Trappeoppgang

Tilbud og anbud innen renhold

 

Ved å innhente tilbud eller anbud, sikrer man seg å betale riktig markedspris på varer og tjenester.

Tilbud kan innhentes slik man selv ønsker. Man spør rett og slett flere leverandører, og velger deretter det tilbudet vi synes er best. Skal man innhente anbud må man derimot som oftest følge fastsatte regler.

Den offentlige sektoren har egne regler for innhenting av tilbud og anbud.

 

Terskelverdier
Anskaffelser underlagt forskrift om offentlige anskaffelser, altså klassisk sektor, har terskelverdier som bestemmer hvilke deler av regelverket som må følges. Dersom kontrakten har en verdi på mellom 100 000 og 1,1 millioner kroner ekskludert moms er det ingen spesielle prosedyrer som må følges. Har kontrakten en verdi på mellom 1,1 millioner og 6,3 millioner er det ulike deler av regelverket som må følges, ettersom hvilken kategori man faller under. Du kan lese mer om dette her og her. Har en kontrakt en verdi på over 6,3 millioner kroner overstiger man EØS sin terskelverdi og EØS reglene må derfor følges.

 

Ulike typer anbudsrunder
Det finnes flere ulike forskjellige anbudsrunder man kan velge mellom. Her er noen eksempler:

  • Åpen anbudsrunde: Alle som vil kan delta
  • Begrenset anbudskonkurranse: Oppdragsgiveren velger ut hvem som får bli med på anbudsrunden.
  • Kjøp etter forhandling: Kun ved helt spesielle forhold. Her må man lese seg opp og følge forskriftene.

 

Tilbud innen renhold

Når bedrifter ønsker å leie inn noen til å gjøre renholdet for seg, er det mange ulike måter de kan gjøre dette på. Vi skal her ta for oss noen eksempler.

Enkelt tilbud
Et enkelt tilbud går ut på at oppdragsgiveren kontakter ett eller flere renholdsbyrå og ber de om å få et tilbud. Renholdsbyråene kommer da gjerne på en befaring for å vurdere omfanget av oppdraget. Etterpå sender renholdsbyrået ut et pristilbud, basert på befaringer og tidligere erfaringer med lignende renhold. Tilbudet bør være skriftlig.

Oppdragsgiverne kan ofte bli sjokkert over prisforskjellene til de ulike renholdsbyråene. De ulike prisforskjellene kommer blant annet av at renhold ikke er et entydig begrep. Ulike byråer har nemlig ulike kvalitetsmål og metoder. Ofte vil oppdragsgiveren gå for den laveste prisen, men det betyr ikke at valget totalt sett ville vært gunstigere.

Spør oss om et enkelt tilbud!

 

Tilbudskonkurranse
En tilbudskonkurranse går ut på at oppdragsgiveren setter opp et tilbudsmateriale med kvalitetsmål og omfanget av renholdet. Prisene vil da bli mer like da renholdsbyråene beregner priser ut i fra samme grunnlag. Dersom oppdragsgiver velger det rimeligste tilbudet vil det være mer sannsynlig at det er det beste totaltilbudet enn ved enkelt tilbud.

 

Anbudskonkurranse innen renhold

Man kan som byggherrer, gårdeiere, offentlige og private bedrifter velge å innhente anbud på renhold. Oppdragsgiveren bør da utarbeide et anbudsmateriale som inneholder oversikt over lokalene og beskrivelse av renholdsomfanget og kvalitetsmål NS INSTA 800(NS-INSTA 800 rengjøringskvalitet ). Hvor ofte renholdet skal utføres og beskrivelse av avtaleforholdet bør også være med i anbudsmaterialet.

Man trenger ikke å stille noen kvalifikasjonskrav, men dersom anskaffelsen overstiger 500 000 kroner ekskludert mva. må oppdragsgiveren kreve fremleggelse av skatteattest.

 

Prekvalifisere
Dersom man har et stort eller komplisert oppdrag kan oppdragsgiveren prekvalifisere leverandører. Dette betyr at man inviterer renholdsbedrifter som man vet holder et høyt nivå under anbudskonkurransen. Ved å gjøre dette kan man bidra til et passende antall deltakere og større fokus på kvalitet. For oppdragsgiverne blir det da færre tilbud som ikke har ønsket erfaring og faglig kompetanse å gjennom.

 

Anbudsmøte/befaring
Etter at oppdragsgiveren har valgt ut anbydere, inviteres de til et anbudsmøte eller en anbudsbefaring. Under dette møtet presenterer oppdragsgiveren oppdraget og gjennomgår anbudsmaterialet. Under befaringen får tilbyderne se på eksempler av lokalene som inngår i anbudsprosessen. Det er anbudsmaterialet, anbudsmøtet og anbudsbefaringen som gir grunnlaget for riktig prisberegning.

 

Anbud
Prisen på anbudet med et grunnlag  av omfang og kvalitetsmål blir bestemt ut i fra hvor gode renholdsbedriftene er til å bruke metoder og utstyr som er tids- og pengebesparende. Prisen på anbudet blir også bestemt ut i fra drift- og administrasjonskostnader og overskuddet som firmaet beregner å sitte igjen med.

Anbud som leveres etter fristen blir som regel ikke vurdert. Det er oppdragsgiveren selv som bestemmer om de skal åpne anbudene etter hvert som de kommer inn, eller om de skal åpnes samtidig ved en felles anbudsåpning. Anbyderne har ikke krav på å vite hva de andre firmaene gav i anbud.

