I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan glass produseres, hvordan glass kan dekoreres og ulike typer glasskvaliteter.
Glass innebærer alle materialer vi får ved størkning av en smelte uten noe form for krystallisasjon. En glassmasse vil la seg krystallisere om den blir holdt ved høy temperatur over lengre tid. Glasset vil da bli hvitt og ikke lengre gjennomsiktig, likt som porselen.
Produksjon
Råmaterialer
Sand, kalk og soda er noen av de råmaterialene som brukes i glass. Kiselsyre er det aller viktigste glassdannende stoffet. Fosforsyre og boroksid er også viktige stoffer. Farget glass er tilsatt fargestoffer.
Råmaterialene tørkes og finknuses. Meng er navnet på den ferdige blandingen av råmaterialer.
Smelting
Mengen blir smeltet på temperaturer mellom 1400-1500 grader i digelovner eller wanneovner. Det er vanlig å bruke digelovner til små produksjoner og wanneovner til store produksjoner. Smeltingen tar rundt 9 timer. Glass eier verken et fryse- eller smeltepunkt. Under oppvarming blir glasset seigt og flytende. Når massen er klar og homogen er den klar til å formes.
Håndverksproduksjon
Håndverksprodusjon av glass har blitt gjort lenge av såkalte glassblåsere. Det gjøres fortsatt den dag i dag, blant annet for å lage drikkeglass. Ved håndverksprodusksjon brukes det en blåsepipe og et stålrør med munnstykke. Håndverkeren dypper det oppvarmede røret i smelten slik at glassmassen fester seg til spissen av røret. Deretter blåser, dreier og svinger h*n på røret for å forme glasset. Det er vanlig å blåse massen ned i en form, og på den måten få formet glasset deretter.
Halvmanuell produksjon
Mindre glassverk bruker fortsatt den eldste formen for maskinfremstilling av glass. Skåler og enklere glass er det som for det meste blir produsert på denne måten. Fremgangsmåten er å presse en passe stor klump med glassmasse ned i en form laget av jern. Selve pressingen tar kun noen få sekunder, ved hjelp av trykkluft. Formen trekkes så ut, slik at det ferdige glasset faller med bunnen oppovervent. Til slutt varmes glasset opp i en trommel før det etterbehandles for å fjerne små merker etter formen og gi glasset ønsket glans.
Helautomatisk produksjon
Helautomatisk produksjon foregår ved at maskiner ved utløpet fra glasskaret klipper ut passe store glassklumper. Mens glasset er i maskinen blir det både presset, blåst og formet til ønsket form. Eksempler på objekter som fremstilles slik er emballasjeglass og lyspærer.
Nedkjøling
Langsom nedkjøling er viktig for å unngå å sprekke glasset eller gjøre det svakt. Glasset blir derfor plassert til avkjøling på et elektrisk samlebånd, der starttemperaturen er 500 grader. Temperaturen senkes sakte, slik at glasset gradvis blir kjølt ned. Nedkjølingen tar rundt to timer.
Dekorering
Sliping
Glasssliping kan gjøres på mange forskjellige måter. Manuelt må slipingen utføres av håndverkere som har spesialisert seg på dette. Slike håndverkere kalles kantslipere, planslipere, formslipere eller mønsterslipere.
På finere glass er det nødvendig å gjøre prosessen automatisk ved hjelp av glasslipere. Slipingen utføres med tre trinn; grovsliping, finsliping og polering.
Mønstersliping
Mønstersliping er en måte å dekorere glass på, og utføres for hånd eller ved hjelp av maskiner. Dette er en vanskelig jobb på frihånd. Håndverkerne har nemlig kun noen få hjelpemerker i form av farge- eller fettstift å jobbe ut i fra.
Glasset blir til polert etter mønsterslipingen. Syreblanding må brukes på slipte krystallobjekter.
Gravering
Simple graveringer gjøres på frihånd. Skal man derimot ha noe mer komplisert, lages mønstrene etter en tegning. Ved å bruke en perforert sjablon kan tegningen overføres til glasset. Dette gjøres ved at man stryker fargen på tegningen over sjablonen. Fargen trekker da ned gjennom perforeringen. Konturene kan dermed trekkes opp i form av hele linjer med vannfarge og hele motivet vil da være på glassobjektet.
En som jobber med gravering jobber nesten likt som en som jobber med glasssliping. Forskjellen er at gravøren trenger et større utvalg av redskaper for å kunne skape forskjellige dybder og matthetsgrader.
Etsing
Ved etsing av glass etser man bort deler av glasset ved hjelp av syre. Etsingen kan blant annet foregå på et avtrykk med mønster eller på et monogram.
Sandblåsing
Sandblåsing skjer ved at man sprøyter en sandstråle mot glassflaten ved hjelp av trykkluft. Der det ikke skal være noe mønster bruker man gummiert papir for å beskytte mot sandstrålen.
Maling
Maling av glass kan gjøres av en glassmaler eller ved hjelp av mønsterstempel, avtrykksbilder og stempelfargemaskiner. Malingen kan også påføres ved hjelp av en duktrykningsmetode. Dette gjøres spesielt ved masseproduksjon. Mønstret framstilles da fotokjemisk før det ved hjelp av en metallduk blir overført til glasset i form av avtrykk.
Ved maling av håndverker eller ved bruk av mønsterstempel og lignende må glasset varmes opp til en bestemt temperatur etter påføring. Dette gjør at fargestoffene smelter sammen med glasset.
Glasskvaliteter
Sodaglass
Sodaglass, også kjent som kalk-natron-glass, er det glasset som produserer mest av i Norge. Sodaglass brukes blant annet til flasker og billige glassartikler beregnet for husholdningsbruk.
Mest mulig jernfri sand, kalkstein og soda er det som sodaglass hovedsakelig består av. Sodaglass er lite motstandsdyktig mot store temperaturendringer.
Borosilkatglass
Borosilkatglass er en type ildfast glass som tåler store temperaturendringer markant bedre enn sodaglass.
Kvartsglass
Kvartsglass skal i utgangspunktet kun bestå av kiselsyre. Kiselsyre fremstilles enten av en smelte av kvartskrystaller eller av ren kvartssand. Glasset er kostbart å lage og vanskelig å bearbeide på grunn av kravet om høy smeltetemperatur. Glasset tåler temperaturendringer svært godt.
Det finnes også en annen type kvartsglass, Vycor, som inneholder 96% kvartsglass. Det er mye billigere å produsere Vycor, men glasset har likevel mye av de samme gode egenskapene som kvartsglass.
Blykrystall
Sand, kiselsyre, blyoksid og kalium er ingrediensene i blykrystall. Høy glans gjør at glasset blir brukt til penere glass som krystallglass, optisk glass og til pynte- og prydegjenstander.
Glasset er litt enklere å smelte enn sodaglass.
Les også:
- Asfalt, betong og bygningsglass
- Slik vasker du vindu
- Metaller som brukes i pynte- og nyttegjenstander del 1
Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as
Latest posts by Eline Berre (see all)
- Samarbeid og kommunikasjon - oktober 25, 2019
- Internkontroll - september 13, 2019
- Menneskene griper inn i samspillet på jorda – Del 1 - september 6, 2019
- Arbeidsmiljølovens krav til organisering og tilrettelegging - august 30, 2019
- Etiske retningslinjer i arbeidslivet - august 23, 2019