Author Archives: Eline Berre

Bomull

Bomull

Posted on by

 

Bomull er et fiber som er mye brukt. Når en frøkapsel blir moden og brister kommer det vi kjenner som bomull til syne. Bomull er et frøhår, og kvaliteten på disse frøhårene har med hvor lange fibrene er og hvor ren den er. Egyptisk bomull er kjent for å være den bomullen med best kvalitet og utseende. Bomull har mange egenskaper og bruksområder, i tillegg er det mange måter å etterbehandle bomull på. Mer om dette, i tillegg til hvordan man på best måte vedlikeholder bomull, skal du få lese om nå.

 

Egenskaper

  • Bomull trekker lett til seg fuktighet, noe som gjør fibret perfekt til håndklær og kluter. Vær obs på at bomull også bruker lang tid på å tørke.
  • Statisk elektrisitet er noe man slipper når det gjelder bomull.
  • Slitestryken til bomull er sånn midt på treet. Tykkelsen på trådene og bindingtypene er faktorer som påvirker slitestyrken.
  • Styrken til bomull øker når den blir våt, noe som gjør at tekstiler kan vaskes ved høye temperaturer. Høye temperaturer vil også ofte være nødvendig. Bomull blir fort skittent og holder godt på smuss.
  • Bomullsfiberen er langt i fra elastisk, noe som gjør at bomull krøller lett.
  • Bomull kan krympe opptil 10% i lengden og 5% i bredden. Ubehandlet stoff bør derfor vaskes før det klippes til.
  • Alle typer vaskemidler kan brukes, da bomull tåler alkylier godt. Syrer er derimot noe bomull ikke tåler i det hele tatt.
  • Det kan være smart i impregnere bomull med flammehemmende midler, da bomull er meget lett antennelig.
  • Kjemikalsk impregnering er også noe som kan være aktuelt. Bomull kan nemlig impregneres slik at det blir både vannavstøtende og mindre mottakelig for smuss.
  • Bomull er godt egnet til gardiner og sommerklær, da fibret i stor grad tåler lys.

 

Etterbehandling
Vi skal ta for oss fire måter som er vanlig når det gjelder industriell etterbehandling av bomull: Mercerisering, strykefribehandling, krympefribehandling og farging.

Mercerisering vil si behandling av bomull med natronlut, samtidig som fibrene strekkes. Fiberene vil da svelle mens tøyet/tråden får en glatt overflate. Om denne behandlingen ikke blir gjennomført vil bomulltekstilet ha et matt utseende. Selv om mercirisert bomull er dyrere, kan det være verdt det. Bomullen blir sterkere, lettere å holde ren, tar opp mer fuktighet og blir enklere å både stryke og rulle. 

Strykefribehandling gjør at man slipper å stryke bomullen dersom man rister tøyet godt før man henger det opp til tørk. Det er dessverre noen ulemper med strykefribehandlet bomull. Strykefri bomull  behandlet med kunstharpiks kan inneholde formaldehyd, noe som er allergifremkallende. I tillegg blir styrken og sugeevnen redusert, og man bør absolutt ikke behandle strykebehandlet bomull med klor.

Krympefribehandling er noe som ofte blir brukt når det gjelder bomull. For å få til dette brukes mekanisk behandling og varmebehandling eller eventuelt svelling i alkaliske løsninger. Denne behandlingen gjør bomull sterkere, lettere å stryke og fører til meget redusert fare for krymping under vask.

Farging av bomull er lett å få til. Skal man farge selv kan det være greit å vite at fargestoffene har skalaer for både lysekthet, gniekthet, vaskeekthet, ektheten ved svette og ektheten ved pressing. Skalaen for lusekthet går fra 1-8, der 8 er best. For de andre ekthetene går skalaen fra 1-5, der 5 er best.

 

Bruksområder
Bomull er noe som kan brukes til det meste når det gjelder klær. Du finner blant annet nattklær, undertøy, kjoler og skjorter av bomull. Gardiner, håndklær, sengetøy og møbeltrekk er også ofte laget av bomull. Bomull blir også ofte brukt i verneklær.

Noen ganger blander man bomull med andre fibrer for å få større et større utvalg og variasjon. Bomull og lin, også kalt cottonlin eller halvlin, har du kanskje hørt om. Bomull og ull brukes sammen til blant annet pledd og møbelstoffer. Bomull og viskose brukes sammen til sengetøy, gardiner og dekketøy. Til slutt blandes ofte bomull sammen med forskjellige syntetiske fibrer i klær og boligtekstiler.

 

Vedlikehold

Når man skal vaske bomull bør tøyet sorteres i fire kategorier:

  • Skittent kulørt tøy: Vask på 60 grader med hvitvaskemiddel
  • Skittent hvitt tøy: vask på 85 grader med hvitvaskemiddel
  • Lite skittent kulørt tøy: Vask på 60 grader med alkalisk finvaskmiddel eller hvitvaskemiddel
  • Lite skittent hvitt tøy: Vask på 60-85 grader med hvitvaskemiddel

Det er viktig ikke å bruke høyere temperaturer eller sterkere vaskemiddel enn det som er nødvendig for å få tekstilene rene. Vær likevel obs på at bomull ikke blir rent dersom det vaskes på 30-40 grader.

Tøy som er veldig skittent og i tillegg strykefribehandlet bør ligge i bløt et par timer før tøyet vaskes på 60 grader.

