Category Archives: Mikrobiologi

Matforgiftning og matinfeksjon

Matinfeksjoner og matforgiftninger

Posted on by

 

Det er langt i fra hyggelig å få en matinfeksjon eller en matforgiftning. Men er du sikker på at det er det du har? Og hvilken av kategoriene er det du sliter med? I denne artikkelen skal vi ta for oss forskjellige matinfeksjoner og matforgiftninger, slik at du får mer kunnskap om temaet.

 

Matinfeksjoner

Mat som inneholder sykdomsfremkallende organismer kan bli overført til de som spiser mater og skape en matinfeksjon. Det som skjer er at de sykdomsfremkallende mikroorganismene samler seg i kolonier i bestemte organer eller vev i vertsorganismen. Deretter formerer de seg og danner toksiner i vertsorganismen.

Vi kan dele matinfeksjoner inn i to kategorier: Organismer som invaderer tarmen og formerer seg der og organismer som danner toksiner ved vekst i tarmen.

 

Eksempler på matinfeksjoner

Salmonellabakterier
Salmonella er den vanligste årsaken til bakterielle infeksjoner i alle industrialiserte land. Infeksjonen kommer fra infiserte dyr, egg og eggprodukter, kjøtt og kjøttvarer, melk og melkeprodukter, forurenset drikkevann og forurensede grønnsaker.

Inkubasjonstiden er vanligvis 12 til 36 timer og symptomene er diaré, magesmerter, feber, frosterier, oppkast, utmattelse og hodepine. Sykdommen varer i 1-7 døgn, men man er smittebærer lenge etter at symptomene har gitt seg.

 

Yersinia
Smittekilden er vanligvis svinekjøtt og svinekjøttprodukter, men melkeprodukter kan også være en smittekilde. Bakterien kan formere seg i temperaturer helt ned til 0 grader. De fleste får infeksjonen om vinteren.

Symptomene er diaré og enkelte kan få leddplager etter infeksjonen.

 

Listeria
Listeria kan være årsaken til listeriose hos dyr og mennesker. Personer med nedsatt immunforsvar, gravide, nyfødte og fostre er de med mest risiko for å utvikle sykdommen.

Utenlandsproduserte matvarer som bløtost, kylling, vakuumpakkede påleggsvarer og urent vann kan være smittekildene. Inkubasjonstiden er 1-10 uker.

Listerose kan føre til fosterdød, spontanabort, hjerneinfeksjoner og influensalignende symptomer. Høy dødelighet skiller listerose fra andre matinfeksjoner.

 

Vibro
Vibro er årsaken til tarminfeksjonen kolera. Sykdommen er mest utbredt i varmere strøk med dårlig hygiene. Smitten overføres via mat og drikkevann forurenset av smitteførende avføring. Inkubasjonstiden er 1-5 dager.

Symptomene er oppkast og slimete, flytende diaré. Væsketapet kan være opp mot 10-15 liter i døgnet, noe som ikke kan erstattes bare ved å drikke. Legebehandling er ofte nødvendig for å ikke oppleve uttørking, sjokk og død.

 

Escherichia coli
Kolienteritt, også kalt reisediaré eller E.coli, er forårsaket av escherichia coli. Bakterien finnes i avføringen vår og blir overført vis forurensede matvarer eller drikkevann. Noen typer E.coli lager tarmgift, andre ikke.

Infeksjonen forekommer over hele verden, men renslige folk som reiser til urenslige områder er mest utsatt. De som bor der har utviklet immunforsvaret sitt mot bakterietoksinene, mens de reisende ikke klarer å lage antistoffer mot toksinet. Inkubasjonstiden er 8 – 24 timer.

Symptomene på E.coli er feber, frosterier, muskelsmerter, hodepine, ekstreme magesmerter og tynn diaré. Symptomene varer i ca. 1 uke.

Er det kolibakterier som har dannet enteroksiner, er inkubasjonstiden lengre og symptomene kraftigere. Oppkast er da også et symptom i tillegg. Legehjelp er da nødvendig for å unngå uttørking og sjokk.

 

 

 

Matforgiftinger

Ved at mikroorganismer vokser og danner toksider i matvarer kan matforgiftning oppstå. Ferdig utviklede toksider som blir tatt opp gjennom maten gir sykdommen vi kaller matforgiftning.

For at en matforgiftning skal oppstå må organismene formere seg så mye at det blir over 1 million organismer per gram matvare samtidig som det må dannes toksin som skilles ut i matvaren.

