Håndvask

Personlig hygiene: Beskyttende hygienetiltak

 

En god personlig hygiene beskytter oss mot sykdom og verner om helsa vår. Det er også bedre for psyken å ha en god hygiene enn å ha en dårlig hygiene. I denne artikkelen skal vi ta for oss beskyttende tiltak mot dårlig personlig hygiene.

Renslighet er det viktigste tiltaket mot å beskytte oss selv og andre mot sykdom. Ved å dusje eller bade fjerner vi døde hudceller, talgkjertler og svette. Støv, fett og mikroorganismer blir også fjernet. Vasker vi oss alt for sjeldent vil stoffene som vi ellers fjerner ved å f.eks. dusje klebe seg til hudoverflaten og tette porene. Irritasjon i huden og i verste fall infeksjon kan bli resultatet.

 

Håndhygiene

Vask
Håndvasken er helt klart den viktigste faktoren når det gjelder renslighet. Vi kan nemlig lett gjøre oss selv og andre syke dersom vi er for dårlige til å vaske hendene. Vask derfor alltid hendene etter toalettbesøk, før du lager mat, spiser eller har vært i kontakt med forurensede gjenstander. Husk at det ikke er nok å skylle hendene under kaldt vann. Grundig vask under temperert vann med håndsåpe er nødvendig. Det kan også være nødvendig å bruke en neglebørste i ny og ne.

 

Desinfeksjon
Som regel holder det å vaske hendene. I spesielle tilfeller kan det derimot være nødvendig å desinfisere dem i tillegg.

 

Pleie
Jobber man med noe der det er nødvendig å vaske hendene svært mye, kan huden etterhvert miste sitt naturlige fettlag. En god håndkrem er dermed nødvendig.

 

Negler
Det samler seg ekstremt mye bakterier i området rundt neglene. Unngå derfor å ha så lange negler at det blir umulig å ha en god håndhygiene.

 

Sår og rifter
Det kan være viktig å dekke til sår og rifter på hendene med vanntett plaster, spesielt om man jobber på plasser med økt fare for infeksjoner og sykdommer.

 

 

Arbeidsantrekk

Det er viktig å beskytte kroppen mot varme, kulde og fukt ved å bruke klær. Dette gjelder også når man jobber.

 

Arbeidsklær
Hvilken type arbeid man skal utføre bestemmer selvfølgelig hvilke arbeidsklær man bør ha. Et felles krav er likevel at arbeidstøyet skal være rent.

 

Overtrekksklær
Overtekksklær kan være nødvendig under noen typer arbeid. Vanntette arbeidsklær er for eksempel viktig om man skal jobbe ute i regn.

 

Hodedekke
Jobber man for eksempel med mat eller på operasjonsavdelinger krever det et hodedekke som dekker alt av hår og skjeggvekst.

 

Fottøy
Dårlige sko kan føre til dårlig rygg og hevelser i foten og leggen. Det kan også føre til belastningslidelser. En sko som puster er også viktig, da tett skotøy holder på fotsvetten og fører dermed til dårlig hygiene.

 

Undertøy og strømper
I alle typer yrker er det viktig å ha på seg rent undertøy og sokker, hver dag. Tilsmussing av svette, urin, avføring og utflod gir godt med næring til bakterier, som igjen gir fra seg en vondt lukt.

 

Smykker
Smykker som ørepynt, ringer og armlenker kan hindre en god hygiene. De kan også falle av under arbeid.

 

Sminke
Sminken bør tilpasses arbeidsplassen, arbeidet og det arbeidsantrekket du har.

 

Hår og skjegg
En viktig del av vår personlige hygiene er et rent og velstelt hår. Under mange typer arbeid er det best å sette opp langt hår med strikk. Skjegg bør stusses og stelles, spesielt om man jobber i serviceyrker eller med mat.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Smitte og smitteforebyggende tiltak

Smitte og smitteforebyggende tiltak

 

Mange mikroorganismer er sykdomsfremkallende bakterier og virus, såkalte smittestoffer. Men for at man i det hele tatt skal bli smittet må man ha både en smittekilde, en smittevei og en smittemottaker. I denne artikkelen skal vi se nærmere på disse faktorene. Til slutt skal vi også ta for oss måter å bryte smitteveiene på.

 

Smittekilder

Mennesker
Mennesker som er syke, for eksempel har en forkjølelse, har store mengder av de infeksjonfremkallende organismene i injeksjonsområdet. Men vi mennesker kan også skille ut disse sykdomsfremkallende stoffene fra andre luftveier eller gjennom tarmen.

Friske mennesker er også bærere av ulike smittestoffer, i den såkalte normalfloraen vår. Dette er det naturlige bakterielivet som lever på huden, i tarmen, i munnhulen og også andre slimhinner.

Ved kontaktsmitte har bakterielivet som er på huden vår en spesielt stor rolle. Det lever nemlig store mengder med mikroorganismer i porene, svettekjertlene, foldene og talgkjertlene våre. Det er spesielt hendene våre vi må tenke over når det gjelder det å smitte andre. Vi er ofte smittebærere uten at vi vet det selv.

 

Dyr
Husdyr kan lett overføre smittestoffer til oss mennesker, spesielt til barn.

Det lille dyret husstøvmidden er plagsom for allergikere. Selve midden er ufarlig, men det er slimet den skiller ut som er problemet. Sammen med avføringen til midden gir dette slimet plagsomme allergiske reaksjoner. Det er spesielt den typen midd som lever av flass fra mennesker og dyr som gir problemer. Denne typen midd har det best der det er varmt og litt høy luftfuktighet. Sengetøyet er favorittplassen.

 

Insekter
I Norge er det for det meste husflua og kakerlakken som er smittebærere. De forurenser næringsmidler og overfører smittsomme sykdommer.

I varmere land skaper insekter flere problemer. Blodsugende mygg, fluer, lopper og lus overfører smittestoffer som malaria, gulsott og pest.