Tenker man å varmedesinfinisere bomull, må tøyet varmes opp til 85 grader i 10 minutter.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Støvsuger og vask

Dette er inkludert i våre renholdstjenester

Posted on by

Dette er en enkel oversikt over hva våre renholdere i Trondheim tilbyr deg som kunde. Vaskebyrået Stjern Renhold Service er en ung bedrift, men med profesjonelle renholdere med lang erfaring innen renhold.

Enten du søker storvask, flyttevask, visningsvask eller bare daglig renhold, er vi der for å møte dine krav til en konkurransedyktig pris.

 

Bad: Rengjøring av fliser, dusj, toalett (både utvendig og innvendig, samt rør) vask, kraner badekar og speil. Vi fjerner alt av kalk og såperester. Vask av detaljer som f.eks. håndklehengere.

Soverom: Rengjøring av garderobeskap og speil. Vaske vindu på inn og utside og vaske over gulv.

Stue: Støvtørking av alle overflater samt belysning. Støvsuging og rens av sofa. Gulvvask og støvsuging av tepper.

Kjøkken: Rengjøring av kjøkkeninnredning (bord, hyller, benker osv.) både utvendig og innvendig. Rengjøring av fliser, kraner og vask.

Vaskerom: Vaskerom blir tørket fri for støv og kostet/vasket gulv ettersom underlag.

Bod: Bod blir kostet eller vasket etter underlag.

Loft og andre rom: Arbeid utføres etter avtale.

 

I alle rom rengjør vi alle skap, skuffer og vinduer både innvendig og utvendig. I tillegg til rengjøring av alle tak, gulv, vegger og lister. Vi desinfiserer også alle dørhåndtak og brytere. 

Ring oss på tlf: 48 15 47 66 eller benytt vårt kontaktskjema.

Du finner mer informasjon om våre renhold tjenester >>>her<<<

 

Eksem

Eksem

Posted on by

 

Eksem er noe mange kan ha problemer med. I denne artikkelen får du en oversikt over forskjellige typer eksem. Du får også gode råd til hva du skal gjøre når uhellet er ute og hvordan du i framtiden kan forebygge eksem.

Først og fremst kan det være nødvendig å ha litt kunnskaper om huden generelt. Huden er vårt største organ og har to hovedfunksjoner: Beskytte oss mot ytre påvirkninger og være et sanse- og føleorgan. Huden beskytter oss mot virus, bakterier, sopp, varme, kulde og mekanisk påvirkning. Når det gjelder kjemikalier, må dessverre huden ofte gi tapt, selv om den til en viss grad beskytter mot dette også. For at sanseopplevelsene vi får gjennom huden skal være gode, er en sunn og velpleid hud en viktig faktor.


Vi deler huden inn i tre hovedlag:

Overhuden:
Et tynt lag med hornaktige, døde hudceller.

Lærhuden:
Består av levende celler. Her finner vi blodårer, svettekjertler og nervetråder.

Underhuden:
Består også av levende celler og er et lag med løst bindevev. Kan også inneholde en god del fett, noe som kommer ann på hvilken kroppsdel det er snakk om.

 

Ytterst i huden er det et tynt fettsjikt som smører huden og virker vannavstøtende. Det naturlige fettet er nødvending for beskyttelsesfunksjonen til huden. Det er derfor viktig å smøre hendene ved behov (ved tørre hender), slik at det naturlige fettlaget bevares.

De verste fiendene til det naturlige fettlaget, er såpe og vann. Organiske løsemidler er heller ikke hudens beste venn. De som er utsatt for løsemidler, har mye vått arbeid eller vasker hendene ofte har derfor lettere for å få hudproblemer og eksem. Dette er fordi det naturlige fettlaget blir fjernet, slik at skadelige kjemikalier lettere klarer å gjøre skade på huden. Huden har også lettere for å bli tørr, da hornlaget trenger en viss mengde vann for at huden skal holde seg smidig og sterk. Tørr hud har lett for å sprekke, og i disse sprekkene kan irriterende stoffer enkelt komme inn, noe som kan føre til eksem.

 

Eksem er en ikke bakteriell betennelse i lærhuden. Ofte starter det med tørr hud. Deretter blir huden rød, hoven og hard. Små blærer kan oppstå, og flassing er ikke uvanlig. Kløe er et av symptomene, før huden sprekker slik at det ofte oppstår sår.

Husk at eksem ikke er smittsomt på noen som helst måte. Det er ikke farlig å håndhilse på en person med eksem.

 

De fire, kanskje mest vanlige typene eksem er kontakteksem, barneeksem, irriativt eksem og allergisk eksem. Vi skal nå se litt nærmere på disse typene.

Kontakteksem
Kontakteksem blir utløst av noe som huden har vært i direkte berøring med. Kontakteksem er en fellesbetegnelse på allergiske og irriative eksemer som kommer av noe man har blitt påvirket av utenfra.

Barneeksem – atopi
Har man hat eksem som barn, er man mer utsatt for eksem i voksen alder. Dette kalles atopi. Atopikere er både mer utsatt og sykdommen blir også ofte mer alvorlig for dem, og det kan ta lengre tid å blir frisk.

Personer med tørre hudtyper er også mer utsatt for eksem.

