Hvordan velge rengjøringsmidler: Innredning og inventar

 

 

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke typer rengjøringsmidler man bør bruke på ulike innredninger og inventar. En hovedregel er at løs tilsmussing fjernes med tørre metoder og at fersk tilsmussing fjernes med fuktig metode, altså med en fuktig klut eller mopp. Disse metodene krever ingen rengjøringsmidler, kun vann. Skal man derimot fjerne fastsittende og/eller vannuløselig smuss trengs det midler som løser opp smusset slik at vi etterpå kan samle det opp med klut eller mopp. Vi tilsetter altså rengjøringsmidler for å enklere kunne løse opp og fjerne smuss.

 

Vi bør alltid bruke så skånsomme midler som mulig, altså normalrengjøringsmidler (pH 5-10). Om dette ikke fjerner smusset må vi enten prøve med mer basiske midler, grovrengjøringsmidler eller med midler tilsatt syre, sanitærrengjøringsmidler. 

Typen smuss bestemmer om man skal gå for basiske eller sterkt sure midler. Objektet vi skal rengjøre bestemmer hvor lavt eller høyt vi kan gå i pH verdi, uten å skade innredningen.

 

Nedenfor vil du få en oversikt over hvilke rengjøringsprodukter som bør brukes på ulike innredninger og inventar, ut i fra tilsmussingen. Du får også vite hva objektene tåler og ikke tåler. Trykk på overskriftene for å lese ytterlige mer om hver enkelt materiale.

 

Malte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Lakkerte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Ubehandlet tre

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Marmor

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Porselen 

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5) eller sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 0-2)

Flaten tåler ikke: Harde slipemidler

Flaten tåler: Syrer og baser

 

 

Rustfritt stål

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt svakt sure rengjøringsmidler.

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5)

Flaten tåler ikke: Saltsyre

Flaten tåler: Baser og syrer

 

 

Glass 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt glasspuss

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

 

Anilinfarget hud

Lett, tørr tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Gammel, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Flekker/søl: Tørr mopp eller klut

Olje/fett: Tørr mopp eller klut

Flaten tåler ikke: Vann

 

Lakkert hud 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Gammel, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Flekker/søl: Husholdningssåpe

Olje/fett: Husholdningssåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Noe vann og såpe

 

Laminat

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Slipemidler og løsemidler

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Vaskehjelp tjenester

Vernetiltak ved arbeid med renholdsmidler

 

 

 

Selv om kravene til renholdsmidler er ganske strenger her i Norge, betyr ikke dette at det ikke er noen vernehensyn å ta hensyn til. I denne artikkelen skal vi ta for oss hvilke vernetiltak som er nødvendige å ta. 

Renholdskjemikalier skal hjelpe oss med å fjerne vanskelige fettflekker, kalkavleiringer og fastsittende smuss. Midlene må derfor ha en viss oppløsende evne på disse forurensningene for at de skal virke. Problemet her er at kjemikaliene ikke vet forskjellen på fettavleiringen på en flate og fettlaget på huden. Kjemikaliene tar dermed også hudfett noe som kan føre til tørre og irriterte hender.

Selv om reglene for kjemikalier i renholdsmidler er strenge, er vi også kommet kort når det gjelder forskning på allergier. Vi omgir oss med stadig flere kjemikalier og dårlig undersøkte stoffer. Det blir mer og mer vanlig mer allergiproblemer og en faktor kan være at vi utsettes for farlige stoffer under rengjøring.

Renholdsmidler er avansert sammensatt på den måten som gir best effekt og er et resultat av grundig forskning. Man skal derfor være forsiktig med å mikse midler selv for å prøve å få til et bedre resultat. Virkningen er veldig avhengig av pH-verdien når det gjelder renholdsmidler. Ved å blande midler kan man fort endre pH-verdien og dermed ødelegge effekten. Underdosering og overdosering er også noe man fort kan oppleve ved å selv mikse og trikse, noe som også kan ødelegge renholdseffekten. Følg derfor alltid anbefalingene til produsenten når du blander såpe.

Endring av pH-verdien kan også føre til at giftige eller helseskadelige gasser oppstår. Blanding av visse midler kan også gi farlige reaksjoner.

Som en hovedregel når det gjelder vernetiltak er det viktig å unngå kontakt med hud og øyne. Unngå også å puste inn aerosoler og midler som støver. Håndvask med mild, parfymefri såpe og god hudpleie er også viktig for å forebygge hudprodukter. Bruk en fet, parfymefri krem til smøring av hud.