 

Fugler
Både via ekskrementer og direkte kan fuglene overføre smittestoffer. Inekstsplager kan komme av fuglereir.

 

Skadedyr
På grunn av at skadedyr som rotter og mus årlig spiser store mengder med mat, kan de overføre farlige smittestoffer gjennom infiserte næringsmidler.

 

Næringsmidler
Når det gjelder ulike tarminfeksjoner, er infisert mat en vanlig årsak. Vann kan bli forurenset av urin og avføring fra dyr og mennesker og dermed overføre mange sykdomsfremkallende bakterier og virus.

 

Smitteveier

Sykdomsfremkallende mikroorganismer kan både komme fra oss selv eller en ytre kilde.

Smitte overført fra oss selv
Smitte fra vår egen normalflora på huden og i tarmen kan bli overført til et sår eller en rift, slik at det blir infeksjon i såret. Smittestoffene kan også forårsake luftveisinfeksjoner.

 

Smitte overført fra ytre kilder
Kontaktsmitte
Direkte smitte er smitte som overføres direkte fra en person til en annen. Mikroorganismer som har lett for å dø utenfor kroppen, blir ofte smittet ved kontaktsmitte. Et eksempel er seksuelt overførbare kjønnssykdommer.

Indirekte smitte er derimot mer vanlig. Dette kommer fra mikroorganismer som kan overleve en stund utenfor kroppen. Indirekte smitte krever et mellomledd. Det kan være at smittebærer tar på et dørhåndtak, gelender eller vannkran. Deretter tar noen andre på samme ting og kan bli smittet. Infiserte hender er den vanligste årsaken, noe som gjør det viktig med god håndhygiene.

 

Inokulasjonssmitte
Inokulasjonssmitte, også kalt stikkskadesmitte, betyr innpoding. Smittestoffer som kommer inn i kroppen ved at vi for eksempel stikker oss på en infisert gjenstand eller får overført infisert blod, kommer under denne kategorien. Sykdommer som smitter på denne måten er for eksempel aids og hepatitt B.

For å forebygge en slik smitte er det viktig å emballere stikkende og skjærende gjenstander før vi kaster dem og aldri bruke bare hendene for å presse sammen søppel i en søppeldunk.

 

Luftbåren smitte
Smitte fra mikroorganismer overført gjennom luftgår under begrepet luftbåren smitte. Infiserte støv og dråpepartikler er grunnen til at smitten oppstår.

Infiserte støvpartikler kan blant annet komme av at det ytterste laget på huden vår ofte utstøter hudskjell som inneholder bakterier og sopp. Hudbakterier kommer dermed ut i lufta rundt oss. Ved å unngå oppvirvling av støv ved rengjøring og ved å fjerne støv og smuss regelmessig kan man redusere faren for overføring av luftsmitte.

Smittestoffer overført via små dråper, kalles dråpesmitte. Ved å snakke, nyse og hoste kan dråper bli overført fra en person til en annen. Store forsamlinger øker faren for å bli smittet. Ved at man bruker en rent papirlommetørkle foran munnen og nesen når man hoster og nyser, kan man minke sjansene for å smitte de rundt seg.

 

Mat- og vannbåren smitte
Mat og drikke som er infisert med giftstoffer produsert av bakterier og sopp, også kalt toksiner, kan gi tarminfeksjoner og forgiftninger. God håndhygiene og god næringsmiddelhygiene er viktig.

Fisk og kjøtt som er dårlig stekt eller kokt kan gi oss bendelorm, trikiner og rundorm.

Vannet vi drikker kan også gjøre oss syke. Dette skyldes ofte kolibakteriene som vokser i tarmen hos mennesker og dyr. Vannreservoar som ligger lavere enn bebyggelsen, altså tilsig av kloakkvann og gjødsel kan forårsake kolibakterier i vannet.

 

Insektoverført smitte
Insektoverførbar smitte, også kalt vektorbåren smitte, gir for det meste tarminfeksjoner her i Norge.

I varmere deler av verden spres insektene mer alvorlige sykdommer. Malaria, sovesyke og flekktyfus er noen eksempler.

 

 

Hvordan bryte smitteveiene

Rengjøre
Det å rengjøre regelmessig er et viktig tiltak for å bryte smitteveiene. Det er også viktig å rengjøre på riktig måte for å få bort mest mulig mikroorganismer og ødelegge vekstmiljøet deres. For å klare dette på best mulig måte, er det en rekke ting som er viktige:

  • Bruke rene kluter og mopper, altså skifte ut kluten med en ny med en gang den blir skitten. Bruk masse kluter og mopper!
  • Bruke rent utstyr generelt.
  • Ikke bruke rengjøringsvann men heller bruke mange kluter. Det å vri opp kluten i et skitten rengjøringsvann i bøtte, har man gått bort i fra. Bruk heller såpe fra flasker for å spraye med.
  • Bruk metoder som ikke virvler opp støv og bakterier.
  • Metoder som fjerner mest mulig av synlig smuss.
  • Lav restfuktighet etter vaskingen.
  • Vaskemetoder som ikke skader overflaten.

 

Desinifisere
Desinfisering kan i mange tilfeller være nødvendig sammen med vaskingen. Man kan desinfisere ved hjelp av varme eller ved hjelp av kjemiske midler som dreper bakteriene.

Ved flyttevask hos oss kan du være sikker på at alle håndtak, knotter, brytere og toaletter blir desinfisert etter vask. Vi kan også gjøre dette ved daglig renhold, husvask osv. om ønskelig.

 

Sterilisere
Desinfisering dreper det aller meste av mikroorganismer. Men noen ganger er ikke det nok. Dette gjelder for blant annet utstyr som skal brukes ved operasjon og hos tannlegen. Ved sterilisering fjernes absolutt alle mikroorganismene.

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

pris på renhold

Hvorfor koster det så mye for renholdtjenester?

 

Prisen kan høres dyr ut når man skal ha renholdstjenester. Selv om vi er billige i pris i forhold til snittet, så kan det hende at du tenker at prisene våre er høye, de også. Men hvorfor er det slik?