Irritativt eksem
Irriativ eksem er også kjent som ikke-allergisk eksem. Dette er den vanligste typen kontakteksem og oppstå relativt rask etter kontakt med et stoff. Her snakker vi om en ren irritasjonseffekt, som ikke har noe med allergi å gjøre. Lar man være å unngå stoffet som skaper denne typen irritasjon, kan sykdommen bli kronisk.

Det som ofte skaper irriativ eksem er såpe eller andre rengjøringsmidler og vann. Løsemidler og stoffer fra planter og dyr er også en årsak. Jobber man lenge med klamme hansker, kan dette også føre til denne type eksem.

Allergisk eksem
Allergisk eksem er noe som oppstå hvis man flere ganger blir utsatt for et stoff, slik at man til slutt blir overfølsom ovenfor akkurat det stoffet. Allergisk eksem er til en viss grad arvelig, men årsaken til utbrudd er i immunsystemet. Har man først blitt overfølsom, skal det ikke mye til for at man reagerer med eksem ved kontakt av stoffet. Dette skjer ikke vanligvis ikke med en gang etter berøring, det kan faktisk ta opptil to dager før man ser reaksjonen. For hvert utbrudd vil eksemsymptomene ofte øke i omfang.

Symptomene er de samme som for irritativ eksem, men allergisk eksem kan i tillegg spre seg til andre deler av kroppen enn der kontakten med stoffet har oppstått.

Det er viktig å undersøke hvilke stoffer man reagerer på. Dette kan man få undersøkt hos legen. Vet at man vet hva som utløser allergisk eksem, kan man unngå dette stoffet, noe som er viktig for å bli frisk.

 

Det er generelt viktig å gå til legen når det gjelder alle typer eksem. Legen kan hjelpe til med å finne ut hva som er grunnen til utbruddet og også gi rett behandling slik at man kan bli kvitt problemet.

 

Når det gjelder forebygging av eksem, er det viktig med riktig hudpleie, spesielt om man har, eller er i ferd med å få eksem. Et godt råd er å bruke så lite såpe som mulig ved håndvask. Såpen bør i tillegg være uparfymert og skylles godt av. Til slutt må hendene tørkes godt, ved å trykke huden tørr. Gni minst mulig med håndkleet. Gode fuktighetskremer beregnet på tørr hud er å anbefale, da slike kremer bygger opp motstandskraften i huden.

Det er flere stoffer man bør unngå å komme i berøring med, for å forebygge eksem. Først og fremt gjelder dette vann, løsemidler og generelt renholdsmidler. Videre bør man være obs på nikkel i smykker og verktøy. Polervoks for biler, hårfarge, permanent og generelt løsemiddelholdige produkter er også noe man bør unngå kontakt med. Matvarer som skall fora sitrusfrukter ( f.eks. appelsin, sitron og klementin), løk, rått kjøtt og saft fra frukt og grønnsaker kan også gi reaksjoner.

 

Som du ser er det mange grunner til at man får eksem. Det viktigste er å finner ut hvorfor akkurat du får eksem og prøve å unngå å utsette deg for det som gir reaksjoner. I tillegg til forebygging viktig.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Flekkfjerinng

Flekkfjerning

Posted on by

Vi har alle hatt problemer med flekker som vi ikke får bort. I teorien kan vann og vaskemidler fjerne 100% av alle flekker. Men noen ganger må vi likevel ty til flekkmidler. Kanskje tåler ikke stoffet vann, den nødvendige temperaturen eller den mekaniske behandlingen som er nødvendig. Dessuten befinner flekken seg ofte på et møbel, eller på et gulvteppet.

Du skal nå få noen enkle huskeregler når det gjelder flekker generelt, i tillegg får du også en oversikt over hvordan man fjerner de vanligste flekkene.

 

Noen enkle huskeregler når det gjelder alle typer flekker:

  • Fjern flekken med èn gang. Flekken har da enda ikke rukket å sette seg fast, og du vet også hvilken type flekk det er snakk om.
  • Bruk en flekktabell eller en oversikt over flekkfjerning av forskjellige flekker (kommer senere i artikkelen) og finn fram til det flekkmiddelet som passer best til den flekken du har.
  • Prøv alltid flekkmidlet på en lite synlig synlig sted og pass på at det ikke trekker inn i stoffet.
  • Bruk rent underlag og rene kluter. Når det gjelder tepper og møbler bør disse støvsuges grundig før du begynner med flekkfjerninga, slik at ikke løst støv og smuss danner skjolder.
  • Vær tålmodig. Ting tar tid.

 

 

Hvordan fjerne forskjellige typer flekker?

Asfalt:

Asfalt etterlater seg en brun flekk. Bruk olje som flekkmiddel. Skrap så oljen av og la flekken ligge i 4-6 timer med oppvaskmiddel. Vask deretter tøyet. Om flekken sitter på et gulvteppe må oljen ligge på i 12 timer, før flekken fjernes med en klut fuktet i fettløsningsmiddel.

 

Banan:

Banan etterlater seg en brun flekk, og her er det kaldt vann som er flekkmiddelet. På vaskbare tekstiler vasker man tøyet på 40 grader. På gulvtepper må det først brukes papir eller en tørr klut for å fjerne så mye som mulig av flekken. Etterpå brukes en klut med kaldt vann. Er bananflekken gammel, må den blekes bort.

