Vaskehjelp tjenester

Vernetiltak ved arbeid med renholdsmidler

 

 

 

Selv om kravene til renholdsmidler er ganske strenger her i Norge, betyr ikke dette at det ikke er noen vernehensyn å ta hensyn til. I denne artikkelen skal vi ta for oss hvilke vernetiltak som er nødvendige å ta. 

Renholdskjemikalier skal hjelpe oss med å fjerne vanskelige fettflekker, kalkavleiringer og fastsittende smuss. Midlene må derfor ha en viss oppløsende evne på disse forurensningene for at de skal virke. Problemet her er at kjemikaliene ikke vet forskjellen på fettavleiringen på en flate og fettlaget på huden. Kjemikaliene tar dermed også hudfett noe som kan føre til tørre og irriterte hender.

Selv om reglene for kjemikalier i renholdsmidler er strenge, er vi også kommet kort når det gjelder forskning på allergier. Vi omgir oss med stadig flere kjemikalier og dårlig undersøkte stoffer. Det blir mer og mer vanlig mer allergiproblemer og en faktor kan være at vi utsettes for farlige stoffer under rengjøring.

Renholdsmidler er avansert sammensatt på den måten som gir best effekt og er et resultat av grundig forskning. Man skal derfor være forsiktig med å mikse midler selv for å prøve å få til et bedre resultat. Virkningen er veldig avhengig av pH-verdien når det gjelder renholdsmidler. Ved å blande midler kan man fort endre pH-verdien og dermed ødelegge effekten. Underdosering og overdosering er også noe man fort kan oppleve ved å selv mikse og trikse, noe som også kan ødelegge renholdseffekten. Følg derfor alltid anbefalingene til produsenten når du blander såpe.

Endring av pH-verdien kan også føre til at giftige eller helseskadelige gasser oppstår. Blanding av visse midler kan også gi farlige reaksjoner.

Som en hovedregel når det gjelder vernetiltak er det viktig å unngå kontakt med hud og øyne. Unngå også å puste inn aerosoler og midler som støver. Håndvask med mild, parfymefri såpe og god hudpleie er også viktig for å forebygge hudprodukter. Bruk en fet, parfymefri krem til smøring av hud.

Skal man utføre renholdsoppgaver der sterke midler er nødvendig skal man alltid bruke verneutstyr. Dette innebærer hansker i forhold til hva midlene inneholder, øye-/ansiktsvern (skjerm/briller) og verneklær om nødvendig. Ansiktsskjerm og hel vernedress er dog bare nødvendig ved bruk av sterke midler i kombinasjon med metoder som fører til mye søl og sprut. Et eksempel på dette er høytrykksspyling.

Ved tapping eller fortynning av konsentrerte produkter i et åpent system, bør det brukes hansker og vernebriller. Ånderettsvern kan også være nødvendig.

Skal man bruke midler som fører til avdamping av løsemidler eller andre skadelige stoffer, for eksempel ammoniakk eller plastmyknere, er god ventilasjon nødvendig. Er det ikke mulighet for god ventilering skal ånderettsvern brukes.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Bygningsavfall

Bygningsavfall: Gjenbruk, destruksjon og spesialavfall

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss sortering, gjenbruk, destruksjon, merking, spesialavfall og miljøansvar når det gjelder bygningsavfall.

 

Sortering
Sortering er viktig, også når det gjelder bygningsavfall som bygningsmaterialer, inventar og innredning. Sorter glass, papir og metall hver for seg, før du kaster det på nærmeste gjennvinningsstasjon. Avfall som inneholder den skadelige giften PCB skal sorteres som spesialavfall. Man kan finne PCB i bygningsglass med isoleringsglass som er produsert mellom 1965-1975. I samme tidsrom finnes ble det også laget plast, betong, fugemasse og maling med PCB.

 

Gjenbruk
Før du kaster noe, kan det være smart å prøve å selge eller gi det bort på sider som finn.no eller andre “kjøp og salg” sider. Det går også ann å selge ting som vinduer, dører og gulvbelegg, enten på finn, eller til butikker som tar i mot dette.