Det finnes tre hovedtyper av matforgiftninger. Vi har toksiner som forekommer naturlig i enkelte fiske. dyre og planteslag, toksiner som blir produsert av bakterier, sopp eller alger om de får vokse i maten og toksiner som blir tilsatt i næringsmidler enten ved uhell eller med vilje.  

 

Eksempler på matforgiftninger

Staphylococcus aureus
Gule stafylokokker er den vanligste årsaken til matforgiftninger. Vi har de for det meste i nesen og i halsen, men også på huden og i håret. Stafylokokkene kan bli overført til maten og føre til matforgiftning.

Inkubasjonstiden er kort, symptomene kommer i løpet av 2-5 timer. Kvalme, oppkast, brekninger og diaré, alt på samme tid, er symptomene. Hodepine, svette og utmattelse er også vanlig. Sykdommen varer i 1-3 døgn.

 

Bacaillus cerus
Denne matforgiftningen kan deles i to kategorier, der en gir oppkast og en gir diare. Den typen som gir diaré er ofte forårsaket av kjøtt og grønnsaksretter, puddingdesserter eller vaniljesausen. Typen som gir brekningen kommer ofte av ris og risretter.

 

Clostridium perfringes
C-perfringens type A er en av de mest utbredte matforgiftningen i vesten. Bakterien som forårsaker dette finnes i jord og avføring. Når bakteriecellen blir fordøyd i tarmene blir det utløst en type toksin som gir ekstrem diaré. Inkubasjonstiden er 8-16 timer.

Plutselige magesmerter, kraftig diaré, sterk hodepine og feber er symptomene. Sykdommen varer kun i 6-24 timer.

 

Clostridum botulinum
Den farligste type toksiner blir produsert av denne bakterien. Toksinene gir sykdommen botulisme som skaper lammelser i det perifere nervesystemet. Om ånderettsmuskulaturen blir lammet fører sykdommen til død.  

Bakterien er utbredt i naturen i jorda, gjødsel, sjø-og vannslam, tarmslam og tarminnhold i fisk. For å unngå sykdommen kan man rense røtter og grønnsaker før man spiser dem og sløye fisken slik at tarminnholdet ikke forurenser resten av fisken.

Slapphet, hodepine, svimmelhet, kvalme og oppkast er symptomer som kommer fra 12 timer til tre døgn etter man har blitt forgiftet. Lammelsene kan vare lenge, 6-8 måneder.

 

Kjemisk matforgiftning
Ved at kjemiske midler som vaskepulver eller rottegift blir blandet inn med matvarene, kan man bli forgiftet. For å unngå dette må man aldri oppbevare matvarer og kjemiske midler sammen.
Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rengjøre, desinfisere og sterilisere

Rengjøre, desinfisere og sterilisere

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss rengjøring, desinfisering og sterilisering. Steriliseringsmetoder, desinfisering før og etter renhold og hvordan man rengjør riktig er hovedpunktene.

 

Rengjøre

Ved å rengjøre på riktig måte klarer man å fjerne synlig skitt i tillegg de de aller fleste mikroorganismene og deres vekstmiljø.

Noen av kravene for riktig rengjøring er:

  • Å bruke rene kluter og mopper, altså bytte klut og mopp når de er synlig skitne.
  • At støv og skitt ikke blir virvlet opp under rengjøringen.
  • Lav restfuktighet på flater som er ferdigvasket.
  • Ikke skade overflaten, dvs. bruke metoder og midler som er egnet.

 

Les mer om hvordan man kan rengjøre best mulig her

 

 

Desinfeksjon før rengjøring

Man kan desinfisere både før og etter rengjøringen. Når man desinfiserer før rengjøringen er dette for å hindre at smittsomme, farlige stoffer sprer seg til de som vasker eller andre personer i nærheten. 

 

Flekkdesinfeksjon
Flekkdesinfisering vil si at man desinfiserer infiserte flekker, som for eksempel blod. Her er det viktig å bruke hansker.

Først samler man opp sølet med et fuktig papir eller cellestoff. Deretter fukter man et nytt papirhåndkle eller cellestoff med et desinfeksjonsmiddel som er egnet til smittestoffet man skal fjerne. Et cellestoff vil holde flekken fuktig mens desinfeksjonen ligger og virker. Når virketiden er over tar man til slutt å fjerner rester med en klut eller mopp.

 

Desinfeksjon
Ved desinfisering skal man ta desinfeksjonsmiddel blandet i vann på flater smittebæreren har vært i kontakt med, vannrette flater som kan ha blitt infisert og på synlige flekker og søl.

