skittent tepper

Derfor er det viktig å rengjøre tepper

 

Teppet er som oftest opp til 4000 ganger mer skittent enn toalettsetet

 

Etter en undersøkelse som Huffington Post utførte rundt dette med bakterier i tepper, kom de frem til at ditt teppe kan huse mellom 50.000 og 100.000 bakterier pr kvadrat sentimeter!

 

Mye av bakteriene kan være ganske harmløs for oss, men det er bevist at det som oftest blir funnet e.coli bakterier i tepper som ikke blir renset jevnlig.

Tepper er også et samlepunkt for både pollen og støv som skaper et dårligere innemiljø om de ikke blir renset jevnlig. Kanskje er det derfor du “snufser” mye når du er hjemme?

Nå som du er klar over hvordan situasjonen også kan være hjemme til deg, er det på tide å fokusere på hva du kan gjøre med dette selv.

 

Støvsug teppene minst 3 ganger i uken!

Selv om du ikke får opp alt som legger seg i teppene med en støvsuger, forebygger du at det hoper seg opp mer smuss enn nødvendig og du minsker sjansen for å få støvallergi.

Om du velger å kjøpe deg en støvsuger, anbefaler vi at du fokuserer på mengden av luftinnsug pr min i stede for hvor mange watt den har.

 

Ikke gå inn med yttersko!

Ikke bare skader du tekstilets fiber, men du har ingen anelse om hva du tar med av bakterier fra utsiden. Tenk bare på alle bakteriene som dine sko plukker med seg når du går inne på et offentlig toalett.

 

Bruk en tepperenser!

Selv om teppet ser rent ut, kan vi forsikre deg om at det kun er en illusjon!

Vi har ved flere anledninger renset hvite tepper som likevel etterlater deg nærmere sort vann i spilltanken på tepperenseren.

Enten du velger å leie tepperenser selv eller få andre til å rense for deg, er dette et tiltak som må til for å hindre at teppet ditt skal være det mest skitne av inventaret i din bolig.

 

Les også:

 

Materialer som brukes i fasader

Materialer i fasader

 

 

I denne artikkelen får du oversikt over hvilke materialer som er vanlige å bruke i fasader. Klikk på materialene om du ønsker å lese mer om dem. 

 

Naturstein
Naturstein ble tidlige brukt som et byggemateriale. Nå brukes det mest som kledningsmateriale, både utvendig og innvendig.

Man utvinner naturstein som skal brukes til bygging ved sprenging eller kiling. Steinene blir deretter bearbeidet med saging, hogging, sliping og polering.

Vi skiller mellom to hovedgrupper når det gjelder naturstein: Blokkstein og skifer.

  • Granitt er en viktig blokksteintype. Norske granittyper er vanligvis grå og røde.
  • Syenitten har mørke, store feltspatmineraler og blir skinnende om den poleres.
  • Marmor og kalkstein er bergarter som er noe løsere. Dette fører til at polerte flater får begrenset holdbarhet utendørs. 
  • Skifter og heller blir mye brukt til sokkel- og veggkledning på fasader. Det finnes både kvartskifer og leirskifer. Kvartskiferen er den mest brukte og sterkeste av de to. Kvartskifer finnes i farger fra grålig til nesten svart. Skiferstein finnes som bruddheller med kanter som enten er hogde, klipte eller sagde.

 

Betong
Betong er et billig steinmateriale som brukes mye i fasader. Betongen må da pusses og eventuelt males med en maling egnet for mur.

Det finnes også murblokker av betong. Skal disse brukes til fasader er det gjerne  eksponert blokkmurverk av gjennomfargede betongblokker som brukes. Vannavisesende stoffer blir ofte tilført for å beskytte fasadene mot klimapåkjenninger.

 

Tegl
Tegl fremstilles ved at leire, sand og forskjellige tilsetningsstoffer brennes ved høy temperatur. Teglsteinene blir deretter sortert i fasadetegn og murtegl.

Fasadetegl tåler frost og må være uten skade på minst to av sidene. Den skal også være massiv eller ha gjennomgående hull vinkelrett på liggeflaten. Murtegl har derimot ingen krav om at overflaten skal være feilfri.

Poroton er en annen type teglstein. Denne typen er porøs og lett. Fremstillingen foregår nesten på lik linje som vanlig tegl, men det blir tilsatt små plastkuler. Disse plastkulene smelter under brenning slik at det blir mange små hulrom. I områder med mye slagrein bør Poroton som skal brukes til fasade pusses før bruk.