Skal man utføre renholdsoppgaver der sterke midler er nødvendig skal man alltid bruke verneutstyr. Dette innebærer hansker i forhold til hva midlene inneholder, øye-/ansiktsvern (skjerm/briller) og verneklær om nødvendig. Ansiktsskjerm og hel vernedress er dog bare nødvendig ved bruk av sterke midler i kombinasjon med metoder som fører til mye søl og sprut. Et eksempel på dette er høytrykksspyling.

Ved tapping eller fortynning av konsentrerte produkter i et åpent system, bør det brukes hansker og vernebriller. Ånderettsvern kan også være nødvendig.

Skal man bruke midler som fører til avdamping av løsemidler eller andre skadelige stoffer, for eksempel ammoniakk eller plastmyknere, er god ventilasjon nødvendig. Er det ikke mulighet for god ventilering skal ånderettsvern brukes.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Mikrofiberklut

Renhold med Mikrofiber

 

 

Mikrofiber blir brukt til flere ting innen renhold. Blant annet til kluter, mopper og rengjøringsvotter. Materialet passer godt til regelmessig renhold av gulv, innredning og inventar . Mikrofiber brukes også til grovrengjøring av dusjer og kjøkken, fjerning av fingermerker på laminatdører og dører av stål, til å polere børstet stål og messing og til rengjøring av glass og speil.

mikrofiber klut for rengjøring av vaskebyrå

Her ser du hvor tett fibrene er på kluten

Visste du at en god klut også tar med seg bakterier ved rengjøring uten vann?

Mikrofiber er, som navnet sier, en svært liten fiber. Sammenlignet med et hårstrå er disse klutene fra 1/10 til 1/100 mindre i diameter. For å oppnå så tynne fibre, blir fibre av polyester splittet opp. Dette kan gjøres gjennom kjemiske prosesser eller ved at fibrene kløyves av en vannstråle under høyt trykk.

Mikrofiber kan enten bestå av kun polyester eller bestå av flere ulike fibertyper. Enkelte mikrofiber kan har en god smussløsende effekt, men klarer ikke å suge til seg fuktighet. Andre klarer å både løse opp og også trekke til seg alt av smuss, fett og fuktighet.

Det som gir mikrofiber de ulike egenskapene er fremstillingsmåten. Man kan altså avpasse egenskapene etter tiltenkt bruksområde. Ren polyester kan kunne gi et mikrofibermateriale som er særlig effektiv til å løse opp fett og smuss ved at overflaten på tekstiler får et ekstra stort volum. Stoffer av mikrofiber som ser ut som syntetisk vaskeskinn, frotte e.l. er eksempler på en slik type mikrofiber.

Polyesterfiberen er en lipofil, det vil si et fettelskede fiber. Men polyesterfibre trekker normalt dårlig til seg vann. For å kunne gi mikrofiberen hydrofile, vanntiltrekkende, egenskaper bli mikrofiber av ren polyester formet som et hårrør, den blir altså gjort kapillær. Dermed vil mikrofiberen også klare å trekke til seg vann og annen fuktighet.

Enkelte mikrofiber består både av polyester og polyamid. Dette kalles tokomponents mikrofiber. Da er det er delen med polyester som på en måte skjærer løs smuss og fett fra overflaten. En kjerne av polyamid suger opp fuktigheten. Andre mikrofiber gjøres hydrofile ved å tilsette bomull.

 

Før man går til innkjøp av mikrofiber i store kvantum, er det flere ting man bør undersøke:

  • Hva koster per mopp/klut?
  • Hva er bruksprisen? Det vil si: Hvor mange ganger kan den brukes og vaskes før den er utslitt?
  • Hvordan skal man vaske klutene/moppene?
  • Hvor mange grader kan man vaske klutene og moppene med?
  • Skal klutene og moppene brukes tørre? Fuktet med kaldt vann?
  • Kan klutene eller moppene lage riper på laminat? Hva med høypolert stål?
  • Er det lett å få vasket ut fargestoffer, fett osv. fra moppen/kluten?
  • Suger klutene og moppene til seg fuktighet?
  • Hva tåler klutene/moppene? Hva tåler de ikke?