Etter at viketiden til desinfiseringsmiddelet er ferdig, kan man rengjøre på vanlig måte.

 

 

Desinfeksjon etter rengjøring

Man kan desinfisere etter rengjøring for å sikre at sluttresultatet blir hygienisk tilfredsstillende.

 

Desinfisere kjemisk
Når for eksempel innredning og utstyr kan komme i kontakt med lettbedervelig mat, kan det være nødvendig med desinfisering etter rengjøring.

 

Desinfisere med varme
Servise og materialer som blir brukt til håndtering av næringsmidler må etterskylles når de vaskes manuelt. Temperaturen på vannet man etterskyller med må være minst 80 grader.

 

Desinfisering av håndtak og brytere
Velger du flyttevask hos oss kan du være sikkert på at alle håndtak og brytere blir desinfisert etter vask. Dette skjer enten med desinfiseringskluter eller ved at vi spruter ferdigblandet desinfeksjonsmiddel på en ren klut. Vi desinfiserer også toalettet, på samme måte.

 

 

Steriliseringsmetoder

Sterilisering vil si å fjerne alt av bakterier. Utstyr som ikke må inneholde fremmedlegemer før bruk, for eksempel instrumenter til kirurgiske inngrep, må steriliseres.

 

Vanndampautoklavering
Vanndampautoavklaring er bruk av mettet vanndamp i 20 minutter ved 121 grader eller 5 minutter ved 134 grader.

 

Tørrsterilisering
Tørrsterilisering krever høyere temperatur og lengre tid enn vanndamp. Eksempler er 160 grader i 2 timer, 170 grader i 1 time eller 180 grader i 30 minutter.

 

Kjemisk sterilisering
Instrumenter og andre ting som ikke tåler høye temperaturer må steriliseres ved lavere temperaturer i egne autoklaver sammen med kjemiske midler. Egnet temperatur er 55-75 grader. Kjemiske midler som brukes er etylenoksid og formaldehyd.

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav til hygienisk standard

Krav til hygienisk standard

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi blant annet ta for oss krav når det gjelder renhold og romgrupper med spesielle hygienebehov.

 

Krav når det gjelder renhold

Når man har jobbet som renholder lenge jobber man rett og slett ut i fra rutiner. Alle vanene og uvanene man har har man fordi man “alltid” har gjort det slik. Det kan være vanskelig å bli kvitt uvaner man har, så det er viktig å si i fra tidlig om du ser en medarbeider som gjør noe du mener er uriktig.

Det er ikke lenger så viktig for kunden hva som gjøres, så lange resultatet blir bra. På alle steder må det utføres et behovtilpasset renhold som gir avtalt kvalitet. Det er viktig med en god dialog med kunden slik at renholdet blir verdsatt og sett på som godt nok. Man må altså tilpasse seg de forskjellige stedene man vasker og de forskjellige kundene man vasker for. Det er kunden og renholderen som sammen setter kravene til hvordan resultatet skal bli.

Man kan også utføre hygienisk testing av kvalitet

 

 

Romgrupper med spesielle hygienekrav

Man skal som sagt tilpasse renholdet etter det behovet som lokalet og kunden har. Under har vi tatt for oss romgrupper som trenger litt ekstra oppmerksomhet når det gjelder renhold og hygiene.

 

Hygieneområder
På blant annet sykehus deler man romgruppene inn i tre forskjellige hygienemiljøer og tilpasser renholdet til miljøet.

  • Hygienemiljø 1: Rom som ikke har noe med pleiefunksjonen å gjøre. Eksempler er garderobe, korridorer og venterom.
  • Hygienemiljø 2: Rom der smittespredning har middels risiko for å skje. Eksempler er sykerom og undersøkelserom.
  • Hygienemiljø 3: Rom med stor fare for smittespredning. Eksempler er operasjonsavdelinger og smitteisolater.

 

Risikoområder
Risikoområder er en betegnelse som blir brukt i næringsvirksomheten. Områder der lettbedervelige og uemballert mat håndteres er et eksempel på risikoområde. Strengere krav for overflater og innredning gjelder, da det skal være lett å rengjøre å desinfisere.

 

Produksjonslokaler
Produksjonslokaler innebærer et bredt spekter med forskjellige krav til hygiene. For eksempel er det kun nødvendig å koste åpne gulvflater med feiemaskiner noen ganger i uken i en industrihall. Produksjonhaller der det lages legemidler må derimot rengjøres opptil flere ganger daglig.