 

Keramiaske fliser
Keramiske fliser kan brukes som utvendig kledning på større bygninger. Tørrpressede, glaserte klinkerfliser er det som da vanligvis brukes. Dette er fordi de tar opp lite fuktighet og har meget god slitestyrke.

 

Tre
Tre er et av de mest brukte bygningsmaterielene i Norge. Til fasader brukes tre vanligvis til bolighus/hus med to-tre etasjer.

Cellulose og lignin er hovedbestanddelene i frisk tre. Bløte tresorter inneholder mest cellolose, mens harde tresorter inneholder mest lignin. Mens cellulose ikke forandrer seg stort over tid blir lignin mørkere etter som tiden går.

Harpiks, garvesyre og eteriske oljer er naturlige konserveringsmidler i tre. Svært holdbare treslag inneholder en stor mengde av disse stoffene.

Det er gran som brukes mest til fasader når det gjelder hus. På grunn av lite innhold av harpiks gir grana et godt feste til maling og beis. I trehusfasadene pleier det å være stående eller liggende panel som må beises, oljes eller males.

 

Aluminium
Elokserte eller lakkerte aluminiumsplater kan brukes til fasadekledning. For å gi overflaten ønsket struktur/profil blir platene ofte spesialpresset. Et stort pluss med aluminium er at materialet ikke påvirkes av oksygenet i lufta eller av regnvann.

 

Stål
På større bygg kan stålplater brukes som fasadekledning. Platene er ofte korrugerte. Dette vil si at de er presset i spesielle profiler slik at de blir enda stivere og slik at de ser fine ut.

Enkelte plater blir behandlet med rustbeskyttelse og plastbelegg. Ubehandlet stål vil etter hvert ruste, noe som gir fasaden en karakteristisk mørk, rustikk brunfarge.

 

Bygningsglass
Plater av bygningglass som er speilherdede kan brukes som fasadekledning. Det kan brukes både klart og farget glass.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

pigmenter

Pigment VS farge

 

Pigment er noe man tilsetter for eksempel i vann for å tilføre et tekstil mer pigment i fargen. Dette er en vanskelig prosess fordi pigment ikke kan løses opp i vann, så det kreves spesielle teknikker for å tilføre pigment i tekstil.

 

Pigment har forskjellig kjemikalsk karakteristikk og derfor er det forskjellige navn på de forskjellige pigmentene.

 

Eksempel på pigmenter:

  • Fluorubine
  • Pyrocoline
  • Dioxazine
  • Isoindoline
  • Perylene perione
  • Quinacridone

 

Farge og pigment er hovedmaterialene for å påføre andre materialer farge og derfor er det viktig at vi vet å skille mellom farge og pigment.

 

Farge Pigment
Et organisk materiale Både organisk og uorganisk
Vannoppløselig Ikke oppløselig i vann
Inneholder auxo krom i den kjemikalske strukturen Inneholder ikke auxo krom
Fargeektehet er tett mot perfekt Fargeektehet opp til bra
Enkelt å påføre materiale Trenger bindemiddel for å påføre
Brukes som oftest til farging Brukes mest for printing
Et dyrere alternativ Et rimeligere alternativ
Trekker inn i fiber Trekker ikke inn i fiber
God for tekstile materialer Kan tilføres tekstiler for å bedre farge

 

Her er en video som gir en god forståelse av pigment

 

 

Les også: http://renholdtrondheim.org/riktig-bruk-av-farger/
I moderne tid har vi begynt å farge stoff med pigment. Forskjellig type pigment brukes etter hvilken struktur de fibrene som skal farges er bygd opp på.

 

Kilder:

  • http://textilefashionstudy.com/what-is-pigments-comparison-between-dyes-and-pigments/
  • http://textilelearner.blogspot.no/2011/03/pigment-dyeing-process_9717.html

 

Naturmaterialer: Miljø og helse

Naturmaterialer: Miljø og helse

 

 

Alle materialer er basert på naturlige råstoffer. Mange av naturmaterialene er derimot blitt bearbeidet og foredlet. Men hva har dette å si for helsa vår?

