Author Archives: Eline Berre

lufta

Luft  

Posted on by

 

Luft finnes forskjellige former avhengig av temperatur og trykk. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle luft på, hva de forskjellige resultatene av slike målinger forteller oss og hvordan vi blir påvirket av hvordan lufta rundt oss er. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

Det finnes mange måter å måle luft på, her får du en oversikt:

Vi kan måle… Ved å bruke…
Mengde Volummål f.eks. liter og kubikkmeter
Temperatur Termometer med grader
Trykk Et barometer eller manometer som viser pascal, bar eller kg/cm2
Relativ fuktighet Et hygrometer som gir antall prosent relativ fuktighet
Støvinnhold Noe som måler antall partikler eller gram per kubikkmeter
CO2 – innholdet Enten partikkelteller eller vekt i milligram per kubikkmeter med CO2 – måler
Radioaktivitet En geigerteller måler barquerel per kubikkmeter
Trekk, dvs. bevegelse Enten en vindmåler eller en stoppeklokke for å måle meter per sekund.

 

Temperatur
For å finne ut om det er varmt eller kaldt ute kan man så klart bare kjenne etter selv. Men vil man ha den nøyaktige temperaturen er det nødvendig med et termometer. Når det gjelder termometre kan man velge mellom et kvikksølvtermometer eller et elektronisk termometer. I Norge bruker vi vanligvis celsiusgrader for å beskrive hvilken temperatur det er, men man kan også bruke fahrenheitgrader. En viktig faktor for innemiljøet er nettopp lufttemperaturen. Det er anbefalt å ha 19-26 grader i rom der man er aktiv og 21-26 grader i rom der man sitter i ro.

 

Trykk
Ved å bruke et barometer kan vi måle lufttrykket, eller med andre ord, atmosfæretrykket. Det er vanlig å angi atmosfærisk trykk ved å definere trykk i millimeter kvikksølvsøyle. Det finnes derfor et barometer som måler nettopp dette. Barometerstanden er en vanlig betegnelse for lufttrykket i atmosfæren, og dette lufttrykket ligger vanligvis rundt 760 mm kvikksølvsøyle (tilsvarer 10 m vannsøyle).

Barometerstanden, eller rettere sagt forandringene i barometerstanden, kan fortelle oss noe om hvordan været kommer til å utvikle seg. Et trykk som er mye høyere enn 760 mm, betyr at vi går finværsdager i møte. Et trykk mye lavere en 760 mm kvikksøvlsøyle forteller oss det motsatte, nemlig at vi har uvær i vente.

Barometermålinger kan også måle høydeforskjeller.

 

Fuktighet
Når man skal måle luftfuktigheten finner man ut den relative fuktigheten i prosent i forhold til luft som er mettet på fuktighet. Lufttemperaturen har mye å si for den relative fuktigheten. Høyere temperaturer gir nemlig lavere relativ fuktighet i forhold til lavere temperaturer, selv om fuktighetsinnholdet i lufta er det samme. For å få til et best mulig inneklima bør den relative fuktigheten ligge på 30-40%. For å måle luftfuktigheten brukes et hygrometer. Et hygrometer som måler luftfuktigheten over tid kan fortelle oss variasjonene i lufttrykket.

 

Støv
Den lufta vi puster inn inneholder normalt ganske mye støv, og vi kan lett se dette støvet i rommet når det er sol. Støvet i rommet kan enten virvle opp ved at man beveger seg i rommet eller bli liggende på en flate i rommet, f.eks. et bord. Fjerner man derimot støvet på riktig måte vil ikke støvet virvle opp igjen hver gang man beveger seg. Lite støv betyr som oftest også lite bakterier. Bakterier er nemlig så tunge at de trenger støvpartikler for å sveve.

For å måle støv brukes en partikkelteller som forteller oss hvor mange støvpartikler som svever i rommet i tillegg til hvilken størrelse disse partiklene har. Det er også mulig å veie støvet. Det finnes retningslinjer for for mange partikler av ulik størrelse som er akseptabelt om man skal ha et godt inneklima.

Røyker man inne, vil antall partikler i lufta ligge langt over det som er anbefalt. Røyk inneholder nemlig mange små partikler og gir et særdeles dårlig inneklima.

 

Karbondioksid CO2
Kvaliteten på innelufta avhenger mye av CO2 – innholdet. Selv om CO2 ikke er giftig, fortrenger den andre gasser, blant annet oksygen. Mye CO2 kan dermed føre til underskudd av oksygen i rommet. Innholdet av CO2 i lufta kan blant annet fortelle oss om luftutskiftingen i et rom er akseptabel i forhold til bruken av rommet.

Skal man måle CO2 – innholdet i et rom må man bruke en CO2 – måler. Man kan enten lese av måleren direkte eller bruke en skrivende måler som forteller oss CO2 – innholdet i lufta over tid.

 

Radioaktive gasser
Radioaktive gasser påvirker inneklimaet. Radioaktive gasser i et rom = dårligere inneklima. Radon er et eksempel på en radioaktiv gass, og finnes i berggrunnen. Noen hus er bygget over slike berggrunner. For å kunne måle om denne gassen er et problem der du oppholder der, kan du bruke en geigerteller.

 

Trekk
En av miljøfaktorene for et godt inneklima er det termiske miljøet, noe som også innebærer trekk, altså bevegelsen av lufta i et rom. En vindmåler som registrerer lufthastigheten i enten centimeter, desimeter eller meter per sekund kan måle denne bevegelsen.

 

Du er kanskje også interessert i å lese om:
Vann og luft
Elektromagnetiske bølger
Innemiljøet i driftsperioden

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Skole

Fysiske enheter

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss de fysiske enhetene: Temperatur, mål og vekt og lyd.

 

Temperatur

Begrepet temperatur ble opprinnelig brukt for å beskrive følelsen av varme og kulde.

Temperaturskala
Grunnlaget for temperaturskalaene er at en bestemt fysisk tilstand alltid opptrer ved samme temperatur. Celsiusskalaen er den temperaturskalaen de fleste bruker. Denne skalaen tar utgangspunkt i at vannet fryser ved 0 grader og koker ved 100 grader.

Termometer
Termometer er en samlebetegnelse på noe man kan måle temperaturen med. En vanlig type termometer er termometere som går ut i fra at stoffer som kvikksølv og sprit utvider seg når temperaturen stiger. Termometerbeholderen rundt termometeret gjør at liten økning i væskevolumet blir registrert som en stor økning i selve termometret.

Det har også blitt vanlig med elektriske termometre. Slike termometre utnytter det at metaller har forskjellige ledningsevne. Det er nemlig et fysisk fenomen at metaller trekker seg sammen og utvider seg i forhold til temperaturen.

Maksimumstermometer
Et maksiumstermometer er det termometeret vi bruker når vi skal måle om vi har feber. På grunn av en innsnevring i hårrøret vil kvikksølvsøylen bli brutt i det volumet av kvikksølv synker. Søylen vil da henge igjen, slik at vi kan avlese den høyeste kroppstemperaturen.

 

Mål og vekt


Definisjoner av mål og vekt er nødvendig, og de fleste land i verden har internasjonale regler for mål og vekt.

