emalje, gipsplater og gummi

Metaller som brukes i pynte- og nyttegjenstander Del 1

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av metallene som brukes i pynte- og nyttegjenstander. Før du leser videre er det greit å vite hva som menes med edle og uedle metaller. Uedle metaller har en mye lettere tendens til å ruste. Det er disse metallene vi har mest av. Edle metaller blir lite påvirket av andre metaller og ruster dermed svært lite.

 

Metallene vi skal ta for oss i denne artikkelen er:

  • Aluminium
  • Bly
  • Gull
  • Jern
  • Kopper

 

Aluminium

Beskrivelse
Aluminium er et ganske bløtt, uedelt metall. Før polering er fargen matt sølvhvit.

Det å produsere aluminium er svært energikrevende, noe som er en av grunnene til at metallet bare har vært produsert i 150 år, selv om forbindelsene har vært kjent siden oldtiden.

 

Bruksområde
Innredning, inventar, kjøkkenutstyr og aluminiumfolie er noen av bruksområdene til aluminium. Metallet brukes også i renholdutstyr, for eksempel i moppestativer.

 

Egenskaper og behandling
Det er lett å forme aluminium. Valsing og pressing er noen av bearbeidingsformene som blir brukt. Luft og rent vann er noe aluminium tåler godt, mens sterke syrer, baser og sodavann lett ødelegger metallet. Det er lett å holde aluminium rent, men metallet får fort riper blant annet ved kontakt med slipemidler. Vær obs på at kokekar av aluminium kan avgi helseskadelige stoffer.

 

 

Bly

Beskrivelse
Metallet bly går under betegnelsen halvedelt. Metallet er bløtt, blågrått og kan lett støpes, hamres og valses. Blymineraler er det som utvinner bly. Det viktigste mineralet er blyglans, som også inneholder sølv. Vær obs på at noen bly og blyforbindelser kan være giftige.

 

Bruksområde
Av det blyet som utvinnes, brukes ca. halvparten til å fremstille blybatteri. Bly kan også brukes i bensin. Lampeskjermer, glassmateriale, speil og lignende kan også inneholde bly.

 

Egenskaper og behandling
Skal man rengjøre innredning og gjenstander som inneholder blymetaller, tørker man av med en brettet, tørr klut. Er det behov for våt rengjøring, skal man bruke vann tilsatt syntetisk rengjøringsmiddel. Tørk etterpå over med en tørr klut.

 

 

Gull

Beskrivelse
Gull er et edelt metall. Gull kan lett valses ut til tynne folier eller blad eller trekkes ut til tynne tråder. Dette er på grunn av at gull er et svært bløtt metall.

Gull utvinnes gjennom gruvedrift. Løs, finkornet gull som befinner seg i enkelte elver kan utvinnes ved gullvasking.

 

Bruksområde
Forgylling og produksjon av praktgjenstander og smykker er det som gull brukes mest til.

 

Egenskaper og behandling
Hvilken renholdsmetode som skal brukes på gull varierer fra objekt til objekt. Her er noen eksempler:

  • Forgylte trerammer: Støvtørk med en klut som ikke loer.
  • Fast smuss på glatte, forgylte rammer: Bruk en brettet, svært lite fuktet klut. Er kluten for fuktig, kan dette skade bildet bak rammen på grunn av av fukt lett trenger inn mellom rammen og glasset.
  • Fastsittende smuss på utskårne, forgylte, trerammer: Her kan man faktisk bruke loff. Skjær opp passe store stykker og fjern skorpen. Press deretter loffstykket mot rammen. Loffen løser nemlig opp og trekker til seg smuss, uten å skade flaten. Bytt loff når loffen er skitten eller virker tørr.

 

 

Jern

Beskrivelse
Helt siden jernalderen og fram til i dag har jern vært ett av våre mest brukte metaller. Jernet som utvinnes fra jernmalmen er råjern. Råjernet blir blandet med ulike andre stoffer. Dette er på grunn av at rent råjern egner seg dårlig til praktisk bruk.

Smijern blir laget av støpejern. Støpejern er en legering av jern og minst 2 prosent karbon. Det karakteristiske utseende til smijernet blir til ved å påføre en svart overflate av maling og/eller lakk.

 

Bruksområde
Trappegelender, dørhåndtak og pyntegjenstander er noen av bruksområdene til smijern.

 

Egenskaper og behandling
Det er viktig å passe på at jernet alltid har et tykt, beskyttende lag med maling eller lakk. Støpejern ruster nemlig ved kontakt med vann og luft samtidig. Om overflaten først blir skadet, må man pusse eller slipe bort alt av rust, før man lakkerer over området på nytt.

Skal man rengjøre jern, anbefales det å bruke tørre kluter. Er det behov for våt rengjøring er vann tilsatt syntetisk normalrengjøringsmiddel det beste. Husk å tørk etter med en tørr klut. Vær obs på at jern kan skades av sterke syrer og sterke baser.

 

 

Kopper

Beskrivelse
Kopper er et edelt, og ganske bløtt metall. Metallet er uelastisk og har en rødlig farge. Metallet kan gjøres elastisk og hard ved valsing, hamring og pressing i kald tilstand. Kopper kan lede både varme og elektrisitet. Metallet flyter lettere og får bedre kvalitet ved at man tilsetter tinn og sink.

 

Her er noen ekstra fakta som er greit å vite:

  • Kopper blandet med tinn blir til bronse.
  • Kopper blandet med sink gir oss messing.

 

Bruksområde
Kokekar, bordplater, pyntegjenstander, røropplegg og kabler er de vanligste bruksområdene når det gjelder kopper.

 

Egenskaper og behandling
Fuktig luft over tid vil gi kopper et grønt belegg, irr, også kalt patina eller edelrust. Bruker man kopper som tak vil taket etterhvert få en enestående, nydelig grønnfarge.