 

Det er nemlig ikke bare utbetalt lønn og vaskemidler som skal dekkes ved et oppdrag. Det du betaler for er også direkte og indirekte kostnader som må dekkes. Her er noen eksempler.

Direkte kostnader: Lønnskostnader, andre personalkostnader, sosiale kostnader, arbeidsgiveravgift, bedriftshelsetjeneste, ansvarsforsikring, yrkesskadeforsikring, id-kort og materialkostnader.

Indirekte kostnader: Arbeidsledelse, administrasjon, driftskostnader, opplæring, kursing lokalkostnader, avskrivninger og renter

Andre kostander: Fortjeneste til firmaet, fakturagebyr og merverdigeiravgift.

 

Det er helt klart timelønn til de som utfører renholdet som er den største direkte kostnaden. Men det er ikke bare den timelønna renholderen får utbetalt som koster. Sosiale kostnader som arbeidsgiveravgift, ansvarsforsikring, yrkesskadeforsikring, bedriftshelsetjeneste, feriepenger og sykelønn må også regnes med.

Mange indirekte kostnader må også dekkes, slik som arbeidsledelse og administrasjon. Administrasjonsarbeid innebærer blant annet utforming av nettside, drift og vedlikehold av nettside, føring av timelister, beregning og utbetaling av lønn og lovfestede tillegg, og også innsending av lønnsoppgaver.

For å få bedriften til å gå rundt og for å klare å utføre det arbeidet som skal gjøres, er det også en rekke andre kostnader som må dekkes. Dette inkluderer blant annet kontor, lager, telefonkostnader, vaskemidler, id-kort, arbeidstøy, utstyr til vasking, maskiner og vasking av kluter, mopper og arbeidstøy.

pris på renhold

Avtale pris på renhold

 

Det er mange måter å avtale pris på renhold på. Man kan avtale pris etter befaring, etter hvor mange kvadratmeter som skal vaskes, timespris eller avtale pris på fast renhold etter en prøvevask der vi tar timespris. Vi skal nå gå litt nærmere inn på de forskjellige måtene du kan få din pris på, slik at du kan finne ut hva som er best for deg.

 

Pris etter befaring
Skal du ha flyttevask er det på denne måten du får det mest riktige prisoverslaget . Vi kommer rett og slett på befaring slik at vi selv kan se hvor skittent det er, hvor mange skap det er, hvor mange detaljer det er osv. Dermed kan vi enklere tenke oss til hvor lang tid vi kommer til å bruke på oppdraget.

 

Pris etter antall kvadratmeter
Når du ringer oss, kan vi gi deg et prisoverslag etter hvor mange kvadratmeter huset eller leiligheten som skal vaskes har. Denne prisen trenger ikke å bli 100% riktig da vi selv ikke har sett hvordan huset ser ut.

 

Timespris
Man kan også velge vask etter timespris. Vi blir da enige om en timespris og eventuelt hvor mange timer vi skal vaske. Vi tar alltid timespris på hvitevarer under en flyttevask.

 

Fastpris
Ved faste oppdrag tar vi vanligvis en fastpris for hver vask. Faste oppdrag kan for eksempel være husvask annenhver uke, kontorvask hver uke eller vindusvask annenhver måned. Da er det du som bestemmer hvor ofte det skal vaskes og hvor grundig jobben skal gjøres. Vi tar ofte timespris den første vasken, før vi blir enige med deg om en pris som skal være fast ved hver vask. Dette er fordi vi etter å ha vasket en gang, vet hvor mange timer og ressurser som kommer til å brukes ved hver vask.

keramiske fliser interiør

Keramiske fliser, kork og lakkerte flater

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss keramiske fliser, kork og lakkerte flater. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, hvor de egner seg, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vedlikeholdes.

 

Keramiske fliser

Beskrivelse
Finkornet leire med de kjemiske bestanddelene kisel-, aluminium- og jernoksider er det som brukes for å framstille keramiske fliser. Rødfargen i flisene kommer av jernoksidene i leiren. Det er vanlig å dele inn keramiske fliser i tre hovedgrupper, med utgangspunkt i hvordan flisene har blitt framstilt og brenningsgraden i flisene:

 

Våtpressede klinkerfliser
Våtpressede klinkerfliser er en gruppe fliser laget av fuktig leire med et vanninnhold på 15-23%. Leiren blir presset ut gjennom et munnstykke slik at det blir plater. Platene blir deretter skåret, tørket og sintret. Sintring betyr å varme opp noe til såpass høy temperatur at det smelter. Partiklene i leiren vil da klebe seg sammen og massen blir dermed jevn og tett. Fliser som er brent på såpass høy temperatur at det sintrer kalles klinkerfliser. Klinkerfliser finnes både som glaserte og uglaserte, med glatt overflate eller med nuppete overflate.

Glaserte klinkerfliser er fliser som kan legges glasur på rett etter tørking. Man kan også legge glasur på de etter at flisene er brent første gang, men dette krever at de brennes en gang til på lavere temperaturer.

 

Tørrpressede klinkerfliser
Målenøyaktigheten er høyere hos tørrpressede fliser enn hos våtpressede fliser . Dette er på grunn av det vannet som forsvinner under brenning. Tørrpressede klinkerfliser blir laget ved at leiren tørkes, finmales og siktes før leiren presses ut og formes under høyt trykk . Til slutt blir flisene brent ved sintringstemperatur. Tette, glassaktige, målenøyaktige og plane fliser blir vanligvis resultatet. Glasuren blir oftest lagt på før brenning.

 

Tørrpressede fajansefliser
Fliser som blir brent ved lavere temperaturer enn ved sintring kalles tørrpressede fajansefliser.

 

Bruksområde
Glaserte klinkerfliser brukes vanligvis på vegger og gulv i våtrom, til utvendig kledning eller i produksjonslokaler med høye krav til hygiene.

Uglaserte klinkerfliser brukes ofte i inngangspartier, trapper, svømmeanlegg, våtrom, kjøkken og utvendig kledning.