 

Destruksjon
Hvis du likevel har noe du må kaste er det viktig å ta noen forholdsregler. Det er ikke lenger slik at man bare kan brenne avfallet. På grunn av overflatebehandlingen som ofte blir gjort, selv på naturmaterialer, vil brenning føre til utslipp av skadelige gasser. Mange kunststoffer kan ikke bli brutt ned av mikroorganismene. Så hva skal man gjøre?

 

Det er fullt mulig å finne forskjellige firmaer som tar av seg kasting av byggemateriale. Det finnes også gjennvinningsstasjoner der man kan kaste enkelte byggematerialer til destruksjon eller gjenvinning.

 

Merking
Alle typer bygningsmateriale skal merkes med hvordan de skal behandles, både under bruk og som avfall. Det skal være klart og tydelig merket om varen kan resirkuleres eller destrueres og også hvordan. I tillegg skal det stå om man kan brenne varen trygt eller ikke og om den avgir skadelige stoffer ved oppløsning i naturen.

 

Spesialavfall
Spesialavfall er miljøfarlig avfall som kan føre til forurensning eller skader på mennesker og dyr. Slikt avfall skal ikke under noen omstendigheter leveres inn sammen med vanlig restavfall. Her er noen eksempler på spesialavfall:

  • Oljeprodukter.
  • Batterier som brukes i klokker og kameraer.
  • Rester fra plantevernmidler.
  • Maling, lakk, lim og trykkfargeavfall.
  • Etsende stoffer.

 

Miljøansvar
Vi har alle et miljøansvar. Forsvarlig bruk og utnyttelse av naturressursene i tillegg til å ikke forgifte jorden med helseskadelige og tungt nedbrytbare stoffer er en stor del av det ansvaret. Det er derfor viktig å velge overflater som belaster miljøet minst mulig både under produksjon, bruk og destruksjon. Husk også å:

  • Hindre at det oppstår avfall.
  • Redusere mengden av skadelige stoffer i avfall.
  • Gjenbruk av mest mulig avfall. Husk alltid å pante!
  • Materialgjenvinning. Det vil si gjenvinning av blant annet glass og papir.
  • Utnytte energien i avfallet.
  • Behandle avfallet forsvarlig.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Plastbelegg, teglstein og terazzo

Rengjøring av fasader

 

 

Fasader kan over tid bli angrepet av sur nedbør, aggressive gasser i luften, støv og skitt. Det kan derfor være nødvendig å regelmessig rengjøre fasaden for å hindre at forurensningen skader overflaten og for at fasaden skal holde seg fin. Belastningene bygget blir utsatt for bestemmer hvor ofte det er nødvendig å rengjøre fasaden.

Det er tre typer metoder som er vanlige å bruke når det gjelder vask av fasader. Vi skal her ta for oss de forskjellige metodene.

 

Vasking og spyling
Høytrykksspyling der vi avpasser trykket og temperaturen i forhold til materialene i fasaden, kan brukes på de fleste fasader. Vær oppmerksom på at skader som frostsprenging, saltutslag og andre fuktskader kan oppstå ved overdreven spyling med høyt trykk og mye vann.

Spyling sammen med kjemikalier gir best resultat. Dette gjøres ved at man legger på rengjøringsmidlet i en egen operasjon nedenfra og opp. Etterpå må flaten bearbeides med høytrykk nedenfra og opp. Avslutningsvis må man skylle av oppløst smuss og rengjøringmiddel, ovenfra og ned.

Varmt vann vil gjøre effekten av rengjøringen relativt mye bedre. Det man må huske da er at sprø materialer og sammensatte materialer med ulik temperaturutvidelse eller fugemasse kan skades av høye temperaturer eller for høyt trykk. Man må derfor avpasse vanntrykk, temperatur og avstand etter hvilke fasademateriale det er snakk om.

Rengjøring med damp er også mulig. Bruker man høytrykks-utstyr med damp kan det føre til at temperaturen i veggen øker til 35-45 grader. Vær derfor oppmerksom på å tilpasse trykk og temperatur etter overflatematerialet. Sprø materialer og sammensatte materialer kan nemlig ta skade av høyt trykk og høy varme. 

Les om materialer i fasader her 

 

Mekanisk rengjøring
Mekanisk rengjøring utføres med sandblåsing (sand som blåser med trykkluft mot fasaden). Dette sliper bort smusset.

Både tørr sand og våt sand kan brukes til sandblåsingen. Begge metodene kan føre til stor slitasje på fasaden. Mye støy, støv og sand er også negative konsekvenser ved mekanisk rengjøring. Grundig spyling med vann for å fjerne sand og støv er nødvendig etter sandblåsingen.

Det kan også være nødvendig med manuell børsting, skraping eller sliping i tillegg til de vanlige, maskinelle metodene. Må dette gjøres er det nødvendig å være forsiktig for at overflaten ikke skal ta skade.

 

Kjemisk rengjøring
Enkelte ganger kan oppløsing av fastsittende smuss være nødvendig før spyling. Man må ta først fukte porøse materialer med rent vann før kjemikaliene legges på. Dermed trenger ikke kjemikaliene inn og skader materialet.

På plasser hvor smusset ikke har reagert med fasadematerialet, og på aluminium, skal man bruke basiske midler. Vær obs på at sterke, basiske midler kan etse glass om de tørker på glasset.

Selv om sure midler etser og bryter ned mineralske forbindelser i smusset, er det ikke alltid en god idé å bruke dette. Fasadematerialer som marmor, kalkholdig sandstein og aluminium kan etse av sure midler.

Grundig spyling av flaten er viktig etter kjemisk rengjøring. Husk å få bort alt av rester etter kjemikaliene.

 

 

Les også:

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Arbeidsplanlegging: Renhold

 

 

Mennesker tar fatt på oppgaver på forskjellige måter. Noen starter bare å jobbe uten planlegging, og tar problemene som de kommer. Andre igjen tar seg god tid til å planlegge og forberede seg til det arbeidet som skal utføres. Dette gjelder også i renholdsbransjen.

 

Noen starter bare å vaske uten å først vurdere renholdsbehovet og tenke på hvordan man på best mulig måte skal oppnå avtalt kvalitet. Dette kalles impulsmetoden. Man blir da blant annet løpende fram og tilbake mellom utstyret og det rommet man vasker i, fordi man hele tiden mangler ett eller annet. Dette tar selvfølgelig mer tid og krefter enn om man hadde planlagt godt på forhånd.

 

God planlegging er mer enn halve arbeidet. Tenk gjennom hva du vanligvis bruker å gjøre i forskjellige romtyper, for eksempel bad og kjøkken. Spør deg selv hva du er nødt til å gjøre og hvordan du på best mulig måte kan kombinere ulike oppgaver. Slik skaper du grunnlaget for god planlegging og dermed også et godt utført arbeid.

 

Her er noen nyttige spørsmål man bør tenke over når man skal planlegge renholdet av et rom:

  • Hvordan er dagens renholdsbehov? Hvordan skal vi eventuelt vurdere dette?
  • Hvilke metoder skal vi bruke? Hvilket utstyr trenger vi til disse metodene?
  • Hvor skal vi begynne med rengjøringen? Og i hvilken rekkefølge bør vi rengjøre ting?
  • Hvordan jobbe på en måte som fører til minst mulig belastninger og slit?

 

Alle disse spørsmålene er spørsmål som er profesjonell renholder bør stille seg før man starter arbeidet. Skriv ned svarene du kommer frem til. Ved å planlegge på en slik måte vil man redusere behovet for å gå inn og ut av lokalet og man klarer i tillegg til å finne frem til rasjonelle måter å jobbe på.

 

Når man har lagt en plan er det etterpå viktig å prøve den ut i praksis. Prøv rett og slett å jobbe etter planen. Kanskje fungerte ikke planen like godt som planlagt. Man må da forandre planen. Til slutt vil man komme frem til en god plan med så praktiske løsninger som mulig.
I starten når man begynner med å arbeide etter en plan, vil det mest sannsynlig ta lengre tid enn til “vanlig”. Det tar tid å legge til seg nye vaner og rutiner, selv om de er bedre enn de gamle vaner. Når man derimot har satt seg inn i og blir vant til de nye rutinene vil arbeidet være både lettere og mer effektivt. Når man lærer seg til å planlegge godt får man til slutt gjort mer på kortere tid, i tillegg til at belastningen blir mindre.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold av gulv: tørre, fuktige og våte metoder

Renhold av gulv: Tørre, fuktige og våte metoder

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss generelt om rengjøring med mopp og ulike metoder man kan bruke ved rengjøring av gulv. 

 

Generelt

Løst smuss
Når man mopper, samler man ofte sammen løst smuss. Legg dette smusset i en haug og kost deretter opp med kost og støvbrett.

 

Flekker og søl
Uansett om man bruker tørr eller fuktig metode, er det alltid behov for å fjerne flekker. Sett foten på moppen og gni med rykkvise bevegelser. Er det behov for å løse opp flekker, spruter man på rengjøringsvann med en doseringsflaske eller dynkeflaske. La det ligge litt og tørk deretter opp flekken og rengjøringsvannet.

 

Brukte mopper
Brukte engangsmopper kastes i søpla. Brukte flergangsmopper kaster vi til vask.

Les mer om vask og vedlikehold av renholdsutstyr her.

 

 

Tørre metoder

Tørrmoppe
Det å tørrmoppe er den enkleste og minst belastende måten å moppe på. Bruk syntetiske mopper eller mikrofibermopper. Tørrmopping er egnet når man skal fjerne tørr tilsmussing. Man kan også bruke tørrmopp til å feie bort grov og løs tilsmussing før man våtmopper. Tørrmopp er uegnet på plasser med mye flekker og fuktig eller vått søl.

 

Moppe med impregnerte mopper
Garnmopper kan impregneres med moppolje, slik at de tar til seg løs og tørr tilsmussing. Pass på å ikke bruke så mye moppilje at det legger seg på overflaten. Flekker og vått søl må vaskes bort med våte metoder før man begynner å vaske med impregnerte mopper.

Det er også mulig å bruke engangsmopper impregnert med olje.

Impregnerte mopper må oppbevares i en lukket plastpose, slik at oljen ikke tørker.  

 

 

Fuktige metoder

Fuktmoppe
En fuktig mopp fjerner løst og tørt smuss, i tillegg til mindre flekker. Moppen skal være så fuktig at den binder til seg alt som er løst og tørt, men ikke så fuktig at den setter igjen fuktighet på overflaten. Man kan fjerne flekker med rengjøringsvann fra en dynkeflaske og tørke opp med moppen.

Bruk mikrofibermopper, eller mopper av polyester eller polyester og bomull.

 

Fukttørke
Om man ikke har tilgang på mopp er det mulig å fukttørke med klut og langkost eller gulvnal. Dette bør kun gjøres i små rom, da det er belastende og tidkrevende. Fukt kluten med rengjøringsvann.

 

Fuktklute
Uttrykket fuktklute brukes når man rengjør med ferdigfuktede kluter. I bygninger med tekstilbelagte gulv kan dette være aktuelt. Man bruker da mikrofiberklut, lettmopp eller frotteklut sammen med et klutestativ. Deretter fjerner mindre mengder smuss i trapper, våtrom og andre steder med hardt eller halvhardt gulvbelegg.

 

 

 

Våte metoder


Våte rengjøringsmetoder må til på steder med mye og/eller vått smuss.

Våtmoppe
Den vanligste metoden er å våtmoppe. Fjern først alt av løst og tørt støv og skitt med en tørr, syntetisk mopp. Deretter legger man rengjøringsvann på et lite område av gulvet og bearbeider vannet med en vaskemopp. Tørk deretter opp med en tørr mopp. Bytt mopp så fort den blir skitten.

 

Våtklute
Mindre rom med mye søl kan våtklutes. Her bruker man mikrofiberkluter, lettmopper eller frottekluter og et klutestativ. Legg rengjøringsvann utover gulvet med en pumpekanne og bearbeid gulvet med kluten. Nal deretter vannet sammen og tørk opp med en klut eller mopp.

