Naturmaterialer: Miljø og helse

Naturmaterialer: Miljø og helse

 

 

Alle materialer er basert på naturlige råstoffer. Mange av naturmaterialene er derimot blitt bearbeidet og foredlet. Men hva har dette å si for helsa vår?

Materialer og overflater i bygninger kan påvirke helsa vår. Men det er ikke så nøye for helsa hvilke komponenter produktet er satt sammen av. Det som er viktig er konsentrasjonen av de stoffene produktet gir fra seg, også kalt avgassing eller emisjon. Bygningsmaterialene rundt oss kan nemlig gi fra seg stoffer som irriterer luftveiene, fremkaller allergi og til og med øker sjansen for kreft.

Naturmaterialer som ferskt tre og bearbeidet materiale kan gi avgassing over lengre tid. Ulike materialer kan virke belastende på innemiljøet ved at de gir fra seg støv og forsterker elektromagnetiske felter. Vi skal nå ta for oss  mest brukte naturmaterialene. Hvordan påvirker de miljøet rundt seg?

 

Trykk på overskriftene og linkene for å lese ytterligere mer om hvert enkelt materiale.

Trematerialer
I Norge blir nye trær plantes når det hugges skog. Slik er det ikke i mange av de tropiske skogene. Når skogområdene på verdensbasis krymper trues de mest produktive og arktiske områdene på jorda. Det beste vi i Norge kan gjøre for å hindre svinn av for eksempel regnskogen er å ikke kjøpe tropiske treslag.

Produktet, produksjonsmetode, lim og overflatebehandling bestemmer avgassingen og mengden støv som kommer i ettertid:

  • Parkett av trelameller og finer – og sponplater limes ofte sammen av formalderholdig ureallim. Parketten gir dermed fra seg formaldehyd.
  • Treslaget, limtype og overflatebehandlingen bestemmer avgassingen fra heltre.
  • Sponplater produsert i nyere tid gir ikke fra seg nevneverdig mer formaldehyd enn naturlig tre.
  • Ubehandlet, nytt treverk gir fra seg flyktige organiske stoffer beslektet med tereptin. Hver enkelt tresort gir avgassing av ulike eteriske oljer. Enkelte personer kan dermed får en allergisk reaksjon, spesielt med treslag med sterk lukt som gran og furu.

 

Linoleum
Naturlige råstoffer som linolje, tremel, korkmel og harpiks er hovedvestandelene når det skal lages linoleum. En porefyllende grunnbehandling av enten PVC-plast eller akrylplast blir ofte lagt på etter produksjonen.

Selve produksjonen av linoleum skal verken være helse- eller miljøskadelig. Avgassing fra grunnbehandlingen kan derimot oppstå. Hvordan man rengjør og vedlikeholder linoleum vil i stor grad være avgjørende for den senere avgassingen. Mye vann og sterke basiske midler på ubehandlet linoleum vil for eksempel gi en plagsom og sur lukt.

 

Kork
Kork produsert uten PVC-belegg vil ikke gi noen helserisiko. Med et slitesjikt i PVC kan korken sammenlignes med andre vinylbelegg.

Limet som er brukt til montering, rengjøringsmetoder og vedlikeholdsmetoder vil i stor grad påvirke avgassingen fra korkbeleggene.

 

Naturstein
Eksempler på natursteintyper er marmor, granitt og skifer. Knust og malt grus, leire og sand er naturstein som brukes når det skal produseres bygningsmaterialer som betong og teglstein.

Når det produseres betong og keramiske fliser oppstår det støv. Dette støvet kan være forurensende. På grunn av at krom som brukes i betong kan føre til eksem når betongen ikke er ferdig herdet er det strenge regler for hvor mye krom som kan brukes i betongen.

Enkelte typer stein i betong kan avgi radongass. Stål i armerte betonggulv kan forsterke elektromagnetiske felt i bygget.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Laminat, limtre og linoleum

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss laminat, limtre og linoleum. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør rengjøres og vedlikeholdes.

 

Laminat

Beskrivelse
Et laminat kan for eksempel være laget av flere lag med papir som først er limt og presset sammen, deretter farget og til slutt gitt en overflate med PVC.

Et annet eksempel på laminat er laminatplank. Dette er planker med en kjerne av fuktbestandig sponplate med dekorlaminat på oversiden og balanselaminat på undersiden. Sjiktene blir limt og presset sammen under høyt trykk og høye temperaturer. Resultatet blir en fast konstruksjon. Oversiden av laminatet gir struktur og styrke, mens undersiden sørger for balanse og isolasjon. Et slikt laminat er slitesterkt og lett å rengjøre.

 

Bruksområde
Innredning, veggkledning, skillevegger og gulv er vanlige bruksområder når det gjelder laminat.

 

Egenskaper og behandling
Laminat tåler vann ganske bra og produktet tåler også litt varme. Selv om det er lett å rengjøre laminat, kan fingermerker være en utfordring. Hudfett setter seg nemlig enkelt fast på overflater som bord og dører.

Vær obs på å tørke laminatet helt tørt etter vask, slik at det ikke oppstår vannskjolder. Innredninger og inventar av laminat er best å rengjøre med en fuktig mikrofiberklut som ikke riper. Man vil da klare å fjerne fingermerker samtidig som man unngår vannskjolder.

Vedlikeholdsmidler er noe som er uaktuelt på laminat. Slipemidler vil også gi varige skader. Laminat tåler derimot sure og basiske midler godt.

Limtypen, mengden formaldehydavgassing fra sponplater og måten PVC-sjiktene er sammensatt avgjør avgassingen fra laminater.

 

 

Limtre

Beskrivelse
Laminerte trekonstruksjoner er det som kalles limtre. Dette er tynne bord som blir limt sammen ved bruk av kunstharpikslim. I lengden blir bordene skjøtet sammen ved fingerskjøting. Styrken på fingerskjøting er lik ulimt trelast. Nøyaktig arbeid er ytterst viktig ved framstilling av limtre.

 

Bruksområde
Bjelker, søyler og takstoler er eksempler på bruksområder for limtre.

 

Egenskaper og behandling
Grove dimensjoner gir limkonstruksjonene svært god styrke og bra brannbestandighet. Renholdet må tilpasses overflatebehandlingen og graden av skittenhet.

 

 

Linoleum

Beskrivelse
Linoleum lages ved at linolje oksideres til linoljeferniss. Linoljeferniss er en seig olje. Oljen smeltes deretter sammen med harpiks. Vi har da fått linoleumssement. Rette mengder med korkmel, tremel eller kalksteinmel blandes inn i sementet. Enkelte ganger blandes også fargestoffer inn. En formbar masse er blitt til. Massen varmes opp mens et høyt trykk blir valset ut på et underlag av jutevev eller glassfiberstrie. Belegget henger så til tørk noen uker slik at den rette fastheten dannes. Til slutt får linoleumen en porefyllende behandling som gjør vedlikeholdet lettere i ettertid. Det er vanlig å gi baksideveven et lag med oljemaling. Dette har en beskyttende effekt.

En tykkere og sterkere utgave av linoleum er korklinoleum. Store korkkorn gir bedre elastisitet og en skisikker flate. Korklinoleumen overflatebehandles likt som vanlig linoleum.

 

Bruksområde
Eksempler på bruksområder for linoleum er belegg på gulv i tørre rom og på arbeidsbord.

Korklinoleum passer godt i idrettshaller og lignende, på grunn av sklisikkerheten.

 

Egenskaper og behandling
Bra slitestyrke, fin merkemotstand og et gulv som er behagelig å gå på er plussider ved linoleum. Sterke baser, syrer, organiske løsemidler og slipemidler er ting som man ikke bør bruke på linoleum. Produktet tåler derimot white-spirit og vegetabilsk terpentin. Fuktighet vil lett påvirke belegget. Det å ikke bruke for våte rengjøringsmetoder er derfor viktig. Ellers kan man vedlikeholde linoleum med voks som inneholder løsemidler (ikke organiske), voks løst i vann eller spaypolish.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as