Tørrpressede fajansefliser brukes mest kun til vegger innendørs. Disse flisene er nemlig mye mer porøse enn klinkerflisene.

 

Egenskaper og behandling
Glaserte og uglaserte fliser tåler alle syrer og baser godt. De er også slitesterke. Rom med mye vannsøl krever at man velger vannavstøtende og syreavstøtende fugematerialer. Vanlig fugemateriale kan nemlig skadet av slike omstendigheter.

Uglaserte klinkerfliser er vanskeligere å rengjøre. På plusssiden er de mer sklisikre. Uglaserte klinkerfliser kan impregneres og bli behandlet med porefyllende polish eller linolje og tepetin. De blir da lettere å rengjøre, men igjen, mindre sklisikre.

 

 

Kork

Beskrivelse
Kork er foredlet av barken på korkeika og er dermed et naturprodukt. Korkeika vokser eksempelvis i Spania, Portugal, Korea. Barken på eika kan fjernes 3 meter opp fra stammen, uten å ta skade av det. Hvert tiende år kan barken høstes. Den spesielle fettsyren i celleveggen på treet forkorker barken i tillegg til å gjøre den tett. Barkkorken blir bearbeidet etter at man har sortert barken etter farge og mønstre.

Korkfliser er noe man lager av korksmuler eller korkbiter. Bindemiddel og myknere blir tilsatt i bitene før de presses sammen ved høye temperaturer og stort trykk. Den som limer korkene sammen under produksjonen er harpiksene og herdeplasten. Man kan får korkfliser både ubehandlet eller med slitesjikt bestående av klar PVC.

 

Bruksområde
Veggbekledning og gulvbekledning er vanlige bruksområder når det gjelder kork.

 

Egenskaper og behandling
Det positive med korkfliser er at de isolerer godt, er gode å gå på og gir en lyddempende effekt når det gjelder lyden av trinn når man går. Det negative er at flisene har dårlig merkemotstand og stor bevegelse av fukt. Likevel tåler korken mye fuktighet og store temperaturforskjeller, uten at den brytes ned. Korken kan bli misfarget av baser, men tåler godt syrer og absorberer fett.

Ubehandlede korkfliser kan ta skade av vann og er vanskelige å rengjøre. Lakkerer eller overflatebehandler man korken med voks eller et løsemiddel, er problemet løst.

Vinylbehandlede korkfliser kan være en god ide siden det øker slitestyrken. Men vær obs på at PVC-filmen kan skalle av i hjørnene. Ved å legge på et par strøk med polish reduserer man faren for skade.

Ubehandlede korkfliser kan vaskes med både tørre og fuktige metoder. Korkfliser med PVC tåler sterkere rengjøringsprodukter og større mengder vann.

Det som er svært negativt med PVC-filmer er at de kan gi fra seg mange stoffer som irriterer luftveiene og er kreftfremkallende. Mikroorganismer kan lettere få et vekstgrunnlag ved bruk av PVC, og dermed gi elektrostatiske oppladninger.

 

 

Lakkerte flater

Beskrivelse
Lakk er et gjennomsiktig påstrykningsmiddel uten fargepartikler. Det finnes et stort utvalg av forskjellig type lakk. Her er noen av de vanligste typene:

Alkydlakk
En løsning av alkydharpiks i white-spirit er det som kalles alkydlakk. Noen ganger tilsettes ulike typer andre harpikser og tørrstoffer. Kjennetegnet med denne lakken er at oljedelen tørker ved oksidasjon. Alkydlakk reagerer nemlig med oksygenet i lufta.

Uretan-alkydlakk
Ureatan-alkydlakk er ganske likt alkydlakk, bare at et råstoff er skiftet ut med et annet. Lakkene kan være både blanke og matte.

Herdelakker
Herdelakker kan være enten selvherdende eller syreherdende. Lakker som er syreherdende blir tilsatt en herder rett før bruk, noe som gjør at lakken “lever” litt kortere. Lakkene tørker ikke ved bruk av oksygen, men kjemisk. Alle treslag kan bruke herdelakker.

Polyuretanlakker
Polyuretanlakker, også kalt DD-lakker, fremstilles av polyalkohol og polyisocyanat. Lakkene reagerer med hverandre og resultatet blir en lakkfilm av polyuretan. Kjemisk tørking blir brukt til polyuretanlakker og lakken passer til alle treslag.

Akryllakker
Akryllaker som man kan tynne ut med vann tørker svært raskt. Grunnen er at vannet fordamper og akrylpartiklene kleber seg sammen.

UV-herdende akryllakker
Lakk som blir herdet med UV-lys kalles UV-herdende akryllakker.

 

Bruksområde
Overflatebehandling av kork, plast, metall, tre, innredning, inventar og gulv er vanlige bruksområder når det gjelder lakk.

 

Egenskaper og behandling
Alkydlakker er støtfaste og slagfaste. De fleste alkydlakkene har også god elastisitet og slitestyrke. Lakkene tåler vann til en viss grad, men baser og andre kjemikalier er noe de tåler dårlig.

Uretan-alkydlakker blir gule over tid, selv om de er fargeløse. Denne lakken tåler slitasje, kjemikalier og vann bedre enn alkydlakkene.

Herdelakker har stor slitestyrke, er varmebestandige, riper sjeldent og tåler vann og kjemikalier godt. Alkoholer tåler de derimot dårlig.

Polyurentanlakker som er ferdig herdet tåler vann, baser og kjemikalier generelt svært godt. Disse lakkene er mer elastiske enn andre lakker, men de blir noe gulere over tid.

Vanntynnbare akryllakker er både helsevennlige og slitesterke. Skal man omlakkere er det viktig å bruke samme lakktype.

