Vaskehjelp tjenester

Arbeidsplanlegging: Renhold

 

 

Mennesker tar fatt på oppgaver på forskjellige måter. Noen starter bare å jobbe uten planlegging, og tar problemene som de kommer. Andre igjen tar seg god tid til å planlegge og forberede seg til det arbeidet som skal utføres. Dette gjelder også i renholdsbransjen.

 

Noen starter bare å vaske uten å først vurdere renholdsbehovet og tenke på hvordan man på best mulig måte skal oppnå avtalt kvalitet. Dette kalles impulsmetoden. Man blir da blant annet løpende fram og tilbake mellom utstyret og det rommet man vasker i, fordi man hele tiden mangler ett eller annet. Dette tar selvfølgelig mer tid og krefter enn om man hadde planlagt godt på forhånd.

 

God planlegging er mer enn halve arbeidet. Tenk gjennom hva du vanligvis bruker å gjøre i forskjellige romtyper, for eksempel bad og kjøkken. Spør deg selv hva du er nødt til å gjøre og hvordan du på best mulig måte kan kombinere ulike oppgaver. Slik skaper du grunnlaget for god planlegging og dermed også et godt utført arbeid.

 

Her er noen nyttige spørsmål man bør tenke over når man skal planlegge renholdet av et rom:

  • Hvordan er dagens renholdsbehov? Hvordan skal vi eventuelt vurdere dette?
  • Hvilke metoder skal vi bruke? Hvilket utstyr trenger vi til disse metodene?
  • Hvor skal vi begynne med rengjøringen? Og i hvilken rekkefølge bør vi rengjøre ting?
  • Hvordan jobbe på en måte som fører til minst mulig belastninger og slit?

 

Alle disse spørsmålene er spørsmål som er profesjonell renholder bør stille seg før man starter arbeidet. Skriv ned svarene du kommer frem til. Ved å planlegge på en slik måte vil man redusere behovet for å gå inn og ut av lokalet og man klarer i tillegg til å finne frem til rasjonelle måter å jobbe på.

 

Når man har lagt en plan er det etterpå viktig å prøve den ut i praksis. Prøv rett og slett å jobbe etter planen. Kanskje fungerte ikke planen like godt som planlagt. Man må da forandre planen. Til slutt vil man komme frem til en god plan med så praktiske løsninger som mulig.
I starten når man begynner med å arbeide etter en plan, vil det mest sannsynlig ta lengre tid enn til “vanlig”. Det tar tid å legge til seg nye vaner og rutiner, selv om de er bedre enn de gamle vaner. Når man derimot har satt seg inn i og blir vant til de nye rutinene vil arbeidet være både lettere og mer effektivt. Når man lærer seg til å planlegge godt får man til slutt gjort mer på kortere tid, i tillegg til at belastningen blir mindre.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvordan få til et godt renhold?

Hvordan få til et godt renhold?

 

 

Det er mange forskjellige faktorer som bør være på plass om man skal få til et tilfredsstillende renhold. Kunnskap, arbeid, penger, renholdsmidler, maskiner, utstyr, overflater og tid er det som kalles innsatsfaktorer for et godt renhold. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva disse faktorene innebærer og hvorfor de er viktige når det gjelder renhold.

 

Kunnskap
Kunnskap er den aller viktigste innsatsfaktoren. Har man ikke kunnskap nytter det ikke hvor mange andre faktorer man har på plass.

Men hva vil det si å ha gode kunnskaper innen renhold? Gode kunnskaper innebærer kunnskaper om hva som….

  • Reduserer og øker belastningen under arbeid.
  • Reduserer og øker behovet for renhold.
  • Reduserer og øker kostnadene.
  • På enklest mulig måte fjerner smuss.
  • Skader og beskytter oss.
  • Skader og beskytter overflatene.

 

Arbeid
Arbeid med kroppen vår er alltid en viktig faktor, uansett hvor mange maskiner vi har. Riktig arbeid med kroppen er viktig for å unngå belastningskader i armer og rygg.

For at arbeid skal være en positiv innsatsfaktor må vi….

  • Vite hvordan man bygger opp kroppen til å tåle belastningene vi påfører den ved renhold.
  • Lære hva som belaster og hva som beskytter kroppen under arbeid.
  • Øve på og bruke kroppen riktig under arbeid.
  • Velge utstyr, midler og maskiner ut i fra hva som belaster kroppen minst mulig og samtidig gir et godt nok renhold.

 

Penger
God nok økonomi gjør at man kan kjøpe arbeidsbesparende og belastningbesparende utstyr, midler og maskiner. Penger kan brukes på kurs til renholdere slik at de får god opplæring og blir flinkere. Uten penger er det rett og lett vanskelig å drive en reholdsbedrift.

Når man først har penger er det  viktig å bruke penger for å spare penger på renhold. Dette kan man gjøre ved å….

  • Investere i forebyggende tiltak.
  • Kjøpe maskiner, midler og utstyr som letter renholdet og gjør det mer effektivt.
  • Sørge for at renholderene får god opplæring når det gjelder metoder, utstyr og maskiner, midler og ergonomi.

 

Renholdsmidler
Kunnskap om hvilke midler som fjerner hva og hvilke overflater som tåler og ikke tåler hva er viktig når det gjelder renholdsmidler. Vi må kunne velge midler ut i fra hva som er minst belastende å bruke, både for oss selv og overflaten.

