Hvordan velge rengjøringsmidler: Innredning og inventar

 

 

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke typer rengjøringsmidler man bør bruke på ulike innredninger og inventar. En hovedregel er at løs tilsmussing fjernes med tørre metoder og at fersk tilsmussing fjernes med fuktig metode, altså med en fuktig klut eller mopp. Disse metodene krever ingen rengjøringsmidler, kun vann. Skal man derimot fjerne fastsittende og/eller vannuløselig smuss trengs det midler som løser opp smusset slik at vi etterpå kan samle det opp med klut eller mopp. Vi tilsetter altså rengjøringsmidler for å enklere kunne løse opp og fjerne smuss.

 

Vi bør alltid bruke så skånsomme midler som mulig, altså normalrengjøringsmidler (pH 5-10). Om dette ikke fjerner smusset må vi enten prøve med mer basiske midler, grovrengjøringsmidler eller med midler tilsatt syre, sanitærrengjøringsmidler. 

Typen smuss bestemmer om man skal gå for basiske eller sterkt sure midler. Objektet vi skal rengjøre bestemmer hvor lavt eller høyt vi kan gå i pH verdi, uten å skade innredningen.

 

Nedenfor vil du få en oversikt over hvilke rengjøringsprodukter som bør brukes på ulike innredninger og inventar, ut i fra tilsmussingen. Du får også vite hva objektene tåler og ikke tåler. Trykk på overskriftene for å lese ytterlige mer om hver enkelt materiale.

 

Malte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Lakkerte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Ubehandlet tre

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Marmor

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Porselen 

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5) eller sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 0-2)

Flaten tåler ikke: Harde slipemidler

Flaten tåler: Syrer og baser

 

 

Rustfritt stål

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt svakt sure rengjøringsmidler.

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5)

Flaten tåler ikke: Saltsyre

Flaten tåler: Baser og syrer

 

 

Glass 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt glasspuss

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

 

Anilinfarget hud

Lett, tørr tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Gammel, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Flekker/søl: Tørr mopp eller klut

Olje/fett: Tørr mopp eller klut

Flaten tåler ikke: Vann

 

Lakkert hud 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Gammel, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Flekker/søl: Husholdningssåpe

Olje/fett: Husholdningssåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Noe vann og såpe

 

Laminat

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Slipemidler og løsemidler

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Vaskehjelp tjenester

Vernetiltak ved arbeid med renholdsmidler

 

 

 

Selv om kravene til renholdsmidler er ganske strenger her i Norge, betyr ikke dette at det ikke er noen vernehensyn å ta hensyn til. I denne artikkelen skal vi ta for oss hvilke vernetiltak som er nødvendige å ta. 

Renholdskjemikalier skal hjelpe oss med å fjerne vanskelige fettflekker, kalkavleiringer og fastsittende smuss. Midlene må derfor ha en viss oppløsende evne på disse forurensningene for at de skal virke. Problemet her er at kjemikaliene ikke vet forskjellen på fettavleiringen på en flate og fettlaget på huden. Kjemikaliene tar dermed også hudfett noe som kan føre til tørre og irriterte hender.

Selv om reglene for kjemikalier i renholdsmidler er strenge, er vi også kommet kort når det gjelder forskning på allergier. Vi omgir oss med stadig flere kjemikalier og dårlig undersøkte stoffer. Det blir mer og mer vanlig mer allergiproblemer og en faktor kan være at vi utsettes for farlige stoffer under rengjøring.

Renholdsmidler er avansert sammensatt på den måten som gir best effekt og er et resultat av grundig forskning. Man skal derfor være forsiktig med å mikse midler selv for å prøve å få til et bedre resultat. Virkningen er veldig avhengig av pH-verdien når det gjelder renholdsmidler. Ved å blande midler kan man fort endre pH-verdien og dermed ødelegge effekten. Underdosering og overdosering er også noe man fort kan oppleve ved å selv mikse og trikse, noe som også kan ødelegge renholdseffekten. Følg derfor alltid anbefalingene til produsenten når du blander såpe.

Endring av pH-verdien kan også føre til at giftige eller helseskadelige gasser oppstår. Blanding av visse midler kan også gi farlige reaksjoner.