I sjeldne tilfeller kan man vedlikeholde lakkerte gulv med polish eller spraypolish. Man må da være obs på å fjerne absolutt alt av polishrester før man sliper og lakkerer på nytt. Generelt sett bør man rengjøre lakkerte flater med syntetiske rengjøringsprodukter og lite fuktighet.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

mikroorganismer

Mikroorganismene og deres levevilkår

 

I denne artikkelen vil du lære litt om mikrobiologi. Mikrobiologi er nemlig læren om mikroorganismene, enklere sagt de små organismene og deres levevilkår.

Mikroorganismene kan enten leve som enkeltceller eller i celleklumper. Dette i motsetning til cellene i dyr og planter som kun finnes som en del av en organisme med mange celler og som helt klart ikke kan leve for seg selv i naturen.

Encellede mikroorganismer har alle de vanlige livsprosessene; vekst, energiomsetning og formering. Det er vanlig å dele inn mikroorganismene i fem hovedgrupper: Bakterier, mikroskopiske sopper, virus, protozoner og alger. Vi har tidligere tatt for oss gruppene bakterier og mikroskopiske sopper, så i denne artikkelen skal vi ta for oss de tre andre hovedgruppene.

 

 

Virus

Virus er organismer som ikke er selvstendige. De har ikke eget stoffskifte og lever derfor som en slags parasitt i bakterier, planter og dyr.

 

Hvordan er de bygd opp?
Virus er i hovedsak arvemateriale omringet av et skall. Skallet består for det meste av proteiner. Disse proteinene beskytter arvematerialet. Virusene er såpass små at vi kun kan se dem med et elektronmikroskop. De minste virusene kan vi faktisk ikke se i det hele tatt, uansett hjelpemidler.

 

Vekstvilkår
Siden virus ikke har noe eget stoffskifte, kan nye viruspartikler kun lages i en vertscelle, i cytoplasmaet eller i cellekjernen. Viruset trekker inn i en celle, hvor proteinkappen straks blir oppløst. Stoffskiftet i cellen blir deretter omprogrammert slik at cellene starter å lage nye virus. Etter hvert som cellen har produsert mange nye viruspartikler vil den tømme ut virusene til omgivelsene slik at virusene igjen angriper nye celler. Cellen som ble omprogrammert til å lage nye virus vil mest sannsynlig dø eller ta skade av det som har hendt.

 

 

Protozoner

Protozoner er en fellesbetegnelse på encellede dyr. Enkelte protozoner beveger seg ved hjelp av svingtråder eller flimmerhår, mens andre lever i fastsittende kolonier. Amøber er en type protozon som beveger seg ved å skyte utløpere til overflaten, for å så la celleinnholdet flyte over i utløpene.

 

Hvordan er de bygd opp?
Protozonene består av en tynn, bøyelig cellemembran, med protoplasma(levende cellemasse) og cellekjerne inni. Cellekjernen er beskyttet av en kjenemembran. Kjernemembranen beskytter arveanlegget mot blant annet bakterier og virus.

Protozonene kan formere seg både kjønnet og ukjønnet. Mest vanlig er ukjønnet formering som består av en enkel celledeling.

Skulle det oppstå ugunstige forhold, slik som inntørking, kan protozonet beskytte seg ved å ta form som en kule eller et egg, cysterform. Cellemembranen blir da til en fortykket, fast vegg. Cysterformen er en hvileform der protozonet ikke tar opp næringsstoffer og heller ikke har stoffskifte. Protozoner i cysterform kan spres i luften eller gjennom dyr og planter.

 

Vekstvilkår
Hav, sjø og fuktig jord er levestedene til protozoner. Her lever de som parasitter på andre organismer. De ernærer seg på materialer produsert av planter, dyr og andre mikroorganismer. De tar opp næringen ved at oppløste næringsstoffer drar gjennom den ytre celleveggen eller ved å spise gjennom en cellemunn. De kan “spise” blant annet bakterier og alger.

Dysenteriamøben spiser røde blodceller og malariaparasittene tar opp næringen sin fra den indre delen av røde blodceller.

 

Nytteverdi
Mange dyr har protozonene som næringsgrunnlag. Protozonene gjør også nytte for seg i nedbrytningsprosessen i kloakkrenseanleggene.

 

Skadevirkninger
Parasitter kan føre til sykdom hos mennesker og dyr.

 

 

Alger

Alger finnes i mange former og størrelser og  er en fellesbetegnelse på plantelegemer uten rot, stengel og blad som har klorofyll. De kan være både små, encellede mikroorganismer og store planter.

Eksempler på forskjellige alger er tang og tare som er fastsittende, store brunalger (lever i havet), grønske som er flercellede grønnalger, (lever mest i ferskvann) og planteplankton som er for det meste kun encellede alger.

 

Vekstvilkår
Både ukjønnet og kjønnet formering er vanlig hos alger.

Enkelte alger kan bevege seg ved hjelp av flageller, mens andre kun lever i fastsittende kolonier.

Algene trenger en rekke ting for å kunne vokse: Oksygen, svovel, nitrogen, karbon, fosfor mm. Mangler det ett eller flere av disse stoffene vil veksten av algene bli svært begrenset. Mange næringsstoffer i vannet kan derimot føre til svært stor algevekst.

Alger har svært kort levetid, og når de dør er oksygen nødvendig til nedbrytningsprosessen. Er det mange døde alger som skal brytes ned, kan dette føre til at havbunnen blir helt fri for oksygen. Det blir da umulig for planter og dyr å leve der.

Fosfater gir god næring til algene. På grunn av blant annet dette, er det egne forskrifter for hvor mye fosfater det kan være i de ulike rengjøringsmidlene.

Vann med mye algevekst smaker og lukter mindre godt og kan også virke mindre fristende enn vann med mindre algevekst.

 

Nytteverdi
Algene er først og fremst et viktig næringsgrunnlag for planteetende dyr i både ferskvann og saltvann. Tang og tare kan brukes som gjødning. Algene blir malt opp til mel og brukt som tillegsgfor til husdyr.