 

Materialer av mikrofiber har ofte en høyere innkjøpspris enn kluter og mopper av annet materiale som bomull og bomull/polyester. Lengre levetid kan dog føre til at bruksprisen blir den samme eller lavere. Forutsetningen for dette er at mikrofiberen blir vasket ved riktig temperatur, at de vaskes separat og at de ikke behandles med løsninger av klor.

Ved rengjøring med tørr mikrofiber er det fibrene som sammen med statisk elektrisitet som trekker til seg smuss. Ved rengjøring med fuktig mikrofiber skal fibrene fuktes med rent, kaldt vann. Det er da de fett- og fuktløsende egenskapene som fibrene har som løser opp og trekker til seg smusset.

Vi i Stjern Renhold Service AS, benytter mikrofiber til alle former for renhold for å oppnå best mulig resultat. For å nevne noen typer:

  • Flyttevask
  • Daglig renhold
  • Trappevask
  • Brakkevask
  • Byggvask

 

Ønsker du hjelp til rengjøring av et vaskebyrå i Trondheim? Vi kan tilby en prøvevask for å gi et rimelig pristilbud for fast renhold av din bolig. Kontakt oss i dag for en hyggelig prat.

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vask av tak og vegger

Periodisk rengjøring: Tak og vegger

 

 

Utgangspunktet når man vasker skal alltid være å få et tilfredsstillende resultat ved hjelp av metoder som gir minst mulig arbeidsbelastning. Samtidig skal man unngå å skade overflaten. Dette er spesielt viktig når det gjelder de renholdsoppgavene man utfører ofte. Tenk alltid over hvordan man på enklest måte kan gjøre arbeidet, men minst mulig arbeidsbelastning og uten å skade flatene.

Hvor ofte man skal rengjøre tak og vegger avhenger av en rekke faktorer: Avtalte kvalitetsprofiler, krav i forskriften, krav til renholdshygiene, økonomi og tilsmussing. Man kan rengjøre vegger og tak med tørre, fuktige eller våte metoder.

Den enkleste metoden er å fjerne synlig støv fra veggene og taket ved tørr metode. Man kan da bruke en tørr mikrofibermopp eller en støvsuger. For fuktig metode kan man bruke fuktige mopper og kluter. Mye og fastsittende smuss krever våt rengjøring. Man må da løse opp smusset med rengjøringsvann. Sprut gjerne rengjøringsvannet på veggene og taket med en pumpekanne eller en lavtrykksprøyte. Tørk av med fuktige mopper eller kluter.

Steder som våtrom og produksjonslokaler med mye fastsittende smuss kan kreve spesielle metoder for å få rene. Hjelpemidler som skumleggingsapparat, damprenser eller motordrevne børster kan da være aktuelt. Høytrykksspyler kan være aktuelt i rom med gulvsluk.

 

Klargjøre før rengjøring

Start med å fjerne alle bilder o.l. fra veggene. Trekk møblene bort fra veggen. Skal man bruke våt metode kan det være nødvendig å dekke til møblene med plast. Dersom man har teppegulv eller gulv som ikke tåler vann, kan gulvene også beskyttes med plast. Eventuelt kan man legge mopper langs gulvlistene.

 

 

Rengjøring av vegger

Skal man vaske både vegger og tak, skal man alltid starte med veggene. Om ikke kan rengjøringsvann renne fra taklistene og nedover tørre skitne vegger. Dette kan føre til striper som det er vanskelig å vaskes bort.

 

Tørr metode: Mopp
Bruk en tørr mikrofibermopp. Den vil trekke til seg alt av løst og tørt smuss. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre mens du fører moppen med samme side foran i parallelle loddrette raster opp og ned veggen. Jobb med skuldrene senket og med armene så tett inntil kroppen som mulig. Bytt mopp ved behov.

 

Tørr metode: Støvsuge
Tekstiltapeter og mursteinsvegger er særlig egnet for støvsuging. Bruk helst en bærbar støvsuger og en mykt munnstykke. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre og før munnstykket i parallelle, loddrette raster over veggen.

 

Fuktig metode
Bruk en fuktig mopp. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre samtidig som du fører moppen i parallelle, loddrette raster opp og ned veggen. Helt nederst på veggen kan man heller stå i gangstilling parallelt med veggen og føre moppen i en vannrett linje.

