksempel bare har råd betale for 1 time renhold hver andre uke.
  • Hyppig rengjøring fører til at man bruker mindre tid hver gang.

 

Trenger du regelmessig renhold i ditt hjem, borettslag eller bedrift?

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold av gulv: tørre, fuktige og våte metoder

Renhold av gulv: Tørre, fuktige og våte metoder

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss generelt om rengjøring med mopp og ulike metoder man kan bruke ved rengjøring av gulv. 

 

Generelt

Løst smuss
Når man mopper, samler man ofte sammen løst smuss. Legg dette smusset i en haug og kost deretter opp med kost og støvbrett.

 

Flekker og søl
Uansett om man bruker tørr eller fuktig metode, er det alltid behov for å fjerne flekker. Sett foten på moppen og gni med rykkvise bevegelser. Er det behov for å løse opp flekker, spruter man på rengjøringsvann med en doseringsflaske eller dynkeflaske. La det ligge litt og tørk deretter opp flekken og rengjøringsvannet.

 

Brukte mopper
Brukte engangsmopper kastes i søpla. Brukte flergangsmopper kaster vi til vask.

Les mer om vask og vedlikehold av renholdsutstyr her.

 

 

Tørre metoder

Tørrmoppe
Det å tørrmoppe er den enkleste og minst belastende måten å moppe på. Bruk syntetiske mopper eller mikrofibermopper. Tørrmopping er egnet når man skal fjerne tørr tilsmussing. Man kan også bruke tørrmopp til å feie bort grov og løs tilsmussing før man våtmopper. Tørrmopp er uegnet på plasser med mye flekker og fuktig eller vått søl.

 

Moppe med impregnerte mopper
Garnmopper kan impregneres med moppolje, slik at de tar til seg løs og tørr tilsmussing. Pass på å ikke bruke så mye moppilje at det legger seg på overflaten. Flekker og vått søl må vaskes bort med våte metoder før man begynner å vaske med impregnerte mopper.

Det er også mulig å bruke engangsmopper impregnert med olje.

Impregnerte mopper må oppbevares i en lukket plastpose, slik at oljen ikke tørker.  

 

 

Fuktige metoder

Fuktmoppe
En fuktig mopp fjerner løst og tørt smuss, i tillegg til mindre flekker. Moppen skal være så fuktig at den binder til seg alt som er løst og tørt, men ikke så fuktig at den setter igjen fuktighet på overflaten. Man kan fjerne flekker med rengjøringsvann fra en dynkeflaske og tørke opp med moppen.

Bruk mikrofibermopper, eller mopper av polyester eller polyester og bomull.

 

Fukttørke
Om man ikke har tilgang på mopp er det mulig å fukttørke med klut og langkost eller gulvnal. Dette bør kun gjøres i små rom, da det er belastende og tidkrevende. Fukt kluten med rengjøringsvann.

 

Fuktklute
Uttrykket fuktklute brukes når man rengjør med ferdigfuktede kluter. I bygninger med tekstilbelagte gulv kan dette være aktuelt. Man bruker da mikrofiberklut, lettmopp eller frotteklut sammen med et klutestativ. Deretter fjerner mindre mengder smuss i trapper, våtrom og andre steder med hardt eller halvhardt gulvbelegg.

 

 

 

Våte metoder


Våte rengjøringsmetoder må til på steder med mye og/eller vått smuss.

Våtmoppe
Den vanligste metoden er å våtmoppe. Fjern først alt av løst og tørt støv og skitt med en tørr, syntetisk mopp. Deretter legger man rengjøringsvann på et lite område av gulvet og bearbeider vannet med en vaskemopp. Tørk deretter opp med en tørr mopp. Bytt mopp så fort den blir skitten.

 

Våtklute
Mindre rom med mye søl kan våtklutes. Her bruker man mikrofiberkluter, lettmopper eller frottekluter og et klutestativ. Legg rengjøringsvann utover gulvet med en pumpekanne og bearbeid gulvet med kluten. Nal deretter vannet sammen og tørk opp med en klut eller mopp.

 

Svabre
Svaber er et redskap med lange garntråder. Man kan svabre et gulv uten å vri opp redskapet for hånd. Dermed kan man svabre hele gulvet med rent rengjøringsvann, om man bruker 2 bøtter.

 

Spyle
Noen ganger kan det være nødvendig å spyle gulvet. Et eksempel er i produksjonslokaler med mye smuss. Man kan spyle både med vanlig vannslange og med høytrykkspyler.