 

Skadevirkninger
Enkelte alger kan lage giftstoffer som er skadelige for mennsesker og dyr. Blåskjellforgiftning kommer for eksempel av at blågrønnalger lager giftstoffer. Ekstremt stor vekst av blågrønnalger i fjorder og innsjøer kan føre til døden for fiskene i området. Blågrønnalgene kan i tillegg lage giftstoffer i drikkevann.
Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Væsker

Væsker

 

Væsker finnes forskjellige former avhengig av temperatur og trykk. De forskjellige formene er fast form, flytende form og gassform. Forskjellige stoffer vil har forskjellig form selv om stoffene er i samme temperatur. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle vann på. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

 

Vi kan måle… Ved å bruke…
Mengde Et volummål i f.eks. liter eller kubikkmeter
Temperatur Et termometer som måler grader
Trykk Et manometer som måler pascal, bar eller kg/cm2
Hardhet Titrering som forteller oss noe om hardhetsgraden
Surhet Et pH – meter eller pH – indikatorpapir som vi gi oss pH – verdien
Bevegelse, strøm Vannmåler og stoppeklokke for å finne ut meter per sekund

 

Mengde
Ved å f.eks. bruke et litermål kan vi lett måle mengden av vann.

 

Temperatur
Et vanntett termometer brukes for å måle temperaturer i vann. Man kan bruke både elektriske termometre eller et kvikksølvtermometer. Man kan også kjenne på vannet for å finne ut sånn ca. hvor varmt det er, siden kroppstemperaturen vår ligger på rundt 37 grader. Er vannet varmere enn hendene våre er vannet mest sannsynlig over 37 grader.

 

Trykk
For å måle vanntrykket er det normalt å bruke et lukket manometer. Manometeret vil fortelle oss overtrykket i vannet i kg/cm2 eller Ato.

 

Hardhet
De lokale vannverkene kan fortelle oss hvor hardt vannet er. Hardheten blir målt i hardhetsgrader. Hardt vann vil si vann med et høyt innhold av løste mineralsalter, slik som kalsium-, magnesium- og jernforbindelser. Vær obs på at såpe ikke vil skumme i hardt vann.

 

Surhet
Hvor surt vannet er bestemmes av surhetsgraden, altså pH -verdien i vannet. Et elektrisk pH – meter er et måleinstrument med en tilhørende føler som man setter ned i vannet for å måle surhetsgraden. Eventuelt kan man også bruke pH – indikatorpapir.

 

 

Du er kanskje også interessert i å lese om:
Vann og luft
Luft
Elektromagnetiske bølger

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

mikroskopiske sopper

Mikroskopiske sopper

 

Mikroskopiske sopper er en type mikroorganismer som er spredt i naturen blant mennesker, dyr og planter. De kan være både encellede og flercellede og enten runde, ovale eller trådformede.

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan mikroskopiske sopper er bygd opp, vekstvilkårene, nytteverdien og skadevirkningen av mikroskopiske sopper.

 

Hvordan er de bygd opp?
En cellevegg omgir mikroskopiske sopper, slik at de får en fast form. Cellemembranen beskytter cytoplasmaet som er inne i soppcellen. Det er også gjennom cellemembranen at næringsstoffer kommer inn og avfallstoffer kommer ut.

Arvestoffet hos mikroskopiske sopper finner vi i cellekjernen, som igjen er omringet av en kjernemembran.

Som sagt kan mikroskopiske sopper være både encellede og flercellede. Gjærceller er et eksempel på encellede mikroskopiske sopper som eksisterer uavhengig av hverandre. Mer vanlig er det derimot med flercellede mikroskopiske sopper i form av trådlignende soppceller, også kalt hyfer, som kun vokser i spissen. Disse hyfene har tverrvegger og de fortsetter å henge sammen for å så utvikle en nettverk av soppceller, også kalt mycel. 

Knoppskyting er formeringsformen hos gjærceller. Det vil si at cellekjernen deler seg i to, før den ene delen trenger ut til en nydannet knopp. Deretter blir knoppen avsnørt og kan dermed klare seg selv som en selvstendig gjærcelle.

Sporedannelse er den mest vanlige kjønnede formeringen hos mikroskopiske sopper. Soppsporer tåler ofte både inntørking og mangel på næringsmidler og kan spres med for eksempel vind eller vann  

 

Vekstvilkår
Soppene mangler klorofyll. De er også avhengig av organisk næring (næring fra dyre- eller planteriket), slik som mennesker og dyr. De kan enten være snyltere eller råtevekster. Snyltere er rett og slett parasitter som snylter på planter og noen ganger dyr. Råtevekstene kalles saprofytter og finner næringen sin i dødt organisk materiale.

Soppene er nødt til å skille ut enzymer som bryter ned organisk materiale utenfor cellen. Dette er på grunn av den kraftige celleveggen de er omgitt av. De kan rett og slett ikke ta opp faste partikler.

Mikroskopiske sopper lever som oftest best i temperaturer rundt 26 grader. De kan også tilpasse seg tropiske strøk, og når dette skjer, kan soppene lettere gi infeksjoner hos mennesker.

Soppene kan i hovedsak ikke bevege seg, men det finnes unntak. Noen kan nemlig bevege seg i vann ved hjelp av en svingtråd.

 

Nytteverdi
Soppene skiller ut enzymer. Dette er det mulig å utnytte, noe vi i stor grad gjør. Et eksempel er gjæringsprosesser som vi bruker ved blant annet ølproduksjon, vinlegging og brødbaking. Et annet eksempel er produksjon av enzymer som vi utnytter i vaskemidler, kjemisk industri, produksjon av medisiner og melkeprodukter som ost.

Soppen sin viktigste nytteverdi er derimot i naturen. Her har nemlig soppen som oppgave å bryte ned organisk materiale. Uten soppen ville jorden ha vært en stor søppeldynge av døde organismer. Soppene gjenvinner rett og slett næringstoffene i organisk materiale, og gjør plass til nye plantevekster.

 

Skadevirkninger
Parasitter kan føre stor skade på blant annet trær og jordbruksvekster ved å forårsake tørr-råte på poteter, meldugg på frukt og bær og skader på trevirke.