Måleenheter
Lengder blir definert som km, m, dm, cm, mm osv. Forbokstaver som k, d og c er dekadiske prefikser. K står for kilo, som betyr tusen, d står dor desi, som betyr 10 og c står for centi som betyr hundre. Andre dekaniske prefikser er h for hekto, som betyr 100 og m for milli som også betyr tusen.

Lengdemål
De fleste land, inkludert Norge, bruker metermål for å måle lengder. 1 meter er det samme som 10 desimeter, 1 desimeter er det samme som 10 centimeter og 1 centimeter er det samme som 10 millimeter.

Vekt
Masseenheten av 1 kg er det samme som massen av 1 dm3 destilert vann på 4 grader.

 

 

Lyd


Lydbølger
Lyd er det vi oppfatter fra bølger fra svingende legemer. Når disse lydene treffer øret vårt blir trommehinnen satt i bevegelse slik at den overfører svingningene til det indre øret. Det indre øret stimulerer deretter sansenervene.

Det er forskjellig fra person til person hvilke lyder man oppfatter, og den øvre grensen for hørbar lyd synker med alderen.


Lydfarten
Avhengig av hvilke stoffer lydbølgene går gjennom, forplanter de seg med ulike hastigheter. I luft øker lydfarten med økende trykk og temperatur.

 

Lydstyrke
Desibel er måleenheten for lydstyrken og betegner et mål for lydnivået eller energien som blir overført med lyden. Når vi snakker er lydstyrken mellom 30 og 70 desibel. En lydstyrke høyere enn 125 desibel kan føre til hørselsskader.

 

Støy
Uønsket lyd betegner det vi kaller støy. Tilfeldig og meningsløs lys og uregelmessige lydsvingninger som forstyrrer oppfatningen eller registreringen av annen lyd defineres som akustisk støy.

 

Les også: Fysiske begreper og lover

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Trendy tepper

Hvordan velge gulvtepper – tekstilbelagte gulv

Posted on by

 

Det kan være vanskelig å velge i det store utvalget av gulvtepper. Men etter å ha fått kunnskaper om hvilke fibrer som blir brukt i tepper og hvordan de forskjellige teppene av forskjellige fibrer bør rengjøres, i tillegg til generell kunnskap om tepper (blant annet om statisk elektrisitet i tepper og generelt om renhold av tepper) blir det kanskje lettere å velge. Til slutt får du også en oversikt over fordeler og ulemper ved tekstilbelagt gulv og hva som er viktig å tenke over før man kjøper teppe.

 

Fibrer i tepper – vedlikehold og renhold

Ull
Ull egner seg godt til luv, så fremt ulla er i god kvalitet og spenst. Trådene i luven må være såpass korte at luven ikke legger seg. Er de så lange at luven legger seg, slites det nemlig fortere. Skal ulla brukes i flatvevde tepper må den være hardt tvinnet og tett vevd for å oppnå best mulig slitestyrke. Statisk elektrisitet kan være et problem, men impregnering er mulig. Lo fra tepper av ull kan være plagsomt for allergikere, skåren luv avgir mest fiber til innelufta. Tepper i ull er lett å holde rene.

Regelmessig vedlikehold: Grundig, regelmessig støvsuging er å anbefale. Sandkorn i teppebunnen øker nemlig slitasjen.

Periodisk renhold: Man kan velge mellom skumrens og rensing med kjemiske rensemidler. Har man løse tepper eller formatepper kan disse sendes til spesiell tepperens.

 

Akryl
Akryl blir brukt på samme måte som ull. Akryl er mer slitesterk og tåler sollys bedre enn ull, men blir mer statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Grundig støvsuging og flekkfjerning om nødvendig.

Periodisk renhold: Både vask og skumrens er alternativer akryltepper tåler.

 

Nylon
På grunn av god slitestyrke blir nylon brukt i heldekkende tepper. Nylon blir statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Grundig støvsuging og om nødvendig flekkfjerning.

Periodisk renhold: Avhengig av størrelsen kan nylon både overflaterenses og vaskes.

 

Polyester
Polyester brukes i luv og har samme slitestyrke og like lite spenst som nylon. Polyester blir statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Støvsuging og eventuelt flekkfjerning.

Periodisk renhold: Overflaterensing er det som må brukes på polyester.

 

Bomull, lin og viskose
Bomull, lin og viskose er andre fibrer som blir brukt i tepper. De brukes ofte i formattepper, ofte små tepper. Å blande disse fibrene med andre fibrer er også vanlig. Bomull, lin og viskose skiller seg ut ved at de har mindre spenst og slitestyrke. I tillegg kan de ikke overflaterenses og krymper ved vask. Tepper med store krav til slitestyrke og renhold inneholder derfor ikke disse fibrene.

 

Les om flekkfjerning på tepper her

 

Hvordan hindre/minske statisk elektrisitet i tepper

Statisk elektrisitet er en vanlig problem å ha med tepper. Statisk elektrisitet blir produsert når ikke-ledende stoffer eller flater gnis mot hverandre. Et eksempel er en sko og et teppe. Statisk elektrisitet er ubehagelig, men det finnes heldigvis tips for å hindre og minske plagene:

  • Jo tørrere det er i rommet, jo større er risikoen for opphoping av statisk elektrisitet. Pass derfor på å ha høy nok luftfuktighet i rom med tepper.
  • Tepper med impregnering og antistatiske midler er et must. Det finnes både i permanent og kortere varighet. Det er også mulig å gjøre dette selv, men virkningen vil da forsvinne fort. Kjøp derfor tepper behandlet mot statisk elektrisitet.
  • Tepper der metallfibrer er blandet inn er det aller beste. Metallfibrene leder nemlig den statisk elektrisiteten bort fra teppeflaten.

 

Generelt om renhold av tepper

Det samler seg fort mange typer smuss i teppegulv. Husstøv, soppsporer, skitt vi tar med oss utenifra og fra andre rom er noen eksempler. Det er derfor viktig med grundig, regelmessig støvsuging. Flekker bør fjernes så fort som mulig.

 

Flekkfjerning

  • Sug opp fuktighet med en absorberende klut eller papir.
  • Støvsug grundig slik at løst støv og smuss fjernes.
  • Unngå løsemidler. Tepper med bunn i skumplast kan da ødelegges.
  • Velg flekkmiddel ut i fra hvilken flekk det er og hva fiberen tåler. Begynn på en lite synlig plass og det svakeste midlet. De fleste flekker går bort ved hjelp av lunket vann og syntetisk, nøytralt, flytende vaskemiddel.
  • For å unngå å fukte teppebunnen, og dermed få skjolder, må man bruke så lite vann, rensemiddel eller flekkemiddel som mulig.

 

Les mer om flekkfjerning her

 

Ekstra rengjøring:  

Skal man rengjøre litt ekstra, er skumrens mye brukt. Overflaten blir da tilfredsstillende ren, men rester av skummet blir liggende i teppet som støv. Slimhinneproblemer kan derfor oppstå når dette virvles opp.

 

Tekstilbelagt gulv – fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Isolerer for lyd og trinnlyd.
  • Isolerer mot kulde og trekk.
  • Gir rommet et lunt, helhetlig preg.
  • Rimelig.