Irr på sanitærutstyr som servanter, badekar og toalettskåler skyldes mange ganger gamle kopperrør. Sure rengjøringsmidler beregnet på sanitærutstyr kan fjerne denne såkalte edelrusten.

Kopper vedlikeholdes ved å utføre metallpuss. Overflater kan også beskyttes med lakk. Sterke baser, grove slipemidler og salpetersyre kan skade kopper.

Vær obs på at kopper er giftig. Bruk derfor aldri kopper kokekar uten at metallet først er fortinnet.

 

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

 

Trendy tepper

Rengjøring av tekstile gulvbelegg: Metodebeskrivelser

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man på best mulig måte skal rengjøre tekstile gulvbelegg. Her får du nemlig metodebeskrivelser på børsting, støvsuging, børstestøvsuging og flekkfjerning på tekstile gulvbelegg.

 

Børste
Teppebørstere er børster som børster opp smuss ved hjelp av børstevalser eller gummiblader. Det finnes alt fra små, enkle børster til større teppebørstere som kan brukes i store yrkesbygg.

Det man gjør er å kjøre teppebørsteren fram og tilbake på gulvet i linjer som er parallelle. Husk å overlappe linjene. Stå med bena i arbeidsretning og hold øverst på skaftet med nesten rett arm. Før tyngden over fra det ene benet til det andre, slik at armer og rygg avlastes.

Små børster tømmes ved at man åpner bunnen på støvbeholderne og tømmer ut smusset i søpla. Store teppebørster har to skuffer som smusset samles opp i . Disse skuffene må tas ut og tømmes i søpla.

For å rense børstene for lo, hår, tråder osv. brukes en liten børstekam. Lange tråder kan klippes for å gjøre fjerningen lettere. Rengjør gummibladene ved å tørke dem med en klut. Husk også å sjekke at hjulakselen er fri for hår og lo, regelmessig. Om nødvendig skal teppebørsteren tørkes med klut før den settes på plass.

 

Støvsuge
Sjekk alltid at støvsugerposen ikke er full og at det er fritt for lo og tråder på børster og hjulaksler før du starter støvsugingen.

Helst bør man bruke støvsugere med hepafilter slik at finstøv ikke blåses ut sammen med returluften.

Munnstykke må velges ut i fra hva som skal støvsuges. Bruk et munnstykke med børste på harde gulv og et teppemunnstykke på teppegulv.

Skaftet skal være så langt at man kan arbeide med rett rygg. Det kan være en god ide å holde skaftet med den ene hånden og ha slangen bak ryggen, for å tvinge fram rett arbeidsstilling(rett rygg).

Når vi støvsuger skal armen være rett og skaftet skal hvile i hånden. Stå med bena i gangstilling i den retningen man arbeider og overfør tyngden fra det ene benet til det andre. Før munnstykket i rolige, parallelle linjer.

 

Børstestøvsuge
Sjekk alltid at støvsugerposen ikke er full og at det er fritt for lo og tråder på børster og hjulaksler før du starter med børstestøvsugingen. Still deretter maskinen i riktig høyde og finn riktig børstetrykk. Når maskinen trekkes fremover er trykket riktig. Håndtaket skal hvile i hånden når vi står med rett rygg og nesten strak arm.

Støvsug i rette linjer og husk at de skal overlappe hverandre. Ikke før børstestøvsugeren fram og tilbake mer enn nødvendig. Dette er både belastende for armer og rygg og gjør renholdet uoversiktlig.

 

Flekkfjerning
Det er viktig å fjerne flekker med en gang de oppstår. Nye flekker er nemlig lette å fjerne, mens gamle flekker er svært vanskelige å få bort.

Start med å teste om tekstilet er fargeekte. Dette gjør man ved å fukte tekstilet på et sted som ikke vises så godt. Press med ett hvitt, sugende papir eller stoff mot den fuktige flekken. Man vil da se om fargen smitter av.

Vann tilsatt nøytralt rengjøringsmiddel  er den enkleste typen flekkfjerningsmiddel. Ferdigblandet spesialmiddel mot flekker er også et alternativ.

Fettholdige flekker må enkelte ganger fjernes med løsemiddel. Her kan man bruke white-spirit eller teknisk sprit.

Når man skal fjerne flekker fjerner man først alt som er løst og tørt ved å bruke redskaper som sparkel, kniv eller lignende. Bruk den butte siden av kniven for å ikke skade tekstilet. Deretter fukter man først rundt flekken med rensevæske før man fukter selve flekken. Dermed vil ikke flekken flyte utover tekstilet. Når man til slutt skal fjerne flekken bruker man et sugende papir eller klut og presser mot feltet som er fuktet. Husk å press, ikke gni. Jobb deg fra ytterkantene og inn mot midten av flekken.

Etter flekkfjerningen kan det være nødvendig å skylle med rent vann. Etter skyllingen tar man en sugende klut eller papir for å få opp mest mulig av fuktigheten fra teppet.

Sørg for en gradvis overgang fra tørt til vått tekstil for å unngå flekkringer.

Her finner du en artikkel om flekkfjering som forklarer hvilket middel man bør bruke til forskjellige typer flekker.

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Ulike typer renhold

Som vaskebyrå kan vi tilby følgende

Visningsvask

Vi tilbyr en lettere rundvask av boligen som også inkluderer vindusvask inn og utvendig før visning. Ved å benytte oss til visningsvask tilbyr vi 10% avslag på flyttevasken av samme bolig.

Flyttevask

Før boligen blir overlevert til ny kjøper er det utrolig viktig at det blir utført en grundig utvask for å få den godkjent. Vi har lang erfaring med flyttevask i Trondheim og Stjørdal området og kommer gjerne på en gratis befaring for å kunne gi et godt tilbud på flyttevasken.