For at renholdsmidler skal være en positiv faktor er det viktig at man….

  • Tenke over hva man trenger av midler før innkjøp.
  • Kjøpe inn midler som på en tilfredsstillende måte rengjør og/eller vedlikeholder flatene.
  • Velge midler som ikke belaster oss selv, innemiljøet eller det ytre miljøet.
  • Bruke midler som ikke utgjør skade på overflatene.
  • Få tilstrekkelig med opplæring.
  • Øve på å dosere på en riktig og økonomisk måte.
  • Øve på å bruke midlene på en riktig måte i forhold til blant annet metode og overflate.

 

Maskiner og utstyr
Det finnes utallige maskiner og utstyr innen renhold. Men hva bør man velge? Hva klarer man seg bede uten?

For at maskiner og utstyr skal være med på å gjøre renholdet bedre, enklere og mer økonomisk er det viktig å….

  • Tenke gjennom hva som faktisk trengs av maskiner og utstyr før innkjøp.
  • Tenke gjennom om man kommer til å “tjene tilbake” prisen på maskinen eller utstyret. Dette kan gjøres via oppdrag der maskinen/utstyret er økonomisk sparende og via utleie av maskinen/utstyret. Om ikke kan det være bedre å leie, i stedet for å kjøpe.
  • Kunne gi gode, saklige grunner til hvorfor maskinen eller utstyret er nødvendig å kjøpe. Mindre belastning, kortere arbeidstid og bedre renholdresultater er eksempler på gode argumenter.
  • Velge maskiner og utstyr som gir best mulig resultat samtidig som minst mulig belastning på renholderene.
  • Sørge for at alle som skal bruke maskinen og utstyret får tilstrekkelig med opplæring.
  • Øve seg på å bruke kroppen riktig under arbeidet. Ved nye maskiner og utstyr er det greit å rengjøre sakte i starten, slik at man øver inn en riktig teknikk.
  • Bruke maskiner og utstyr riktig i forhold til ting som overflate og metode.

Ønsker du å leie renholdsmaskiner?

 

Overflater
Hvilken renholdsflate det er snakk om har mye å si for behovet for renhold og vedlikehold. Mørke, smusskamuflerende materialer kan se fine ut lenge etter renhold. Gulv i lysere, utilpasset materiale kan se skittent ut kort tid etter vask. Enkelte overflater trenger mye vedlikehold, andre overflater er så og si vedlikeholdsfrie. Moppen/kluten glir lett på noen overflater, mens man på andre overflater må bruke mye makt. Noen flater suger til seg flekker og søl, mens andre slipper flekkene lett ved rengjøring.

Det beste er å ta hensyn til dette før og under bygging. Men ikke alle tenker over dette under bygging. For at oveflatene skal være en god innsatsfaktor må de….

  • Være smusskamuflerende.
  • Være enkle å rengjøre.
  • Kreve minimalt med vedlikehold.

Les mer om krav man bør stille til overflater på gulv, tak og vegger 

 

Tid
Selv om det tar tid å lære seg å bruke maskiner, utstyr og midler på en skikkelig måte, er det dette som er mest tidsbesparende og økonomisk i lengden.

Vi sparer tid på renholdet ved å ha…

  • Arbeidsbesparende midler, maskiner og utstyr.
  • Skikkelig og god opplæring.
  • Mye kunnskap.

 

Les også: Hvordan rengjøre best mulig

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva påvirker behovet for renhold?

Hva påvirker behovet for renhold?

 

Det trenger ikke å være så lett å vite hvor stort renholdsbehovet faktisk er når man for eksempel skal  bestille fast renhold i et borettslag eller et kontorareal. Hvor lang tid kommer renholderne til å bruke? Hvor ofte bør de komme? Her får du noen faktorer som er med på å bestemme behovet for renhold:

  • Hvilke metoder som brukes under rengjøringen.
  • Hvilken type aktivitet som foregår i bygget. Det søles for eksempel mer rundt en kaffeautomat enn rundt bordene i en lesesal. Et pauserom som ligger ved en verkstedshall har større tilsmussing enn et personalrom på en skole.
  • Er bygget tilrettelagt for å hindre inntråkking av smuss? Gode tiltak kan være fast dekke utenfor inngangspartiet, avskrapningsrister og matter.
  • Hvor lett smuss fester seg på flatene i bygget.
  • Overflater som kamuflerer smuss har mindre behov for renhold enn lyse gulv, glass og laminatdører i sterke farger.
  • Hvor høye krav har du og andre som oppholder seg i bygningen til renholdskvaliteten? Skal det vaskes nøye gjennom alt hver gang? Eller skal kun det mest nødvendige vaskes? Skal det være 100% rent hele tiden eller holder det med renhold en gang i uka?
  • Økonomi. Har du eller bedriften god økonomi har dere råd til hyppig og godt renhold. Dårligere økonomi kan føre til at man må senke kravet til renholdet i den forstand at man for eksempel bare har råd betale for 1 time renhold hver andre uke.
  • Hyppig rengjøring fører til at man bruker mindre tid hver gang.

 

Trenger du regelmessig renhold i ditt hjem, borettslag eller bedrift?

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as