 

Ulemper:

  • Kan gi fra seg lo og fiber.
  • Allergiske reaksjoner kan oppstå. Fibrene i teppet, støv, formalin og muggsoppsporer kan være årsaker. Katte- og hundehår er vanskelig å fjerne.
  • Noen flekker kan være vanskelig å fjerne.
  • Absorberer lukt og smuss som gir lukt.
  • Statisk elektrisitet.

 

Viktig å tenke over før kjøp av teppe

  • På tepper av syntetisk materiale oppstår det fort såkalte stier fordi glansen i fibrene slites vekk. Man bør derfor tenke over om det er mye tråkk der teppet skal ligge.
  • Hvor skal teppe ligge? Inne i huset eller i en gang?
  • Hvordan er luftfuktigheten i rommet der teppet skal ligge?
  • Blir teppet utsatt for sterkt sollys?
  • Pris? Hvor mye er du villig til å betale?

Ut i fra disse punktene kan vi velge et teppe ut i fra hvilke krav vi har til slitestyrke, lysekthet og vedlikehold.

Les også: Har du tepper som trenger rens?

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Mikrofiberklut

Hvilke rengjøringsprodukter bør man velge?

Posted on by

 

Det er ikke så lett å velge hva som er best og hva man faktisk trenger av rengjøringsutstyr. I denne artikkelen tar vi for oss utstyr som kluter, mopper osv. slik at det blir enklere å kjøpe rett utstyr.

 

Smart å tenke over før man kjøper utstyr

  • Hva er det som skal fjernes av smuss? Er det ting som olje eller bare vann?
  • Er smusset eller støvet slik at du må kaste kluten etter bruk? Eller vil kluten bli ren igjen etter vask?
  • Må kluten ha god sugeevne? Skal den brukes flere ganger?
  • Hvilke typer flater er det som skal vaskes?
  • Skal du ha grovrengjøring, normalrengjøring eller skal du polere?

 

Kluter og mopper

  • Gulvkluter som kan være vaffelvevd i 85% bomull og 15% nylon. Nylon forsterker kluten, slik at den tåler mer.
  • Rengjøringkluter er ofte av strikket bomull, og kan også være forsterket med nylon.
  • Oppvaskkluter er ofte i 100% lin eller 100% bomull vevd i toskaft.

Dette er bare eksempler. Kluter og mopper finnes i mange forskjellige fibrer, ofte fibrer blandet med andre fibrer. Bomull, viskose, polyester, nylon, akryl og polypropylen er eksempler på vanlige fibrer i kluter og mopper.

Produktene kan også være både strikket, vevd, nålet eller ikke-vevd. Fibrene kan lages runde, trekantet, firkantet, lange, korte, butte, hule eller spise.

 

Mikrofiber
Mikrofiberen er en veldig liten fiber. Så liten er den at den kan skjære bort smusset eller sagt på en annen måte; trenge inn i smusset og løfte det bort. Ved å blande forskjellige fibrer får mikrofiberkluten de egenskapene vi ønsker at den skal ha. Noen eksempler på blandingsforhold i mikrofiberkluter:

  • Polyester som skjærer løs smusset blandet med nylon som absorberer det løse smusset.
  • 70% bomull og 30% polyester.
  • 20% bomull og 80% polyester.
  • 65% polyester og 35% bomull.
  • 90% akryl og 10% polyester.
  • 100% polyester

Dette sier oss kanskje ikke så alt for mye om egenskapene kluten vil få, men her kommer litt fakta om nettopp det:

  • Syntetiske fibrer (nylon, akryl, polyester og polypropylen) er veldig effektive på fettholdig søl. Dette er fordi fibrene er fett-tiltrekkende.
  • Bomullsfibrer absorberer effektivt vannholdig smuss. Bomull er nemlig vannholdig.

 

Engangsmaterialer
Noen ganger er kanskje engangsmaterialer akkurat det du trenger. Noen engangsmaterialer kan, slik det ligger i navnet, kun brukes en gang. Andre engangsmaterialer kan brukes noen flere ganger.

 

Rene papirprodukter

  • Rene papirprodukter brukes ofte til å tørke opp vann eller andre typer smuss og søl.
  • Cellulose som er ny har lange fibrer som gir god absorberingsevne. Produktet støver da mindre og behovet for bindemiddel reduseres.
  • Resirkulert cellulose gir kortere fibrer noe som fører til at våtstyrken blir dårligere. Korte fibrer gir også mer støv.
  • Bindemiddel er nødvendig når det gjelder resirkulert cellulose noe som også fører til dårlige absorberingsevne. Dårlige absorberingsevne fører til en større mengde papir for å fjerne smuss.
  • Tenk derfor over hvilken type papir du trenger til ditt behov.
  • Ren papircellulose er ikke det beste når det gjelder å tørke opp f.eks olje, da er det bedre med nettforsterket papir.

 

Nettforsterket papir

  • Nettforsterket papir holder seg mykt og nylonet gjør at papiret absorberer mer olje og fett.
  • Vasker man/skyller kluter i nettforsterket papir forsiktig etter bruk kan de brukes flere ganger.
  • Det finnes også håndkleruller som dras ut av en egen beholder laget av nettforsterket papir.
  • Skal man kun tørke seg f.eks. etter å ha vasket hendene og kaste papiret etterpå er det bare unødvendig med nettforsterket papir.

 

Ikke-vevde produkter

  • Av denne typen produkter finnes blant annet kluter til fuktig og våt vask. Disse klutene er ofte laget av viskose og syntetiske fibrer som polyester eller polypropylen. En slik type blanding gir kluter som suger bra og tørker fort. De kan også vaskes etter bruk.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

vann og luft

Vann og luft

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss vann i forskjellige former i tillegg til sammensetningen og egenskapene lufta rundt oss har.

 

Vann

Vann i flytende form
Vann er den vanligste vi har på jorda og er en grunnleggende forutsetning for liv på jorda. Både bakterier, sopp, planter, fugler, dyr, fisker og mennesker trenger vann for å leve.

Jorda er den eneste planeten i solsystemet med flytende vann. Hadde vi vært 5% nærmere sola hadde alt av vann vært vanndamp og på den andre siden hadde alt vannet vært is om vi hadde vært 5% lengre unna.

Vann har mange egenskaper som gjør det til ett enestående stoff, blant annet høy overflatespenning. Noen innsekter kan gå på denne overflaten og sjøfugler blir ikke våte på grunn av overflatespenningen i vannet og fettet i fjærene.

 

Vann i gassform
Ved å tilføre vannet varme stiger temperaturen og ved 100 grader koker vannet. Vannet går da over fra flytende form til gassform. Vann kan gå over til gassform selv om det ikke koker, faktisk kan det gå over til gassform ved alle temperaturer, selv om vannet fordamper raskere ved høyere temperatur. Ved fordamping av vann tar vannet energi fra omgivelsene, såkalt fordampningsvarme.

Kondensering er når vannet går i fra gassform til flytende form. Dampen vil da gi tilbake den energien som ble tatt ved fordampingen.