Med 100% fornøydgaranti kan du være sikker på at renholdet blir utført etter de krav som er satt til utvask.

Les mer om flyttevask her

 

Sesongbasert renhold

Høstrengjøring

Klargjør din bolig til vinteren. Takvask og rengjøring av takrenner er viktig før snøen og vinterkulda tar tak i huset.

 

Vårrengjøring

Når solen dukker opp igjen etter en lang vinter, kommer støvet lett til syne igjen. Da er det på tide med en hovedrengjøring som tar for seg grundig vask av inventaret i boligen. Vi tilbyr også dugnad arbeid for borettslag.

 

Julevask

Spar tid ved å benytte er vaskebyrå til julevasken. Ring oss og få et estimat på den vaskejobben du ønsker utført.

Ukentlig vask

Vi tilbyr nedvasking av din bolig på ukentlig basis. 

Dette innebærer støvsuging og vask av gulv i alle rom. Alle overflater på vinduskarmer, møbler og innredning vaskes over med mikrofiber kluter. Vi tilbyr også vindusvask etter ønske.

Spesialvask

Vi tar på oss mange former for spesialvasker og kan derfor tilby en god pris etter ditt ønske om spesialvask.

Spesialvask er ofte utført i forbindelse med at noe skal males. Da er det viktig at forarbeidet er godt slik at malingen ikke flasser av med det første.

Trappevask

Vi tilbyr trappevask i Trondheim og omegn til en meget konkurransedyktig pris både for privat, bedrift og borettslag. Dette innebærer grundig vask av inngangsparti, trapp og gulv i alle etasjer. Gelender blir rengjort med antibakteriell klut for å eliminere bakteriesamling. 

Om du ønsker, kan vi også tilby matteservice slik at inngangspartiet ser rent og pent ut til enhver tid.

Les mer om trappevask her

 

Daglig renhold

Ønsker du bedre vedlikehold av din bolig? Vi tilbyr daglig renhold både for offentlig og privat sektor.

Daglig renhold er viktig for å bevare et godt innemiljø og redusere hyppigheten av hovedrengjøring av boligen.

Les mer om daglig renhold her

 

Hjemmevask

Unn deg mer fritid ved å benytte et vaskebyrå som tilbyr vaskehjelp tjenester.

Vi skreddersyr en løsning etter ditt behov slik at du ikke trenger å tenke på det daglige renholdet.

Fasadevask

I forbindelse med vårrengjøring er det ofte smart å inkludere en fasadevask. Dette er spyling av fasade for å få bort sand og organisk materiale som har satt seg fast i fasaden over tid. Vi tilbyr også vinduspuss etter at fasaden er renspylet.

Ønsker du å ta vasken av fasaden selv, har vi høytrykk-spyler med 4 meter lang arm som kan monteres til utleie. Dette gjør fasadevasken mye enklere samt at du slipper å jobbe i høyden.

Vinduspuss

La et rengjøringsbyrå ta for seg vindusvask av din bolig. Vi tar på oss vinduspuss både inn og utvendig av din bolig til en meget konkurransedyktig pris.

Hvordan få til et godt renhold?

Hvordan få til et godt renhold?

 

 

Det er mange forskjellige faktorer som bør være på plass om man skal få til et tilfredsstillende renhold. Kunnskap, arbeid, penger, renholdsmidler, maskiner, utstyr, overflater og tid er det som kalles innsatsfaktorer for et godt renhold. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva disse faktorene innebærer og hvorfor de er viktige når det gjelder renhold.

 

Kunnskap
Kunnskap er den aller viktigste innsatsfaktoren. Har man ikke kunnskap nytter det ikke hvor mange andre faktorer man har på plass.

Men hva vil det si å ha gode kunnskaper innen renhold? Gode kunnskaper innebærer kunnskaper om hva som….

  • Reduserer og øker belastningen under arbeid.
  • Reduserer og øker behovet for renhold.
  • Reduserer og øker kostnadene.
  • På enklest mulig måte fjerner smuss.
  • Skader og beskytter oss.
  • Skader og beskytter overflatene.

 

Arbeid
Arbeid med kroppen vår er alltid en viktig faktor, uansett hvor mange maskiner vi har. Riktig arbeid med kroppen er viktig for å unngå belastningskader i armer og rygg.

For at arbeid skal være en positiv innsatsfaktor må vi….

  • Vite hvordan man bygger opp kroppen til å tåle belastningene vi påfører den ved renhold.
  • Lære hva som belaster og hva som beskytter kroppen under arbeid.
  • Øve på og bruke kroppen riktig under arbeid.
  • Velge utstyr, midler og maskiner ut i fra hva som belaster kroppen minst mulig og samtidig gir et godt nok renhold.

 

Penger
God nok økonomi gjør at man kan kjøpe arbeidsbesparende og belastningbesparende utstyr, midler og maskiner. Penger kan brukes på kurs til renholdere slik at de får god opplæring og blir flinkere. Uten penger er det rett og lett vanskelig å drive en reholdsbedrift.

Når man først har penger er det  viktig å bruke penger for å spare penger på renhold. Dette kan man gjøre ved å….

  • Investere i forebyggende tiltak.
  • Kjøpe maskiner, midler og utstyr som letter renholdet og gjør det mer effektivt.
  • Sørge for at renholderene får god opplæring når det gjelder metoder, utstyr og maskiner, midler og ergonomi.

 

Renholdsmidler
Kunnskap om hvilke midler som fjerner hva og hvilke overflater som tåler og ikke tåler hva er viktig når det gjelder renholdsmidler. Vi må kunne velge midler ut i fra hva som er minst belastende å bruke, både for oss selv og overflaten.

For at renholdsmidler skal være en positiv faktor er det viktig at man….