Materialer og overflater i bygninger kan påvirke helsa vår. Men det er ikke så nøye for helsa hvilke komponenter produktet er satt sammen av. Det som er viktig er konsentrasjonen av de stoffene produktet gir fra seg, også kalt avgassing eller emisjon. Bygningsmaterialene rundt oss kan nemlig gi fra seg stoffer som irriterer luftveiene, fremkaller allergi og til og med øker sjansen for kreft.

Naturmaterialer som ferskt tre og bearbeidet materiale kan gi avgassing over lengre tid. Ulike materialer kan virke belastende på innemiljøet ved at de gir fra seg støv og forsterker elektromagnetiske felter. Vi skal nå ta for oss  mest brukte naturmaterialene. Hvordan påvirker de miljøet rundt seg?

 

Trykk på overskriftene og linkene for å lese ytterligere mer om hvert enkelt materiale.

Trematerialer
I Norge blir nye trær plantes når det hugges skog. Slik er det ikke i mange av de tropiske skogene. Når skogområdene på verdensbasis krymper trues de mest produktive og arktiske områdene på jorda. Det beste vi i Norge kan gjøre for å hindre svinn av for eksempel regnskogen er å ikke kjøpe tropiske treslag.

Produktet, produksjonsmetode, lim og overflatebehandling bestemmer avgassingen og mengden støv som kommer i ettertid:

  • Parkett av trelameller og finer – og sponplater limes ofte sammen av formalderholdig ureallim. Parketten gir dermed fra seg formaldehyd.
  • Treslaget, limtype og overflatebehandlingen bestemmer avgassingen fra heltre.
  • Sponplater produsert i nyere tid gir ikke fra seg nevneverdig mer formaldehyd enn naturlig tre.
  • Ubehandlet, nytt treverk gir fra seg flyktige organiske stoffer beslektet med tereptin. Hver enkelt tresort gir avgassing av ulike eteriske oljer. Enkelte personer kan dermed får en allergisk reaksjon, spesielt med treslag med sterk lukt som gran og furu.

 

Linoleum
Naturlige råstoffer som linolje, tremel, korkmel og harpiks er hovedvestandelene når det skal lages linoleum. En porefyllende grunnbehandling av enten PVC-plast eller akrylplast blir ofte lagt på etter produksjonen.

Selve produksjonen av linoleum skal verken være helse- eller miljøskadelig. Avgassing fra grunnbehandlingen kan derimot oppstå. Hvordan man rengjør og vedlikeholder linoleum vil i stor grad være avgjørende for den senere avgassingen. Mye vann og sterke basiske midler på ubehandlet linoleum vil for eksempel gi en plagsom og sur lukt.

 

Kork
Kork produsert uten PVC-belegg vil ikke gi noen helserisiko. Med et slitesjikt i PVC kan korken sammenlignes med andre vinylbelegg.

Limet som er brukt til montering, rengjøringsmetoder og vedlikeholdsmetoder vil i stor grad påvirke avgassingen fra korkbeleggene.

 

Naturstein
Eksempler på natursteintyper er marmor, granitt og skifer. Knust og malt grus, leire og sand er naturstein som brukes når det skal produseres bygningsmaterialer som betong og teglstein.

Når det produseres betong og keramiske fliser oppstår det støv. Dette støvet kan være forurensende. På grunn av at krom som brukes i betong kan føre til eksem når betongen ikke er ferdig herdet er det strenge regler for hvor mye krom som kan brukes i betongen.

Enkelte typer stein i betong kan avgi radongass. Stål i armerte betonggulv kan forsterke elektromagnetiske felt i bygget.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva påvirker behovet for renhold?

Hva påvirker behovet for renhold?

 

Det trenger ikke å være så lett å vite hvor stort renholdsbehovet faktisk er når man for eksempel skal  bestille fast renhold i et borettslag eller et kontorareal. Hvor lang tid kommer renholderne til å bruke? Hvor ofte bør de komme? Her får du noen faktorer som er med på å bestemme behovet for renhold:

  • Hvilke metoder som brukes under rengjøringen.
  • Hvilken type aktivitet som foregår i bygget. Det søles for eksempel mer rundt en kaffeautomat enn rundt bordene i en lesesal. Et pauserom som ligger ved en verkstedshall har større tilsmussing enn et personalrom på en skole.
  • Er bygget tilrettelagt for å hindre inntråkking av smuss? Gode tiltak kan være fast dekke utenfor inngangspartiet, avskrapningsrister og matter.
  • Hvor lett smuss fester seg på flatene i bygget.
  • Overflater som kamuflerer smuss har mindre behov for renhold enn lyse gulv, glass og laminatdører i sterke farger.
  • Hvor høye krav har du og andre som oppholder seg i bygningen til renholdskvaliteten? Skal det vaskes nøye gjennom alt hver gang? Eller skal kun det mest nødvendige vaskes? Skal det være 100% rent hele tiden eller holder det med renhold en gang i uka?
  • Økonomi. Har du eller bedriften god økonomi har dere råd til hyppig og godt renhold. Dårligere økonomi kan føre til at man må senke kravet til renholdet i den forstand at man for eksempel bare har råd betale for 1 time renhold hver andre uke.
  • Hyppig rengjøring fører til at man bruker mindre tid hver gang.

 

Trenger du regelmessig renhold i ditt hjem, borettslag eller bedrift?

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Utforming av inngangspartier - innvendig

Utforming av inngangspartier – innvendig

 

Mye av det smusset som kommer inn i huset, er smuss som kommer utenfra eller gjennom ventilasjonsanlegget. Riktige filtre i ventilasjonsanlegget og riktig utforming av inngangspartiet, kan hindre at mye av tilsmussingen utenfra å komme inn i huset. Et godt inngangsparti kan altså minke behovet for renhold og dermed kostnadene som går med til renholdet. I denne artikkelen skal vi derfor ta for oss hvordan man kan lage et best mulig innvendig inngangsparti – i forhold til renhold. Vi har tidligere tatt for oss det samme med inngangspartier utvendig, som du kan lese her.

 

Absorberende matter
En utvendig eller innvendig rist skraper sand og større partikler av skosålene. En absorberende matte som samler opp fuktigheten og finere smuss er smart å ha, etter rista.

Tekstilkvaliteten på matta avgjør hvor mye fuktighet som kan tas opp. Hvor godt matten tar opp smuss avhenger også av hvor tørr eller fuktig den er og hvor mye smuss som ligger i matta fra før av.

Mattene må regelmessig støvsuges og gjerne også renses i ny og ned.

Les mer om tepperens og utleie av tepperenser her.

 

 

Gulv
Gulvet i gangen og i korridorer bør bli regnet som en forlengelse av inngangspartiet. Velg et belegg med rustikk, grov overflate. Dette skraper og kamuflerer smuss. Velg i tillegg en farge som skjuler smusset mest mulig. Med smusskamuflerende farger ser gulvet fint ut lenge etter at det er vasket. Naturstein er et godt eksempel på et slikt belegg.

Dessverre er også en grov overflate tyngre å rengjøre enn glatte overflater. Hensiktsmessige metoder for renhold sørger derimot for at vi ikke får unødvendig belastning under vaskingen. Det at det tar lengre tid å rengjøre grove overflater henter vi inn ved at det blir mindre inntråkk av smuss i resten av bygget, slik at renholdsbehovet minker.

Det er også mulig å stoppe smusset med grove tekstile gulvbelegg eller grove tekstile fliser. Dette stanser effektiv søle og smuss fra å bli med videre inn i bygget. Vær obs på at regelmessig støvsuging og rens av tekstilgulvet da blir nødvendig.

Les mer om valg av tekstilteppe – tekstilbelagte gulv her

 

 

Dører
Inngangsdører av glass er noe av det som trenger mest renhold. Glasset ser nemlig fort skittent ut. Dører som åpner automatisk er det beste, da de sjeldent trenger å berøres.

 

 

Vinduer
Vinduer på gatenivå blir fort skitne på grunn av trafikk og lignende. Store vinduer gjør smusset i inngangspartiet mer synlig. Hyppig og regelmessig vask er vanligvis nødvendig når det gjelder vinduer i inngangspartier. Vær derfor nøye med å ikke sette tunge møbler foran vinduene.

Trenger du vinduvask?

 

 

Vegger
Fargene, mønstrene og mønsteret i veggene bør være slik at tilsmussingen skjules på best mulig måte, slik at man ikke trenger å vaske veggene ofte.

 

 

Heiser
Børstet stål er et vanlig og godt valg når det gjelder heisdører. Stor merkemotstand og høy slitestyrke gjør børstet stål til et utmerket valg. Fingermerker kan oppstå, men dette kan lett fjernes av et profesjonelt rengjøringbyrå.