Som en hovedregel når det gjelder vernetiltak er det viktig å unngå kontakt med hud og øyne. Unngå også å puste inn aerosoler og midler som støver. Håndvask med mild, parfymefri såpe og god hudpleie er også viktig for å forebygge hudprodukter. Bruk en fet, parfymefri krem til smøring av hud.

Skal man utføre renholdsoppgaver der sterke midler er nødvendig skal man alltid bruke verneutstyr. Dette innebærer hansker i forhold til hva midlene inneholder, øye-/ansiktsvern (skjerm/briller) og verneklær om nødvendig. Ansiktsskjerm og hel vernedress er dog bare nødvendig ved bruk av sterke midler i kombinasjon med metoder som fører til mye søl og sprut. Et eksempel på dette er høytrykksspyling.

Ved tapping eller fortynning av konsentrerte produkter i et åpent system, bør det brukes hansker og vernebriller. Ånderettsvern kan også være nødvendig.

Skal man bruke midler som fører til avdamping av løsemidler eller andre skadelige stoffer, for eksempel ammoniakk eller plastmyknere, er god ventilasjon nødvendig. Er det ikke mulighet for god ventilering skal ånderettsvern brukes.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ulike typer renhold

Ulike typer renhold

 

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss tre typer renhold: Programmert renhold, renhold etter behov og behovtilpasset renhold med kvalitetsmål.

 

Programmert renhold

Programmert renhold er renhold der man har en plan for renholdet. Planen sier ofte hvor det skal gjøres rent og hvilke metoder som skal brukes. Eksempler er hvilke rom skal skal rengjøres, hvor mange kvadratmeter gulv som er på hvert rom, hvilke metoder som skal brukes i de enkelte rommene og hvor ofte og på hvilken dager renholdet skal skje. Programmert renhold er en svært vanlig måte å utføre renhold på i dag.

 

Renhold etter behov

Renhold etter behov går ut på at man sjekker ut de ulike rommene og utfører renhold når tilsmussingen er større enn avtalt. Renhold etter behov var en mye brukt metode fra tidlig 1980-årene. I dag er denne metoden mindre brukt.

 

Behovstilpasset renhold med kvalitetsmål

Dersom renholderne selv skal vurdere behov og kvalitet blir resultatet svært avhengig av den personen som utfører renholdet. Tidlig i 1990-årene begynte man derfor å beskrive kvaliteter for renhold. For hvordan skal de ulike lokalene se ut etter at behovsvurdert renhold er utført?

 

Synlige kvalitetsmål
Synlige kvalitetsmål er beskrivelsen på hvordan lokaler og renholdsobjekter ser ut etter rengjøringen. Dersom lokalene eller renholdsobjektene tilfredsstilte de synlige kvalitetsmålene før rengjøringen, var det ikke nødvendig å rengjøre. Renholderne måtte derfor før renholder vurdere hvordan flatene så ut, om det var nødvendig å rengjøre, hvor nødvendig det var å rengjøre og hvilke metoder som skulle brukes slik at rengjøringen oppfylte de synlige kvalitetsmålene.

Her er noen eksempler på beskrivelser av synlige kvalitetsmål.
Etter rengjøring skal renholdsobjektet være…

  • Tilfredsstillende etter hygienisk standard og i samsvar med gjeldende forskrifter eller hygieneinstrukser.
  • Uten synlige flekker eller søl.
  • Uten iøynefallende smuss, flekker og søl.
  • Uten skjemmende miljøbelastende smuss
  • Uten synlige skjolder.
  • Vedlikeholdt med vedlikeholdsmiddel.
  • Uten synlige gangstier.
  • Uten iøynefallende gangstier.
  • Uten følbart smuss.
  • Blank.
  • Etterfylt (eks: Beholdere for såpe, papir osv.)
  • Tom (eks: søppelbøtter, askebeger)

 

Målbare kvalitetsmål
Målbare kvalitetsmål kan hjelpe til med å dokumentere avtalt kvalitet, på en objektiv måte.

Det er ulike typer måleutstyr som kan brukes for å måle kvaliteten i renholdet. Noen eksempler er glansmåler for å måle glans, friksonsmåler for å måle glatthet og sklisikkerhet, støvmåler for å måle støv og CO2-måler eller partikkelteller for å måle luftkvaliteten.

  • En glansmåler måler reflektert lys fra en flate i glansgrader. Glansgradene går fra 0, helmatt til 100, helblank.
  • En friksjonsmåler måler friksjonen mellom en overflate og en kloss.
  • En støvmåler måler støvdekkeprosenten.
  • En partikkelteller registrerer partikler.
  • En Co2-måler måler CO2- innholdet i luften.

Det er viktig at man kan å bruke de ulike måleapparatene slik at man på riktig måte klarer å dokumentere de målbare kvalitetsmålene.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rengjøring av harde flater

Renhold og kvalitet

 

Forutsetningen for all kvalitet er motivasjon og egenskaper.
Personlig kvalitet er evnen man har til å innfri de kravene og forventningene man har til seg selv. Omgivelsene opplever derimot din personlige kvalitet i forhold til sine egne forventninger.

Kvalitet når det gjelder renhold er den evnen man har til å oppfylle kravene og forventningene til oppdragsgiver. Kundens grad av tilfredsstillelse kan brukes for å måle kvaliteten.

Hver enkelt er ansvarlig for kvaliteten av sitt eget arbeid. Kvalitet i forhold til renhold er blant annet avhengig av forventninger omgivelsene har til renholdet, personene som har ansvar for renholdet og personene som utfører jobben. Samspillet mellom disse personene er svært avgjørende for resultatet.

Kvaliteten av renholdet er også avhengig av andre faktorer. Avtalen som er inngått mellom renholder og arbeidsgiver, eventuelt mellom renholdsfirma og oppdragsgiver, er en av disse faktorene. Hvordan renholdet utføres, hvordan kjøperen av renholdet og brukeren oppfatter resultatet er også viktige faktorer.

Kunden vil oppfatte resultatet, altså kvaliteten på renholdet, som tilfredsstillende når resultatet av renholdet samsvarer med forventningene til kunden. Kunden vil oppfatte renholdskvaliteten som god når resultatet er bedre enn forventet.

Folk har svært forskjellig oppfatning av hva et godt renhold er. Noen er fornøyde etter en minimal innsats. Andre igjen kan bruke mye tid og krefter, men aldri bli fornøyd med resultatet.

Både oppdragsgiveren, brukerne av lokalet og renholderen kan ha ulike meninger om kvaliteten av renholdet.  Det er ikke uvanlig at det er uenighet mellom arbeidsgiver, brukerne og renholderne når det gjelder spørsmålet om hvor mye renhold som er nødvendig.

Mange arbeidsgivere/kunder ønsker et godt renhold, med er ikke alltid villige til å betale den prisen det vil koste. Renholdere kan da oppleve stress og overbelastning når de prøver å tilfredsstille slike kunder. Arbeidstida strekker rett og slett ikke til. Det aller beste for renholdsbedriften er derfor å ikke ta på seg slike kunder.

Som vi ser er god nok kvalitet et vanskelig spørsmål. Den beste måten å unngå konflikter på er god kommunikasjon mellom lederen av bedriften, renholderne og kunden. 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Arbeidsplanlegging: Renhold

 

 

Mennesker tar fatt på oppgaver på forskjellige måter. Noen starter bare å jobbe uten planlegging, og tar problemene som de kommer. Andre igjen tar seg god tid til å planlegge og forberede seg til det arbeidet som skal utføres. Dette gjelder også i renholdsbransjen.

 

Noen starter bare å vaske uten å først vurdere renholdsbehovet og tenke på hvordan man på best mulig måte skal oppnå avtalt kvalitet. Dette kalles impulsmetoden. Man blir da blant annet løpende fram og tilbake mellom utstyret og det rommet man vasker i, fordi man hele tiden mangler ett eller annet. Dette tar selvfølgelig mer tid og krefter enn om man hadde planlagt godt på forhånd.

 

God planlegging er mer enn halve arbeidet. Tenk gjennom hva du vanligvis bruker å gjøre i forskjellige romtyper, for eksempel bad og kjøkken. Spør deg selv hva du er nødt til å gjøre og hvordan du på best mulig måte kan kombinere ulike oppgaver. Slik skaper du grunnlaget for god planlegging og dermed også et godt utført arbeid.

 

Her er noen nyttige spørsmål man bør tenke over når man skal planlegge renholdet av et rom:

  • Hvordan er dagens renholdsbehov? Hvordan skal vi eventuelt vurdere dette?
  • Hvilke metoder skal vi bruke? Hvilket utstyr trenger vi til disse metodene?
  • Hvor skal vi begynne med rengjøringen? Og i hvilken rekkefølge bør vi rengjøre ting?
  • Hvordan jobbe på en måte som fører til minst mulig belastninger og slit?

 

Alle disse spørsmålene er spørsmål som er profesjonell renholder bør stille seg før man starter arbeidet. Skriv ned svarene du kommer frem til. Ved å planlegge på en slik måte vil man redusere behovet for å gå inn og ut av lokalet og man klarer i tillegg til å finne frem til rasjonelle måter å jobbe på.

 

Når man har lagt en plan er det etterpå viktig å prøve den ut i praksis. Prøv rett og slett å jobbe etter planen. Kanskje fungerte ikke planen like godt som planlagt. Man må da forandre planen. Til slutt vil man komme frem til en god plan med så praktiske løsninger som mulig.
I starten når man begynner med å arbeide etter en plan, vil det mest sannsynlig ta lengre tid enn til “vanlig”. Det tar tid å legge til seg nye vaner og rutiner, selv om de er bedre enn de gamle vaner. Når man derimot har satt seg inn i og blir vant til de nye rutinene vil arbeidet være både lettere og mer effektivt. Når man lærer seg til å planlegge godt får man til slutt gjort mer på kortere tid, i tillegg til at belastningen blir mindre.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold av gulv: tørre, fuktige og våte metoder

Rengjøre harde gulv med mopp: Metodebeskrivelser

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man på best mulig måte skal moppe harde gulv. Hvordan skal man gjøre det ergonomisk og hygienisk riktig? Vi skal her ta for oss disse spørsmålene ved “vanlig” mopping med tørr og fuktig mopp, saksemopping, våtmopping og våtmopping med mopp og presse.

 

Moppe med tørr og fuktig mopp

For å unngå belastningsskader er det en rekke ting som er viktig å huske når man skal moppe. Mopp med senkede skuldre og med armene nær kroppen. Skaftet skal reguleres slik at det går ca. opp til nesetippen. Ha et lett grep rundt skaftet. Hold den ene hånda i hoftehøyde og den andre i brysthøyde. Bytt hånd regelmessig under moppingen, slik at belastningen fordeles likt på venstre og høyre hånd. Aldri mopp med en hånd på toppen av skaftet.

Mens man mopper skal man bevege moppen i svingende bevegelser og moppe seg bakover, uten å løfte moppen fra gulvet. Løfter man opp moppen, vil nemlig smusset bli liggende igjen.

Husk også å hele tiden ha en bred beinstilling og å føre tyngden fra det ene benet til det andre. Dermed avlaster du rygg og armer ved å i stedet bruke de sterke musklene i bena.

For å fjerne flekker på gulvet er den enkleste metoden å sette foten på moppen og gni moppen fram og tilbake. Man kan også bruke en klut og rengjøringsvann.

Hjørner kan enten på forhånd tas med en klut eller når vi mopper. Sett da moppen helt inn i hjørnet og press den inn mot kantene ved hjelp av foten. Før den deretter ut igjen slik at støvet blir med bort.

Ved mopping av trapper skal man alltid starte øverst. Press moppen inn i hjørnet, trekk den over trinnet og gjør det samme på alle trinnene. Det kan også være nødvendig å gå over med en klut på noen av trinnene for å få bort skitt og støv i hjørnene.

Man kan variere arbeidsstillingen ved å skyve eller trekke moppen over gulvet i korridorer og åpne flater. Husk å overlappe moppingen slik at resultatet ikke blir skjoldete.

Til slutt er det viktig å bytte mopp når den er så skitten at den ikke lengre tar opp skitt og smuss.

 

 

Moppe med saksemopp

Saksemopp kan være aktuelt å bruke på store, åpne flater. Saksemopp består av et moppestativ på et saksekkoplet skaft. Her skal man la skaftet hvile mot hånden under mpppingen, samtidig som man holder armene så og si rett ned langs kroppen. Skyv moppen framover over gulvet. Trekk håndtakene fra hverandre på store flater og mot hverandre på små flater. Dette regulerer moppebredden.

 

 

Våtmoppe med to eller flere mopper

Våt metode er nødvendig på svært skitne gulv med stor tilsmussing eller vått søl. Løst smuss må på forhånd støvsuges opp eller samles opp med en tørr mopp. Til våtmopping trenger du minst to mopper og en pumpekanne med rengjøringsvann. Start med å legge rengjøringsvann på en liten del av gulvet, 3-5 kvm, og fordel vannet mens du også bearbeider gulvet med vaskemoppen. Tørk deretter opp med en tørr mopp.

Er smusset ytterst vanskelig å få til kan det hende man trenger sterkere rengjøringsvann og lengre virketid.

Ved våtmopping skal man stå med beina i gangretning og skyve moppen skrått fra oss. Vri deretter moppen halvveis inni neste felt og trekker den til slutt på skrått mot oss igjen i motsatt vinkel. For å få litt variasjon kan man bytte mellom denne metoden og metoden beskrevet i “moppe med tørr og fuktig mopp” lengre opp i artikkelen.

Vanskelige flekker kan bearbeides med en klut og deretter tørkes opp med mopp.

Bytt ut tørkemoppen når den ikke lengre absorberer fuktighet og vaskemoppen når den er skitten. Tørkemoppen kan dermed brukes som vaskemopp, mens vaskemoppen må kastes til vask.

 

 

Våtmoppe med mopp og presse

Våtmopping med mopp og presse er et alternativ i stedet for å bruke flere mopper og vann i pumpekanne. Her brukes en flatmopp festet til en mopp-plate med skaft og pressevogn. Bruk to bøtter i vogna. En til rengjøringsvann og en til skyllevann. Vi presser med en pedal eller et håndtak.

For å redusere belastningen til armer og skuldre utnytter vi kroppsvekten ved å bruke en pedal eller ved å holde armen strak og bruke kroppsvekta når vi presser mot en håndtak. Det er viktig å bruke rette metoder for å unngå belastningsskader.

Full opp den ene bøtta ¾ full med rengjøringsvann og den andre bøtta halvfull med rent skyllevann. Skyll moppen i bøtta med skyllevann under rengjøringen og løft den over i pressen. Bruk vektarmprinsippet for å redusere belastningen i armene.

Press vannet ut av moppen og over i bøtta med skyllevann før du fukter moppen i skyllevannet. Bruk først våt mopp på gulvet før det tørkes over med en tørr mopp. Bruk samme bevegelsesmønster som beskrevet for “våtmopping med to eller flere mopper” tidligere i artikkelen. Skyll og fukt moppen etter behov.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva påvirker behovet for renhold?

Hva påvirker behovet for renhold?

 

Det trenger ikke å være så lett å vite hvor stort renholdsbehovet faktisk er når man for eksempel skal  bestille fast renhold i et borettslag eller et kontorareal. Hvor lang tid kommer renholderne til å bruke? Hvor ofte bør de komme? Her får du noen faktorer som er med på å bestemme behovet for renhold:

  • Hvilke metoder som brukes under rengjøringen.
  • Hvilken type aktivitet som foregår i bygget. Det søles for eksempel mer rundt en kaffeautomat enn rundt bordene i en lesesal. Et pauserom som ligger ved en verkstedshall har større tilsmussing enn et personalrom på en skole.
  • Er bygget tilrettelagt for å hindre inntråkking av smuss? Gode tiltak kan være fast dekke utenfor inngangspartiet, avskrapningsrister og matter.
  • Hvor lett smuss fester seg på flatene i bygget.
  • Overflater som kamuflerer smuss har mindre behov for renhold enn lyse gulv, glass og laminatdører i sterke farger.
  • Hvor høye krav har du og andre som oppholder seg i bygningen til renholdskvaliteten? Skal det vaskes nøye gjennom alt hver gang? Eller skal kun det mest nødvendige vaskes? Skal det være 100% rent hele tiden eller holder det med renhold en gang i uka?
  • Økonomi. Har du eller bedriften god økonomi har dere råd til hyppig og godt renhold. Dårligere økonomi kan føre til at man må senke kravet til renholdet i den forstand at man for eksempel bare har råd betale for 1 time renhold hver andre uke.
  • Hyppig rengjøring fører til at man bruker mindre tid hver gang.

 

Trenger du regelmessig renhold i ditt hjem, borettslag eller bedrift?

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold av gulv: tørre, fuktige og våte metoder

Renhold av gulv: Tørre, fuktige og våte metoder

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss generelt om rengjøring med mopp og ulike metoder man kan bruke ved rengjøring av gulv. 

 

Generelt

Løst smuss
Når man mopper, samler man ofte sammen løst smuss. Legg dette smusset i en haug og kost deretter opp med kost og støvbrett.

 

Flekker og søl
Uansett om man bruker tørr eller fuktig metode, er det alltid behov for å fjerne flekker. Sett foten på moppen og gni med rykkvise bevegelser. Er det behov for å løse opp flekker, spruter man på rengjøringsvann med en doseringsflaske eller dynkeflaske. La det ligge litt og tørk deretter opp flekken og rengjøringsvannet.

 

Brukte mopper
Brukte engangsmopper kastes i søpla. Brukte flergangsmopper kaster vi til vask.

Les mer om vask og vedlikehold av renholdsutstyr her.

 

 

Tørre metoder

Tørrmoppe
Det å tørrmoppe er den enkleste og minst belastende måten å moppe på. Bruk syntetiske mopper eller mikrofibermopper. Tørrmopping er egnet når man skal fjerne tørr tilsmussing. Man kan også bruke tørrmopp til å feie bort grov og løs tilsmussing før man våtmopper. Tørrmopp er uegnet på plasser med mye flekker og fuktig eller vått søl.

 

Moppe med impregnerte mopper
Garnmopper kan impregneres med moppolje, slik at de tar til seg løs og tørr tilsmussing. Pass på å ikke bruke så mye moppilje at det legger seg på overflaten. Flekker og vått søl må vaskes bort med våte metoder før man begynner å vaske med impregnerte mopper.

Det er også mulig å bruke engangsmopper impregnert med olje.

Impregnerte mopper må oppbevares i en lukket plastpose, slik at oljen ikke tørker.  

 

 

Fuktige metoder

Fuktmoppe
En fuktig mopp fjerner løst og tørt smuss, i tillegg til mindre flekker. Moppen skal være så fuktig at den binder til seg alt som er løst og tørt, men ikke så fuktig at den setter igjen fuktighet på overflaten. Man kan fjerne flekker med rengjøringsvann fra en dynkeflaske og tørke opp med moppen.

Bruk mikrofibermopper, eller mopper av polyester eller polyester og bomull.

 

Fukttørke
Om man ikke har tilgang på mopp er det mulig å fukttørke med klut og langkost eller gulvnal. Dette bør kun gjøres i små rom, da det er belastende og tidkrevende. Fukt kluten med rengjøringsvann.

 

Fuktklute
Uttrykket fuktklute brukes når man rengjør med ferdigfuktede kluter. I bygninger med tekstilbelagte gulv kan dette være aktuelt. Man bruker da mikrofiberklut, lettmopp eller frotteklut sammen med et klutestativ. Deretter fjerner mindre mengder smuss i trapper, våtrom og andre steder med hardt eller halvhardt gulvbelegg.

 

 

 

Våte metoder


Våte rengjøringsmetoder må til på steder med mye og/eller vått smuss.

Våtmoppe
Den vanligste metoden er å våtmoppe. Fjern først alt av løst og tørt støv og skitt med en tørr, syntetisk mopp. Deretter legger man rengjøringsvann på et lite område av gulvet og bearbeider vannet med en vaskemopp. Tørk deretter opp med en tørr mopp. Bytt mopp så fort den blir skitten.

 

Våtklute
Mindre rom med mye søl kan våtklutes. Her bruker man mikrofiberkluter, lettmopper eller frottekluter og et klutestativ. Legg rengjøringsvann utover gulvet med en pumpekanne og bearbeid gulvet med kluten. Nal deretter vannet sammen og tørk opp med en klut eller mopp.

 

Svabre
Svaber er et redskap med lange garntråder. Man kan svabre et gulv uten å vri opp redskapet for hånd. Dermed kan man svabre hele gulvet med rent rengjøringsvann, om man bruker 2 bøtter.

 

Spyle
Noen ganger kan det være nødvendig å spyle gulvet. Et eksempel er i produksjonslokaler med mye smuss. Man kan spyle både med vanlig vannslange og med høytrykkspyler.