 

Skure
På svært skitne gulv kan det være nødvendig å skure. Man må også skure for å fjerne gammel polish før ny grunnbehandling med polish. Man kan skure med skurekost eller for hånd. Dette egner seg kun på små arealer, da det er både tidkrevende og svært belastende. Det vanligste er å bruke en skuremaskin. En skuremaskin kan gjøre jobben raskt og effektivt.

Les mer om utleie av skuremaskin for gulv her

 

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Stjern Renhold Service AS tilbyr daglig renhold

Posted on by

 

Vi tilbyr periodisk daglig renhold til både privat og næring til en meget konkurransedyktig pris!

 

Vår avdeling i Trondheim tilbyr høy kvalitet i det arbeidet som utføres med det daglige renholdet som innebærer alt fra:

  • Periodisk renhold i private hjem
  • Trappevask
  • Vinduspuss
  • Hovedrengjøring
  • Kontorvask
  • Tepperens – møbelrens
  • Skuring – boning av gulv
  • Flyttevask – utvask
  • Lagervask
  • Byggvask og brakkevask

 

Sammen med deg kan vi skreddersy en løsning som egner seg best med våre faste lave priser. Vi tilbyr også en prøveperiode på 3 mnd hvor dere ikke er knyttet til en avtale som binder dere.

NB: Vi kommer gjerne på en gratis og uforpliktet befaring for daglig renhold.

Ring Stjern Renhold Service AS i dag på tlf 48 15 47 66 for en hyggelig prat!

Kontaktskjema

Rengjøring av harde flater

Rengjøring: Harde flater

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss rengjøring av harde flater. Fjerning av flekker og ulike metoder i forhold til harde flater og gulv er stikkord i artikkelen.

Først og fremst er det viktig å huske at man alltid skal rengjøre innredning, inventar og gulv i forhold til overflate, tilsmussing, bruk og tilgjengelig utstyr.

 

Fjerne flekker
For å fjerne flekker må man bruke en tørr eller fuktig metode ved å løse opp flekkene med rengjøringsvann fra en dynkeflaske eller pumpekanne. Man kan enten fukte kluten eller legge rengjøringsvannet direkte på flaten for å så suge opp med en klut eller mopp som suger vann.

Les mer om flekkfjerning her

 

Støvtørke, tørr metode
Når man støvtørker bør man bruke kluter og mopper laget av syntetiske fibrer eller mikrofiber. Rist kluten jevnlig i en søppelpose og bytt klut når den er skitten.

 

Tørke, fuktig metode
Ved å tørke over en flate med fuktig klut eller mopp binder væsken støvet til kluten/moppen. Fukt kluten slik at den fukter støvet uten å legge igjen fuktighet på overflaten.

Det vanligste er å bruke filtkluter eller mikrofiberkluter ved fuktig rengjøring. Når det gjelder mopper kan man bruke mikrofibermopper eller mopper av bomull, bomull og polyester eller nylon.

 

Våtrengjøre
Våt metode må til ved flater med mye søl eller fastsittende smuss. Dette gjør man ved å fukte flaten med rengjøringsvann fra en pumpekanne eller dynkeflaske for å så tørke opp med klut eller mopp. La gjerne rengjøringsvannet få ligge å løse opp smusset noen minutter før opptørking.

 

Skuremaskin
På større gulv som trenger grundig rengjøring er skuremaskin tingen. En skuremaskin sparer deg mye tid om du skal vaske for eksempel mange kvadrat med betonggulv. Vår skuremaskin kan brukes til både skuring, polering og rens av tepper.

Les mer om utleie av vår skuremaskin for gulv her.

 

Rengjøre harde og halvharde gulv
Når det gjelder rengjøring av harde gulv må vi velge metode ut i fra…

  • Hvor vi skal rengjøre.
  • Hvilket type lokale det er snakk om.
  • Hvilken overflate som skal vaskes.
  • Type smuss som skal fjernes.
  • Ønsket resultat.
  • Hvilket utstyr vi har tilgjengelig.
  • Hvilke fagkunnskaper vi sitter på.

I yrkesbygg og trappevasker i leilighetskompleks og lignende brukes garnmopper. Hjemme oss folk bruker vi mikrofibermopper eller syntetiske mopper.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

vaske

Hvordan rengjøre best mulig?

Posted on by

 

Hvordan skal man klare å rengjøre slik at resultatet blir hygienisk tilfredsstillende? Hvilket utstyr og hvilke metoder bør man bruke? Hva er det som er viktig å huske på under vaskingen? I denne artikkelen får du svaret.

 

Utstyret

Det første man må tenke på når det gjelder et bra nok renhold, er utstyret. Rene kluter og mopper er ytterst viktig om det faktisk skal bli rent. Husk også å bytte kluter ofte. Ser du at kluten er skitten, bytt den ut! Nok antall rene kluter er altså høyst nødvendig for et tilfredsstillende renhold.

Hansker skal ikke brukes under vanlig renholdsarbeid. Grunnene er mange. Blant annet gir det renholdet som praktiseres i dag lite eller ingen kontakt med rengjøringsvann og tilsmussing. Hudsopp kan fort utvikle seg om man går med hansker dagen lang på grunn av at det utvikler seg et varm og fuktig miljø.

I enkelte tilfeller bør man likevel bruke hansker. Om du har sår og rifter på hendene eller sliter med eksem bør et unntak foretas. Skal man rengjøre søl som kan være infisert eller et toalett med mye synlig søl, bør man også bruke hansker.

 

Arbeide fra rent til mindre rent

En viktg regel å ha i bakhodet er at man skal rengjøre fra rent til mindre rent. Dette betyr for eksempel at man vasker inventar før man vasker gulv og vasker kjøkken før man vasker toalett osv. Har det seg sånn at man av forskjellige grunner må vaske i en annen rekkefølge er det viktig å vaske hendene etter vask på toalett og skifte mopper og kluter før man begynner på det som er mindre skittent enn det siste som er vasket.

 

Velge å bruke metoder riktig

Man skal alltid velge den metoden med minst arbeidsbelastning og som samtidig gir et tilfredsstillende resultat uten å skade overflaten. For å få til dette er det blant annet viktig å bruke tørre rengjøringsmedoter på tørt smuss. Tørr tilsmussing med noen flekker kan rengjøres med fuktig metode. Mye fast tilsmussing eller masse vått søl må rengjøres med våte metoder.

 

Renhold av inventar

Under vasking starter man med å rengjøre inventaret. Les videre for mer kunnskap om vask av inventar.

Tørr støvtørking
Under tørr støvtørking er det viktig å bruke kluter og mopper som ikke virvler opp støv. Mikrofiberkluter er et godt alternativ. Løst støv legges i søppelsekker eller støvsuges opp under renholdet.

 

Fuktig avtørking
Løs eller mindre fast tilsmussing fjernes best med en fuktig metode. Her brukes sentrifugerte kluter som brettes før bruk. Ved å brette kluten får man 8-16 rene sider, alt ettersom hvor stor kluten er. Dermed kan man bare bytte side når den siden vi bruker er skitten. Når alle sidene er skitne må kluten byttes ut med en ren klut. For å få til fuktig avtørking sprayer man med rengjøringsmiddelet fra en dynkeflaske og tørker etter med kluten.

 

Våt rengjøring
Fuktig rengjøring utføres ved at man sprayer kluten og overflaten med rengjøringsvann fra en dynkeflaske. Først rengjør man med den våte kluten, før man tørker over med en tørr klut.

 

 

Renhold av gulv

Tørrmoppe
Ved tørrmopping må man bruke mopper som samler støv og løst smuss, uten å virvle opp støvet. Mikrofibermopper er gode til dette formålet. Under for eksempel en flyttevask blir alle tak og vegger tørrmoppet før resten av huset vaskes.

 

Fuktmoppe
Fuktmopping foregår med en mopp som er tørr nok til å ikke avsette fukt og samtidig våt nok til å binde det som er løst og tørt. Man kan for eksempel bruke en tørr eller lett fuktet våtmopp og spraye gulvet med passe mengde rengjøringsvann.

 

Våtmoppe
Ved våt metode legger man rent rengjøringsvann på gulvet og vasker over med en våtmopp etter at vannet har fått ligge å virke litt. Tilslutt må man gå over med en tørrmopp slik at restfuktigheten blir lavest mulig. For høy restfuktighet kan skade gulvet og gi bakteriene gode vekstvilkår.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

panel og parkett

Panel og parkett

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss panel av tre, parkett og flytende plastbelegg. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vaskes og vedlikeholdes.

 

Panel

Beskrivelse
Et eksempel på panel er bord i heltre av gran eller furu. Vi har både pløyde bord og rupanel. Pløyde bord inneholder not og fjær, mens rupanel ikke gjør det. Bordene kan være med eller uten profilerte kanter. Det er vanlig å dele inn panel i to hovedgrupper:

Panel satt opp av like bord
Under betegnelsen “panel satt opp av like bord” har vi skyggepanel, fastpanel, rustikkpanel og møllerstupanel.