Selve gulvene i heisen bør være i slitesterkt og smusskamuflerende materiale. Spalteåpningene som heisen har i hver etasje har også behov for regelmessig renhold. Skitne spalteåpninger er både stygt og driftsfarlig.

Trenger du trappevask/vask av inngangsparti i din blokk eller boretslag?

 

 

Møbler
I vestilbyleområder blir ofte skinn og kunstskinn brukt i stoler og sofaer. Dette er på grunn av at slike tekstiler er slitesterke, smusskamuflerende og enkle å rengjøre. Husk at møblene også bør være lette å flytte på , slik at renholdet blir lettere.

Ønsker man å bruke tekstile møbeltrekk bør man bruke et mørkt mønster i flere farger. Dette virker mer smusskamuflerende og mindre smussømfintlige enn lyse trekk.

Når det gjelder bordplater og andre vannrette plater bør man gå for et lyst treslag og unngå glassplater. Glassplater og møbelplater i mørke farger avslører nemlig lettere støv og fingermerker.

Les mer om valg av møbelstoff her

 

 

Blomster
Planter skaper miljø og trivsel, men det kan være lurt å gå for den kunstige versjonen. Riktig stell og tilstrekkelig med lys kan være krevende å få til. Ekstra støv og blad som faller av slipper man også om man går for kunstige planter.

 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold og HMS

Renhold og HMS

 

Det er viktig med HMS når man utfører renhold, spesielt om man har yrke som renholder. Men HMS er også viktig når man skal rengjøre hjemme. I denne artikkelen tar vi først og fremst kort for oss HMS som renholder, men man kan også bruke noe av dette på andre arbeidsplasser Så uansett om du er renholder eller ikke, kan du finne nyttig informasjon i denne artikkelen.

 

For å ivareta både din egen og andres helse og sikkerhet, er det mange ting du kan gjøre, blant annet:

  • Tenke over hva det er som kan gå galt, hva man gjøre for å hindre det og til slutt hva som kan gjøres for å minske konsekvensene om det skulle skje.
  • Velge metoder som sikrer et godt inneklima og forsvarlig hygiene.
  • Først rengjøre det som er minst skittent, rengjøre det som er mest skittent til slutt.
  • Bytte kluter og mopper ofte, slik at man aldri rengjør med skitne kluter og mopper. Man har i dag gått bort i fra vaskebøtta og det å vri opp kluter. Man bør heller ha store mengder med kluter og mopper, slik at man slipper å vri opp kluter i skittent vann. Omså vannet er rent, vil ikke klutene bli rene etter å kun bli vridd opp.
  • Passe på å ha et god miljø på arbeidsplassen, og gjerne tenke over om de viktigste miljøfaktorene er på plass.
  • Passe på å bruke løsemidler på riktig måte.
  • Velge riktig utstyr og riktige metoder, slik at man blir minst mulig belastet og bruker minst mulig tid.
  • Bruke maskiner og utstyr på en ergonomisk riktig måte.
  • Bruke renholdsmidler som ikke lukter sterkt, men heller kjøpe inn luktsvake produkter.
  • Utnytte arbeidstida på best mulig måte.
  • Ta korte, men regelmessige, pauser.

Det er viktig å følge disse tipsene slik at man unngår belastningslidelser, farlige situasjoner og helseproblemer.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2002), Renhold Planlegging, Oslo: Yrkeslitteratur as

brann i hus

Tekstiler og brennbarhet

 

Hvert år blir det lagt inn personer på sykehuset på grunn av tekstiler som har tatt fyr. Det kan være tekstiler som klær, sengetøy eller madrasser. Siden dette er vel noe de fleste vil unngå har vi laget en oversikt slik at du kan bli mer bevist på hvor brannfarlig tekstilene rundt deg er. Først skal vi ta for oss hvor brannfarlige forskjellige tekstilfibrer er, før du får vite hva annet som også påvirker brennbarheten hos tekstiler.

 

Hvor brennbare er fibrene?

Bomull, lin og viskose
Disse fibrene antennes lett. Flammen spres i tillegg fort og materialet forkuller og ettergløder. Tiden for antenning kommer ann på hvordan konstruksjonen er.