Jobb hele tiden med senkede skuldre og armene så tett inntil kroppen som mulig. Skift mopp ved behov

 

Våt metode: Lavtrykkssprøyte/pumpekanne
Flater med mye synlig smuss, som tåler vann, kan rengjøres med våt metode. Bland rent vann og egnet rengjøringsmiddel i en pumpekanne. Pump kannen slik at det danner seg et trykk. Still inn dysen slik at den spruter en ståle. Ikke still den inn på å dusje ut vannet. Dette vil nemlig føre til at rengjøringspartiklene spres unødvendig mye ut i luften, noe som kan gi irritasjoner ved innånding.

Start med å sprute nederst på veggen, og jobb deg oppover. Ikke start øverst. Dette kan nemlig føre til at vannet renner ned på en tørr skitten flate, noe som gir striper som er vanskelige å fjerne. La rengjøringsvannet ligge å virke en stund før du starter med mopp. Legg på rengjøringsvann på et nytt felt før du starter med den første, slik at vannet får tid til å virke inn, uten at du trenger å kaste bort tid på å vente.

Er veggen porøs bør rengjøringsvann legges på med en svamp slik at veggen ikke blir for fuktig.

Aldri la rengjøringsvann og oppløst smuss tørke inn. Dette kan gi stygge skjolder som er vanskelige å fjerne. Tørk av rengjøringsvannet og smusset med en mopp. Stå med bena i gangretning mot veggen og overfør vekten fra det ene benet til det andre. Før moppen i parallelle, loddrette raster opp og ned veggen. Skift mopp ved behov.

 

Våt metode: Skum
Skitne vegger som tåler vann, i et rom med sluk, kan rengjøres med skum. Dette forlenger virkningstiden til kjemikaliene.

Bruk en skumpistol med beholder og doseringsdyse. Bland egnet rengjøringsvann i beholderen. Før pistolen i vannrette linjer langs veggen i rolige bevegelser samtidig som du trykker ut skum. Start nederst og jobb deg oppover. Husk at skummet må være i så tynne lag at det blir sittende på veggen. Vanligvis må skummet ligge i 10-15 minutter. Spyl tilslutt skummet bort med en rent vann fra en vannslange eller en høytrykkspyler. Vannrester kan ved behov fjernes med en myk nal eller med mopp.

 

 

 

Rengjøring av tak

Tørr metode
Bruk en tørr mikrofiberklut. Den vil trekke til seg alt av løst, tørt smuss. Jobb med senkede skuldre og armene inntil kroppen. Man kan enten gå frem og tilbake over gulvet samtidig som man holder moppen skrått foran seg. Eller man kan føre moppen frem og tilbake i brede raster samtidig som man står med en bred benstilling og fører vekten over fra den ene foten til den andre.

 

Våt metode
Skal man rengjøre tak med våt metode kan man enten bruke en pumpekanne med rengjøringsvann eller bruke en mopp fuktet med rengjøringsvann. La uansett rengjøringsvannet få tid til å virke. La vannet oppløse ett felt samtidig som du tørker av oppløst vann og smuss fra et annet felt. Dermed sparer man tid. Bruk tørre eller fuktige mopper. Skift mopp ved behov.

Man kan enten gå frem og tilbake over gulvet samtidig som man holder moppen skrått foran seg. Eller man kan føre moppen frem og tilbake i brede raster samtidig som man står med en bred benstilling og fører vekten over fra den ene foten til den andre.

 

 

Etterarbeid

Etter at man har vasket tak og vegger med våt metode er det viktig å tørke opp vannsøl og fjerne eventuelle flekker fra gulvet. Sett til slutt på plass møbler og utstyr.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Trendy tepper

Hvordan vedlikeholde tekstilbelagte flater

 

 

Det er mange ulike metoder som kan brukes for å vedlikeholde tekstilbelagte flater. Hva du skal vedlikeholde bestemmer hvilken metode som bør brukes. Vi skal her ta for oss metodene tørrense, fuktrense, fuktsjamponere, våtsjamonere, våtrense og impregnere. 

 

Tørrense
Tekstile gulvbelegg som ikke tåler vann kan renses ved hjelp av en tørrensemasin og rensepulver. Rensepulveret inneholder sterkt absorberende partikler slik at det løser opp og trekker seg til seg smusset på tekstilfibrene.

Husk å støvsuge bort alt av tørt og løst smuss før du starter med rensingen. Strø deretter rensepulveret utover teppet. Ikke strø på mer enn 10 kvadratmeter om gangen. Fokuser spesielt på skitne områder. Jobb deretter rensepulveret ned i teppet med børstevalsene på tørrrensemaskinen. La pulveret virke en stund etterpå. Hvor lenge pulveret bør ligge å virke avhenger av hvor skittent teppe er.