 

Drøftingsmøte
Dersom oppdragsgiveren ønsker det kan de innkalle til drøftingsmøte. Etter møtet velger oppdragsgiveren renholdsfirma. Det er som regel prisen som avgjør hvem som vinner en vanlig anbudsrunde.

 

Anbudsregler i offentlig sektor
Ved offentlige anbudsrunder blir som regel alle anbud åpnet samtidig. Anbudsnumrene og anbudssummene blir lest opp og ført inn i en anbudsprotokoll. Dersom oppdragsgiveren vil innkalle til et drøftingsmøte, kan ikke anbudsgrunnlaget og anbudssummen forandres under dette møtet. Oppdragsgiveren står fritt til å velge hvilket tilbud som er det beste tilbudet totalt sett. Dersom tilbudet som velges ikke er det laveste, må de dokumentere på en saklig måte hvorfor det laveste tilbudet ble forkastet.

Det blir enklere for alle parter å avtale omfanget av oppdraget og pris og i tillegg vite at avtalt kvalitet blir levert til avtalt pris dersom renholdet beskrives med entydige kvalitetsmål i samsvar med NS INSTA 800. Det at renholdsfirmaet har et godt system for kvalitetssikring og at renholderne som utfører arbeidet kan faget sitt, gjør også saken enklere.

Oppdragsgiveren kan ansette en renholdsrådgiver for å få hjelp til å utarbeide grunnlaget for anbudet. En renholdsrådgiver kan også bistå ved prekvalifisering, delta på møter angående anbudet, være med å vurdere anbud og utarbeide en anbefaling. I tillegg kan renholdsrådgiveren foreslå valg av renholdsfirma og utarbeide et utkast til renholdskontrakt.

Det er politisk uenighet når det gjelder det å bruke private renholdsbedrifter til å utføre renholdet i offentlige bygg som skoler, sykehus og lignende.

 

Renholdsrevisjon

En regelmessig revisjon av renholdet kan være med på å sikre optimalt resultat av renholdet og et riktig kostnadsnivå. Renholdet er i utvikling og det kommer stadig nye hjelpemidler og metoder innen renholdet. Andre ting som gjør det aktuelt å ta en revisjon av renholdet er endret bruk av lokalene, endring av kvalitetsvurderingen og oppussing i bygget.

Noe av det man kan gå i gjennom på en renholdsrevisjon er renholdskvaliteten, frekvensen av renholdet, renholdsmetodene, renholdskostandene, arbeidsbelastningen, ergonomi, renholdssystemet og forebyggende tiltak.

En revisjonsrapport skal beskrive status og komme med tiltak. Den skal også sette opp en fremtidsplan.

 

Les også: 

 

 

Kilder:

Maskin

Vedlikehold av maskiner

 

Bedre resultater, forenklet arbeid og mindre tidsforbruk er noen av grunnene til at man bruker maskiner under renholdsarbeidet. Men for å kunne oppnå denne effekten er det viktig å kunne bruke maskinene riktig og sørge for at maskinen alltid er i funksjonsmessig god stand.

I denne artikkelen skal vi ta for oss vedlikehold av maskiner, på en generell basis.

 

Bruksanvisning
Det å sette seg grundig inn i bruksanvisningen er nødvendig for å kunne bruke og vedlikeholde maskiner på en riktig måte. I bruksanvisningen vil du finne info om hvordan maskinen skal brukes og vedlikeholdes.

 

Renhold
Det viktigste, men også enkleste, man kan gjøre for å holde maskiner i god stand, er å sørge for at den til en hver tid en ren. Det krever ikke så mye arbeid å rengjøre maskinen etter bruk, ofte holder det å tørke over den med en ren, fuktig klut og fjerne eventuelle flekker. Et godt tips når det gjelder å rengjøre ledningen er å holde en fuktig klut i hånden samtidig som man kveiler den opp etter bruk.

 

Ledninger
Når man er ferdig med å bruke en maskin med en elektrisk kabel, kan man ofte kveile opp ledningen på maskinen eller eventuelt i en kvil som man legger oppå maskinen. Dersom man kveiler opp ledningen på en skikkelig og pen måte, vil det bli enklere neste gang man skal bruke maskinen.

 

Oppbevaring
Maskiner bør oppbevares på et tørt rom. Maskiner for gulv kan stå på en fast plass på gulvet. Lange rør og skaft bør henge bør henge på veggen i passende oppheng. Småutstyr bør ha faste plasser i hyller og skap. Børster og skiver kan tas av maskinen og legges slik at de ikke blir klemt. Klemte børster og skiver kan får ujevn høyde og dermed bli vanskeligere å arbeide med.

 

Serviceavtaler
Ved å inngå en serviceavtale med leverandøren kan man forelenge levetiden til maskinene. Man bør avtale regelmessig sjekk, rens og smøring av maskinen.

 

Motorvern
Mange maskiner har en motorvernbryter som bryter strømmen ved overbelastning av maskinen.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Stress på jobb

Stressfaktorer i arbeidslivet

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss stressfaktorer i arbeidslivet, og hvordan man kan forebygge disse.

Stress er et begrep som blir brukt og misbrukt i mange sammenhenger. En ubalanse mellom det jobben krever og det vi kan eller er villig til å yte, er det som er kjernen til stress i arbeidslivet. Trivsel på jobb har høy sammenheng med en fin balanse mellom de kravene som stilles, egne ferdigheter og ambisjoner. Dersom man mangler denne balansen, kan det fort føre til stress.

Litt stress, som i press og belastning er stimulerende i en normal arbeidssituasjon. Det er når man over lengre tid har et for høyt stressnivå at psykiske og fysiske problemer oppstår. Vi skal nå ta for oss noen eksempler på stressfaktorer i arbeidslivet:

For lite tid til å utføre oppgaven godt nok
Har man for lite tid til å utføre jobben godt nok, vil man kanskje føle på en slags utilstrekkelighet. Det kan tære på den faglige stoltheten og samvittigheten.

Mangel på opplæring
Mangler man opplæring, får man kanskje følelsen av å utføre arbeidet på en klossete eller feil måte.

Mangel på anerkjennelse
Det å ikke få tilbakemelding når man gjør en god jobb, kan være belastende. Det kan også være viktig å få tilbakemeldingene med en gang, og ikke noen månederer senere.

Man blir ikke sett og hørt
Når man har jobbet i en bedrift lenge, har man kanskje mange gode forslag å komme med. Men hva om ingen spør eller tar det du sier til ettertanke? Dette kan føre til at man ikke føler seg anerkjent på jobben.

Mye ansvar, men lite myndighet
Se for deg at du har ansvar for utstyret og forbruksmateriell, men ikke myndighet til å bestille nytt når det er tomt. Det å ha ansvar for noe, uten å kunne påvirke resultatet føles som regel ikke godt.

Ulike mål og verdier
Hver ansatt kan ha ulike mål og verdier, noe som kan føre til at man ikke kommer så godt overens. Det er viktig at lederen sier klart i fra hvilke mål bedriften jobber mot, og får alle til å jobbe mot disse målene.

Lite kontroll over det ferdige produktet
Dersom man gjør grovarbeidet på et prosjekt, mens en kollega fullfører det, har man ikke helt kontroll over det ferdige produktet. Og hvem får skylda hvis det ikke blir godt nok?

Dårlig fysisk arbeidsmiljø
Et dårlig fysisk arbeidsmiljø går utover psyken. Det kan for eksempel være gammelt utstyr, trange lokaler og dårlig inneluft.

 

 

Forebygging av stress

For å forebygge stress må man gå inn i de situasjonene som skaper stress, for å så eliminere eller forbedre dem. Skal man se på det store bildet er det viktig å fordele arbeidsoppgavene slik at de ansatte får oppgaver som passer deres forutsetninger, ferdigheter og ønsker.

Det er fire hovedgrupper som er med på å forebygge stress:

  • Kontroll og innflytelse over egen arbeidssituasjon.
  • Faglig og personlig utvikling.
  • Mulighet for kontakt med andre.
  • At man opplever arbeidet som meningsfylt og verdsatt.

 

Les også:

 

Kilde:

Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Grønne blader bed grønt renhold

Økologi

 

Økologi er den delen av naturvitenskapen som beskriver samspillet i naturen. Naturen rundt oss er nemlig et nøye tilpasset samspill. Både i uberørt natur og i det menneskeformede naturlandskapet, finner vi dette samspillet. Vi har en balanse i naturen på grunn av at dyr og planter tilpasser seg omgivelsene sine. De lever på naturlig avgrenset område, med en slik tilpasning til hverandre at de har passe tilgang på næring. Plantemateriale som gress, nøtter, kvist og frø er er mat til ulike arter av planteetere. Planteeterne blir spist av færre rovdyr som igjen blir spist av enda færre rovdyr som står høyere på næringskjeden.

De fysiske omgivelsene er også i likevekt med det levende livet. Jordsmonn, vanntilgang, klima, vær og vind setter grenser for hvor mange dyr og planter som kan leve i et område.

 

Når samspillet ødelegges
Samspillet i naturen kan ødelegges på flere måter. Etter at naturkatastrofer som flom, ras og skogbrann finner sted, tar det tid før en ny balanse opprettes. Et økosystem kan også endres over tid, blant annet grunn av klimaendringer. De som ikke klarer å tilpasse seg må flytte seg (eller dør), noe som gir plass til nye arter i området.

 

Mennesker påvirker naturen
Dersom man skal klare å forstå hvordan vi mennesker påvirker naturen, er det viktig å ha kunnskap om balansen i naturen og hvordan ulike organismer påvirker hverandre og omgivelsene sine. Vi mennesker griper fysisk inn i naturen, noe som fører til forrykket balanse mellom artene og forurensning av kjemikalier som naturen ikke klarer å bryte ned.

 

Økosystem og biosfæren
Et økosystem er et dyre- og/eller plantesystem og deres omgivelser. Eksempler er en dam, en park eller en skog. Man kan også se på hele jorda som er stort økosystem, og da brukes betegnelsen biosfæren.

 

Energi
Dyr og planter bygges opp og brytes ned i en endeløs syklus. For å klare dette trengs det solenergi. Sola er den energien som opprettholder livet på jorda. For at plantene skal kunne vokse og utvikle seg trenger de sollys, karbondioksid fra lufta og næringsstoffer fra jorda. Energien fra sola gjøres om til energi i form av sukker og fett i plantene. Det vil si at plantene produserer organisk materiale.

Plantene blir spist av både små og store dyr. Disse dyrene blir igjen spist av større dyr.

 

Nedbrytere
Mikroorganismer som sopp, bakterier og encellede dyr sørger for nedbrytning av planterester og dyrerester. De bryter ned dette til enkle molekyler som vann, ammoniakk og karbondioksid, som igjen er næringsstoffer til plantene. De kan dermed starte på en ny syklus.

 

Næringsnett og næringskjeder
En næringskjede er en kjede av dyr og planter som spiser hverandre.
Her er noen eksempler:

  • Planter – insekt – rovinsekter – rovfugler.
  • Planter – krepsdyr – små fisk – stor fisk – Rovfugler

Alle organismer har sin plass i næringskjeden. De som spiser planter er førsteforbrukere. De som spiser førsteforbrukerne er andreforbrukere, og slik fortsetter det. De som ikke blir spist er sisteforbrukere. Selv om alle har sin plass i næringskjeden, må det sees på som er grov forenkling. Mange dyr spiser både ulike planter og ulike dyr. Kjedene går på en måte i kryss og tvers av hverandre i et nettverk, altså et næringsnettverk. Et næringsnett kan være ekstremt komplisert og inneholde over hundre arter.

Byttedyr er vanligvis mange flere enn rovdyrene. Rovdyrene er større, men færre. Dette er naturens måte å gi rovdyrene nok mat på. 

Antall arter går altså ned for hvert trinn i en næringskjede. Har man en viss mengde av en art målt i kilogram, finner man 10% av arten på trinnet over i næringskjeden. Dette betyr at bare 10% av energien på et trinn i næringskjeden er tilgjengelig for dem på trinnet over. De resterende 90% blir brukt til å opprettholde bestanden, aktivitet og som erstatning for de som dør. Hadde vi mennesker kun spist planter, kunne vi mettet mangle flere mennesker i dag. Kun 10% av energien i foret vi gir til grisene, blir tilgjengelig for oss.

 

Bæreevne
Antallet av en art som kan overleve over lengre tid i et bestemt økosystem, kan kalles bæreevne. For eksempel har dammen i parken en viss bæreevne både for frosk, fisk og insekter. Dersom næringsgrunnlaget til noen av artene blir dårligere, vil også bæreevnen bli svekket.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Eksempler på fysikk i praksis

Praktisk bruk av renholdsmidler

 

Vi skal i denne artikkelen ta for oss aldring av smuss, hvordan man skal velge riktige rengjøringsmidler og virketid og virkninger av ulike midler på ulike flater. 

 

Uten rengjøringsmidler
Det finnes smuss der man ikke trenger noen rengjøringsmidler i det hele tatt.
Til en fersk flekk med saft eller te, trenger man bare en fuktig klut for å tørke den opp.
Til ren trenger man kun et tørt, sugende papir. Til sukkerholdig saft trenger man som regel litt fukt for å løse opp sukkeret i saften. Dersom det blir sittende igjen sukker på overflaten kan dette bli tråkket eller smurt utover og gi nye, kleberlige flekker.

Ferske flekker kan man altså fjerne uten middel. Det er verre når flekken har vært der en stund. Mer om dette nedenfor.

 

Aldring av smuss
På flater som vaskes regelmessig, er det som regel enkelt å vaske dem. Det finnes likevel noen unntak. I for eksempel i produksjonslokaler, storkjøkken og dusjanlegg kan tilsmussingen være slik at man trenger et spesialmiddel, selv om man vasker der hver dag.

Vanlig smuss på kontorer, institusjoner og skoler er som regel enklere å fjerne. Blir smusset derimot liggende der lenge, blir saken en annen. Smusset blir da nemlig utsatt for ulike krefter og prosesser som fører til at det blir vanskeligere å fjerne. Denne prosessen kalles aldring.

Ved en aldringsprosess kan smusset for eksempel tørke inn på flaten. Smusset og overflaten kan også bli påvirket av luften og endre karakter, altså oksidasjon. Umettet fett som tørker inn på en flate blir tørt og hardt. Aldringsprosessen fører til at smusset ikke blir like vannløselig, og dermed vanskeligere å fjerne.

Ved en aldringsprosess vil også tiltrekningskraften mellom smusset og flaten øke med tiden. Smusset blir trukket stadig nærmere overflaten. Kreftene som skal til for å løse opp bindingskreftene mellom smuss og flate må derfor økes.

Her kan du lese mer om analyse av flekker og smuss

 

Hvordan velge riktige rengjøringsmidler
Når man skal fjerne vanskelige flekker, er det viktig å kunne velge rett rengjøringsmiddel. Men man må også kunne velge riktig middel til de enklere flekkene. Det riktige middelet er det middelet som klarer å fjerne smusset, uten å skade overflaten. For å klare dette må man kunne se forskjellen på de ulike typene smuss og kjenne til hva de vanligste overflatene tåler av rengjøringsmidler.

 

Normalrengjøringsmidler
Normalrengjrøingsmidler er det som skader overflaten og miljøet minst, og er derfor det man velger å prøve ut først når man skal fjerne smuss. Til vanlig renhold der dette middelet er tilstrekkelig for å få det rent, er det slike midler man bør velge.

Dersom rengjøringseffekten ikke er tilstrekkelig , må man prøve videre med et annet middel. Dersom man vet hva smusset består av kan man prøve seg frem med midler som inneholder de stoffene som man vet løser opp det aktuelle smusset.

La oss ta for eksempel et bad, der smusset har ligget en stund. Vi vet at det er mye såperester og hudfett i badekar og dusjkabinetter. Til slik rengjøring bør man bruke midler med tensider der den fettløsende effekten støttes opp av andre komponenter, for eksempel baser. Spesialmidler for baderom vil derfor passe godt.

 

Grovrengjøringsmidler
Grovrengjøringsmidler er effektive fettløsere. I tillegg løser de opp bindingskreftene mellom smuss og overflate. De er derfor egnet til rengjøring av svært skitne flater, og hovedrengjøring i yrkesbygg. Husk av grovrengjøringsmidler kan være svært basiske. Skal man bruke sterke grovrengjøringsmidler på flater som ikke tåler baser så godt, må man bruke så kort virketid som mulig og vaske godt av med rene mopper og kluter.

 

Sanitærrengjøringsmidler
Sterkt sure sanitærrengjøringsmiddel er egnet til å fjerne vannuløselig irr, kalk og rust. La midlene få ligge en stund slik at belegget løses opp. Noen ganger må man gjenta dette flere ganger. For å øke virkningstiden, kan man bruke tunge midler som flyter sakte. Sprøyter man et slik middel ned i toalettskålen, vil middelet flyte sakte nedover. Tiden middelet får til å virke, blir dermed forlenget.

 

Virketid
For å løse opp smuss som sitter fast i en overflate, trenger middelet tid til å virke. Men vi må også huske å ta hensyn til hvor lenge flaten tåler at middelet ligger der. Et eksempel er når man skal fjerne polish fra en gulvflate. De sterke kjemikaliene kan ødelegge gulvbelegget. Vi må derfor ikke la det ligge så lenge at gulvet tar skade, men lenge nok til at polishen kan fjernes. Ofte må det et kompromiss mellom disse til, for at resultatet skal bli best mulig.

Det er enkelt å få rengjøringsmiddel til å ligge å virke på vannrette flater, slik som gulv. Verre er det med flater som vegger og dusjkabinett. For å løse dette er problemet, må man bruke skum. Det finnes både pumpeflasker og sprayflasker som omdanner middelet til skum.

 

Virkninger
Man må huske at et middel har ulike virkninger på de forskjellige flatene. Grønnsåpe ødelegger for eksempel gulvpolish, men er fin å bruke på ubehandlet tre. Sterke syrer er fin til å løse opp kalk, men ødelegger marmor. Skurekrem kan være bra til mye, men ødelegger laminat.  Det er derfor utrolig viktig å lære seg hva de ulike flatene tåler.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

 

 

Virkninger av løsninger

 

Etsende virkning av løsninger
pH-verdien på en løsning forteller oss hvor sur eller basisk den er. Les mer HER. Men pH-verdien kan også fortelle oss noe om hvor etsende løsningen vil være i kontakt med andre materialer. Men det er ikke bare pH-verdien man må se på dersom man vil finne den etsende virkning. Hva slags baser og syrer middelet inneholder og hvor stor motstandsevne ulike materialer har mot innholdet i løsningene må også vurderes.

 

 

Rengjørende virkning av løsninger
Vann og rengjøringsmidler er en viktig del av renholdet. Ved å lære seg kjemien bak renholdet vil man få kunnskap om hvilke midler som holder ulike overflater ved like og hvilke midler som på en enklest mulig måte løser opp forskjellige typer smuss. Hva de ulike flatene tåler uten å bli skadet er også viktig å kunne noe om. Til slutt er det å vite hvordan man utnytter energien i kjemikaliene på en best mulig måte.

Desto mer smuss og desto fastere smusset sitter fast i overflaten, jo viktigere er det å gi rengjøringsmidlene tid til å løse opp smusset. I stedet for å bruke mye mekaniske krefter på å vaske bort smusset med klut eller mopp, er det bedre å la den kjemiske energien få jobbe ved å la rengjøringsmiddelet ligge å virke.

Vaskemaskiner og oppvaskmaskiner er en annet eksempel på at man kan spare på den mekaniske kreftene. I slike maskiner kan man regulere den kjemiske energien ved å øke eller senke temperaturen. Vi utnytter da den termiske energien, altså varmeenergi.

Den termiske energien blir også brukt på en god måte ved høytrykkspyling. Fettløsende kjemikalier løser opp smusset samtidig som den høye temperaturen på vannet fører til at kjemikaliene får utnyttet de fettløsende egenskapene og få fett og smuss til å smelte.

Ved rengjøring av vanlige flater, er det vanskelig å utnytte den termiske energien. Temperaturen på rengjøringsvannet vil synke så fort det kommer i kontakt med en kald flate og luft. De fleste produsentene lager derfor midler som skal brukes i kaldt vann. Det kan likevel være nyttig å vite litt om hvilke temperaturer de ulike midlene trenger for å oppnå best mulig virkning, i forhold til den normale sammensetningen.

Det er som sagt vanlig å utnytte seg av den termiske energien ved vanlig renhold. Man må derfor finne frem det mest effektive middelet for å så utnytte den løsende effekten ved å la middelet ligge å virke en stund.

 

 

Hvordan forandre vannuløselig smuss til vannløselig smuss?
Når man skal forandre vannuløselig smuss om til vannløselig smuss, bruker man sterkt sure sanitærrengjøringsmidler. Slike midler er generelt veldig dårlige midler å vaske med, og bør derfor kun brukes til dette formålet.

 

Les også:

 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Doseringsenheter – renhold

 

 

Det finnes mange ulike doseringsenheter man kan bruke for å klare å dosere riktig når man blander såpe. Husk at man alltid bør fylle oppi vann før konsentrat, slik at det ikke skummer over. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av de doseringsenhetene det er vanlig å bruke når man blander såpe.

 

Doseringsbeger
Ved å bruke en kork eller et målebeger kan man enkelt dosere med riktig mengde konsentrat. Husk å bruk et gjennomsiktig målebeger. Dette forenkler prosessen.

 

Doseringshette
Enkelte konsentrat kommer med en doseringhette, noe som forenkler doseringen. Hetten settes tilbake på flasken etter bruk og fungerer også som en kork.

 

Doseringspumpe
En doseringspumpe skrus på kannen etter at man har fjernet korken. Man presser på pumpen slik at riktig mengde middel kommer ut i pumpen. Deretter kan man pumpe konsentratet ut i vannet vi skal blande.

 

Blandingsanlegg
Blandingsanlegg kommer både i store og små utgaver. Man kobler anlegget til en vannkran. Blandingsanlegget fungerer slik at riktig mengde konsentrat trekkes opp fra en beholder og blandes med riktig mengde vann. Man får dermed en korrekt bruksløsning.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til rengjøringsvogner

Redskaper og utstyr til renhold del 2

 

 

Les del 1 her 

I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike redskaper og utstyr innen renhold. De redskapene vi skal ta for oss er:

  • Moppestativ
  • Naler
  • Nylonklut
  • Nylonstykke
  • Overgangsledd
  • Polishutlegger
  • Pressevogn
  • Pumpekanne
  • Pusseskinn
  • Redskapsbakke
  • Redskapsholder
  • Redskapsskaft
  • Rekvisitakurv
  • Rengjøringsvogn

 

Moppestativ
Et moppestativ er det som festes nederst på en moppestang. Selve moppene  festes igjen til moppestativet.

Klappstativ: Bøylestativet som brukes til garnmopper med lommer, kalles klappstativ. Dette er fordi man “klapper” stativet sammen før mopper settes på eller tas av.
Klappstativene kan enten være en metallramme som man klemmer sammen med hånden eller en plate av PVC som man klapper sammen ved å trå på en pedal. Pedalen vil redusere den belastningen det er å klappe sammen klappstativet med hendene.
Størrelse på stativet velges ut i fra hvilke moppe man skal bruke. Det vanligste er mopper på 60 cm.

Fast bøylestativ: Skal man bruke garnmopper som skal festes ved hjelp av knytebånd, borrelås eller lignende brukes et fast bøylestativ. Størrelsene kan være fra alt fra 45 til 180 cm.

Fast stativ eller mopp-plate: Dette stativet brukes dersom man skal bruke lettmopper, flatmopper, engangsmopper og moppeduker.
Flatmopper festes vanligvis med borreteip. Engangsmopper, engangsduker og lettmopper festes ved hjelp av knapper, bøyler, borreteip eller stjernelås.
Vanlig størrelse er 60 cm.

Kombistativ/kombiplate: Man kan bruke disse stativene med eller uten et løst nylonstykke. Nylonstykket festes til undersiden av stativet med borreteip. Til flatmopper bruker man stativet uten nylonstykke, mens til engangsmopper, moppduker og lettmopper bruker man stativet med nylonstykke.
Det finnes også kombistativer som kan brukes både som klappstativ og som fast stativ og som i tillegg kan brukes med eller uten et løst nylonstykke under. Slike kombistativer kan brukes til alle typer mopper.

Enkelte moppeduker kan få for stor kontaktflate mot gulvet når de brukes sammen med et fast moppestativ. Moppen vil da bli tung å føre. Det kan derfor være bedre å bruke et klutestativ  som gir en smalere kontaktflate mot gulvet.

 


Naler
Gulvnal: Gulvnaler brukes for å samle sammen vann med etter spyling og til å feste gulvkluter på når man skal fukttørke eller våtvaske gulv. Man får gulvnaler i mange ulike bredder og de kan enten være rette eller buede. Materialet i gulvnalen bør helst være av PVC eller av myk gummi.

Vindusnal: Vindusnaler brukes ved vindusvask for å fjerne rengjøringsvann fra vinduet. De kan også brukes ved våt rengjøring av laminatdører, tavler og lignende. I tillegg kan de brukes til å fjerne vannsøl med etter spyling av oppvaskmaskiner og arbeidsbenker.
Det lønner seg å velge vindusnaler der man kan skifte ut gummibladet. Da kan man snu gummibladet når den ene siden er utslitt og bytte det ut når begge sider er slitt ut. Når gummibladet begynner å legge igjen vannstriper på flaten etter naling, er det på tide å skifte side/blad.

Renhold tips – Slik vasker du vindu

 


Nylonklut
Nylonkluter kalles også for pad og de kommer både med og uten svamp. Nylonklut brukes for å fjerne vanskelige flekker fra sanitærutstyr og rustfritt stål. De brukes også til å fjerne fastbrente matrester fra kjeler og kantiner.


Nylonstykke
Et nylonstykke kan også kalles for pad. Slike stykker brukes sammen med et skurestykke på holder når man rengjør vegger, tak og gulv. Til vegger og tak brukes lyse nylonstykker. Til gulv brukes mørke nylonstykker.

Les mer om nylon her


Overgangsledd
Ved hjelp av et overgangsledd mellom moppestativ og skaft, kan man rengjøre under lave møbler, reoler og lignende, og likevel jobbe med rett rygg. Man kan også rengjøre oppå skap og lignende med armene ned. Et overgangsledd vil minske belastningen og dermed forebygge belastningslidelser.


Polishutlegger
For å legge ut polish på et gulv kan man enten bruke et fast eller bevegelig stativ. Stativet kan enten ha syntetisk vaskepels eller svamp og polishutleggertrekk.

Overflatebehandle harde gulv med gulvpolish 


Pressevogn
En pressevogn inneholder to bøtter, svaber eller flatmopp og et stativ med skaft. Vognene kan brukes ved fuktig eller våt rengjøring av gulv eller til å legge ut rengjøringsmiddel før man skal skure med gulvmaskin.

Fremgangsmåten man bruker er å fukte svaberen eller moppen i en bøtte med rent rengjøringsvann før man presser ut overflødig vann med pressen.

Fordelen med en pressevogn er at man kan fuktrengjøre eller våtrengjøre store flater uten å måtte ta av eller sette på mopp. Man slipper også å ha hendene i rengjøringsvannet.


Pumpekanne
En liten pumpekanne på mellom 0,75 og 1 liter brukes for å legge ut rengjøringsvann. Fremgangsmåten er at man pumper opp trykk i kannen, for å så legge ut vann. En pumpekanne kan blant annet brukes dersom man skal fjerne mye søl, vaske sanitærutstyr eller våtrengjøre gulv.

Les om lavtrykksprøyte her

Pusseskinn
Pusseskinn er en type spesialbehandlet tynt skinn eller syntetisk skinn. Pusseskinn har en svært god evne til å absorbere. Bruksområdene er blant annet vinduspuss og fuktig avtørking av polerte møbler.  


Redskapsbakke
En redskapsbakke er en slags verktøykasse av plast. Kassen har to rom til å samle og frakte utstyr til renhold i. Husk å ha tørt utstyr i det ene rommet og vått utstyr i det andre rommet.


Redskapsholder
Man monterer redskapsholdere på en vegg og bruker de til å henge opp redskaper med skaft på.


Redskapsskaft
Skaft som brukes til redskaper kan bestå av rustfritt stål, aluminium, plast, plastbelagt aluminium, glassfiber eller tre.
Man kan enten brukes regulerbare skaft, altså teleskopskaft, eller uregulerbare skaft.


Rekvisitakurv
En rekvisitakurv er en kurv man kan feste på rengjøringsvogna. Man kan transportere blant annet rekvisita, utstyr og midler til renhold i disse kurvene.


Rengjøringsvogn
En rengjøringsvogn bør ha plass til alt av utstyr man trenger i løpet av dagen. Hvilke arealer man skal rengjøre og hvilke metoder man bruker, avgjør hvor stor vogna skal være og hvordan den bør innredes.

En tradisjonell rengjøringsvogn bør ha to bøtter, en blå for rent og en rød for skittent. To fester for moppestativ, to fester for feiebrett og egne stativer til avfallsekker bør også være i vogna. I tillegg kommer det godt med med en kurv eller bakke for rene mopper, og en for skitne mopper. En liten plastbakke til vått utstyr og et par rekvisitakurver for diverse håndutstyr er også et must.

Dersom man skal bruke bøttene til å vri opp kluter i, er det viktig at bøttepodiet kan reguleres til riktig arbeidshøyde.

Et godt håndtak og store hjul forenkler transporten av vogna. Håndtaket bør være laget i et syntetisk materiale. Flere og flere plages nemlig av nikkelallergi.

Høyt trafikkerte arealer gjør at det kan være en fordel å kunne dekke til redskapene og utstyret i vogna på en slik måte at de likevel er lett tilgjengelige.

Dersom man skal rengjøre hjemme hos folk, er det ikke nødvendig med en rengjøringsvogn. Man kan eventuelt bruke en liten enbøttetralle for å frakte og oppbevare utstyr i.

Krav man bør stille til rengjøringsvogner
Klargjøre rengjøringsvogner før bruk 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Maskin

Maskiner – Oppbygging og funksjon: Del 2

 

Du kan lese del 1 her. 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss oppbygning og funksjon til følgende maskiner:

    • Høyhastighetsmaskin
    • Høytrykksspyler 
    • Høytrykksvaskeanlegg
    • Tørrensener
    • Sjamponeringsmaskin
    • Damprenser
    • Våtrenser/tepperenser
  • Maskiner til vask av biler/jernbanevogner

 

 

Høyhastighetsmaskin
En høyhastighetsmaskin er en som en skuremaskin med en omdreiningshastighet på mellom 300 og 2500 i minuttet. Høyhastighetsmaskiner brukes til å rense eller polere overflatebehandlet gulvbelegg.

Ved hjelp av tannhjul eller kileremmer overfører motoren effekt til børstene eller føringsskiven. For å styre maskinen har høyhastighetsmaskinen både transporthjul, skaft og håndtak med brytere. Motoren og tannhjulene/kileremmene er vanligvis dekket av et deksel.

Les mer om rensing og polering av høyhastighetsmaskin her 


Høytrykksspyler
I en høytrykksspyler er det vanligvis en motor som driver en pumpe. Maskinen inneholder også en inntakskobling for vann, en uttakskobling for slange og et munnstykke for å bruke til vaskingen med maskinen. Man kan velge mellom mange ulike dyser. På mange maskiner kan man også regulere trykket. Man bør legge ut rengjøringsvannet med lavtrykk og vaske med høytrykk. Ejektorprinsippet gjør at rengjøringsmiddelet suges fra en beholder.

Les mer om rengjøring med høytrykksspyler her 

 


Høytrykksvaskeanlegg
Bygg med store behov for høytrykksvask, for eksempel i idrettshaller og i næringsmiddelindustrien, kan man montere et høytrykksaggregat sentralt og deretter legge rør til de stedene der høytrykksvasking er aktuelt. På disse stedene vil det være en koblingsventil. En beholder med rengjøringsvann kan kobles til anlegget sentralt eller ved hvert enkelt uttak.

 


Tørrensener
En tørrenser brukes til å rense teppegulv. Maskinene kan enten ha en motor som overfører bevegelse til to børster som roterer mot hverandre, eller inneholde en børsteplate som vibrerer. Ved hjelp av rensepulver kan en tørrenser rense tepper som ikke tåler vann. Børstene vil massere rensepulveret ned i teppet og bearbeide overflaten til teppet slik at smuss fra teppet binder seg til pulveret. For å fjerne rester av smuss og rensepulver brukes en børstestøvsuger.


Sjamponeringsmaskin
Sjamponeringsmaskiner brukes for å rense tekstiler med fuktig skum. Maskinen har en motor som driver børstevalsene og en annen motor som driver skumaggregatet. Maskinen inneholder også en beholder for rengjøringsvann. Mange sjamponeringsmaskiner har i også en motor som driver et sugeaggregat, som suger opp skittent skum.

 


Damprenser
Damprensere brukes til å løse og suge opp vanskelige flekker, for eksempel flekker av olje eller fett. Damprensere kan også brukes til å vaske områder som er vanskelig å nå med andre rengjøringsmetoder, for eksempel mellom bak rør eller mellom fastsittende bein på benker o.l. Man kan også damprense gardiner, uten at man trenger å ta de ned.

En damprenser inneholder en vannbeholder med et varmeelement, slange, rør og munnstykker. Varmeelementet sørger for at vannet varmes opp til damp. Enkelte damprensere inneholder også en motor med sugevifte, sol at man kan suge opp smusset som dampen løser opp. Vannbeholderen på damprenseren rommer vanligvis 1,5-3 liter vann og har et skrulokk med sikkerhetsventil.

Les mer om damprenser her

 


Våtrenser/tepperenser
En våtrenser, også kalt tepperenser, brukes til grundig, våt rengjøring av tekstiler overflater.

Tepperenser inneholder en beholder for rengjøringsvann og en beholder for skittent vann. Maskinen har en motor som får trykkpumpen til å pumpe rengjøringsvann gjennom en trykkslange til dyser i et munnstykke. Den har også en motor som til en sugepumpe som via en sugeslange suger skittent vann gjennom et rør og et munnstykke.

Tepperensere kan brukes sammen med et munnstykke for teppegulv eller med et møbelmunnstykke. Via dyser i munnstykket blåser tepperenseren rengjøringsvann ned i de tekstile overflatene. Har man samtidig på sug, suger renseren opp store mengder av vannet igjen, i en og samme operasjon.

Vi leier ut tepperensere!

 


Maskiner til vask av biler/jernbanevogner
Både maskiner til vask av biler og maskiner til vask av jernbanevogner er bygd opp med beholdere for rengjøringsmiddel, overflatemiddel og overflatebehandlingsmiddel. Slike vaskemaskiner kan også ha børster, høytrykksspyler og tørkeanlegg.

Maskinene som brukes til vask av biler har egne motorer til pumper, drift av børster, høytrykksspyler, pumpe til rengjøringsvann og overflatebehandlingsmidler og til drift av stativet som flytter seg frem og tilbake mens bilen står i ro.

Maskinene som brukes til vask av jernbanevogner er fastmonterte og toget kjører sakte forbi hver enkelt del av rengjøringsprosessen.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Kontorlandskap med planter

Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø

 

At det er viktig å trives på jobben, er det ingen tvil om. Men hva er forskjellen på psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø? Hva sier loven angående psykososiale arbeidsforhold? Og hva blir konsekvensene av et dårlig arbeidsmiljø?

 

Psykososiale arbeidsbetingelser  

  • Handler i hovedsak om de mellommenneskelige forholdene på en arbeidsplass og form og innhold i disse.
  • Dreier seg om hvordan arbeidet er organisert, ledet og tilrettelagt.

 

Organisatoriske arbeidsbetingelser

  • Handler om de generelle kravene til arbeidsbetingelser, noe alle bedrifter må følge.
  • Legger føringer og danner en ramme for den generelle arbeidsmiljøet.

 

Psykososiale forhold regulert av loven

  • Integritet og verdighet: Et krav om respekt for den ansatte sin egenverd.
  • Kontakt og kommunikasjon: Man skal så langt det er mulig, ikke jobbe alene. Man skal prøve å i hovedsak ha det slik at de ansatte har kontakt med andre mennesker på jobb. Man skal også ha mulighet til å tilkalle hjelp og støtte i kritiske eller vanskelige situasjoner.
  • Trakassering: Arbeidsgiver skal sørge for at forholdene ikke ligger til rette for trakassering på arbeidsplassen.
  • Vold og trusler: Arbeidsgiver skal beskytte de ansatte mot vold og trusler, så langt det er mulig.

 

Konsekvenser av et dårlig arbeidsmiljø
Dårlig arbeidsorganisering kan føre til stress, samarbeidsproblemer og konflikter. Har man over lengre tid et dårlig arbeidsmiljø kan flere ende opp med å bli utbrent. Dette fører igjen til et høyt sykefravær og gjennomtrekk av personale. Psykiske belastninger kan også føre til eller forverre fysiske belastningslidelser som ryggplager og hodepine.

 

Les også:

 

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/psykososialt-arbeidsmiljo/