 

Blod:

Blod etterlater seg en rød flekk. Er blodet gammelt gir det en rødbrun flekk. Her må det brukes enzymholdig vaskemiddel. Vask tøyet på 40 grader. Flekker som er varmet høyere enn 40 grader, er vanskeligere å fjerne.

 

Egg:

Egg gir enten en gul, hvit eller gjennomsiktig flekk. Egg fjernes ved vanlig vask. Er det derimot en eggflekk på gulvteppet, må man gni med en klut som er vridd opp i 2 ½  dl lunket vann tilsatt ½ ts. salmiakk og ½ ts. oppvaskmiddel.

 

Fettflekker:

Fettflekker gir en mørk flekk. Hvis stoffet tåler det, er det best og kokvaske tøyet. Tåler ikke stoffet kokvask? Hell flytende oppvaskmiddel på flekken og la det virke i 30 minutter før vask. Det er også slik at potetmel kan suge til seg fett. Derfor bør man legge på potetmel og la det trekke en stund, om flekken befinner seg på et gulvteppe. Deretter kan man støvsuge bort flekken, eller bruke en klut med fettløsningsmiddel. Velger man sistnevnte, er det viktig å ikke bruke så mye løsemiddel at det fukter teppebunnen.

 

Fruktflekker:

Hvis stoffet tåler det, bruk kokvask. Er flekken helt ny kan man tømme kokende vann gjennom stoffet for å så la flekken ligge med oppvaskmiddel i 4-6 timer før vask opp til 60 grader. På et gulvteppe må man suge opp så mye som mulig med papir eller tørr klut, før man gnir med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Kaffe:

Kaffe gir brune flekker. Om man oppdager flekken med èn gang, er det nok med rennende vann. Eldre flekker fjernes i kokvask. Litt mer jobb er det (som alltid) om flekken havnet på gulvteppet. Man må da suge opp så mye som mulig av flekken med det samme. Skum av 1 ss. oppvaskmiddel og 1 dl. vann kan brukes. Tørk tilslutt over med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Kulepenn:

På kulepennflekker kan både søt melk, oppvaskmiddel og rødsprit brukes som flekkmiddler. Tåler tøyet kokvask? La flekken ligge i melk i noen minutter før vask. Må tøyet vaskes på 60 grader eller mindre må tøyet fuktes med oppvaskmiddel før vask. Er det kulepennflekker på gulvteppet, så gnir man bare forsiktig med en klut fuktet i rødsprit. Husk at gamle flekker alltid må løses opp med rødsprit.

 

Likør:

Likør fjernes ved vanlig vask. På gulvtepper må man løse ut flekken med en klut oppvridd i vann, for å så suge opp fuktigheten med papir eller en tørr klut.

 

Olje/smøreolje:

Olje og smøreolje gir en brun eller svart flekk. Her må man bruke fettløsningsmiddel/oppvaskmiddel som som flekkmiddel. På tekstiler som kan vaskes løser man ut så mye som mulig, før tøyet vaskes. På gulvtepper må man gni med en klut fuktet med et fettløsningsmiddel. Husk at disse flekkene er svært vanskelige å fjerne.

 

Rust:

Rust gir en rødbrune flekker. For å fjerne rustflekker, må man bruke rustfjerner. Husk å følge bruksanvisningen nøye. Det er også viktig å vite at gamle flekker kan gjøre stoffet svært skjørt.

 

Sjokolade:

Sjokolade fjernes ved kokvask eller kokende vann. På gulvtepper bør man fjerne så mye som mulig med papir eller klut først. Deretter fukter man med glyserol og lar det ligge en stund. Så suger man opp med papir eller en tørr klut. Tilslutt gnir man over med en tørr klut.

 

Stearin:

Her må man legge tekstilet i dypfryseren i 30 minutter, for å så brekke bort så mye som mulig. White-spirit brukes på fettflekken, mens fargeflekker fjernes med rødsprit varmet til 40-50 grader i vannbad. Vask deretter tøyet for å unngå skjolder. På gulvtepper må man legge på en pose is til stearinen blir hard, før man skraper og børster den vekk.

 

Skokrem:

Her er flekkmiddelet white-spirit eller terpetin. Skrap vekk så mye som mulig, både på tekstiler og gulvteppet. Hvis stoffet tåler det, er det best og kokvaske. Tåler ikke stoffet kokvask, så hell flytende oppvaskmiddel på flekken og la det virke i 30 minutter før vask. På gulvtepper brukes rensemiddel (prøv midlet på et lite synlig sted først) og absorberende klut/papir.  

 

Te:

Te gir en brungul flekk. Her brukes akkurat samme metode som ved kaffeflekker: Om man oppdager flekken med èn gang, er det nok med rennende vann. Eldre flekker fjernes i kokvask. Litt mer jobb er det om flekken havnet på gulvteppet. Man må ta suge opp så mye som mulig av flekken med det samme. Skum av 1 ss. oppvaskmiddel og 1 dl. vann kan brukes. Tørk tilslutt over med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Tomatketchup:

Tomatketchup gir rødbrune flekker. Her brukes akkurat samme metode som ved fruktflekker: Hvis stoffet tåler det, bruk kokvask. Er flekken helt ny kan man tømme kokende vann gjennom stoffet for å så la flekken ligge med oppvaskmiddel i 4-6 timer før vask opp til 60 grader. På et gulvteppe må man suge opp så mye som mulig med papir eller tørr klut, før man gnir med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Tusj:

Flekkmiddelet som brukes ved tusjflekker er rødsprit eller vann, eventuelt vann tilsatt salmiakk (1 ss. til 3 dl. vann). Kokvask eller kulørt vask tar tusj som er vannløselig. På gulvtepper bruker man klut som oppvridd i lunket vann. Det finnes både vannløselig og spritløselige tusjer, men prøv alltid med vann først, da sprit kan gi skjolder.

 

Tyggegummi:

Tyggegummiflekker er gråe, harde og eventuelt seige. De sitter alltid utenpå stoffet. Her er det beste man kan gjøre å legge plagget i dypfryseren til tyggegummien er dypfryst. Da kan man lett smuldre og børste tyggegummien bort etterpå. På gulvtepper legger man en pose med is på til tyggegummien blir hard. Da kan man skrape og børste vekk flekkene.

 

Vin:

Her gjør man også det samme som man ville gjort ved fruktflekker: Hvis stoffet tåler det, bruk kokvask. Er flekken helt ny kan man tømme kokende vann gjennom stoffet for å så la flekken ligge med oppvaskmiddel i 4-6 timer før vask opp til 60 grader. På et gulvteppe må man suge opp så mye som mulig med papir eller tørr klut, før man gnir med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Øl:

Øl går bort ved vanlig vask. På gulvtepper er det nødvendig å bruke skum av oppvaskmiddel (1 ss. til 1 dl. vann) og svamp. Tørk så opp med en ren, tørr klut.

 

Ull

Posted on by

 

Ull fra sau er nok det de fleste tenker på når det gjelder ull. Vi vil derfor legge vekt på saueull i denne artikkelen. Hvilke egenskaper ull har, hvordan det bør vaskes og vedlikeholdes er noen av tingene vi nå skal ta for oss.

 

Ull er et naturfiber, som vil si at det er fornybart. Det finnes mange saueraser, faktisk ca 200 forskjellige raser. Fabrikantene velger ut hvilke ullkvaliteter som egner seg best til det produktet de skal lage. Ull brukes ofte i skjerf, luer, hatter, gardiner, gulvtepper og møbeltrekk. Hvilken kvalitet ulla har kommer ann på hvilken rase ulla er tatt fra og også hvor på sauen ulla er i fra. Kvaliteten avhenger blant annet av fibrene sin lengde, tykkelse og krusing. Men hvilke egenskaper har ull, sånn generelt? Det skal vi ta for oss punktvis nå.

 

Egenskaper hos ull

  • Fibrene hos ulla er porøse og kruset, i tillegg til å inneholde stillestående luft. Dette gjør at ulla isolerer både mot varme og kulde.
  • Ull kan absorbere opptil 30% vann før man i hele tatt føler at man er våt.
  • Fibrene i ull kan tøyes med 25-30% av sin egen lengde, uten å ryke. Dette er fordi ull er elastisk. Vær likevel obs på at ull er svakere i våt tilstand.
  • Ull krøller seg relativt lite, men når ulla er fuktig og varm er den formbar. Det gjør at fuktig ull krøller seg lett. Det er derfor viktig å la nypresset ull henge til det er 100% tørt.
  • De fleste har vel opplevd at ull krymper i vask. Ulla er overstukket fra fabrikken, men kan strekkes ut til normal lengde igjen, noe som gjør det viktig å ta mål av plagget før vask.
  • Et enkelt kjennetegn når det gjelder ull er at ulla løser seg opp i lut.
  • Det er vanskelig å sette fyr på ull, noe som ofte kan være en fordel.
  • Vil man unngå at ulla krymper, er det bare å behandle ulla med kjemikalier eller ved å legge en film av plast over skjellene, ved å kapsle dem inn. Dette gjør at man setter ulla helt eller delvis ut av funksjon. Ved å blande inn akrylfiber kan toving av ull under vask reduseres.
  • Skal man valke eller tove ulla er fuktighet, mekanisk bearbeiding og et valkemiddel/nøytralt vaskemiddel det som skal til. Ved valking får man et tett og tykt ullstoff.
  • For å få en glansfull overflate på ulla, utsett den for trykk og damp. Den glansen som da kommer frem, går bort i vask.
  • Ull kan også få permanente former ved hjelp av kjemikalier, trykk og damp.
  • Ved å tilsette forskjellige stoffer kan man få ull som er tyngre antennelig, vannavstøtende, smussavstøtende og mindre utsatt for møllangrep.

 

Mange lurer kanskje på hvordan man på best måte vedlikeholder og vasker ull. Strikkede ullplagg vasker vi for hånd i mye vann ved 30-35 grader og et nøytralt vaskemiddel. Man skal kryste vannet gjennom plagget, altså ikke gni, da ulla har lett for å tove. Når man har skylt ferdig ulla presses vannet ut i et håndkle eller lar det sentrifugere kort. Til slutt legger man det som er vasket på bordet og strekker det ut i fasong.

 

Ull som er antikrympebehandlet og antioverbehandlet kan vaskes på ullvaskprogram i vaskemaskinen. Slike plagg er tydelig merket med som maskinvaskbar eller superwash.

 

Vil du ha fakta om andre ulltyper, og hvordan de skal vaskes, les her 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Etiketter fra løsemidler

Riktig bruk av løsemidler

Posted on by

 

Løsemidler er ikke bare løsemidler. Det kan være direkte farlig å bruke de. Men hvor farlig er det? Hvilke stoffer er farlige? Og hvordan skal man bruke de riktig slik at man slipper disse skadene?

 

Først og fremst kan det være greit å vite hva løsemidler egentlig er. Løsemidler er flytende stoffer som løser opp faste stoffer. For eksempel brukes white-spirit til å løse opp og fjerne smuss eller andre forurensninger. Men løsemidler kan også være et stoff man påfører en overflate i oppløst form, slik at man etter tørking/herding får en ny overflate. Skokrem og lim er eksempler på dette.

Vi har både organiske og uorganiske løsemidler. Vann er faktisk det uorganiske løsemiddelet som er mest vanlig. Dette er fordi vann løser opp mange stoffer. Rengjøringsmidler som er vannbaserte er tilsatt syrer eller baser, noe som endrer oppløsningegenskapene.

Det er derimot de organiske løsemidlene som er et problem. Organiske løsemidler brukes nemlig der vann har for dårlig effekt. Felles for disse er at de er flyktige, det vil si at de fordamper ved høy temperatur. I tillegg til å være helsefarlige er de også brann- og eksplosjonsfarlige. Hjerneskader og avfetting av huden er bare noen av tingene slike løsemidler kan være årsak til.

Man kan ta opp løsemidler i kroppen både ved berøring og ved å puste de inn. Ved berøring er det huden som får problemer. Tørr, sprukken og irritert hud som kan utvikle seg til eksem. Det er derimot verre om vi over tid puster inn løsemidlene. Da bil middelet gå gjennom lungene, videre i blodet og deretter til organene.

Symptomene på løsemiddelskader er blant annet rus, hodepine, tretthet, dårlig hukommelse, og sviktende konsentrasjonsevne. Etter hvert vil ikke enkle oppgaver vil bli mulig å utføre, tenkeevnen blir svekket. Man kan sammenligne skaden med slik sniffere kan bli etter kort tid med misbruk. Løsemiddelskader kan ikke helbredes, noe som gjør rett bruk av løsemidler ytterst viktig.

Organiske løsemidler er heldigvis ikke vanlig lengre når det gjelder dagligdags rengjøring. Kun i spesielle tilfeller bør det være aktuelt. Husk å sjekk om produktene du bruker kan være helseskadelige. Er de det, bytt de ut om mulig med noe som er mindre helseskadelig.

Kommer du i en situasjon der du er nødt til å bruke helseskadelige løsemidler, er det noen forholdsregler som må taes. God ventilasjon er en av dem. Er ikke dette mulig, må man bruke gassmaske eller friskluftmaske. Det mest aktuelle er halv- eller helmasker med seperat filterpatron. Forskjellige filtertyper beskytter mot forskjellige stoffer. Feil filtertype kan føre til at man har like lite beskyttelse som ved ingen beskyttelse. Støvmasker eller munnbind gir ingen beskyttelse mot løsemidler. Siden gassmasker har en viss pustemotstand, bør en luftmaske brukes om man skal jobbe med farlige løsemidler over tid. Lite oksygen kan nemlig være like farlig som løsemidler. Husk også hansker og eventuelt vernerklær.

 

Les også:

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dame som vasker

Renhold i byggeperioden

Posted on by

 

Under hele byggeperioden er det nødvendig med rutinemessig byggrenhold. Dette er for at både bygningsarbeiderne og framtidige brukere av bygget skal få et godt inneklima. Men hva omfatter byggrenhold? Hvordan skal man rengjøre når byggearbeidet er avsluttet? Og hvilket renhold er nødvendig før bygningen tas i bruk?

Byggrenhold omfatter rutinemessig rengjøring av lokalene i byggeperioden og rengjøring av alle flater før de blir bygd inne, slik at man fjerner støv og smuss. Bruk av støvsugere som ikke virvler opp støv er viktig. Et sentralstøvsugeranlegg er et slikt alternativ. Det er fullt mulig å installere et midlertidig sentralstøvsugeranlegg i byggeperioden. Inneholder bygget tekstile gulvbelegg er det mer hensiktsmessig å installere et fast, stasjonært støvsugeranlegg til rutinerenhold i driftsperioden, noe som ellers bør unngås i byggeperioden.

Avsluttende byggrengjøring er høyst nødvendig når byggearbeidet er avsluttet. Dette bør uføres av profesjonelle renholdere som har erfaring med faget byggrengjøring, slik at alle rester etter byggearbeiderne blir fjernet effektivt.

Før bygningen tas i bruk er det viktig med klargjørende byggrengjøring for å fjerne støv og smuss etter innflytningen i lokalene. Klargjørende byggrengjøring er på en måte første del av rutinerenholdet, og kan gjerne utføres av de som har utført renholdet i driftsperioden.

Det er mange grunner til at det er viktig med et skikkelig byggrenhold under hele byggeperioden i tillegg til en avsluttende og klargjørende byggrengjøring. En av de viktigste grunnene er at de som arbeider i bygget får en renere og ryddigere arbeidsplass, noe som fører til mindre skader, ulykker og fravær. I tillegg vil de som skal bruke bygget etterpå får et bedre inneklima. Grunnen til det er at det ikke ligger igjen byggestøv i ventilasjonskanalene og over himlingene, i tillegg til at alt løst støv er fjernet.

Her kan du lese mer om hvordan man kan bygge hus uten inneklimaproblemer

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Innemiljø: Byggeteknikk

Posted on by

 

Hus med inneklimaproblemer blir ofte betegnet som syke hus. Dette er noe misvisende, da det er menneske som bor i det som blir syke, ikke huset. Uttrykket hus med inneklimaproblemer er en mer passende betegnelse som ofte blir brukt i Norge. Men hva kan man gjøre med for å unngå dette?

Det er mye som er viktig å gjøre når man velger materialer til å bygge hus. Inneklimaveiledere og opplysninger leverandører gjør at vi kan velge materialer som mest sannsynlig gir et bra inneklima. Det er også viktig å sørge for at materialene blir riktig transportert, lagret og brukt. Ellers kan det være viktig å:

  • Forlange opplysninger (materialedata)
  • Sammenligne materialer fra forskjellige produsenter
  • Følge produsentenes anvisninger for bruk og håndtering
  • Bruke mekaniske fester, skruer og spiker i stedet for lim
  • Bruke fabrikkmalte produkter for å redusere mengden av kjemiske forbindelser i bygget
  • Bruke tørre materialer med lav avgassing
  • Velge materialer som er lette å holde rene
  • Rengjøre og vedlikeholde materialer riktig

Vær også obs på at bonemidler og polish gir fra seg stoffer som påvirker miljøet.

 

Det finnes også lover og forskrifter som inneholder bestemmelser når det gjelder byggeteknikk:

https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/1985-06-14-77. Her finner man bestemmelser når det gjelder vannforsyning, avløp, planløsning, utføring av byggearbeid ++

Det er Statens byggetekniske etat som utarbeider veiledninger til byggeforskriftene.

 

I dag har vi såpass med kunnskap at det er fullt mulig å bygge hus som ikke gir inneklimaproblemer. For å få til det, er det viktig å:

  • Ta hensyn til fysiske forhold som varmetap, fuktvandring og lufttransport i byggeinstruksjonene.
  • Bruke byggematerialer som avgir lite gasser til inneluften, og som også er lette å holde rene.
  • Bruke et ventilasjonsanlegg som virker slik forskriftene forutsetter, og tilrettelagt for å rengjøres og vedlikeholdes.
  • Passe på å holde til ved like og rengjøre regelmessig, gjerne utført av mennesker med tilstrekkelig kunnskap.
  • Sørge for riktig drift av tekniske anlegg.

 

Hvordan forebygge belastningsskader?

Posted on by

 

Det er viktig å vite hvordan man forebygger belastningsskader, uansett hva man jobber med. Kroppen trenger belastning for å holde seg i god fysisk form. Det er først når den blir belastet ensformig at muskler og ledd oppleves som smertefulle.

Læren om hvordan man skal bruke kroppen riktig, både når man jobber og har fri er nødvendig visdom. Det kan være mye å sette seg inn i. Hva man faktisk trenger å vite, kommer helt ann på hva man jobber med/driver med på fritiden. Noen faktorer gjelder likevel for de fleste, og 5 faktorer får du listet opp her:

 

God opplæring

Når man begynner i en ny jobb kan det både arbeidskrevende og slitsomt å hele tiden tenke på hvordan man arbeider og hvordan man fordeler belastningen. Dette er dessverre noe man bare er nødt til å gå igjennom, om man ikke har lyst til å utvikle belastningsskader.

Sørg for at du får god opplæring i hvordan du skal jobbe ergonomisk riktig. Alt som ikke er rutine, kan oppleves vanskelig. Men frykt ikke, etter hvert går det lettere, og til slutt arbeider du automatisk riktig uten å tenke så mye over det. Riktig innlæring og gjennomføring av riktig arbeid har man alltid mye igjen for senere i livet.

 

Variasjon i tempo

Varier mellom tungt og lett arbeid og varier også mellom hvilke muskelgrupper som brukes. Man kan jobbe lengre uten å bli sliten, om man jobber i et rolig tempo. Setter man opp tempoet for å bli fortest mulig ferdig, øker man belastningen på kroppen.

 

Mosjon og hvile

Forebygging er alltid bedre enn å måtte helbrede. Er man i god fysisk form, blir både arbeidsevnen og trivselen bedre. Trening styrker musklene og kondisjonen og bidrar til å holde en normal kroppsvekt.

I tillegg til trening er avslapning og hvile også viktig. Små hvilepauser i løpet av dagen kan forebygge belastningslidelser og utmattelse.

 

Bevegelser

Variasjon av hvilke muskelgrupper som brukes er som sagt viktig. Husk også at armene og ryggen alltid bør avlastes av de store musklene i bena, der det er mulig. Leddene bør være mest mulig i mellomstilling, da leddene i midten er sterkere enn leddene på sidene.

 

Bøye og løfte

Når man bøyer seg bør man bøye hofter og knær, mens ryggen holdes rett, slik at man belaster kroppen i mindre grad.

Skal man løfte noe tungt, gå tett inntil det som skal løftes. Løft med svai hofte slik at de store musklene i bena brukes, i stedet for ryggen.

 

Les også:

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva er grunnlaget for virksomheter?

Hvordan planlegge bygninger med et godt inneklima?

Posted on by

 

Hvilke valg vi tar under planleggingen når vi skal bygge nye hus eller bygge om gamle hus, har mye å si for hvordan innemiljøet i bygningen blir. Det er mange ting å ta hensyn til, og det kan virke overveldende. Her får du derimot en enkel oversikt over hva som er viktig å tenke på og hvorfor.