Børst først frem og tilbake mot luvretningen. Børst deretter med luven. Avslutt med å kjøre maskinen i luvens lengderetning. På mindre flater kan man alternativt bearbeide teppe for hånd med en halvstiv børste på en langkost.

Etter en drøy halvtime vil teppe føles tørt igjen. Det er da viktig å støvsuge for å få bort rester av rensemiddelet og oppløst smuss. For å fjerne partikler lengre ned i teppeluven bør en børstestøvsuger brukes.

Det kan være nødvendig å frisere tepper med høy luv med en stiv børste, før teppe har tørket helt.

 

 

Fuktrense
Fuktrensing er aktuelt når tekstilet tåler litt, men ikke mye, fuktighet. Støvsug teppet før du starter. På små arealer kan man fuktrense ved hjelp av en fuktig mopp eller klut og kaldt vann tilsatt et syntetisk rengjøringsmiddel. Stå med bena i arbeidsretning og avlast armene ved å bruke musklene i bena. Dette er dog veldig tungt arbeid. På større arealer bør man derfor heller heller bruke en fuktig moppskive/børste og skuremaskin. Moppeskiven kan være av bomull og polyester eller av mikrofiber. Man fukter først synlige flekker med kaldt vann tilsatt et egnet rensemiddel. Deretter kjører man over gulvet med maskinen påsatt moppeskiven. Skift moppeskiven etter behov.

På grunn av av teppegulvet vil være gåtørt under hele prosessen, egner metoden seg også på områder der man ikke har mulighet for å stenge av. Tepper med kort luv egner seg best til denne metoden.

 

 

Fuktsjamponere
Fuktsjamponering er aktuelt på tekstiler som tåler fuktighet. Start med å støvsuge tekstilet. Jobb deretter skummet ned i tekstilet ved hjelp av en sjamponeringsmaskin. Noen maskiner suger også opp løst smuss og skum, mens andre kun kan brukes til å bearbeide skummet. På mindre arealer kan man legge skummet for hånd ved hjelp av en børste med skaft.

Støvsug tekstilet igjen når det har tørket slik at sjamporester og løst smuss fjernes.

 

 

Våtsjampnere
Våtsjamonering kan utføres på tekstiler som tåler vann. Start med å støvsuge gulvet. Ved våtsjamonering tilfører man rengjøringsvann børstene og skurer med maskinen.

Svært skitne, syntetiske tepper er utmerket å vedlikeholde med denne metoden. Tepper av ull kan derimot krympe av den sterke mekaniske bearbeidingen.

Våtsjamonering kan utføres med denne maskinen

 

 

Våtrense
Start med å støvsuge tekstilet. For en dyprens spyler man rengjøringsvann ned i tekstilet med en tepperenser og lar det virke ett par minutter. Sug deretter opp vannet med renseren. For en lettere rens kan man spyle og suge opp vannet samtidig. Tørketiden er da 2-10 timer. Tørketiden etter en dyprens er noe lengre. Metodene kan brukes på alle typer tekstiler som tåler vann, for eksempel bilseter, sofa, stoler, teppegulv og tepper.

Lei tepperenser her

 

Etter vedlikehold
Tekstile gulvbelegg som har fått rens med våt metode bør bearbeides med en stiv kost mens gulvet fortsatt er vått. Ved å “dytte opp” teppet ved å koste i motsatt retning av fibrene vil teppe også tørke fortere.

Aldri bruk møbler eller gå på tepper som ikke enda er helt tørre. Dette kan ødelegge fibrene og gi sjenerende merker som ikke går bort igjen.

 

Impregnere tekstile flater
Impregnerer man tekstiler vil de beskyttes mot slitasje og fett og smuss vil ha vanskeligere for å trenge inn i stoffet. Tekstilene blir da enklere å holde rene og flekker vil enklere la seg fjerne.

Vi tilbyr tekstilimpregnering

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ulike typer renhold

Ulike typer renhold

 

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss tre typer renhold: Programmert renhold, renhold etter behov og behovtilpasset renhold med kvalitetsmål.

 

Programmert renhold

Programmert renhold er renhold der man har en plan for renholdet. Planen sier ofte hvor det skal gjøres rent og hvilke metoder som skal brukes. Eksempler er hvilke rom skal skal rengjøres, hvor mange kvadratmeter gulv som er på hvert rom, hvilke metoder som skal brukes i de enkelte rommene og hvor ofte og på hvilken dager renholdet skal skje. Programmert renhold er en svært vanlig måte å utføre renhold på i dag.