Sopp ødelegger også matvarer og dyrefor. Sopper som danner soppgifter, også kalt mykotoksiner, er de som fører mest skade. Soppgift som ikke blir oppdaget kan føre til sykdom hos dyr og mennesker. Og det trenger ikke å være så lett å oppdage soppgifter. De gir nemlig verken lukt eller smak og tåler både koking, steking, tørking og frysing.
Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

vaskemidler

Vaskemidler

 

Vaskemidlene vi vasker klærne inneholder mange forskjellige stoffer. Men hva betyr det når det stå for eksempel NTA? Eller CMC? Vi skal ta for oss en rekke stoffer du kan finne i forskjellige vaskemidler, slik at du lettere kan forstå hva du egentlig vasker klærne med. Til slutt skal vi også ta for oss tøymyknere.

 

 

Tekstilvaskemidlene kan deles inn i tre kategorier

Nøytralt finvaskmiddel
Brukes til ull eller andre tekstiler som skal vaskes på 30 grader.

Alkalisk finvaskmiddel
Kulørt bomull, kunstfibrer og lin er noen av bruksområdene. Alkalisk finvaskmiddel brukes ved 40 – 60 grader.

Kokvaskmiddel
Skal man vaske ved 60 – 90 grader er kokvaskmiddel aktuelt. Hvitt bomull kan for eksempel kokvaskes.

 

 

Disse stoffene finner du ofte i vaskemidlene:

Såpe
Såpe nedsetter overflatespenningen. Såpen i vaskemidler er 100 % nedbrytbart, men forbruker oksygen og belaster elver, vann og innsjøer.

Syntetiske
Syntetiske nedsetter overflatespenningen. Syntetiske i vaskemidler er 95 % nedbrytbart.

CMC
CMC er smussbærende, noe som betyr at stoffet holder smuss flytende. CMC er usakdelig og brytes langsomt og kun delvis ned.  

EDTA
EDTA binder metaller i vannet og stabiliserer perborater. Dette stoffet brukes kun i små mengder og er tungt nedbrytbart.

Enzymer
Enzymene i vaskemidler bryter ned proteinholdig smuss. Enzymene blir deaktivert ved 70 grader og virkningen avtar allerede ved 50 grader.

Fosfater
Fosfater er alkaliske. De binder metaller og fortserker vaskevirkningen. På grunn av gjødseleffekten er det ikke lov å bruke fosfater i norske vaskemidler i dag.

NTA
NTA er i dag forbudt i norske vaskemidler. Allergiske reaksjoner, algevekst og forurenset grunnvann var noen av problemene ved å bruke NTA i vaskemidler.

Optiske hvitemidler
Optiske hvitemidler får tekstilene til å se hvitere ut ved at ultrafiolette stråler blir reflektert som synlig lys. Vær obs på at optiske hvitemidler kan gi allergiske reaksjoner.

Parfyme
Parfyme dekker over vondt lukt fra råstoffene. Noen kan få allergiske reaksjoner ved å bruke vaskemidler med parfyme og da er et uparfymert vaskemiddel løsningen.

Perborat
Peborat er et oksidasjonsmiddel som oksiderer fargeflekker som vin, kaffe og lignende. Slippes det ut for høye doser av dette stoffet i naturen kan det skade jordbruksproduktene ved vanning.

Polykarbiksylater
Polykarbiksylater har kommet som en erstatting for fosfat. Polykarbiksylater holder nemlig smuss og kalk finfordelt i vaskevannet. Det som gjør at dette stoffet overgår fosfat er at det ikke er giftig og lett fjernes i renseanlegg.

Silikater
Silikater er alkalisk og beskytter metaller under vask i vaskemaskinen.

Soda
Soda er alkalisk og forsterker vaskevirkningen uten å være spesielt giftig.  

TAED
TAED hjelper perobaret slik at det også kan fungere under 60 grader.

Zeolitt
Zeolitt er en fosforerstatning som bløtgjør vannet. Dette stoffet gjør tøyet stivt og har dessverre ikke samme vaskevirkning som fosfat.

 

 

Tøymyknere

Bør man bruke det?
Når det gjelder tekstiler i syntetiske fibrer bør man så absolutt bruke tøymykner. Dette gjør nemlig at tekstilene ikke trekker til seg like mye smuss, i tillegg til at klærne ikke klister seg like lett inntil kroppen.

På grunn av at skyllemiddelet legger seg som en hinne på overflaten av fibrene, vil det å bruke skyllemiddel motvirke statisk elektrisitet i klærne. Fibrene vil i tillegg klistre seg mindre sammen og dermed gi et mykere resultat. Det at klærne kan bli lettere å stryke er også et pluss.

Det finnes likevel tekstiler som ikke bør vaskes med tøymykner. Blant annet vil bomull trekke til seg mindre vann, noe som er en ulempe når man vasker håndklær. Likevel vil man jo ha myke håndklær. Løsningen kan være å enten henge de til tørk ute eller bruke tørketrommel.

Hva inneholder det?
Tøymyknere er et surt middel som kan inneholde vann, tensider, parfyme, konsenveringsmidler og eddik.

 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

bakterier

Bakterier

 

Bakterier er den største av de fem hovedgrupper innenfor mikroorganismene. Bakteriene er små, encellede organismer som vi kun kan se gjennom et mikroskop.

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan bakteriene er bygd opp, vekstvilkårene, livssyklusen, nytteverdien og skadevirkningen av bakterier og ulike bakteriegrupper.

 

Hvordan bakteriene er bygd opp

Bakteriecellen
En bakterie består enkelt sagt av en cellevegg, cellemembran, cellesubstans og arvemateriale (DNA).

Celleveggen beskytter bakterien mot påvirkning utenfra. Enkelte bakterier har en cellevegg som inneholder et ytre lag av fett. Dette fettholdige laget beskytter bakteriene mot angrep fra desinfeksjonsmidler og hvite blodceller.

Cellemembranen er en tynn hinne som lager en slags sperre mellom den indre delen av cellen og veggen som ligger som et vern utenfor.