  • Tenke over hva man trenger av midler før innkjøp.
  • Kjøpe inn midler som på en tilfredsstillende måte rengjør og/eller vedlikeholder flatene.
  • Velge midler som ikke belaster oss selv, innemiljøet eller det ytre miljøet.
  • Bruke midler som ikke utgjør skade på overflatene.
  • Få tilstrekkelig med opplæring.
  • Øve på å dosere på en riktig og økonomisk måte.
  • Øve på å bruke midlene på en riktig måte i forhold til blant annet metode og overflate.

 

Maskiner og utstyr
Det finnes utallige maskiner og utstyr innen renhold. Men hva bør man velge? Hva klarer man seg bede uten?

For at maskiner og utstyr skal være med på å gjøre renholdet bedre, enklere og mer økonomisk er det viktig å….

  • Tenke gjennom hva som faktisk trengs av maskiner og utstyr før innkjøp.
  • Tenke gjennom om man kommer til å “tjene tilbake” prisen på maskinen eller utstyret. Dette kan gjøres via oppdrag der maskinen/utstyret er økonomisk sparende og via utleie av maskinen/utstyret. Om ikke kan det være bedre å leie, i stedet for å kjøpe.
  • Kunne gi gode, saklige grunner til hvorfor maskinen eller utstyret er nødvendig å kjøpe. Mindre belastning, kortere arbeidstid og bedre renholdresultater er eksempler på gode argumenter.
  • Velge maskiner og utstyr som gir best mulig resultat samtidig som minst mulig belastning på renholderene.
  • Sørge for at alle som skal bruke maskinen og utstyret får tilstrekkelig med opplæring.
  • Øve seg på å bruke kroppen riktig under arbeidet. Ved nye maskiner og utstyr er det greit å rengjøre sakte i starten, slik at man øver inn en riktig teknikk.
  • Bruke maskiner og utstyr riktig i forhold til ting som overflate og metode.

Ønsker du å leie renholdsmaskiner?

 

Overflater
Hvilken renholdsflate det er snakk om har mye å si for behovet for renhold og vedlikehold. Mørke, smusskamuflerende materialer kan se fine ut lenge etter renhold. Gulv i lysere, utilpasset materiale kan se skittent ut kort tid etter vask. Enkelte overflater trenger mye vedlikehold, andre overflater er så og si vedlikeholdsfrie. Moppen/kluten glir lett på noen overflater, mens man på andre overflater må bruke mye makt. Noen flater suger til seg flekker og søl, mens andre slipper flekkene lett ved rengjøring.

Det beste er å ta hensyn til dette før og under bygging. Men ikke alle tenker over dette under bygging. For at oveflatene skal være en god innsatsfaktor må de….

  • Være smusskamuflerende.
  • Være enkle å rengjøre.
  • Kreve minimalt med vedlikehold.

Les mer om krav man bør stille til overflater på gulv, tak og vegger 

 

Tid
Selv om det tar tid å lære seg å bruke maskiner, utstyr og midler på en skikkelig måte, er det dette som er mest tidsbesparende og økonomisk i lengden.

Vi sparer tid på renholdet ved å ha…

  • Arbeidsbesparende midler, maskiner og utstyr.
  • Skikkelig og god opplæring.
  • Mye kunnskap.

 

Les også: Hvordan rengjøre best mulig

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Fine gardiner

Gardiner

 

Gardiner utgjør mye når det gjelder utseende til ett rom. Men hvordan velge gardiner? Hva er viktig å tenke over? Hvilke krav bør man stille til gardinstoffet? Hvordan skal man klare å finne ut hvor mye stoff man trenger? Og hvordan vedlikeholde gardiner på en best mulig måte? Alt dette og mer, får du vite her.

 

Generelle tips
Gardinene bør passe til resten av fargene og stilen i rommet. Dominerende gardiner som får resten av rommet til å “forsvinne” er noe man bør unngå. Det kan være viktig å prøve ut gardinene i form av prøveoppheng i det vinduet de skal henge, før du kjøper dem. Forskjellen kan være stor fra tøyrull til å være faktiske gardiner i din stue. Husk også å sjekke hvordan gardinene ser ut fra utsiden.

 

Fibrer som ofte brukes i gardiner
Ull, bomull, lin, viskose, akryl, polyester og glassfiber er de mest brukte fibrene i gardiner. Sjekk ut linkene for å se en oversikt over de forskjellige fibrene, blant annet hvilke egenskaper de har og hvordan de bør vedlikeholdes.

Det er vanlig å blande bomull og polyester i gardiner. Lin og bomull er også en vanlig blanding når gardiner lages. Nylon og vikose er en annen vanlig blanding. Når flere fibrer er blandet inn i et produkt, må man alltid vedlikeholde produktet slik det svakeste fibret skal vedlikeholdes.

 

Krav som bør stilles til gardinstoffet

  • Et gardinstoff bør være vaskeekte og renseekte. Da vil ikke fargene forandre seg merkeverdig etter vask eller rens.
  • Krympefritt gardinstoff er et must. Krymper en gardin bare noen få prosent har det mye å si for lengden til gardinen.
  • Gardinstoffet bør tåle sol og lys. Hvor mye lys og sol gardinen bør tåle kommer ann på om de skal stå i sørvendte eller nordvendte vinduer. Hvor god lysekthet et stoff har bestemmes av en skala fra 1 til 8, der 8 er best. Vær obs på at lyse gardiner lettere falmer enn mørke, da mørke gardiner har mer fargepigmenter.
  • Noen ganger er det greit med lystette gardiner, for eksempel på soverom. Undergardiner eller fôr kan også være et alternativ.
  • Gardinene bør være enkle å rense, vaske og etterbehandle, spesielt om de henger et sted der de fort blir skitne.
  • God og fin draperingevne er viktig når det gjelder gardiner. 

 

Hvor mye stoff trenger jeg til gardinene?
Det kan være vanskelig å vite hvor mye stoff man skal kjøpe når man skal ha gardiner. Dette avhenger i stor grad av hvilken type gardin man skal ha og på hvilket oppheng man skal ha. Her er likevel noen generelle tips:

  • Eksempler på opphengsystemer er lette, tynne gardiner som dekker hele vinduet og fortrekksgardiner som trekkes ved hjelp av en motor. Det finnes mange forskjellige opphengssystemer og det er viktig å tenke over hva som passer best til akkurat deg og ditt behov.
  • Gardinene bør aldri gå helt ned til gulvet. 1-3 cm over gulvflaten er nødvendig for å få til tilfredsstillende rengjøring under gardinene.
  • Aldri ha gardiner slik at de dekker til en ovn. Gardinene bør faktisk ikke så mye som være i kontakt med en ovn der de henger til vanlig. Støv som virvler opp vil da nemlig gjøre gardinene mye fortere skitne. I tillegg er det også brannfarlig på grunn av varmen som ovnen gir i fra seg.
  • Gardiner som henger i vinduer der vindusbrettet er veldig brett bør gå helt ned til vindubrettet.
  • Husk å beregne krympingsmonn om stoffet kan krympe i vask eller ved rens.
  • Vær obs på at mønstrede gardiner med stor mønsterstørrelse kan føre til mange meter ekstra stoff.  
  • Regn med en rynkeprosent på minst 50, og opptil 200% ved bruk av tynne stoffer.

 

Mål og søm
Det er viktig å måle nøyaktig, gjerne med en tomstokk. Har du de nøyaktige målene, kan ofte butikkansatte hjelpe til med resten: Hvor mye stoff du trenger, hvilken søm som anbefales, om gardinene bør fôres og om du vil ha det lystett; hva som egner seg til undergardiner.

 

Brennbarhet
Det kan være viktig å sette seg inn i hvor brennbart forskjellig fibrer er, slik at man finner rett stoff etter hvor gardinene skal henge. Alternativene er mange, så her tar vi bare for oss det grunnleggende:

  • Bomullsgardiner som er løst vevd er det aller mest brennbare når det gjelder gardiner, og er derfor mest brannfarlig.
  • Minst brennbare er ullgardiner, ullgardiner er altså et ganske brannsikkert alternativ.
  • Skal man være helt sikker på at det ikke oppstår brann i gardinene, er glassfiber det beste. Det er nemlig ikke mulig å tenne på glassfiber.
  • På butikken kan man finne flammeresiterende fibrer. Disse flammehemmende materialene er merket.

 

Hvordan vedlikeholde gardiner på en best mulig måte

  • Skal man vaske eller rense gardinene er det viktig å følge vedlikeholdmerkingen.
  • Fjern alle kroker og ringer før vask/rens. Rist også ut alt av løst støv.
  • For å unngå alt for mye skrukker bør gardinene legges sammen i maskinen.
  • Om behov, bruk forvask. Er gardinene ekstremt skitne kan det i tillegg være lurt å legge de i bløt en stund før vask.
  • Gardinene blir finest om de får drypptørke, så fremt de ikke trenger å strykes. Mens gardinene fortsatt er litt våte bør de henges på plass og strekkes slik de skal være, slik at de henger i de rette foldene og tørker ferdig.
  • Vær obs på at gardiner som har falmet en del kan ha mistet mye av styrken sin. De kan derfor kan bli ødelagt under vask.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dette bør du ta tak i på vårrengjøring

Da er våren her og det er på tide med en grundig «oppfrisking» i hjemmet

 

Selv om de fleste av oss passer på å ta den typiske helgevasken, er det likevel bare en form for vedlikehold. Det blir overfladisk rent, men når vårrengjøringen settes i gang kommer det frem hvor skittent det likevel er. Derfor er det viktig at man til tider går over områder hvor man ellers ikke tenker på å vaske, og da spesielt i gang, på kjøkken og bad.

Gå over fra topp til bunn (bortsett fra takvask), da det kan føre til skjolder. Benytt mikrofiberkluter av både fint og grovt kaliber. Fine kluter til blanke overflater og grove på alt annet.

 

Sett av tid til vårrengjøring

Det er viktig at du ikke har noen andre ærend denne dagen, da all fokus og tid bør brukes til å ta storvasken.

Ta deg god tid og nyt dagen i det du rengjør i hjemmet. Har du det godt med deg selv, vil dette reflektere i resultatet av jobben du utfører.

 

Tørrmopping av tak

Selv om taket kan se rent ut, vil du fort se at dette ikke stemmer i det du har dratt en mikrofiber mopp over taket og ser på kluten hva som har samlet seg.

 

Vindusvask inn og utvendig

For et godt resultat, trenger du en god nal som ikke etterlater striper. Bland noen dråper Zalo og salmiakk i en bøtte og sett i gang. Pass på å tørke etter detaljene med en mikrofiberklut og selvfølgelig ikke vask i direkte sollys.

 

Støvtørking på de vanskelige stedene

Da snakker vi om der man ikke er like flink til å gå over under helgevasken.

Gå over toppen på alle kjøkkenskapene og baderom skapene. Ta ut bøker og pyntegjenstander fra hyller slik at du kommer til med klut. Det samme gjelder også vitrineskap. Ut med alle glass og puss det som kan pusses.

 

Knotter, brytere og dørhåndtak

Bruk noe desinfiserende og tørk over alle stedene hender ofte berører. Dette er steder hvor man ofte finner de store bakterie bombene.

 

Soverommet

Hvor lenge er det siden du renset madrassen? Selv om den ser hvit og fin ut, vil du kunne få et sjokk om du så det vannet som samler seg i «spillbøtten» til tepperenseren.

En slik rensemaskin kan du leie av oss. Les mer her

 

Rens av tepper og møbler

Det holder ikke bare med støvsuging av tepper. Om du tror det, bør du lese dette innlegget! Du kan jo tenke deg om siden teppene er viktig å holde ren, at kanskje det er på tide med møbelrens også?

 

Når du har satt i gang å følge disse punktene, er du langt på vei til å skape et godt innemiljø i hjemmet og kan møte våren med god samvittighet.

Skulle du ønske profesjonell hjelp til rengjøring, kan du kontakte Stjern Renhold Service AS på tlf: 48 15 47 66

Vi tilbyr tjenester som: Flyttevask, daglig renhold, byggvask, trappevask og fasadevask.

Områdene vi dekker:

  • Trondheim
  • Stjørdal
  • Melhus
  • Klæbu

 

 

Organisk kjemi

Organisk kjemi

 

Organisk kjemi handler om stoffer som består av karbon og hydrogen og varianter, eller såkalte slektninger, av dem. Vi skal i denne artikkelen ta for oss de enkleste formene for organisk kjemi. Vi skal også ta for oss noen hverdagseksempler.

 

Karbon
Karbon har mange spesielle egenskaper. Evnen til å danne lange kjeder av atomer er en av dem. Dette fører til at vi får uendelige kombinasjonsmuligheter for nye stoffer.

 

Bindinger
Vi kan tenke oss at karbon har fire “armer” som kan binde seg til andre atomer. Det kan i tillegg oppstå både doble og tredoble bindinger mellom to karbonatomer. Ved danning av kjeder mellom karbonatomer vil to av bindingene være opptatt av bindinger til forrige eller neste karbonatom, mens de to andre kan binde seg til atomer fra andre atomgrupper. Doble bindinger vil ha en binding til overs for andre atomer, mens tredoble bindinger har ingen bindinger til overs.

 

Alkaner, alkener. alkyner
Organiske molekyler som består av kun karbon og hydrogen, hydrogenkarboner, er den enkleste formen for organiske molekyler. Alkanene er de enkleste hydrokarbonene. Alkaner består av en karbonkjerne fylt med hydrogen. Alle karbonatomene har dermed fire bindinger.

I en karbonkjede kan hydrogen erstattes med andre atomer eller atomgrupper. Disse atomene eller atomgruppene kalles funksjonelle grupper og har en stor påvirkning når det gjelder egenskapene til molekylet. Egenskapene til molekylet har altså nesten uendelige muligheter til å endres.

Sykliske molekyler er en annen kjede som karboner kan lage. Dette er karbonkjeder som på en måte biter seg selv i halen. Under denne kategorien finner vi syklonbutaner (firering), syklopentaner (femring) og syklonheksaner (seksring).

 

Et lite sammendrag

  • I utgangspunktet binder karbonatomer seg til fore andre atomer.
  • Karboner kan også danne en dobbeltbinding men et annet karbonatom. Da får vi alkenene.
  • Karbonatomene som inngår en dobbeltbinding binder ett hydrogenatom hver.
  • Alkynene får vi når to karboner i en kjede bindes med en trippelbinding. Da er det ikke plass til noen hydrogenatom.

 

Hverdagseksempler
Umettede molekyler er molekyler med dobbelt- eller trippelbinding. Et eksempel er umettede fettsyrer, som har en eller flere dobbeltbindinger.

Ringformede molekyler kan også være umettet. Benzen, et ringformet molekyl med seks karbonatomer, er et eksempel på dette. I industrien og i dagliglivet er det en rekke benzenvarianter i ulike stoffer. Benzonsyre er for eksempel et naturlig konserveringsmiddel som brukes i blant annet renholdsmidler. Benzonsyre finnes også naturlig i blant annet tyttebær.  

Et annet eksemple er toluen, et viktig løsemiddel som også inneholder benzen.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rengjøre, desinfisere og sterilisere

Rengjøre, desinfisere og sterilisere

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss rengjøring, desinfisering og sterilisering. Steriliseringsmetoder, desinfisering før og etter renhold og hvordan man rengjør riktig er hovedpunktene.

 

Rengjøre

Ved å rengjøre på riktig måte klarer man å fjerne synlig skitt i tillegg de de aller fleste mikroorganismene og deres vekstmiljø.

Noen av kravene for riktig rengjøring er:

  • Å bruke rene kluter og mopper, altså bytte klut og mopp når de er synlig skitne.
  • At støv og skitt ikke blir virvlet opp under rengjøringen.
  • Lav restfuktighet på flater som er ferdigvasket.
  • Ikke skade overflaten, dvs. bruke metoder og midler som er egnet.

 

Les mer om hvordan man kan rengjøre best mulig her

 

 

Desinfeksjon før rengjøring

Man kan desinfisere både før og etter rengjøringen. Når man desinfiserer før rengjøringen er dette for å hindre at smittsomme, farlige stoffer sprer seg til de som vasker eller andre personer i nærheten. 

 

Flekkdesinfeksjon
Flekkdesinfisering vil si at man desinfiserer infiserte flekker, som for eksempel blod. Her er det viktig å bruke hansker.

Først samler man opp sølet med et fuktig papir eller cellestoff. Deretter fukter man et nytt papirhåndkle eller cellestoff med et desinfeksjonsmiddel som er egnet til smittestoffet man skal fjerne. Et cellestoff vil holde flekken fuktig mens desinfeksjonen ligger og virker. Når virketiden er over tar man til slutt å fjerner rester med en klut eller mopp.

 

Desinfeksjon
Ved desinfisering skal man ta desinfeksjonsmiddel blandet i vann på flater smittebæreren har vært i kontakt med, vannrette flater som kan ha blitt infisert og på synlige flekker og søl.

Etter at viketiden til desinfiseringsmiddelet er ferdig, kan man rengjøre på vanlig måte.

 

 

Desinfeksjon etter rengjøring

Man kan desinfisere etter rengjøring for å sikre at sluttresultatet blir hygienisk tilfredsstillende.

 

Desinfisere kjemisk
Når for eksempel innredning og utstyr kan komme i kontakt med lettbedervelig mat, kan det være nødvendig med desinfisering etter rengjøring.

 

Desinfisere med varme
Servise og materialer som blir brukt til håndtering av næringsmidler må etterskylles når de vaskes manuelt. Temperaturen på vannet man etterskyller med må være minst 80 grader.

 

Desinfisering av håndtak og brytere
Velger du flyttevask hos oss kan du være sikkert på at alle håndtak og brytere blir desinfisert etter vask. Dette skjer enten med desinfiseringskluter eller ved at vi spruter ferdigblandet desinfeksjonsmiddel på en ren klut. Vi desinfiserer også toalettet, på samme måte.

 

 

Steriliseringsmetoder

Sterilisering vil si å fjerne alt av bakterier. Utstyr som ikke må inneholde fremmedlegemer før bruk, for eksempel instrumenter til kirurgiske inngrep, må steriliseres.

 

Vanndampautoklavering
Vanndampautoavklaring er bruk av mettet vanndamp i 20 minutter ved 121 grader eller 5 minutter ved 134 grader.

 

Tørrsterilisering
Tørrsterilisering krever høyere temperatur og lengre tid enn vanndamp. Eksempler er 160 grader i 2 timer, 170 grader i 1 time eller 180 grader i 30 minutter.

 

Kjemisk sterilisering
Instrumenter og andre ting som ikke tåler høye temperaturer må steriliseres ved lavere temperaturer i egne autoklaver sammen med kjemiske midler. Egnet temperatur er 55-75 grader. Kjemiske midler som brukes er etylenoksid og formaldehyd.

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

utvasket leilighet

God flyttevask – Slik gjør du det

Gode råd til din utvask

 

Det å flytte trenger ikke å være bare-bare. Først skal man pakke sammen alt, flytte alt til det nye huset, pakke ut alt, innrede det nye huset og kanskje pusse opp litt. På toppen av det hele må man utføre en flyttevask i huset man flytter i fra. Men hvordan i all verden skal man få til en god nok flyttevask? Uten at de som flytter inn klager? Her får du noen tips.

 

Ta deg god tid
En flyttevask er en stor jobb. God tid er derfor nødvendig. Om du stresser deg gjennom det på et par timer er du nesten garantert et dårlig resultat. Sett gjerne av et par dager til flyttevasken, spesielt om du har bodd over flere etasjer.

 

Tak og vegger
Med mindre annet er avtalt, er tørrmopping av tak og vegger det som gjelder på flyttevask. Skaff deg noen tørrmopper av mikrofiber. De vil trekke til seg alt av løst og tørt smuss. Start med å tørrmoppe taket. Vær spesielt nøye i hjørner og kanter, her samler det seg nemlig mye støv. Tørmopp deretter veggene. Vær også her ekstra nøye i kanter og hjørner. 

 

Kjøkken
Kjøkkenet er ofte det som tar lengst tid på flyttevasker. Her kan det hende du finner masse inntørket fett, som vanskelig lar seg løsne. Sterke midler og skuresvamper er ofte nødvendig for å få det helt rent. Husk å få med alle detaljer i skapene. Over, under, inni, skapdørene, under hver hylle i skapene, hjørner og kanter. Ingenting skal utelates, alt skal vaskes. Helt rent.

Når det kommer til stekeovn og kjøleskap kan det fort gå noen timer bare her. Ta gjerne sterke midler i stekeovnen og la det ligge  løse opp fastsittende smuss. Skur deretter med en svamp og tørk bort med papir eller engangskluter. Gjenta helt til ovnen er helt ren.

I kjøleskapet bør man ta ut alt av hyller og glass, for å så først rengjøre selve kjøleskapet innvendig. Rengjør deretter en og en hylle før du setter de på plass. Husk å avise fryser før vask. Slå også av kjøleskapet, gjerne en dag før det skal vaskes.

 

Bad
Bad er også noe av det som tar mye tid på en god flyttevask. Her skal både dusjkabinett, skap, speil, toalett og eventuelt badekar vaskes.

Sprut gjerne egnet vaskemiddel på dusjkabinetter og skrur det med en svamp. La såpen ligge og trekke inn en stund. Fjern deretter ved å skylle godt med vann fra dusjen. Tørk så dusjkabinettet helt tørt med en tørr klut. Når du er ferdig skal det ikke være igjen noen flekker eller smuss. I vanskelige hjørner som man ikke klare å nå med vanlig skuresvamp kan en tannbørste eller en damprenser brukes. Samme metode kan brukes på badekar, bare husk å fjerne alt støv med en tørr klut før du starter. 

Toalett bør vaskes med antibackservietter og papir. Når toalettet er helt rent, kan du putte litt klor i skåla. Dette vil bleke den nederste delen av toalettskålen og dermed gjøre toalettet ekstra innbydende.

 

Vindu
Det vanligste er å bruke nal, vaskepels, klut og vindusvask når man skal vaske vindu.

Bruk vaskepelsen til å fukte vinduet med rengjøringsvann. Bruk så lite vann som mulig. Nal deretter vann og oppløst smuss med en vindusnal. Tørk av nalen med en klut som ikke loer mellom hver gang du skal nale vinduet. Man kan enten føre nalen i sirkelbevegelser eller i parallelle raster ovenfra og ned. Pass da på å holde nalen litt skrått slik at vannet fra nalen renner bort fra den rengjorte flaten. Avslutt med å fjerne søl fra lister og vinduskarm med en fuktig klut.

Noen ganger kan det være aktuelt med en teleskopstang for å nå vinduer. Da er  metoden med parallelle raster mest aktuell.

 

Soverom
Soverom er noe av det som tar minst tid på flyttevasker. Her er det kun tak, vegger, vindu og eventuelt noen skap. I skapene bør man bruke en tørr mikrofiberklut for å fjerne løst og tørt smuss. Bruk egnet rengjøringsmiddel for å fjerne fast søl og smuss. Husk også her at alle detaljer i skapet skal vaskes. Utvendig, innvendig, over og under. Husk også alle kanter, dørhåndtak og detaljer.

 

Gang
I gangen har du kanskje noen skap og/eller skohyller. Disse skal vaskes helt rene.

 

Gulv
Tilslutt må alle gulv vaskes. Start med å støvsuge hele huset. Ta deretter en fukrig mopp og egnet gulvvask. Om det ikke er så skittent kan det holde med kun vann på gulvet, og såpe kun på flekkene. Den enkleste måten å fjerne flekker på er å sprute på rengjøringsvann, la det virke en stund, for å så gni bort flekken ved å stå med en fot på moppen og gni frem og tilbake. Er gulvene veldig skitne kan det være aktuelt å vaske over de flere ganger.

 

Alt i alt er en flyttevask ganske krevende. Alt skal vaskes, helt rent. Du trenger selvfølgelig ikke å ta på deg denne jobben selv. Vi utfører nemlig flyttevasken for deg! Med vår 100% fornøyd garanti kan vi garantere at flyttevasken oppfyller de kravene som er satt.

 

 

Les også:

 

Krav til hygienisk standard

Krav til hygienisk standard

 

I denne artikkelen skal vi blant annet ta for oss krav når det gjelder renhold og romgrupper med spesielle hygienebehov.

 

Krav når det gjelder renhold

Når man har jobbet som renholder lenge jobber man rett og slett ut i fra rutiner. Alle vanene og uvanene man har har man fordi man “alltid” har gjort det slik. Det kan være vanskelig å bli kvitt uvaner man har, så det er viktig å si i fra tidlig om du ser en medarbeider som gjør noe du mener er uriktig.

Det er ikke lenger så viktig for kunden hva som gjøres, så lange resultatet blir bra. På alle steder må det utføres et behovtilpasset renhold som gir avtalt kvalitet. Det er viktig med en god dialog med kunden slik at renholdet blir verdsatt og sett på som godt nok. Man må altså tilpasse seg de forskjellige stedene man vasker og de forskjellige kundene man vasker for. Det er kunden og renholderen som sammen setter kravene til hvordan resultatet skal bli.

Man kan også utføre hygienisk testing av kvalitet

 

 

Romgrupper med spesielle hygienekrav

Man skal som sagt tilpasse renholdet etter det behovet som lokalet og kunden har. Under har vi tatt for oss romgrupper som trenger litt ekstra oppmerksomhet når det gjelder renhold og hygiene.

 

Hygieneområder
På blant annet sykehus deler man romgruppene inn i tre forskjellige hygienemiljøer og tilpasser renholdet til miljøet.

  • Hygienemiljø 1: Rom som ikke har noe med pleiefunksjonen å gjøre. Eksempler er garderobe, korridorer og venterom.
  • Hygienemiljø 2: Rom der smittespredning har middels risiko for å skje. Eksempler er sykerom og undersøkelserom.
  • Hygienemiljø 3: Rom med stor fare for smittespredning. Eksempler er operasjonsavdelinger og smitteisolater.

 

Risikoområder
Risikoområder er en betegnelse som blir brukt i næringsvirksomheten. Områder der lettbedervelige og uemballert mat håndteres er et eksempel på risikoområde. Strengere krav for overflater og innredning gjelder, da det skal være lett å rengjøre å desinfisere.

 

Produksjonslokaler
Produksjonslokaler innebærer et bredt spekter med forskjellige krav til hygiene. For eksempel er det kun nødvendig å koste åpne gulvflater med feiemaskiner noen ganger i uken i en industrihall. Produksjonhaller der det lages legemidler må derimot rengjøres opptil flere ganger daglig.

 

Sanitærrom
Sanitærrom på skoler, svømmehaller og kjøpesetre krever ekstra oppmerksomhet når vi vasker. Jo flere folk som går på do, dusjer osv. jo større sjanse er det for fremkomst av sykdomsfremkallende bakterier, virus og sopper.

Sanitærrom må tåle vann og være lette å rengjøre. Smusset bør legge seg på overflaten, ikke inni. Keramiske fliser er for eksempel en dårlig idé, da smusset kan trekke inn i flatene.

Ved å fjerne synlig smuss, fjerner vi også mikroorganismene og deres vekstvilkår. Grundig rengjøring er derfor godt nok for at resultatet skal være hygienisk tilfredsstillende. Kun unntaksvis er det behov for desinfisering av sanitærrom i helseinstitusjoner. Søl av infisert materiale er et eksempel der man må gjøre et unntak.

 

Sengerom
Sengerom er rom som soverom, sykerom, hotellrom, lugar i båt og sovekupè i tog. Et fellestegn på slike rom er at rommet er i bruk store deler av døgnet. Dermed blir det ekstra mye støv grunnet tekstilene som ofte er i bevegelse.

På sengerom som brukes av mange forskjellige mennesker, for eksempel på hotell, er renholdet ekstra viktig. For å unngå at støvmidden formerer seg så alt for mye i sengetøyet er det viktig å lufte sengetøyet, støvsuge madrassen og regelmessig rengjøre sengebunnen.

Sengetøyet skal vaskes på over 55 grader. I helseinstitusjoner skal sengetøyet varmedesinfiseres.

Ellers er det mest støv som samler seg i sengerom. Dette skal fjernes med tørre metoder. Flekker og søl skal fjernes med fuktig eller våt metode.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as