 

Vann i fast form
Vannet fryser ved 0 grader. Vannet vil i motsetning til andre væsker utvide seg når det fryser. Vann har størst tetthet ved 4 grader. Er et vann dekt over med en overflate av is vil isen få en isolerende virkning under vann.

 

Luft

Sammensetning
Luft er det danner atmosfæren rundt jorda. Tørr, ren luft inneholder 70 volumprosent nitrogen, 21 volumprosent oksygen og 0,96 volumprosent edelgasser og karbondioksid. Avhengig av lufftrykket, temperaturen og fuktigheten inneholder også lufta litt vanndamp. For oss ser lufta fargeløs ut, men i tykke lag blir lufta blå. Dette er forklaringen på hvorfor himmelen er blå.

Avkjøler man lufta til svært lave temperaturer vil den gå over fra gassform til flytende form. Lufta blir da forvandlet til en blå, lettflytende væske. Varmer man opp den flytende lufta fordamper den.

 

Egenskaper
Vekten av lufta og luftmengden over jorda definerer lufttrykket vårt. Skal man f.eks få vann til å renne gjennom en slange ved bruk av hevert bruker vi atmosfæretrykket på jorda.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Det elektromagnetiske spekteret

Elektromagnetiske bølger

Posted on by

 

I denne artikkelen får du en kort og god oversikt over forskjellige elektromagnetiske bølger.

Det alle elektromagnetiske bølger har til felles er at de beveger seg med samme hastighet; 300 000 m/s. I tillegg kan de alle bevege seg i vakuum.

 

Radiobølger
Radiobølger er den elektromagnetiske strålingen med lavest energi. Man kan verken se eller høre radiobølger. Likevel er de overalt rundt oss. Radio og mobiltelefoner er eksempler på ting som gir denne typen stråling.

 

Mikrobølger
Mikrobølger er den type stråling som mikrobølgeover bruker for å varme opp mat. Dette skjer ved at vi setter maten mellom to elektroder. Disse elektrodene får molekylene i maten til å svinge i takt. Når så disse svingningene møter motstand, vil det utvikles varme. Fordelen med mikrobølgeovn er at alt blir oppvarmet samtidig, mens i en stekovn blir maten stekt utenfra og inn. Mikrobølger kan verken ses eller høres, kun merkes som varme.

 

Infrarøde stråler
Infrarøde stråler er varmen fra f.eks en ovn eller sola. Det er ikke mulig å se infrarøde stråler kun med å bruke øynene, men man kan bruke en spesiell film som registrerer forskjellen av infrarøde stråler. Ellers kjenner man de infrarøde strålene som varme.

 

Synlig lys
Lyset består av masseløse partikler kalt fotoner. Synlig lys er bare en liten del av det elektromagnetiske spekteret. Rødt lys har lengst bølgelende og lilla lys har kortest bølgelengde.

Hvitt lys er en blanding av alle fargene i regnbuen og dette lyset ser vi f.eks når sollyset brytes i regndråper og danner en regnbue.

 

Ultrafiolett lys
Ultrafiolett lys er det samme som UV-stråler. Denne typen stråling har kortere bølgelengde enn hvitt lys og vi kan verken se eller føle dem. Vi kan likevell merke ultrafiolett lys ved at vi blir brune eller solbrente og får tilført D-vitamin.

 

Røntgenstråler
Røntgenstråler kan trenge gjennom mykere deler av kroppen, men blir stoppen av hardere deler som knokler og bein. Nettopp derfor blir røntgenstråler brukt til å ta røntgen av kroppen. Vær obs på at store mengder røntgenstråler kan være skadelig.

 

Radioaktive stråler
Av radioaktive stråler har vi både alfa-, beta- og gammastråler. Slike stråler er svært gjennomtrengende og kan verken ses eller luktes. Alfastråler stoppes av f.eks papir, gammastråler stoppes av f.eks en bok, mens gammastråler først stoppes av en tykk blyplate.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Seng

Hvordan velge dyner, puter og madrasser

Posted on by

 

Det trenger ikke å være lett å velge hvilken dyne, pute og madrass man skal kjøpe seg. Disse tingene har jo mye å si, siden de kan påvirke hvor godt man sover om natten. Hvordan de forskjellige putene, dynene og madrassene skal vedlikeholdes har kanskje også noe å si for hva du velger. Etter å ha lest denne artikkelen har du forhåpentligvis mer kunnskap om temaet, slik at du kan sove ekstra godt om natten.

 

Dyner og puter


Det finnes både dundyner og dunputer og dyner og puter som i stedet for fjær eller dun er fylt med syntetiske fibrer. Vi skal nå ta for oss disse to kategoriene, slik at du enklere kan finne ut hva som passer best til deg og ditt behov.

 

Dundyner og dunputer
Det er viktig å huske at dyner med mye dun har bedre bæreevne enn de med lite dun. Det vil si at dyner med mye dun har større evne til å ta opp luft og isolerer bedre enn de med lite dun. Annet enn at mye dun er bra, er det også noen andre ting som er greit å vite når man tenker å kjøpe seg dundyner og puter:

  • God kvalitet kjennetegnes med at dynene/putene er lette og velfylte.
  • Dyna/puta isolerer dårligere dersom kanalene er sydd tvers igjennom.
  • For å klare å holde innholdet på plass må kanalene være fyldige.
  • Et glatt trekk gjør det enklere å ta av og på dynetrekk og putetrekk.

Når det gjelder dundyner får man de både som sommerdyner, vinterdyner og helårsdyner.

Vedlikehold:

  • Både dundyner og dunputer må luftes regelmessig, men ikke utsettes for sol. Har man ikke anledning til å lufte sengetøyet kan man ta å riste opp dyna og puta og la senga stå oppslått helt til fuktigheten fra kroppen er borte fra sengetøyet.
  • Man skal verken støvsuge eller banke dyner og puter av dun.
  • Dynene og putene kan både vaskes, tørkes i trommel og renses. Ved vask må man huske å sentrifugere godt. Da unngår man at vekten av vannet gjør at fyllet klumper seg sammen. Etter vask er det viktig å la dynene og putene tørke helt, slik at man unngår muggdannelse.

Dundyner for allergikere:
Det finnes også dundyner og puter for de som er allergiske mot midd og støv. Slike dyner og puter er vasket og varmebehandlet slik at allergifremkallende midler blir uskadeliggjort. Dynene og putene holder husmidd og støv ute, siden det er ett så tett trekk på dem. For å unngå hull etter sømmer er kanalene sveiset. Man kan vaske dynene og putene på 60 grader.

 

 

Syntetiske dyner og puter
Kardet polyester er materialet som brukes i syntetiske dyner og puter. Slike dyner og puter kommer i likehet med dunsyner og puter, også i forskjellige varianter:

  • Sommerdyner inneholder ett lag med fiber. Sømmene i kanalene er gjennomgående.
  • I helårsdyner er fiberen som er i fyllet hullfiber. Denne fiberen er som et rør, noe som gjør isolasjonen bedre. Gjennomgående kanaler kjennetegner også helårsdyna.
  • Termodyner har to tynne fiberlag. I denne type dyner er ikke kanalene gjennomgående.