 

Skure
På svært skitne gulv kan det være nødvendig å skure. Man må også skure for å fjerne gammel polish før ny grunnbehandling med polish. Man kan skure med skurekost eller for hånd. Dette egner seg kun på små arealer, da det er både tidkrevende og svært belastende. Det vanligste er å bruke en skuremaskin. En skuremaskin kan gjøre jobben raskt og effektivt.

Les mer om utleie av skuremaskin for gulv her

 

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Stjern Renhold Service AS tilbyr daglig renhold

 

Vi tilbyr periodisk daglig renhold til både privat og næring til en meget konkurransedyktig pris!

 

Vår avdeling i Trondheim tilbyr høy kvalitet i det arbeidet som utføres med det daglige renholdet som innebærer alt fra:

  • Periodisk renhold i private hjem
  • Trappevask
  • Vinduspuss
  • Hovedrengjøring
  • Kontorvask
  • Tepperens – møbelrens
  • Skuring – boning av gulv
  • Flyttevask – utvask
  • Lagervask
  • Byggvask og brakkevask

 

Sammen med deg kan vi skreddersy en løsning som egner seg best med våre faste lave priser. Vi tilbyr også en prøveperiode på 3 mnd hvor dere ikke er knyttet til en avtale som binder dere.

NB: Vi kommer gjerne på en gratis og uforpliktet befaring for daglig renhold.

Ring Stjern Renhold Service AS i dag på tlf 48 15 47 66 for en hyggelig prat!

Kontaktskjema

Rengjøring av harde flater

Rengjøring: Harde flater

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss rengjøring av harde flater. Fjerning av flekker og ulike metoder i forhold til harde flater og gulv er stikkord i artikkelen.

Først og fremst er det viktig å huske at man alltid skal rengjøre innredning, inventar og gulv i forhold til overflate, tilsmussing, bruk og tilgjengelig utstyr.

 

Fjerne flekker
For å fjerne flekker må man bruke en tørr eller fuktig metode ved å løse opp flekkene med rengjøringsvann fra en dynkeflaske eller pumpekanne. Man kan enten fukte kluten eller legge rengjøringsvannet direkte på flaten for å så suge opp med en klut eller mopp som suger vann.

Les mer om flekkfjerning her

 

Støvtørke, tørr metode
Når man støvtørker bør man bruke kluter og mopper laget av syntetiske fibrer eller mikrofiber. Rist kluten jevnlig i en søppelpose og bytt klut når den er skitten.

 

Tørke, fuktig metode
Ved å tørke over en flate med fuktig klut eller mopp binder væsken støvet til kluten/moppen. Fukt kluten slik at den fukter støvet uten å legge igjen fuktighet på overflaten.

Det vanligste er å bruke filtkluter eller mikrofiberkluter ved fuktig rengjøring. Når det gjelder mopper kan man bruke mikrofibermopper eller mopper av bomull, bomull og polyester eller nylon.

 

Våtrengjøre
Våt metode må til ved flater med mye søl eller fastsittende smuss. Dette gjør man ved å fukte flaten med rengjøringsvann fra en pumpekanne eller dynkeflaske for å så tørke opp med klut eller mopp. La gjerne rengjøringsvannet få ligge å løse opp smusset noen minutter før opptørking.

 

Skuremaskin
På større gulv som trenger grundig rengjøring er skuremaskin tingen. En skuremaskin sparer deg mye tid om du skal vaske for eksempel mange kvadrat med betonggulv. Vår skuremaskin kan brukes til både skuring, polering og rens av tepper.

Les mer om utleie av vår skuremaskin for gulv her.

 

Rengjøre harde og halvharde gulv
Når det gjelder rengjøring av harde gulv må vi velge metode ut i fra…

  • Hvor vi skal rengjøre.
  • Hvilket type lokale det er snakk om.
  • Hvilken overflate som skal vaskes.
  • Type smuss som skal fjernes.
  • Ønsket resultat.
  • Hvilket utstyr vi har tilgjengelig.
  • Hvilke fagkunnskaper vi sitter på.

I yrkesbygg og trappevasker i leilighetskompleks og lignende brukes garnmopper. Hjemme oss folk bruker vi mikrofibermopper eller syntetiske mopper.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as