 

Drifttekniske rom

Nødvendige rom for drift og vedlikehold må tidlig planlegges og dimensjoneres. Disse rommene er nemlig nødvendig for at driftpersonalet skal kunne sørge for godt inneklima i driftsperioden. Noen eksempler på hva som kan være nødvendig er kontorplass til driftslederen, verkstedplass til driftsoperatørene, garderobe og dusj til driftpersonalet, renholdsentral med lager for forbruksmateriell og vaskerom med gulvsluk og opplegg for vann og strøm til vaskemaskiner.

 

Materialer og konstruksjoner

Valg av riktige materialer og konstruksjoner er en viktig del av planleggingen. Velg materialer med lav avsondring (emisjon), såkalte lav-olf-materialer. Bruk gjerne kataloger og inneklimaveiledere som opplyser om avsondringen fra forskjellige bygningsmaterialer.

Støvdepoter bør unngås når man bygger. Et eksempel på støvdepoter er vannrette flater, altså flater som samler støv. En nedforet himling med åpninger kan også samle mye støv som blir virvlet opp. Støvdepoter gir dårlig inneklima og kan virke skadelig på mennesker.

 

Ventilasjon

Luften er som kjent en viktig faktor når det gjelder inneklima. For å spare energi er moderne bygninger blitt tettere, men det er ikke bestandig at det blir tilført bedre ventilasjon med bedre luft av den grunn.

Det er viktig at ventilasjonskanaler ikke har noe løst støv når de installeres. Det skal være mulig å få til å rengjøre ventilasjonskanalene innvendig. Under driftsperioden må ventilasjonskanalene rengjøres regelmessig slik at ventilasjonen ikke skal være med på å forurense innemiljøet.

 

Innganger

Det er viktig å legge forholdene til rette også utenfor bygningen. Pass på at forholdene er slik at støv og smuss utenfra ikke blir trukket ukontrollert inn i bygningen. Fast dekke er det beste, gjerne oppvarmet, slik at vi slipper sandstrøing. Rister med riktige dimensjoner med gruve under, samt bruk av matter, kan stoppe smusset i inngangspartiet. Matter i heiser stopper i stor grad at smuss spres videre i bygningen.

 

Temperatur og fuktighet

Bli kjent med klimaet rundt der det skal bygges. Klimaet er nemlig viktig å ta hensyn til når bygningskroppen skal utformes. Nedbør og slagregn skal ikke komme inn i bygget og skape fuktskader. Vindforholdene må tas hensyn til med tanke på trekk og ventilasjon. Tak, vegger, vinduer og dører må konstrueres slik at de holder fuktighet og kulde ute om vinteren, i tillegg til å hindre overoppheting av lokalene om sommeren. Plasser bygningen riktig i forhold til terreng, og velg riktige materialer og konstruksjoner.

Husk at et skråtak bør ha et fall på 40 grader. Går man derimot for flate tak må varmekablene legges i nedløpsrørene. Varmekabler er viktig for at man ikke skal risikere at nedløpsrørene fryser når det er kaldt.

 

Støy

Flystøy, trafikkstøy, jernbane og støy fra industri, forsamlingslokaler, restauranter og utesteder er alle støykilder som kan påvirke innemiljøet. For å beskytte oss mot plagsom støy utenfra som kan forstyrre nattesøvnen og gå oss på nervene, er det flere ting man kan gjøre. Man kan passe på å bygge i en tilstrekkelig avstand fra støyet, bruke voller, støyskjermer, tett beplanting eller fasadeisolering. Tunge materialer som murstein, betong og stål gir lydisolering. Ekstra glass i vinduene reduserer også støy.

Det er også en del støykilder inne i bygninger. Ventilasjonsanlegg, maskiner, apparater, kopieringsmaskiner, datamaskiner, telefoner, kjøleskap, frysere, oppvaskmaskiner, radio og fjernsyn, for å nevne noen. Ventilasjonskanalene bør derfor være runde og glatte, og det bør monteres lydfeller med jevne mellomrom for å redusere lydnivået.

 

Stråling:

Vi blir hele tiden utsatt for bakgrunnsstråling, det vil si stråling fra naturlige kilder som f.eks. radioaktive atomer i verdensrommet, berggrunnen, jordsmonnet og luften.

Radon i berggrunnen er dessverre en vanlig kilde til en radioaktiv stråling som er kreftfremkallende. God tetning mot fukt fra berggrunnen sammen med ventilasjon kan begrense problemet. Det aller beste er å ikke bygge bygninger over en berggrunn som avgir radon.

 

Lys

Riktig belysning er viktig for innemiljøet, både for helsen og trivselen sin del. Det er anbefalt å ha gode lysforhold, med både elektrisk lys og dagslys der mennesker oppholder seg over lengre tid. Når det gjelder elektrisk lys er sparepærer å anbefale.

 

Til slutt er det viktig å huske at det også er lønnsomt å bygge sunt. Menneske som gjør bygningsarbeidet, får et bedre inneklima og arbeider mer effektivt. Når bygget er ferdig vil menneske som bruker bygget trives bedre, få mindre fravær og jobbe mer effektivt. I tillegg vil sluttbrukeren spare energi og redusere kostnader til avfallsbehandling og utslipp i det ferdige bygget.
Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as