Panel satt opp av ulike bord
Panel satt opp av ulike bord har ulike over- og underliggere. I denne gruppen har vi panel som vekselpanel og herregårdspanel.

Man kan enten kjøpe panel med rød merking eller blå merking. Panel med rød merking har et mindre antall kvister enn blå merking. Bortsett fra det er panelene ganske like.

Det er også mulig å kjøpe panelplater. Dette er tynne trefinerplater limt på et underlag av kryssfiner, trefiberplater eller sponplater. Panelplatene fås kjøpt i mange forskjellige høyder og bredder, med et stort utvalg av trefineringstyper.

En annen type panelplate er fotpanel. Denne typen er billigere. En spesiell fototeknikk eller trykkteknikk blir brukt for å påføre kryssfiner et tremønster slik at resultatet ser ut som tre.

Det er vanlig å bruke panel som listverk. Gran og furu blir oftest brukt til dette formålet.

 

Bruksområde
Panel brukes som vegger, mens listverk brukes til å kante vegger.

 

Egenskaper og behandling
Bra slitestyrke som tåler en del slag og støt beskriver det levende materialet trepanel. Bruker man ubehandlet tre må man være obs på at treet trekker lett til seg flekker smuss og at sollys vil mørkne treet. Det er fullt mulig å overflatebehandle trepanelet ved å for eksempel lakke, male, beise eller olje.

Ubehandlet panel i heltre kan rengjøres med vann med grønnsåpe oppi. Såpen vil gi treet en silkematt glans og legge seg som en beskyttende hinne mot flekker, smuss og sollys.

Ubehandlede panelplater og fotoplater tåler ikke vann i det hele tatt. Støvsuging og støvtørking blir da løsningen.

Overflatebehandlet panel må rengjøres og vedlikeholdes etter hvilken overflatebehandling det er snakk om.

Ferskt eller gammel tre og overflatebehandlingen vil avgjøre avgassingen fra trepanelet.

 

 

Parkett

Beskrivelse
Det er vanlig å skille mellom to typer parkett:

Parkettstav
Parkettstav er en parkett som inneholder kun en tresort. Harde treslag som eik, ask og lønn er vanlig å bruke. Mykere treslag som bjørk, bøk, teak og palisander blir også brukt.

Parkettlameller
Parkettlameller består av tre sjikt limt sammen med vannfast kunstharpikslim. Treslag som eik, furu, bjørk og bøk er vanlig å bruke på overflaten på lamellene. Sperresjiktet i midten og bæresjiktet under består ofte av mykere treslag.

Det er vanlig å lage parkettene med not og fjær og lakkere de med to strøk under produksjon. Man får også ubehandlede parketter som man selv må etterbehandle etter legging.

 

Bruksområde
Gulvbelegg er parketten sitt bruksområde.

 

Egenskaper og behandling
Parkettlameller er billigere og gir mer stabile gulv enn parkettstav. Parketlameller kan derimot kun slipes to ganger på grunn av det tynne slipesjiktet, mens parkettstav kan slipes og lakkeres betraktelig mer.

Det ferdig parkettgulvet kan gjerne overflatebehandles for å unngå at vann trenger ned mellom stavene eller lamellene, selv om den er lakkert under produksjon. Vann som trekker ned kan nemlig skade treet.

Man kan vedlikeholde lakkerte parkettgulv med blant annet lakk, polish, spraypolish eller en partkettoppfrisker. Vær obs på å fjerne alt av vedlikeholdsmidler før ny lakkering.

Ulakkerte parkettgulv kan vedlikeholdes med blant annet parkettolje og voks med løsemiddel.

Det er viktig å skreddersy rengjøringen etter hvilken overflatebehandling gulvet har fått. Felles for de fleste parkettgulv er at de ikke tåler vann som ligger over lengre tid. Det dagligdagse renholdet bør derfor gjøres med tørre syntetiske mopper, oljemopper eller sentrifugerte mopper med lite restfuktighet.

Er det behov for våt rengjøring er det viktig med milde såper og å fjerne all restfuktighet etter vask.

Gulv som er behandlet med voks, tåler ikke vann. Her er det ekstra viktig med tørr eller lite fuktet rengjøring. Vedlikeholdet må gjøres med maskinpolering med voks som løsemiddel.

Parkett er et slitesterkt gulv som er behagelig å gå på. Gulvene er enkle å rengjøre og har bra merkemotstand.

Limtype, lakk og vedlikeholdsmiddel avgjør avgassingen fra parkettgulv.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as