 

Renhold etter behov

Renhold etter behov går ut på at man sjekker ut de ulike rommene og utfører renhold når tilsmussingen er større enn avtalt. Renhold etter behov var en mye brukt metode fra tidlig 1980-årene. I dag er denne metoden mindre brukt.

 

Behovstilpasset renhold med kvalitetsmål

Dersom renholderne selv skal vurdere behov og kvalitet blir resultatet svært avhengig av den personen som utfører renholdet. Tidlig i 1990-årene begynte man derfor å beskrive kvaliteter for renhold. For hvordan skal de ulike lokalene se ut etter at behovsvurdert renhold er utført?

 

Synlige kvalitetsmål
Synlige kvalitetsmål er beskrivelsen på hvordan lokaler og renholdsobjekter ser ut etter rengjøringen. Dersom lokalene eller renholdsobjektene tilfredsstilte de synlige kvalitetsmålene før rengjøringen, var det ikke nødvendig å rengjøre. Renholderne måtte derfor før renholder vurdere hvordan flatene så ut, om det var nødvendig å rengjøre, hvor nødvendig det var å rengjøre og hvilke metoder som skulle brukes slik at rengjøringen oppfylte de synlige kvalitetsmålene.

Her er noen eksempler på beskrivelser av synlige kvalitetsmål.
Etter rengjøring skal renholdsobjektet være…

  • Tilfredsstillende etter hygienisk standard og i samsvar med gjeldende forskrifter eller hygieneinstrukser.
  • Uten synlige flekker eller søl.
  • Uten iøynefallende smuss, flekker og søl.
  • Uten skjemmende miljøbelastende smuss
  • Uten synlige skjolder.
  • Vedlikeholdt med vedlikeholdsmiddel.
  • Uten synlige gangstier.
  • Uten iøynefallende gangstier.
  • Uten følbart smuss.
  • Blank.
  • Etterfylt (eks: Beholdere for såpe, papir osv.)
  • Tom (eks: søppelbøtter, askebeger)

 

Målbare kvalitetsmål
Målbare kvalitetsmål kan hjelpe til med å dokumentere avtalt kvalitet, på en objektiv måte.

Det er ulike typer måleutstyr som kan brukes for å måle kvaliteten i renholdet. Noen eksempler er glansmåler for å måle glans, friksonsmåler for å måle glatthet og sklisikkerhet, støvmåler for å måle støv og CO2-måler eller partikkelteller for å måle luftkvaliteten.

  • En glansmåler måler reflektert lys fra en flate i glansgrader. Glansgradene går fra 0, helmatt til 100, helblank.
  • En friksjonsmåler måler friksjonen mellom en overflate og en kloss.
  • En støvmåler måler støvdekkeprosenten.
  • En partikkelteller registrerer partikler.
  • En Co2-måler måler CO2- innholdet i luften.

Det er viktig at man kan å bruke de ulike måleapparatene slik at man på riktig måte klarer å dokumentere de målbare kvalitetsmålene.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rengjøring av harde flater

Renhold og kvalitet

 

Forutsetningen for all kvalitet er motivasjon og egenskaper.
Personlig kvalitet er evnen man har til å innfri de kravene og forventningene man har til seg selv. Omgivelsene opplever derimot din personlige kvalitet i forhold til sine egne forventninger.

Kvalitet når det gjelder renhold er den evnen man har til å oppfylle kravene og forventningene til oppdragsgiver. Kundens grad av tilfredsstillelse kan brukes for å måle kvaliteten.

Hver enkelt er ansvarlig for kvaliteten av sitt eget arbeid. Kvalitet i forhold til renhold er blant annet avhengig av forventninger omgivelsene har til renholdet, personene som har ansvar for renholdet og personene som utfører jobben. Samspillet mellom disse personene er svært avgjørende for resultatet.

Kvaliteten av renholdet er også avhengig av andre faktorer. Avtalen som er inngått mellom renholder og arbeidsgiver, eventuelt mellom renholdsfirma og oppdragsgiver, er en av disse faktorene. Hvordan renholdet utføres, hvordan kjøperen av renholdet og brukeren oppfatter resultatet er også viktige faktorer.