 

Svabre
Svaber er et redskap med lange garntråder. Man kan svabre et gulv uten å vri opp redskapet for hånd. Dermed kan man svabre hele gulvet med rent rengjøringsvann, om man bruker 2 bøtter.

 

Spyle
Noen ganger kan det være nødvendig å spyle gulvet. Et eksempel er i produksjonslokaler med mye smuss. Man kan spyle både med vanlig vannslange og med høytrykkspyler.

 

Skure
På svært skitne gulv kan det være nødvendig å skure. Man må også skure for å fjerne gammel polish før ny grunnbehandling med polish. Man kan skure med skurekost eller for hånd. Dette egner seg kun på små arealer, da det er både tidkrevende og svært belastende. Det vanligste er å bruke en skuremaskin. En skuremaskin kan gjøre jobben raskt og effektivt.

Les mer om utleie av skuremaskin for gulv her

 

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Stjern Renhold Service AS tilbyr daglig renhold

 

Vi tilbyr periodisk daglig renhold til både privat og næring til en meget konkurransedyktig pris!

 

Vår avdeling i Trondheim tilbyr høy kvalitet i det arbeidet som utføres med det daglige renholdet som innebærer alt fra:

  • Periodisk renhold i private hjem
  • Trappevask
  • Vinduspuss
  • Hovedrengjøring
  • Kontorvask
  • Tepperens – møbelrens
  • Skuring – boning av gulv
  • Flyttevask – utvask
  • Lagervask
  • Byggvask og brakkevask

 

Sammen med deg kan vi skreddersy en løsning som egner seg best med våre faste lave priser. Vi tilbyr også en prøveperiode på 3 mnd hvor dere ikke er knyttet til en avtale som binder dere.

NB: Vi kommer gjerne på en gratis og uforpliktet befaring for daglig renhold.

Ring Stjern Renhold Service AS i dag på tlf 48 15 47 66 for en hyggelig prat!

Kontaktskjema

Støvtørk av lager

Trivsel med vask av lagergulv

 

Det var 3 intense, men trivelige dager der vi vasket over 4000 m2 fri for betong støv.

 

Lagerbygg

 

Med 4 mann i arbeid tok det oss 3 dager å fullføre oppdraget som besto av:

  • Tørrmoppe alle vegger
  • Støvtørking av detaljer
  • Vaske bort alt av betongstøv på gulv
  • Fjerne tape rester og vaske bort andre merker på vegg og dør

 

Vi hadde 3 dager på vaske alle fryselagrene og besto utfordringen!

 

Fryselager

Ett av lagrene hadde nedfelt ca 30 av arealet.

 

 

Støvtørk av lager

Her er en av våre dyktige renholdere godt i gang med støvtørking av stikkkontakter. Stjern Renhold Service AS

 

kuring av gulv i lager

Her ser du ganske tydelig hvor vi har kjørt over med skuremaskin.

 

 

BR 40/10 C ADV på lager

En suveren maskin til å vaske opp betong støv. All ære til Karcher som står bak denne modellen BR 40/10 C ADV . Effektivt utført renhold på bare 13 timer.

 

Tusen takk til Thermica AS som valgte Stjern Renhold Service AS for samarbeid. Det ble et utrolig flott fryselager på Sveberg (mellom Trondheim og Stjørdal)!

thermicalogo1

 

 

Skulle det være noen andre bedrifter som trenger lagervask, byggvask eller industrivask, er det bare å ringe Stjern Renhold Service AS på tlf: 48 15 47 66

pris på renhold

Hvorfor koster det så mye for renholdtjenester?

 

Prisen kan høres dyr ut når man skal ha renholdstjenester. Selv om vi er billige i pris i forhold til snittet, så kan det hende at du tenker at prisene våre er høye, de også. Men hvorfor er det slik?

 

Det er nemlig ikke bare utbetalt lønn og vaskemidler som skal dekkes ved et oppdrag. Det du betaler for er også direkte og indirekte kostnader som må dekkes. Her er noen eksempler.

Direkte kostnader: Lønnskostnader, andre personalkostnader, sosiale kostnader, arbeidsgiveravgift, bedriftshelsetjeneste, ansvarsforsikring, yrkesskadeforsikring, id-kort og materialkostnader.

Indirekte kostnader: Arbeidsledelse, administrasjon, driftskostnader, opplæring, kursing lokalkostnader, avskrivninger og renter

Andre kostander: Fortjeneste til firmaet, fakturagebyr og merverdigeiravgift.

 

Det er helt klart timelønn til de som utfører renholdet som er den største direkte kostnaden. Men det er ikke bare den timelønna renholderen får utbetalt som koster. Sosiale kostnader som arbeidsgiveravgift, ansvarsforsikring, yrkesskadeforsikring, bedriftshelsetjeneste, feriepenger og sykelønn må også regnes med.

Mange indirekte kostnader må også dekkes, slik som arbeidsledelse og administrasjon. Administrasjonsarbeid innebærer blant annet utforming av nettside, drift og vedlikehold av nettside, føring av timelister, beregning og utbetaling av lønn og lovfestede tillegg, og også innsending av lønnsoppgaver.

For å få bedriften til å gå rundt og for å klare å utføre det arbeidet som skal gjøres, er det også en rekke andre kostnader som må dekkes. Dette inkluderer blant annet kontor, lager, telefonkostnader, vaskemidler, id-kort, arbeidstøy, utstyr til vasking, maskiner og vasking av kluter, mopper og arbeidstøy.

pris på renhold

Avtale pris på renhold

 

Det er mange måter å avtale pris på renhold på. Man kan avtale pris etter befaring, etter hvor mange kvadratmeter som skal vaskes, timespris eller avtale pris på fast renhold etter en prøvevask der vi tar timespris. Vi skal nå gå litt nærmere inn på de forskjellige måtene du kan få din pris på, slik at du kan finne ut hva som er best for deg.

 

Pris etter befaring
Skal du ha flyttevask er det på denne måten du får det mest riktige prisoverslaget . Vi kommer rett og slett på befaring slik at vi selv kan se hvor skittent det er, hvor mange skap det er, hvor mange detaljer det er osv. Dermed kan vi enklere tenke oss til hvor lang tid vi kommer til å bruke på oppdraget.

 

Pris etter antall kvadratmeter
Når du ringer oss, kan vi gi deg et prisoverslag etter hvor mange kvadratmeter huset eller leiligheten som skal vaskes har. Denne prisen trenger ikke å bli 100% riktig da vi selv ikke har sett hvordan huset ser ut.

 

Timespris
Man kan også velge vask etter timespris. Vi blir da enige om en timespris og eventuelt hvor mange timer vi skal vaske. Vi tar alltid timespris på hvitevarer under en flyttevask.

 

Fastpris
Ved faste oppdrag tar vi vanligvis en fastpris for hver vask. Faste oppdrag kan for eksempel være husvask annenhver uke, kontorvask hver uke eller vindusvask annenhver måned. Da er det du som bestemmer hvor ofte det skal vaskes og hvor grundig jobben skal gjøres. Vi tar ofte timespris den første vasken, før vi blir enige med deg om en pris som skal være fast ved hver vask. Dette er fordi vi etter å ha vasket en gang, vet hvor mange timer og ressurser som kommer til å brukes ved hver vask.

Ferdigvasket leilighet

Ferdigstilt leilighet på fossegrenda

Vi er på fossegrenda i Trondheim og tar en rimelig enkel byggvask av leilighet som snart er klar til å flyttes inn i.

 

Vi trives virkelig med denne typen oppdrag, da det er minimalt med fett rester som skal vaskes bort. Her er det mer støv som dominerer og det tar noe tid å bli kvitt alt.

Etter å ha tørrmoppet alle gulv, tak og vegger, er det bare å vente en dag med å komme tilbake igjen for å repetere prosessen på nytt.

Det er ikke før runde 3, at det begynner å bli rent, da det hele tiden er så mye støv i lufta som legger seg etter å ha gått over med mopper i bygget.

Akkurat nå satser vi å at siste rest av støv har lagt seg til over helga, og at vi kan være fornøyd og si oss ferdig med denne byggvask når Mandagen er omme.