Cellesubstansen er den delen av bakterien der stoffskiftet foregår. Her ligger også arvematerialet til bakterien.

 

Sporer
Enkelte bakterier av evnen til å danne sporer. Dette vil si at de går inn i en slags hviletilstand når forholdene blir ugunstige. Sporene kan minne om hardføre korn og tåler både koking, frysing, inntørking og sterke kjemiske midler. Når det igjen blir gunstige forhold (se under vekstvilkår), vil sporene igjen utvikle seg til formeringsdyktige bakterieceller.

 

Flageller og flimmerhår
Flageller en en slags svingtråd som enkelte bakterier kan bruke for å bevege seg. Disse flagellene kan enten være i enden eller i begge endene av bakterien.

Flimmerhår er også noe enkelte bakterier kan bruke for å bevege seg. Dette er små, bevegelige og tettvokste hår mange steder på celleveggen hos noen av bakteriene.

Både flageller og flimmerhår gjør det enklere for bakterier å spre seg på en fuktig flate.

 

 

Bakteriene og deres vekstvilkår

Bakteriene formerer seg ved å dele seg selv, også kalt deling. Men det er mange faktorer som må være tilstede for at bakteriene skal kunne klare å både vokse og dele seg. Disse faktorene skal vi ta for oss nå.

Næringsstoffer
Det er utenfor selve cellen at fordøyelsesprosessen til bakteriene starter. For å klare å ta opp næring er bakteriene nødt til å skille ut enzymer gjennom celleveggen. Enzymene hjelper til med å bryte ned næringsstoffene til såpass små bestanddeler at de kan passere gjennom porene i celleveggen for å dermed komme inn i cellen. Etter at cellen har “fordøyd” næringsstoffene produserer den avfallsprodukter som melkesyre og eddiksyre.

Bakteriene trenger de samme næringsstoffene som oss mennesker. Protein, karbohydrater og fett er noen av de viktigste næringsstoffene.

 

Fuktighet
Tørre omgivelser vil gi bakterien lite eller ingen sjanse til å formere seg. Bakteriene trenger nemlig fuktighet for å kunne dra nytte av næringsstoffene.

 

Temperatur
Bakteriene har ulike krav til temperatur etter hvilken type bakterie det er snakk om. Alt i fra minus 12 grader til 65 varmegrader er temperaturer forskjellige bakterier kan formere seg og overleve i. Her er noen eksempler som kanskje forenkler det litt:

  • Sykdomsfremkallende bakterier har det best når temperaturen er mellom 8 og 45 grader.
  • Forråtnelsesbakteriene, de som får maten til å smake vondt, trives best med temperaturer mellom minus 2 og 20 plussgrader.
  • Nyttige bakterier, som melkesyrebakterier, har det best med temperaturer mellom 15 og 30 plussgrader.

 

Surhetsgrad
Et nøytralt miljø med en pH på ca. 7, er det de fleste bakterier trives best med. Et surt miljø med lavere pH-verdi vil gjøre at bakteriene mistrives. Enkelte bakterier tåler derimot mye lavere pH-verdi, blant annet melkesyrebakterier.

 

Oksygen
Når det gjelder behovet for oksygen kan ve dele bakteriene inn i 3 grupper:

  • Aerobe bakterier er avhengige av oksygen til stoffskiftet sitt.
  • Fakulative bakterier kan leve både med og uten oksygen. Det er i denne gruppen vi finner de fleste bakterier.
  • Anaerobe bakterier tåler ikke oksygen.

 

 

Bakterienes livssyklus

Bakteriene sin livssyklus kan deles inn i fire faser, som vi nå skal gå nærmere inn på.

Nølefasen
I nølefasen prøver bakteriene å tilpasse seg det nye miljøet. Nølefasen blir lengre jo kaldere temperaturer det er. Bakteriene vil da nemlig bruke lengre tid på å formere seg. Dette utnytter vi ved å fryse matvarer.

Bakteriene skiller i nølefasen ut enzymer for å kunne nyttegjøre seg av næringsstoffene. Disse enzymene er noe av grunnen til slim som legger seg utenpå kjøtt.

 

Vekstfasen
I vekstfasen formerer bakteriene seg, og antallet bakterier vil derfor øke. Jo høyere temperatur, jo raskere vil bakteriene dele seg og bli til flere.

 

Den stasjonære fasen
Den stasjonære fasen er en slags stillestående fase der det dør like mange bakterier som det blir dannet.

 

Dødsfasen
Dødsfasen kan komme av mangel på næringsstoffer eller av at bakteriene dør av sine egne avfallsprodukter. I dødsfasen dør det flere bakterier enn det blir dannet slik at antallet bakterier minker.

 

 

Bakteriegrupper

Bakteriene kan deles i tre grupper med utgangspunkt i hvilken form de har.

  • Kokker (frøform).
  • Stavbakterier (stavform).
  • Spiriller (korketrekkerform)

De fleste bakteriene er enten kokker eller stavbakterier.

 

 

Nytteverdien av bakteriene

  • Naturen er avhengig av bakteriene, blant annet når det gjelder nedbrytningsprosesser, som skjer ved hjelp av forråtnelsesbakteriene.
  • Vi mennesker er også avhengig av bakterier, blant annet for å ta opp næringsstoffer.
  • Næringsmiddelindustrien lager blant annet yoghurt, rømme og kulturmelk ved hjelp av bakterier.
  • De fleste bakterier er enten nyttige for mennesker og dyr eller gjør ingen skade.

 

 

Skadevirkningene av bakteriene

  • Mange bakterier kan gi sykdommer om de kommer fram til deler av kroppender de ikke hører hjemme. Slike bakterier i mat vil kunne gjøre mennesker og dyr syke.
  • Vondt lukt kan forekomme i blant annet fuktig treverk eller fuktig isolasjonsmateriale. Lukten kan minne om muggsopp, men det er altså en sjanse for at det er bare bakteriene som skaper lukta.

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as