Kunden vil oppfatte resultatet, altså kvaliteten på renholdet, som tilfredsstillende når resultatet av renholdet samsvarer med forventningene til kunden. Kunden vil oppfatte renholdskvaliteten som god når resultatet er bedre enn forventet.

Folk har svært forskjellig oppfatning av hva et godt renhold er. Noen er fornøyde etter en minimal innsats. Andre igjen kan bruke mye tid og krefter, men aldri bli fornøyd med resultatet.

Både oppdragsgiveren, brukerne av lokalet og renholderen kan ha ulike meninger om kvaliteten av renholdet.  Det er ikke uvanlig at det er uenighet mellom arbeidsgiver, brukerne og renholderne når det gjelder spørsmålet om hvor mye renhold som er nødvendig.

Mange arbeidsgivere/kunder ønsker et godt renhold, med er ikke alltid villige til å betale den prisen det vil koste. Renholdere kan da oppleve stress og overbelastning når de prøver å tilfredsstille slike kunder. Arbeidstida strekker rett og slett ikke til. Det aller beste for renholdsbedriften er derfor å ikke ta på seg slike kunder.

Som vi ser er god nok kvalitet et vanskelig spørsmål. Den beste måten å unngå konflikter på er god kommunikasjon mellom lederen av bedriften, renholderne og kunden. 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp Stjørdal – SRS til tjeneste

Stjern Renhold Service AS, ekspanderer nå med sine vasketjenester i Stjørdal kommune

Ved å benytte SRS som er et offentlig godkjent rengjøringsbyrå, kan du være trygg på at renholdet blir utført etter krav og forventninger som ligger i denne type tjeneste. Ved å benytte oss til prøvevask i Stjørdal og omegn, kan vi tilby en fastpris uansett om det er ønskelig med en ukentlig helgevask, hver andre uke eller om det holder med kun 1 gang pr mnd.

NB: Fastprisen inkluderer alle utgifter til oppdraget eks. mva.

Hvorfor velge SRS?

  • Vi er et godkjent vaskebyrå
  • Vi tilbyr meget konkurransedyktige priser
  • Vi fokuserer på å bygge relasjoner med kunden ved å benytte faste renholdere til faste kunder
  • På grunn av vårt brede spekter av tjenester, kan vi skreddersy en løsning akkurat for deg
  • Vi bringer alt av nødvendig utstyr for den jobben som skal utføres
  • Vi tilbyr varierte løsninger for allergikere
  • Med fokus på grønt renhold, tilbyr vi ulike alternative løsninger som besparer miljøet
  • Vi jobber både for private og næring

Eksempler på hva vi kan utføre

  • Skifte og re opp seng
  • Støvtørk og vask av alle overflater
  • Støvsuging av alle rom
  • Kjøring av søppel
  • Rens av tepper
  • Tørrmopping av tak og vegger
  • Vask av alle karmer og listverk
  • Vask av alle gulv i alle rom
  • Dampfresing av områder som er vanskelig å nå
  • Desinfisering av baderom og toalett
  • Rengjøring av hvitevarer inn og utvendig
  • Grundig vask av kjøkkenskap inn og utvendig

Stjern Renhold Service AS tilbyr også:

Vaskehjelp på Stjørdal er bare en av flere tjenester som vi tilbyr!

SRS har opparbeidet seg høy kompetanse innen tjenester som visningsvask, flyttevask, fjerning av mose på tak, fasadevask og kontorvask. Skulle du ønske et pristilbud av oss, kan du benytte deg av vårt kontaktskjema, og vi vil respondere innen kort tid.

Vaskehjelp Stjørdal >>>

Stjørdal tilbake i tid

Vaskehjelp tjenester

Arbeidsplanlegging: Renhold

 

 

Mennesker tar fatt på oppgaver på forskjellige måter. Noen starter bare å jobbe uten planlegging, og tar problemene som de kommer. Andre igjen tar seg god tid til å planlegge og forberede seg til det arbeidet som skal utføres. Dette gjelder også i renholdsbransjen.

 

Noen starter bare å vaske uten å først vurdere renholdsbehovet og tenke på hvordan man på best mulig måte skal oppnå avtalt kvalitet. Dette kalles impulsmetoden. Man blir da blant annet løpende fram og tilbake mellom utstyret og det rommet man vasker i, fordi man hele tiden mangler ett eller annet. Dette tar selvfølgelig mer tid og krefter enn om man hadde planlagt godt på forhånd.