Vedlikehold:
Det som er fordelen med syntetiske dyner og puter er at de verken trekker til seg fuktighet, støv eller smuss. De er derfor lette å rengjøre. Du trenger bare å følge vaskeanvisningen og samtidig sjekke at vaskemaskinen tåler volumet og vekten dyna får i våt tilstand.

 

 

Madrasser

Springfjærmadrasser og skumplastmadrasser er hovedtypene når det gjelder madrasser. Det er også vanlig med en overmadrass. Vannmadrasser er en mindre vanlig type madrass, som vi også skal se nærmere på. I tillegg skal vi kort ta for oss sengebunner.

 

Springfjærmadrasser
Det som kjennetegner springfjærmadrassen er en kjerne av stålfjær med et slitelag (vatt), bolster (tettvevd kraftig stoff) og madrasstrekk utenpå.

Det finnes også vendbare springfjærmadrasser som har to lag med fjærer og flere lag med vatt rundt. Snur man madrassene regelmessig, i tillegg til å skifte hode- og fotende av og til, vil slike madrasser få lengre levetid.

Rammemadrass av springfjær kan ha opptil tre lag med fjærer. Disse madrassene kommer både med og uten bein. I motsetning til vendbare springfjærmadrasser kan denne madrassen kun brukes en vei. Madrassen er tung å flytte på, men hode- og fotende kan byttes på, for at madrassen skal få lengre levetid.

Vedlikehold:
Ved rengjøring er det grundig støvsuging som gjelder på springfjærmadrasser. Husk også å støvsuge rommet mellom madrassen og sengekarmen. Luft senga ved å la den stå oppslått før du rer den. Madrassen kan også tas med ut for å luftes og børstes.

 

 

Skumplastmadrasser
Det finnes flere vekttyper og kvaliteter av typen skumplastmadrasser. Kjøp en madrass som er tykk nok til at du ikke kjenner sengebunnen når du ligger i senga. Madrasser i kaldskum gir best komfort. Slike madrasser finnes med både med ett og to lag. På grunn av avgassing bør skumplastmadrasser luftes i en til to uker før bruk. Unngå å kjøpe slike madrasser til små barn (på grunn av avgassingen).

Vedlikehold:
Det er mulig å vaske skumplastmadrasser, men på grunn av den høye våtvekten er det få vaskemaskiner som er egnet.

Husk å kjøpe en madrass der trekket kan tas av og vaskes. Trekket bør også være krympefribehandlet.

 

 

Overmadrass
Vil man minske slitasjen på madrassen, i tillegg til å beskytte madrassen mot flekker, er overmadrass tingen. En overmadrass vil absorbere fuktighet, i tillegg til at den gjør senga mykere.

Overmadrasser finnes i alt fra 0,5 til 5 cm med tykkelse. Polyesterfiber er det som oftest brukes som fyllvatt. Bomull og ullvatt er andre fyllvatt som også brukes. Selve trekket kan være av bomull, viskose eller bomull blandet med polyester. Kjøp gjerne en overmadrass som kan vaskes.

 

 

Er madrasser brannfarlige?
I Norge er det forbudt å selge madrasser som kan ta fyr av noe så lite som en sigarett. Flammeresistente materialer er likevel viktig å tenke over når man kjøper madrasser. Både vattlag, bolster og trekk bør være flammeresistente. Selve madrassen bør være behandlet når det gjelder skumplastmadrasser. Slike madrasser vil gi store mengder røyk om den tar fyr.

 

 

Vannmadrass
Vannmadrasser er en pose i PVC-plast. En sikkerhetsduk for å hindre vannskade ved lekkasje i madrassen er også med. Et termostatstyrt varmeelement under madrassen varmer opp madrassen. Vannmadrasser finnes både med og uten dempere. En madrass med dempere vil dempe bevegelsene i vannet ved bevegelse oppå madrassen. Før kjøp av vannmadrass må man forsikre seg om at gulvet tåler vekten, da madrassen vil få en høy vekt.

Vedlikehold:
Madrassen skal vaskes over regelmessig med en oppvridd klut. Vask også så godt det lar seg gjøre mellom madrassen og sengekarmen, her samler det seg fort mye midd. Det å tilsette algemiddel er nødvendig hver 6. måned for å unngå algevekst.

 

 

Sengebunner

  • Har man en vannmadrass er solid sengekarm og tett bunn nødvendig.
  • Andre madrasser enn vann madrass bør ikke ha en tett bunn. Madrassen blir nemlig ikke kvitt fuktighet ved tett bunn. Skumplastmadrasser kan da mugne.
  • Ønsker man en hard bunn er valgmulighetene perforert trefiberplate eller treribber.
  • Ønsker man en fjærende bunn må man velge sikksakkfjærer.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Skole

Fysiske begreper og lover

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss grunnleggende fysiske begreper og lover.

 

Fysiske begreper

Fysikk betyr natur. Fysikkfaget handler kort sagt om å forstå naturen ved å lære grunnleggende prinsipper og lover.

Fysiske lover er fakta om noe der det samme vil skje overalt og alltid når vilkårene er det samme.

 

Mekanikken og feltteorien er de to delene som er grunnleggende når man lærer fysikk.

Mekanikken innebærer læren om partikler og legemer og hvordan de beveger seg når de blir påvirket av fysiske krefter.

Feltteorien omhandler de forskjellige kraftfeltene, egenskapene og naturen de har, i tillegg til hva de kommer av. Eksempler på felt er gravitasjonsfelt, elektromagnetiske felt og kjernefelt.

 

 

Fysiske lover

Newtons 1. lov: En kraft har en størrelse og en retning.
Om ingen kraft påvirker gjenstanden, eller om kreftene som påvirker gjenstanden opphever hverandre, vil gjenstanden være i ro eller bevege seg med konstant hastighet.

 

Newtons 2. lov: Krefter virker alltid mellom gjenstander. De kan forandre farten til en gjenstand, bevegelsesretningen til en gjenstand og formen til en gjenstand.
Sammensetningen av masse og akselerasjon er det samme som kraften i den retningen kraften virker.

 

Newtons 3. lov: Enhver kraft har en motkraft.
Når en gjenstand virker med kraft på en annen gjenstand, vil den andre gjenstanden påvirke den første kraften med en kraft som er like stor, men motsatt rettet i forhold til den første kraften.

 

Tyngdekraften
Tyngdekraften er den kraften jorda tiltrekker oss med, og som vi tiltrekker jordkloden med. Det er kraften som virker mellom vår egen masse og jordkloden som holder oss på jorda.

 

Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er den kraften et legeme gir omgivelsene når legeme blir tvunget til å bevege seg i en krum bane. Denne kraften vil trekke legemet ut fra beveglsesenteret. Vi har også sentripetalkraften, motkraften til sentrifugalkraften. Denne kraften trekker legemet inn mot beveglesenteret.

 

Vektsangprinsippet
Vektstangprinsippet er det samme som momentsetningen. Setningen forteller at den evnen en kraft har til å vippe en vektstang kan måles med kraftmomentet. Kraftmomentet er produktet av kraften og den armen kraften har.

 

Friksjon
Friksjon er den motstanden i berøringsflaten som oppstår når to legemer glir mot hverandre.

 

Adhesjon
Adhesjon er den kraften som får ting til å sitte såpass godt sammen at man må bruke stor kraft for å få tingene fra hverandre.

 

Hårrørskraft
En hårrørsvirkning er det samme som kapitllaritet. Eksempler der kapitallærkreftene virker er når en svamp trekker til seg vann og når kaffe blir trukket inn i sukkerbiten.

 

Ejektorprinsippet
En ejektor er noe som brukes for å fjerne væske eller gass. Ejektoren inneholder ett indre og ett ytre rør, der det ytre røret er koblet til en sugeslange. Ejektorvikningen får vi når en gass eller væskestråle blåses gjennom sugerøret slik at gassen eller væsken i det ytre røret blir revet bort.

 

Energiloven
Energi er den evnen et fysisk system har til å utføre arbeid.
Energiloven forteller at energi aldri kan oppstå eller forsvinne, kun endre form.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Lin

Hvordan er tekstilene bygd opp?

Posted on by

 

Hvordan lager man produkter som klær, tekstiler og møbler? Hva er det som gjør utgjør hvilket bruksområde et stoff får? Og hvordan er tekstilene bygd opp?

 

Garn

Vi kan dele garntypene inn i to hovedkategorier: Filamentgarn og stapelfibergarn.

Filamentgarn
Filamentgarn kan bestå av en eller flere tråder. Filamentgarn som består av flere tråder kan være både tvinnet og ikke tvinnet.

Stapelfibergarn
Stapelfibergarn inneholder kortere naturfiber eller oppkuttede kunstfibrer som blir tvinnet eller spinnet. Slik type garn blir ofte oppfattet som loddent. Her finnes det mange typer betegnelser etter hvordan garnet er laget og hva det består av:

  • Kardegarn er garn av ull.
  • Kardet bomullsgarn er garn av bomull.
  • Kamgarn er kjemmet ull. Ved å kjemme ulla blir de korte fibrene fjernet slik at tråden ser midre lodden ut.
  • Kjemmet bomullsgarn er kjemmet bomull.

 

Både filamentgarn og stapelfibergarn kan lages av syntetiske fibrer. Teksturering, det vil si permanent krølling eller krusing av fibrene, gjør at vi kan få enda flere forskjellige garntyper. Syntetiske fibrer er formbare ved oppvarming, noe som gjør teksturering mulig. Teksturert garn har mange fordeler. Blant annet bedre isolasjonsevne, forbedret evne til å frakte fuktighet og enklere gjennomtrengelighet for lufta. Ønsker man at garnet skal ha et bestemt utseende er effektgarn veien å gå. Tråden kan blant annet få en fargeeffekt ved at fiber i to eller flere farger blir tvinnet eller spunnet sammen. Struktureffekt er en annen type effektgarn der garnet har løkker eller små fortrykninger. Tråden kan også få glans ved at man bruker mettaltråder eller blanke fibrer.

 

Fiberfinhet

Fibrene deles opp i tre grupper, etter hvor tykke de er. De tre gruppene er mikrofiber, finfiber og grovfiber.

Mikrofiber
Mikrofiber er den tynneste fiberen. Mikrofiber lages både som filamentgarn og stapelgarn. Dermed kan stoffer som egentlig er matte og silkelignende få et utseende som ligner på bomull eller ruskinn. Mikrofiber har blitt stort innenfor renhold, men brukes også i møbler og klær. Tekstilene kan lages helt vanntette, samtidig som de slipper gjennom svette. Lettere regnklær er derfor et godt bruksområde. Bra draperingsevne og god komfort gjør tekstilene godt egnet til klær. Når det gjelder møbler er ruskinnlignende utseende det som brukes mest.

Finfiber
Finfiber ligger mellom mikrofiber og grovfiber i tykkelse. Finfiber brukes i interiørtekstiler da de får et vakkert fall og god draperingsevne. Finfiber brukes også til bekledningstekstiler. Tekstilene er da lette og behagelige, samtidig som de er tette

Grovfiber
Grovfiber er den tykkeste fiberen. Tekniske tekstiler er et av bruksområdene til grovfiber.

 

Stoffkonstruksjon – bindinger

Hvilke bruksegenskaper stoffet får har altså noe med garn og fibrer å gjøre. Men stoffkonstruksjonen har også en stor betydning. Det som menes med konstruksjonen /bindingen til et stoff er rett og slett måten trådene er bundet sammen på. Man kan blant annet  veve eller strikke trådene.

Vevd stoff
Vevd stoff består vanligvis av to tråder; renning og innslag. Når man konstruerer et stoff ved å veve er det tre hovedmetoder å gjøre det på. Disse tre metodene kan kombineres på mange forskjellige måter. Stoffets utseende kan derfor variere veldig, samtidig som det blir vanskelig å kjenne igjen de forskjellige bindingene. Hvilke bindinger som brukes har sammen med fibertypen, om det er løst eller tvinnet garn og om det er hard eller løst vevd stoff, mye å si når det gjelder egenskapene til produktet. Om stoffet blir fort slitt eller tåler mye og om stoffet har fin eller dårlig draperingsevne er noen av egenskapene som blant annet har noe med hvilken måte stoffet er vevd på.  Det er derfor viktig å forhøre seg om bindingsmåten og hvilke egenskaper denne bindingsmåten gir når man skal kjøpe vevde produkter.

Strikket stoff
Ved strikking kan man bruke en eller flere “endeløse” tråder. Et strikket produkt er mer elastisk en et vevd produkt, men har lettere for å miste fasongen sin under bruk og ved vask. Elastisk garn, slik som ull, gjør tekstiler mer formstabile. Det er billigere å strikke produkter enn å veve dem. Strikkede klær er i tillegg myke og behagelige og får ikke så lett skrukker.

Det finnes utrolig mange metoder å strikke på. De to viktigste er veftstrikking og varpestrikking. Nedenfor får du vite mer om forskjellige strikkemetoder og hva de innebærer.

Veftstrikkking er strikking der det kun blir brukt en tråd. Her knyttes maskene sammen med maskene fra forrige omgang.

Varpstrikking betegner strikking der man kan bruke mer enn en tråd. I en varpestrikket vare knyttes maskene sammen horisontalt. I stede for å knytte maskene sammen med maskene fra forrige omgang, blir maskene knyttet sammen med maskene som står ved siden av hverandre. Ved varpestrikking kan man blant annet lage en plattert vare, noe som vil at man bruker to forskjellige fibrer. En ekstratråd, som ofte er tykkere, blir blir bundet på vrangen. Stoffet kan da få en lodden innside. En varpestrikket vare vil ikke rakne.

Glattstrikk utføres ved at maskene knyttes sammen med maskene fra forrige omgang. Man strikker rettmasker den ene veien og vrangmasker den andre veien, slik at det blir en rettside og en vrangside. Rettsiden er glatt, jevn, tett og flat. Glattstrikk rakner lett, og strikkefastheten avgjør om om plagget vil holde fasong.

Ribbestrikk utføres også ved å strikke rette og vrange masker, men her varierer antallet rette og vrange masker. Likevel skal rette masker komme over rett masker og vrange masker over vrange, slik at det på en måte blir striper. Ribbestrikket stoff inneholder mer luft enn glattstrikket stoff, og vil derfor virke tykkere. Ribbestrikk rakner heller ikke like lett som glattstrikk.

 

Ikke-vevde varer

Ikke-vevde varer tar utgangspunkt i fibrene, i motsetning til vevde og strikkede varer som tar utgangspunkt i garn. Fibrer som viskose, acetat, nylon, akryl, polyester, bomull og ull brukes i ikke-vevde varer. Gulvtepper, gulvbelegg, vaskekluter, brikker, servietter, bandasjer og bind er noen av produktene som lages. Kvaliteten kan være alt i fra engangsbruk til like lang levetid som vevde og strikkede varer. Metodene for å binde sammen fibrene varierer også her. Hvilke fibrer som brukes og hva som lages bestemmer hva slags metode som brukes. Det er vanlig å dele ikke-vevde varer inn i to hovedgrupper: Filt- og fleecestoffer. I tillegg har vi engangsmaterialer laget av papir, som også kommer under kategorien ikke-vevde materialer.  

Filtstoffer
Filt blir vanligvis laget av ull. Fibrene går gjennom en prosess med lut, varme, trykk og mekanisk bearbeiding. Filt varierer i tykkelse, men er en fast vare.

Nålefilten er en spesiell type filt som blir fremstilt av syntefiber. Fiberfellen blir stukket gjennom med nåler som inneholder mothakere. Disse mothakene drar med seg løkker av fibrene til overflaten. Til slutt presses og impregneres filten. Nålefilten har et tynt lag med fiber på begge sider, og brukes til blant annet gulvbelegg.

Fleecestoffer
Fleece blir laget ved at fibrene ligger på en fiberfell, enten i alle retninger eller i en bestemt retning. Fleece kan lages av mange forskjellige fibrer, og en blanding mellom mange typer fibrer er også mulig å bruke. Når denne fellen så skal bindes sammen, kan man velge mellom flere forskjellige metoder for å utføre dette. Hvis fiberfellen består av to forskjellige fibrer med forskjellig smeltepunkt, vil den ene fiberen klebe seg til den andre når fellen blir utsatt for varme. Er ikke dette tilfellet kan man tilsette klebemiddel og sette fellen under trykk. Er fellen laget av termoplastisk fibrer kan den sveises sammen i punkter. Det er også mulig å løse fibermaterialet slik at fibrene kleber seg sammen med nabofibrene i punkter.

Fleecestoffer blir brukt i blant annet klær, engangstekstiler, støvkluter, servietter og duker.

Engangsmaterialer
Engangsmaterialer som kommer under ikke-vevde materialer fremstilles likt som papir, men det blir lagt inn en netting av f.eks nylon for å gjøre varen sterkere. Frakker, forklær, laken og kluter er eksempler på slike engangsmaterialer.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

møbler

Møbler – hvordan velge møbelstoff

Posted on by

 

Det er lett å gå seg vill i jungelen av møbelstoff. Et stort utvalg i både treslag, plast, skinn, hud, stål, tekstilfibrer, farger, kvaliteter og mønstre gjør valgmulighetene mange. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige møbelstoffer og polstringer, slik at du etter å ha lest ferdig forhåpentligvis har et bedre utgangspunkt og mer kunnskap om saken når du skal velge møbler.

 

Før vi starter med selve møbelstoffene, er det greit å vite litt generelle fakta om møbler, slik som hvilke fibrer som brukes, hva man må være obs på og hvilke krav man bør stille til møbelstoffet.

 

Fibrer som brukes i møbler
Ull er det som brukes mest. Ull er lett å rengjøre, samtidig som den er elastisk og spenstig. Velger man møbler av ull er det viktig at stoffet er tett, at garnet har lange fibrer som er tvinnet hardt.

Bomull passer best å bruke til trekk som er avtagbare, da det fort blir skittent. Bomull blir ofte blandet med ull eller viskose.

Lin er noe som ikke bør brukes til bruksvarer. Slitestyrken er høy, men fiberen krøller lett og er lite elastisk.

Viskose har de samme bruksområdene som bomull, men man må være obs på at viskose er mye svakere i våt tilstand. Viskose blandes ofte med bomull eller ull.

Nylon er slitesterkt og blandes derfor ofte med andre fibrer for å øke slitestyrken til stoffet.

Polyester er på mange måter lik nylon. Polyester er slitesterkt og blandes også ofte med andre fibrer for å øke slitestyrken. Polyester krøller seg derimot mindre en nylon.

Akryl krymper ikke og er mer slitesterkt enn ull. Akryl har svært høy brennbarhet og det finnes derfor ikke møbelstoffer som kun inneholder akryl. Ull er ett av fibrene som akryl ofte blandes med.

Klikk på linkene for å lese mer om de forskjellige fibrene, blant annet hvordan de bør vedlikeholdes og hvilke egenskaper de har.

 

Krav du bør stille til møbelstoffet

  • Hardt tvinnet garn og tett vevd stoff.
  • Stoffet og stoppen skal kunne renses og vedlikeholdes uten å bli ødelagt. Man må kunne skumrense stoffet/stoppen eller gni over stoffet/stoppen med en fuktig klut, uten at det blør eller smitter av.
  • Skal man kjøpe trekk som kan tas av og vaskes, skal dette trekket være krympefritt og lett å ta av og på.
  • Lysekte farger er viktig. Hvor lysekte fargen er måles med en skala fra 1-8, der 8 er best.
  • Gniekte farger er likså viktig. Her går skalaen fra 1-5, der 5 er best. Om ikke fargene er gniekte vil lyse farger bli misfarget og fargene vil også smitte.
  • Stoffet bør være lite brennbart, slik at det ikke blir brannfarlig.
  • Kjøper man stoffer av ull skal disse være møllimpregnert. Møllimpregnerte varer er merket.

 

Viktig kunnskap ved møbelkjøp

  • Vær obs på at om tråden ligger over stoffet, vil stoffet slites ekstra fort.
  • Inneholder stoffet både tykke og tynne tråder vil stoffet også slites fortere, da de tynne trådene slites mot de tykke.
  • Av og til har dobbelvevde stoffer ha såkalte lommer. Det vil si to lag med stoff som ligger over hverandre men likevel ikke er vevd sammen. Dette fører til at stoffet får kortere levetid siden det ytterste laget slites i lommene.
  • Impregnerte møbler bruker lengre tid på å trekke flekker inn i stoffet. Dette gir tid til å fjerne flekker før de trekker inn.
  • Det estetiske er ofte viktig. Pass på at stoffet passer til møblet og til innredningen ellers i rommet.

 

Allerede her har du kanskje mer kunnskap om hvordan man skal velge møbler på best mulig måte. Det er likevel lang vei å gå, og videre i artikkelen kommer vi kanskje godt på vei. Det er nemlig tid for å lære om de forskjellige polstringene og møbelstoffene.

 

Hud og skinn

Eksempler på hud som brukes i møbler er oksehud og bøffelhud. Egentlig har ikke okser og bøffler hud, men betegnelsen brukes for å beskrive utseende til stoffet. Det er forskjellige betegnelser på hud, alle etter hvilket utseende huden har. Ruskinn og semsket skinn er for eksempel hud som er gjennomfarget og kromgarvet, mens nappa er glatt skinn.

 

De mest brukte hudtypene

  • Anilinfarget, overflateimpregnert eller lakkert hud. Slike møbler skal rengjøres ved å tørke over med en ren og myk klut. Er ikke dette tilstrekkelig kan en klut som er hardt vridd opp i rent lunket vann brukes.
  • Hud der det er er lakkert på en farge som dekker alt. Både blank og matt hud er mulig. Lakken gir beskyttelse mot vann. Man kan derfor vaske slike møbler med en klut vridd opp i lunket såpevann. Vær obs på at hud som er lakkert kan få sprekker.
  • Salmakerlær blir ofte brukt i lette stoler. Salmakerlær er slitesterkt og kan rengjøres med en ren, myk klut. Blir det likevel ikke tilstrekkelig pent, kan man også her bruke en klut vridd opp i rent, lunket vann.

 

Generell fakta om hudmøbler

  • Møbler av hud får lett flekker, men flekkmidler bør likevel ikke brukes. Det beste man kan gjøre er å la flekkene jevne seg ut over tid.
  • Fargene påvirkes av lys, og man bør derfor ikke ha slike møbler nær vinduer.
  • Setter man møbler av skinn for nær en ovn vil det tørke ut huden.
  • Høy luftfuktighet er det beste for hudmøbler.
  • Er man så uheldig å søle må flekken snarest tørkes opp med en absorberende klut. Pass på å ikke gni på flekken.
  • Regelmessig støvtørking med en ren, myk klut er å anbefale. Unngå støvsuging da det gir riper.
  • Rensemidler og polermidler spesielt beregnet på møbler av skinn kan brukes ved behov. Følg da bruksanvisningen nøye.

 

Kunstskinn

Kunstskinn er det samme som PVC-plast. Denne plasten er som en film på et tekstilunderlag. Strukturene og fargene er mange. Slitestyrken er i utgangspunktet god, men likevel revner kunstskinnet lett, og det får lett rifter. Møbler av kunstskinn blir fort klamme å sitte i, og man bør være oppmerksom på at hudmøbler kan ha kunstskinn på rygg og vanger.

Når det gjelder flekkfjerning på kunstskinn, kan enkelte flekker være vanskelige å fjerne, spesielt siden kjemiske rensemidler er utelukket å bruke. Man kan derimot prøve å fjerne flekker ved å skylle med såpe eller en liten dose flytende syntetisk vaskemiddel på en klut. Generelt bør kunstskinn vaskes med en klut vridd opp i såpevann.

 

Møbelstopp

Ved å stoppe eller polstre ett møbel former man det med hjelp fra fjær eller plast, skum, puter og stoff. Før var det mest vanlig å bruke fjær. Deretter ble det vanlig å bruke jute- eller bomullslerret og krøllhår. Etter 1950 ble sikksakkfjærer (enklere å bruke) eller formstøpte deler som gjeldene. Syntetiske materialer ble tatt i bruk.

I dag er skumgummi, skumplast (polyester), polyestervatt og bomulsvatt de mest brukte stoppmaterialene når det gjelder møbler. Andre stoffer som brukes er sjoddi, hairlock (grisebust og gummi) og rhombo-fe (skumplast og dun).

 

Treverk

Møbler har en bærekonstruksjon, og i denne bærekonstruksjonen kan vi finne mange forskjellige treslag som alle er overflatebehandlet på sin egen måte. Vi skal nå ta for oss forskjellige typer treslag og hvordan de skal vedlikeholdes.

 

Lyse treslag
Lyse treslag vil si treslag som alm, bøk, bjørk og eik. Silkematt overflate er et kjennetegn. For å få farge brukes ofte ett tynt lakklag eller beis. Både vannsøl og fett må straks tørkes opp for å unngå mørke flekker forårsaket av at det trekker ned i treverket.

Lyse treslag vedlikeholdes best ved at man regelmessig tørker over lener og bein med en myk klut eller en syntetisk mopp. Man kan også bruke en klut vridd opp i lunket vann og oppvaskmiddel, når det er nødvendig. Husk da å tørke over med en tørr klut etterpå. Oljebehandling og polering med poleringsmiddel er noe man absolutt ikke bør gjøre på lyse treslag.

 

Furu
Furu er mye brukt i dag. Overflaten kan være beiset, ubehandlet, lutet eller grønnsåpevasket. Er overflaten beiset eller lutet skal treverket behandles slik som lyse treslag.

Ubehandlet furu skal vaskes over med kaldt vann, da varmt vann vil gi en mer gul overflate. Overflaten kan skures med skurepulver, om nødvendig. Husk da å skyll med rent kaldt vann etterpå, for å så tørke godt.

Er overflaten grønnsåpebehandlet kan man også skure slik som ved ubehandlet furu. Med da er det derimot viktig å ikke skylle etterpå. Grønnsåpebehandlet furu får lettere en gulere overflate enn ubehandlet furu, men er til gjelgjeld lettere å holde flekkfri.

 

Mørke treslag
Treslag som mahogni, nøtt, teak og palisander går under begrepet mørke treslag. Blankpolert overflate er vanlig. Teak kan derimot ha en silkematt overflate om den ikke har blitt oljet.

Skal man rengjøre mørke treslag bør man bruke en myk klut som ikke loer, eller en syntetisk mopp. Polering kan gjennomføres om nødvendlig. Man må da være nøye med å polere vekk overflødig middel, slik at flaten ikke ser klissete ut etterpå.

Teak med silkematt overflate skal derimot behandles likt som lyse treslag. Oljet teak kan tørkes av med tørr eller fuktig klut. Etter at flaten har blitt tørr igjen må den settes inn ny olje. La oljen trekke godt inn i treverket, før det overflødige tørkes av.

 

Andre materialer

Det er ikke bare treslag vi kan finne i bærekonstruksjonen til møblene. Stålrørsmøbler og møbler av plast er også vanlig.

 

Stålrør
Fornikling, forkromming, lakkering og plastbelegging er alle vanlige behandlinger når det gjelder stålrør. Ved rengjøring skal en tørr klut som ikke loer eller en syntetisk mopp brukes. En fuktig klut vridd opp i lunket vann med oppvaskmiddel kan brukes om nødvendig. Tørk da over med en fuktig klut etterpå.

 

Plastmøbler
Plastmøbler finner vi for det meste som hagemøbler og ute på restauranter. Å holde hvite møbler rene er en utfordring. Det finnes dog rengjøringsmidler og spesialmidler som skal gjøre jobben lettere ved å rense og beskytte. Skuremidler bør unngås, da det matter overflaten og gjør det enda vanskeligere å holde møblene rene. Tips nummer en er å kjøpe møbler med farge. Et annet godt tips er å ikke la møblene stå ute når det regner. Regnet legger nemlig igjen skitt fra lufta, og denne skitten er vanskelig å få bort.

Nå blir det kanskje litt enklere å velge møbler?
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as