 

Ull, silke og mohair
Alle disse fibrene er proteinfibrer som er tungt antennelige. I tillegg brenner de langsomt. Tyngre stoffer slukker seg ofte selv. Derimot brenner ofte tynne eller lette stoffer kraftig.

 

Acetat og triacetat
Disse fibrene brenner ikke like kraftig som bomull, lin og viskose, men er likevel antennelige. Ved antennelse begynner fibrene å smelte og dryppe.

 

Nylon og polyester
Før disse fibrene blir antent, smelter de og trekker seg bort fra flammen. De brenner deretter for seg selv med en egen liten flamme. Blandet med andre fibrer kan de derimot brenne kraftig. En bomullstråd kan være nok til å holde forbrenningen i gang.

 

Akryl
Akryl er den mest brennbare fiberen av de syntetiske fibrene. Akryl blir lett antent og brenner raskt, før den smelter og drypper.

 

Polypropylen
Polypropylen smelter før den blir antent, i tillegg til å dryppe. Ofte slokner ikke polypropylen av seg selv.

 

Modakryl og polyvinylklorid
Blir regnet som et flammeresistente fibrer. Den smelter, trekker seg bort fra flammen og drypper ikke om den likevel skulle bli antent. Fjernes flammekilden vil antennelsen slukne.

 

 

Andre ting som påvirker hvor brennbare tekstiler

Stoffkonstruksjonen
Noen stoffkonstruksjoner fører til rikelig med oksygentilførsel, noe som fører til lett antennelig stoff med en flamme som raskt sprer seg. Noen eksempler er stoff med flosset eller ruet overflate, løst vevd bomull, viskose eller en blanding av disse.

 

Fasongen
Tettsittende plagg er mindre brennbare en plagg som sitter løst. Tilgangen på oksygen blir nemlig større ved løse plagg.

 

Kombinasjonen av forskjellige plagg
Ved å kombinere forskjellige plagg kan man gjøre en eventuell antenning mye farligere. Et skrekkeksempel er hvis man har på seg et plagg av bomull og et plagg av syntefiber. Syntefiberen vil da smelte på grunn av høy varme fra bomullsplagget som brenner. Dype brannsår blir da resultatet.

 

Kjemikalier
Kjemikaler, som f.eks. farger kan gjøre tekstiler ekstra brennbare.

 

Tilbehør
Tilbehør som belter, krager og blonder kan gjøre ting kompliserte. Selv om stoffet ikke brenner, kan noe så lite som en sytråd i bomull få brannen til å spre seg langs sømmen. Et annet eksempel er at en glidelås av nylon vil smelte sammen.
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dekketøy

Dekketøy, prydetekstiler og lampeskjermer

 

Har du tenkt å kjøpe deg dekketøy, prydetekstiler eller kanskje en lampeskjerm? Eller har du allerede noe av dette og lurer på hvordan det skal vedlikeholdes og vaskes? Da bør du lese videre. I denne artikkelen tar vi nemlig for oss forskjellige typer dekketøy, prydetekstiler og lampeskjermer, der vedlikehold, vask og generelle tips er hovedfokuset.

 

Dekketøy

Forskjellige syntetiske fibrer i tillegg til fibrene lin og bomull er det som ofte blir brukt i dekketøy. Hvilken type oppdekking vi skal ha og hvilken vedlikehold vi har mulighet til å gi tøyet bestemmer hvilke krav som bør stilles når man skal gå til innkjøp av dekketøy.

 

Lin og bomull
Ofte krever oppdekkingen en duk. Hvilket servise som skal brukes og til hvilken anledningen man skal bruke duken har mye å si for hvilken duk man bør velge. Men hvilken duk passer egentlig til hva? Her er noen tips:

  • Skal man dekke med porselen og sølv er en hvit damasduk i lin eller bomull et sikkerstikk.
  • Serviser i keramikk og lignende passer bedre sammen med en grovere linduk eller en stryduk.

Vær obs på at det er svært arbeidskrevende å vedlikeholde dekketøy av lin. Renhold av lin er krevende og nøye rulling på kaldrulle er nødvendig for at linet skal få den spesielle glansen som kjennetegner lin. Grove linduker og stryduker bør strykes for å holde strukturen mest mulig, men også dette er arbeidsomt.