 

God planlegging er mer enn halve arbeidet. Tenk gjennom hva du vanligvis bruker å gjøre i forskjellige romtyper, for eksempel bad og kjøkken. Spør deg selv hva du er nødt til å gjøre og hvordan du på best mulig måte kan kombinere ulike oppgaver. Slik skaper du grunnlaget for god planlegging og dermed også et godt utført arbeid.

 

Her er noen nyttige spørsmål man bør tenke over når man skal planlegge renholdet av et rom:

  • Hvordan er dagens renholdsbehov? Hvordan skal vi eventuelt vurdere dette?
  • Hvilke metoder skal vi bruke? Hvilket utstyr trenger vi til disse metodene?
  • Hvor skal vi begynne med rengjøringen? Og i hvilken rekkefølge bør vi rengjøre ting?
  • Hvordan jobbe på en måte som fører til minst mulig belastninger og slit?

 

Alle disse spørsmålene er spørsmål som er profesjonell renholder bør stille seg før man starter arbeidet. Skriv ned svarene du kommer frem til. Ved å planlegge på en slik måte vil man redusere behovet for å gå inn og ut av lokalet og man klarer i tillegg til å finne frem til rasjonelle måter å jobbe på.

 

Når man har lagt en plan er det etterpå viktig å prøve den ut i praksis. Prøv rett og slett å jobbe etter planen. Kanskje fungerte ikke planen like godt som planlagt. Man må da forandre planen. Til slutt vil man komme frem til en god plan med så praktiske løsninger som mulig.
I starten når man begynner med å arbeide etter en plan, vil det mest sannsynlig ta lengre tid enn til “vanlig”. Det tar tid å legge til seg nye vaner og rutiner, selv om de er bedre enn de gamle vaner. Når man derimot har satt seg inn i og blir vant til de nye rutinene vil arbeidet være både lettere og mer effektivt. Når man lærer seg til å planlegge godt får man til slutt gjort mer på kortere tid, i tillegg til at belastningen blir mindre.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Eksempler på fysikk i praksis

Arbeidsmiljøfaktorer innen renhold

 

Når man driver med renhold er det flere fysiske arbeidsmiljøfaktorer til stede, både mekaniske/ergonomiske og kjemiske/biologiske. Vi skal i denne artikkelen ta for oss noen av disse faktorene. Hva kan man gjøre for å unngå at disse arbeidsmiljøfaktorene fører til overbelastning og ubehag?

 

Av mekaniske/ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer kan følgende være tilstede:

  • Arbeid over skulder
  • Arbeid på huk/kne
  • Arbeid stående
  • Ensidig gjentatt arbeid
  • Repeterende hånd/arm bevegelser

 

For å unngå at dette fører til overbelastning er det en rekke ting man kan gjøre:

  • Når man er et sted og vasker er det vanligvis mange forskjellige arbeidsoppgaver som skal utføres. Man kan unngå repeterende, ensidig arbeid ved å bytte på hva man gjør. Eksempel: Man står/sitter på huk/kne og skurer kjøkkenskap. Man kjenner at det begynner å bli slitsomt. Dermed vasker man vinduene i huset før man igjen fortsetter på kjøkkenet. Eventuelt kan man spørre medarbeideren om hun/han kan ta resten av skapene.
  • Ta mange små pauser.
  • Gjøre det tyngste arbeidet sammen, slik at man slipper å gjøre det mest belastende alene.
  • Trene opp de utsatte musklene med styrketrening.
  • Få nok hvile, mat og restutisjon.
  • Stille inn moppen o.l. til rett lengde slik at man slipper unødvendig mye arbeid over skulder.
  • Variere mellom å bruke høyre og venstre hånd.
  • Variere mellom å jobbe stående og “ved gulvet”.

 

 

Av kjemiske/biologiske arbeidsmiljøfaktorer kan følgende være tilstede:

  • Organiske støv
  • Rengjøringsmidler
  • Vann på huden

 

For å begrense ubehaget disse faktorene kan skape, er det flere ting man kan gjøre:

  • Bruke munnbind slik at man begrenser “inntaket” av organsike støv og rengjøringsmidler til luftveiene.
  • Bruke hansker og langermet genser om man er plaget med tørr hud og kontakteksem.
  • Smøre seg daglig med en fet, parfymefri håndkrem.
  • Bruke spruteflasker som kun avgir skum. Slike spruteflasker fører til at man tar opp mindre, eller ingen, såpe til luftveiene.

 

 

Les også: