Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljølovens krav til organisering og tilrettelegging

 

Arbeidshverdagen i dag domineres av en teknologi som knapt var kjent på 1970-tallet. Arbeidslivet er også mer kundestyrt enn det var før. Et godt arbeidsmiljø vil utvikles best i bedrifter som er lærings,- utviklings-, og omstillingsorientert. Det psykososiale arbeidsmiljøet er viktig, og særlig negativ påvirkning fra kunder, er noe som har blitt mer vanlig de siste årene. Det er nå utvetydig fastslått at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere ikke får uheldige påvirkninger fra utenforstående.

Vi skal i denne artikkelen ta for oss noen av kravene til arbeidsmiljø som man finner i arbeidsmiljøloven kapittel 4.

 

Generelle krav til arbeidsmiljøet
Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig både når man ser på det enkeltvis og samlet. Selv om alle arbeidsmiljøfaktorene enkeltvis er i samsvar med kravene i loven, kan det likevel hende at den samlede belastningen er for stor til at man kan kalle det er forsvarlig arbeidsmiljø.

Arbeidsgiver har en plikt til å legge vekt på forebyggende arbeid mot skade og sykdom. Psykiske, sosiale og ergonomiske faktorer skal også legges vekt på i planleggingen av arbeidet. Man skal særlig risikoplanlegge faren ved alenearbeid.

Det er viktig at arbeidsplassene tilrettelegges slik at både kvinner og menn kan jobbe på arbeidsplassen. Man skal også ha en arbeidsplass tilrettelagt for de med med redusert arbeidsevne. Alle skal i hovedsak ha mulighet til å jobbe på en arbeidsplass.

I noen bransjer er man pålagt å gi alle arbeidstakere id-kort, for eksempel i renholdsbransjen.

 

Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
Arbeidstakerne har rett til å være med på å utforme styringssystemene og planleggingssystemene. For å ha mulighet til dette er det nødvendig at de ansatte får opplæring i de systemene som brukes til planlegging og gjennomføring. Det er også viktig at de ansatte snakker med hverandre og tillitsvalgte om hva de føler og tenker angående arbeidsmiljøet.

 

Psykososialt arbeidsmiljø
Et godt psykososialt arbeidsmiljø bygger blant annet på hensynet til den enkelte sin forutsetning, mulighet til innflytelse og faglig ansvar, variasjon og sammenheng mellom enkeltoppgave og  informasjon og opplæring ved endringer i egen arbeidssitasjon. Arbeidet bør også være slik at den ansatte har mulighet til å utvikle seg, både faglig og personlig.

Det er ytterst viktig at arbeidet tilrettelegges på en slik måte at den ansattes verdighet ikke krenkes i arbeidet.

Isolasjon i arbeidet er noe som bør unngås. De ansatte skal ha mulighet til å ha kontakt med andre ansatte på jobb. Det er ikke dermed sagt at man skal ansette flere enn det er behov for, det er ikke en lov mot alenearbeid.  

Arbeidsgiver har en plikt til å forhindre seksuell trakassering og mobbing på arbeidsplassen. Med begrepet seksuell trakassering gjelder all form for uønsket seksuell oppmerksomhet.  

 

Fysisk arbeidsmiljø
Arbeidsplassen skal innredes på en forsvarlig måte i forhold til virksomhetens art. For eksempel skal inneklimaet være forsvarlig med hensyn til luftvolum, ventilasjon, luftfuktighet, trekk og temperatur. Det skal også i utgangspunktet være dagslys og utsyn fra arbeidsplassen.

Videre er det viktig å huske på at innredningen skal tilpasses brukeren og ikke omvendt.

Tunge løft, ubekvemme stillinger, vibrasjonsbelastning og ensidig, gjentagende arbeid er noe man skal prøve å unngå ved individuell  tilrettelegging. En normalt utstyrt arbeidstaker skal kunne utføre den samme jobben over lengre tid uten å bli påført helseskader.

 

Kjemisk og biologisk helsefare
Framstilling, oppbevaring, pakking og bruk av kjemiske stoffer og biologisk materiale som er helseskadelig skal gjøres på en slik måte at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare. Også ubehag skal unngås. Stoffer skal ikke brukes dermed det finnes et alternativ som er mindre helseskadelig.

Tekster med advarsler skal kunne forstås av folk som ikke er fagfolk og være skrevet på norsk. Dersom ikke arbeidstakeren forstår norsk, skal andre språk brukes.

 

Tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne
Arbeidstakere med redusert arbeidsevne skal ha lik rett til å arbeide som andre.

Det er påbudt med et systematisk arbeid som forhindrer sykefravær. Dersom en ansatt blir langtidssykemeldt skal det lages en plan om tiden fremover, som skal sendes til arbeidstaker. Hensiktsmessige tiltak skal prøves ut. Dialogmøte med berørte distanser skal holdes senest syv uker etter at arbeidstakeren har vært helt borte fra arbeidet. Dersom arbeidstakeren bare delvis har vært borte, er ikke dialogmøte nødvendig. Det er arbeidsgiver som kaller inn til dialogmøte.

 

Les også:

 

Kilder:

  • Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
  • Børre Pettersen og Atle Sønsteli Johansen (2016), Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern MV. (arbeidsmiljøloven), Gyldendal Norsk Forlag AS

 

The following two tabs change content below.
Eline Berre er en bidragsyter til nettsiden renholdtrondheim.org. Hun er også renholder hos Stjern Renholdsservice. Eline trives godt med de varierte arbeidsoppgavene, og er selv utdannet som barne- og ungdomsarbeider. For tiden går mye av dagene på kursing i renhold og artikkelskriving.
Posted in Arbeidsmiljø og organisering av arbeid, Arbeidsmiljøloven, Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø and tagged , , , , , , , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.