Les mer om lin her

Et godt alternativ til dekketøy av lin er bomull av fin kvalitet. Duker av bomull tåler vask på vaskeri og kan fint vedlikeholdes i varmruller. Vin og fettflekker på dekketøy av bomull kan enkelt fjernes med kokvask. Lin skal derimot ikke vaskes på over 60 grader og man må derfor mest sannsynlig fjerne flekkene før vask.

Man får også dekketøy der både lin og bomull er brukt i samme vare. Slikt dekketøy er billigere, men likevel ikke å anbefale da duken etter en stund vil bli lodden og matt. Grunnen til det er at bomull trenger høyere temperaturer og mer mekanisk bearbeiding for å rengjøres skikkelig. I tillegg krymper bomull mer enn lin.

Skal man dekke et langbord, er man ofte nødt til å skjøte på med mer enn en duk. Duker i samme kvalitet og farge, der dukene er brettet etter samme mål, gir det beste resultatet.

 

Syntefiber
Akryl er det fibret som brukes i duker av syntefiber. Duker i syntefiber kan virke som en smart og enkel løsning, siden de ikke trenger å verken rulles eller strykes. Men vær obs på at det likevel ikke er lett å holde slike duker fine. Duker av syntefiber trekker lettere til seg fett enn vann og kan i tillegg kun vaskes på 40 grader, noe som kan gjøre fjerning av flekker til en utfordring.

Vasker man duker laget av syntefiber på for høy temperatur, vil de bli skrukkete. Er uhellet ute må de strykes, noe som er krevende på slike duker.

 

Generelle tips

  • Flekkfjerning, vask og etterbehandling er alle faktorer man må ta hensyn når man skal velge dekketøy.
  • Skal man kjøpe servietter bør de kunne kokvaskes på minst 85 grader. Dette av hygieniske grunner.
  • Andre typer dekketøy som kan være aktuelt er plastbelagte tekstiler og impregnerte tekstiler som kan tørkes av med en våt eller fuktig klut.

Les mer om flekkfjerning her

 

 

Prydetekstiler

Broderier, bindevev, vevde løpere og lignende er tekstiler som går under prydetekstiler. Lin, bomull og ull er fibrene som er mest brukt når det gjelder denne typen tekstiler. Disse fibrene blir også blandet. Noen eksempler er lin brodert med bomullstråd og lin og ull brukt i den samme vevnaden. Ved blandinger av fibrer er det viktig å huske på at man alltid skal rengjøre og vedlikeholde tekstiler i henhold til den fiberen som tåler minst. Når det gjelder prydetekstiler bør man som oftest håndvaske tøyet og passe på å bruke rikelig med vann.

 

Vedlikehold av diverse prydetekstiler

  • Veggtepper laget av ull kan tas ned og ristes og luftes. Gamle veggtepper som ikke tåler slik behandling kan støvsuges forsiktig og eventuelt luftes.
  • Prydetekstiler laget av ull som tåler håndvask skal sentrifugeres, strekkes og glattes. De kan også dampes om nødvendig. Bruk da alltid et klede.
  • Tekstiler laget av bomull vedlikeholdes best ved at de blir litt stivet. Broderier må strykes på et mykere underlag enn normalt og alltid på vrangen.
  • Brikker som er heklet kan både strekkes og strykes. For å unngå å stryke inn løkkene slik at tråden ryker kan man legge over et klede. Brikkene kan også settes opp med knappenåler på et porøst underlag før man strekker de fra midten og setter nåler i løkkene slik at mønsteret kommer fra.

 

 

Lampeskjermer

Lampeskjermer kan av mange forskjellige grunner være ytterst vanskelige å få rene:

  • Enkle skjermer er ofte limt sammen, noe som gjør utelukker vask.
  • Påsydde pyntebånd mister ofte glans eller ødelegges ved rens eller vask.
  • Gamle lampeskjermer har gjerne er slags skjellet som ruster ved fukt og setter flekker på skjermen.
  • Nye typer lampeskjermer er ofte trukket med plast.

Vi kan derimot forsiktig vaske sydde skjermer i bomull, lin eller syntetisk fibrer som er strukket opp. Framgangsmåten er å først lage et lunkent vaskevann tilsatt et nøytralt eller alkalisk finvaskmiddel i en bøtte eller en vaskekum i passe størrelse. Deretter setter man skjermen ned i karet mens man holder skjermen i bevegelse. Skjermen tåler å bli skylt med en hånddusj. Etter vask må man fortest mulig tørke skjermen slik at man unngår skjolder. Tørkeskap er et godt hjelpemiddel. Skjermer laget av bomull eller lin som ikke er strukket opp må renses kjemisk. Det er nemlig ikke mulig å stryke slike skjermer opp igjen.

 

Generelle tips

  • For å fjerne støv fra lampeskjermer kan man støvsuge eller bruke en tørr mikrofiberklut.
  • Papirskjermer tåler kun støvsuging/støvtørking med tørr klut.
  • Plastskjermer kan vaskes med en klut vridd opp i en vaskeløsning. Hvite plastskjermer som har blitt gule av tobakksrøyk kan aldri bli hvite igjen.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

møbler

Møbler: Miljø, brannfare, renhold og vedlikehold

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss miljø, brannfare, renhold og vedlikehold i forhold til møbler.

 

Miljø

Når det gjelder miljø bør man bør i stor grad unngå mørke treslag fra f.eks Sør-Amerika. Rasering av skogsområder og knapt med resurser er årsaken. Siden møbler som oftest blir laget av flere enn ett materiale blir forbruket av kostbare og sentvoksende materialer mindre, noe som må anses som bra.

 

 

Brannfare

Det jobbes hele tiden for å få til minst mulig brennbare møbler. Det er blant annet blitt ulovlig å selge stoppede møbler som lett kan antennes av en glødende sigarett, her i Norge. Undersøkelser viser likevel at det ved branner ofte er møbler som først tar fyr.

Hvor lang tid det tar før tekstilene tar fyr og hvor lang brenntiden er, er viktige momenter for hvor brennbart et møbel er. Tekstiler som veier mer enn 100 gran per kvadratmeter er ofte mer brannsikre enn lettere møbler. En del produkter blir tilsatt flammehemmende midler, slik at stoffet blir mindre brannfarlig.

Her er noen eksempler på hvor brennbare forskjellige stoffer er:

 

Polyuretanskum:
Hvis polyuretanskum blir antent vil det produseres store mengder røyk og gass. Skumplast kan tilsettes kjemiske stoffer slik at den blir mindre brennbar, og man kan også velge kaldskum som er mindre brennbar enn vanlig skumplast.

 

Polyestervatt:
Polyestervatt er også kjent som polyesterfiberfyll. Stoffet holder ikke ulming gående, men smelter stoffet og trekker seg bort fra varmekilden.

 

Bomullsvatt:
Bomullsvatt er ytterst brannfarlig. Stoffet holder både ulming i gang og utvikler ulmingen. Impregnering og flammehemmende midler blir brukt, men likevel hindrer det ikke ulmingen.

 

 

Renhold og vedlikehold

Hvilke møbler skal man velge for å lette renholdet?

  • Skal man kjøpe møbler som skal brukes mye, bør man unngå innslag av hvitt. Trekket vil da virke skittent etter kort tid, da det fort går fra hvitt til grått.
  • Velg møbeltrekk som kan tas av og vaskes/renses. Flekkfjerningen vil da gå mye lettere.
  • Gamle flekker kan likevel være vanskelige å fjerne. Nye flekker som ikke har trukket inn i stoffet, der vi vet hva som forårsaket flekken er vesentlig enklere å fjerne. Velger man antismussbehandlet stoff, vil ikke flekken trekke like like raskt ned i stoffet, så det kan være et smart valg.   

 

Flekkfjerning

Når man skal fjerne flekker fra møbler skal man gå frem slik:

  • Bruk først absorberende papir og trekk opp mest mulig.
  • Støvsug deretter grundig. Få bort mest mulig støv og skitt fra trekk og stopp.
  • Finn frem flekkmidlet og prøv det først på et sted som ikke vises så alt for godt.
  • Bruk minst mulig rensemiddel. For mye rensemiddel kan trekke ned å gi skjolder. Ofte må man fjenta behandlingen flere ganger.

Les mer om flekkfjerning her

 

Skumrensing
Skal man skumrense møbler, er det også her viktig å prøve ut skumrensemidlet på et lite synlig sted til å begynne med.

 

Les mer om hvordan man vedlikeholder forskjellige typer materialer i møblene her

Det er ikke alltid så lett å velge møbelstoff. Vil du ha mer kunnskap slik at du er bedre rustet i jungelen av valg? Les her.

Trenger du hjelp til rens av møbel eller tepper?

 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as