 

Sanitærrom
Sanitærrom på skoler, svømmehaller og kjøpesetre krever ekstra oppmerksomhet når vi vasker. Jo flere folk som går på do, dusjer osv. jo større sjanse er det for fremkomst av sykdomsfremkallende bakterier, virus og sopper.

Sanitærrom må tåle vann og være lette å rengjøre. Smusset bør legge seg på overflaten, ikke inni. Keramiske fliser er for eksempel en dårlig idé, da smusset kan trekke inn i flatene.

Ved å fjerne synlig smuss, fjerner vi også mikroorganismene og deres vekstvilkår. Grundig rengjøring er derfor godt nok for at resultatet skal være hygienisk tilfredsstillende. Kun unntaksvis er det behov for desinfisering av sanitærrom i helseinstitusjoner. Søl av infisert materiale er et eksempel der man må gjøre et unntak.

 

Sengerom
Sengerom er rom som soverom, sykerom, hotellrom, lugar i båt og sovekupè i tog. Et fellestegn på slike rom er at rommet er i bruk store deler av døgnet. Dermed blir det ekstra mye støv grunnet tekstilene som ofte er i bevegelse.

På sengerom som brukes av mange forskjellige mennesker, for eksempel på hotell, er renholdet ekstra viktig. For å unngå at støvmidden formerer seg så alt for mye i sengetøyet er det viktig å lufte sengetøyet, støvsuge madrassen og regelmessig rengjøre sengebunnen.

Sengetøyet skal vaskes på over 55 grader. I helseinstitusjoner skal sengetøyet varmedesinfiseres.

Ellers er det mest støv som samler seg i sengerom. Dette skal fjernes med tørre metoder. Flekker og søl skal fjernes med fuktig eller våt metode.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvordan unngå å bli syk - forebyggende tiltak

Hvordan unngå å bli syk – forebyggende tiltak

Posted on by

 

En god personlig hygiene beskytter oss mot sykdom og verner om helsa vår. Det er også bedre for psyken å ha god hygiene enn å ha dårlig hygiene. Vi har tidligere skrevet om beskyttende hygienetiltak for å unngå sykdom. I denne artikkelen skal vi derimot ta for oss forebyggende tiltak mot sykdom. 

Beskyttende tiltak beskytter kroppen på ulike måter for at vi ikke skal bli syke. Men det er ikke nok. Det å gjøre kroppen i stand til å tåle påkjenninger utenfra er også viktig for å beskytte oss selv mot sykdom. Under finner du de tre viktigste punktene for at kroppen skal klare akkurat det.

 

Mosjon
Trening øker hjertekapasiteten og muskulaturen i kroppen. Finn en treningsform som passer deg. Husk at litt trening er bedre enn ingen trening.

 

Søvn og hvile
Det er veldig individuelt hvor mye søvn man trenger, men det vanligste for voksne personer er å behøve mellom 7 og 9 timer med søvn hver natt. Perioder med større anstrengelser kan føre til et større behov for søvn. Husk å prioritere søvnen, den er svært viktig for kroppen vår med søvn og hvile.

 

Kosthold og ernæring
Et godt og riktig kosthold minker sjansen for å bli syk. Yteevnen øker også. Pass på å få i deg alt kroppen trenger av karbohydrater, fett, proteiner, mineraler og vitaminer. Måtehold når det gjelder alkohol og nikotin er også viktig.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Sykdommer forårsaket av mikroorganismer

Sykdommer forårsaket av mikroorgansimer

Posted on by

 

Denne artikkelen handler om sykdommer forårsaket av mikroorganismer. Først skal vi ta for oss årsaker til infeksjon før vi tar for oss eksempler på sykdommer forårsaket av mikroorganismer.

 

Årsaker til infeksjon

Mikroorganismer med evne til å fremkalle infeksjoner kalles patogene mikroorganismer. Mikroorganismer uten evne til å fremkalle infeksjoner kalles apatogene mikroorganismer.

Noen patogene mikroorganismer fremkaller alltid sykdom i en vertsorganisme. Et eksempel er tuberkulosebakteriene. Bakterier som er en del av vår naturlige bakterieflora vil ikke alltid fremkalle sykdom. Et eksempel er kolibakteriene som ikke trenger å føre til infeksjon, men kommer de inn i urinveiene vil det føre til urinveisinfeksjon.

Evnen som mikroorganismene har til å forårsake en sykdom henger sammen med evnen til å trenge seg inn i et vertsorgan, formere seg der og evnen til å skade vertsorganet på en måte som gjør at det oppstår sykdomssymptomer. Disse evnene henger tett sammen med hvor flinke mikroorganismene er til å skille ut toksider.

 

Toksider
Toksider er navnet på de giftstoffene som bakteriene og algene danner. Disse stoffene finnes inne i bakteriene. Når bakteriene dør, frigis stoffene. Giftpåvirkningen blir forsterket av antistoffene vertsorganene danner for å bekjempe toksidene.

Enkelte bakterier produserer toksider også utenfor vertsorganismen, for eksempel kan dette oppstå i tarmkanalen der toksidene kan påvirke slimhinnen og gi diaré.  

Toksider kan også dannes ved at bakterier kommer over til mat og får sjansen til å vokse og formere seg.

 

Mykotoksiner
Sopp gir giftstoffer som kalles mykotoksiner. Enkelte muggsopparter danner denne muggsoppgiften når de vokser på næringsmidler. Vekstdannelsen henger sammen med faktorer som temperatur, fuktighet og næringsmiddel.

 

Motstandseven
Personer som har en dårlig allmenntilstand har lettere for å få sykdommer forårsaket av mikroorganismer enn mennesker med god allmenntilstand.

 

 

Eksempler på bakterier og infeksjoner

Streptococcus pyogenes
Streptococcus pyogenes er betegnelsen for den type streptokokker som gir infeksjoner hos mennesker. Noen av sykdommene som er forårsaket av streptokokker er er skarlagefeber, mellomørebetennelse. hjernehinnebetennelse, lungebetennelse og blodforgiftning.

Smitte av streptokokker overføres både gjennom direkte kontakt, dråpesmitte og infiserte næringsmidler.

 

Streptoccocus faecalis
Streptoccocus faecalis er en del av vår naturlige bakterieflora i tarmen. Bakteriene kan lett komme over til urinveiene og skape urinveisinfeksjon.

 

Meningokokker
Meningokokker kan gi hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Smitten kan overføres ved enten dråpesmitte eller direkte kontakt. 

 

Gonokokkder
Gonokokkder kan gi diaré og smittes først og fremst gjennom samleie. Sykdommen kan behandles med penicillin.

 

Klamydia
Klamydia er en gruppe mikroorgansimer som finnes særlig hos fugler. Vi mennesker kan får en rekke alvorlige sykdommer ved smitte. Papegøyesyke er et eksempel på infeksjon forårsaket av klamydia. Det er en type lungebetennelse. Papegøyesmitte smitter fra menneske til menneske via dråpesmitte.

 

 

Eksempler på mikroskopiske sopper og infeksjoner

Vi har et stort antall mikroskopiske sopper rundt oss, men bare et fåtall kan føre til sykdom hos mennesker. I tropiske strøk er soppinfeksjoner i indre organer et problem, men i Norge er det lite skade i forhold.

Næringsmidler og for kan bli forurenset av mykotoksiner fra noen muggsopper og gi infeksjoner og forgiftninger hos mennesker og dyr.

 

Gjærsopper
Gjærsoppen Candida albicans er en av årsakene til urinveisinfeksjoner hos mennesker som behandles med midler som gjør urinen sur. Sopp trives nemlig godt i et surt miljø, i motsetning til bakteriene som kommer fra tarmen og skaper infeksjonen.

Cryptococcus neoformans er en gjærsopp som finnes i spesielt store mengder i gjødselen fra duer. Vi kan bli smittet av å puste inn støv fra dueslag.

 

Muggsopper
Ulike muggsopper kan gi astmatiske anfall hos de med astma om de kommer i nærheten av for eksempel muggbelegg laget av disse soppene.

 

 

Eksempler på virus og infeksjoner

Virus kan gi infeksjoner i blant annet spyttkjertlene (kusma), sentralnervesystemet (hjernehinnebetennelse) og leveren (leverbetennelse).

De vanligste infeksjonene som virus gir kan forebygges med vaksiner.

 

Influensavirus
Influensavirus smitter ved dråpesmitte. Sykdommen starter med smerter i musklene, feber og vondt i hodet. Man kan også få vondt i halsen og hoste. Sykdommen kommer ofte i epidemier men isolerte tilfeller oppstår også.

 

Forkjølelsesvirus
Det finnes mange forskjellige forkjølelsesvirus som forårsaker forkjølelse. Symptomene er like som ved influensavirus, men forkjølelse fører sjeldent til feber og smerter i musklene.

 

Epidemiske virusinfeksjoner
Mange virus forårsaker epidemier. Messingvirus er et eksempel. Dette er en ekstremt akutt og smittsom sykdom. Meslinger en er typisk barnesykdom som kan forebygges ved vaksiner. Viruset smitter via dråpesmitte.

Røde hunder er et annet eksempel. Sykdommen ligner på meslinger, men er en lettere hundinfeksjon. Sykdommen kan imidlertid være svært alvorlig hos gravide. Får man hudsykdommen i de 3-4 førte månedene av svangerskapet får fostret mest sannsynlig misdannelser. Røde hunder kan forebygges ved vaksine.

Andre eksempler på epidemiske virusinfeksjoner er vannkopper, helvetesild, herpes og kopper.

 

Hepatittvirus
Hepatitt kan deles inn i to former for leverbetennelse, hepatitt A og hepatitt B. Formene er svært ulike og har du hatt den ene sykdommen er du ikke imun mot den andre.

Hepatitt A smitter for det meste gjennom næringsmidler som er forurenset, ofte av urin og avføring. Viruset blir skilt ut fra urinen 1-2 uker før sykdommen bryter ut og også gjennom hele sykdomstilstanden.

Hepatitt B smittes via blod. Viruset er i blodet opp mot 80 dager før sykdommen bryter ut og kan påvises i blodet opptil 5 år etter at personen har blitt syk. Sykdommen er særlig utbredt blant narkomane på grunn av risikoen for at sprøytene de setter dop med er infiserte. Også på sykehus kan man få hepatitt B via infiserte sprøyter eller overføring av infisert blod.

Norge er erklært hepatittfritt, men skal man reise til for eksempel Asia, kan det være smart å ta vaksine.

 

HIV – virus
HIV -virus kan føre til aids, om man ikke blir behandlet. Behandling etter at man har fått viruset HIV er viktig. Aids fører nemlig til at forsvarsmekanismene mot infeksjon og kreftceller brytes ned.

Infeksjonen kan overføres fra mor til barn, ved seksuell kontakt, ved kontakt med infisert blod eller stikk med infiserte sprøyter.

Fra man blir smittet men HIV og til sykdomen aids bryter ut kan ta flere år. Man kan være frisk og symptomfri. Bare en blodundersøkelse kan bekrefte viruset. Det er derfor viktig å teste seg ved mistanke om smitte.

 

 

Eksempler på protozoner og infeksjoner

Sovesyke
Sovesyke er spesielt utbredt i Afrika og mennesker får sykdommen på grunn av overførsel fra fluer.

 

Malariaparasitter
Malaria er en utbredt tropesykdom. Sykdommen blir overført via malariamygg som sprøyter parasitter inn i blodet. Parasittene slår seg ned i de røde blodcellene, formerer seg og får blodcellene til å sprekke. Ofte sprekker et stort antall røde blodceller samtidig. Høy feber og sterke frosterier blir utslaget. I enkelte tilfeller fører malaria til kroniske, invalidiserende sykdommer.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dyrking av virus

Hygienisk testing av kvalitet

Posted on by

 

Hvordan kan vi vite at renholdet er gjort godt nok? Og hva er «godt nok»? Det får du svar på her. Vi skal også ta for oss hvordan man kan teste kvaliteten på renholdet ved bruk av mikrobiologiske testmetoder.

 

Kvalitet

Renholdskvalitet
For å vurdere renholdskvaliteten må vi rett og slett bruke øynene. Gå og se deg rundt og virkelig se etter om det er rent nok i forhold til plassen du er på. Det krever for eksempel et strengere renhold på sykehus enn i en trappeoppgang. Hjemme hos folk er det veldig individuelt hva som blir sett på som et godt nok renhold. En god dialog mellom renholder og kunde er derfor viktig.

Trenger du hjemmevask, kontorvask eller trappevask? Klikk her.

 

Hygienisk kvalitet
Det trenger ikke alltid ¨å være «godt nok» at det ser rent ut. Da må det prosedyrer som sikrer hygienen til. Nøyaktige fremgangsmåter kan forsikre oss om at renholdet er hygienisk tilfredsstillende. Spesielt på sykehus der det har vært pasienter med smittsomme sykdommer, er dette nødvendig. Det er da viktig å utføre smitterengjøring. De vil si at noen deler av rommet blir desinfisert med midler som dreper de smittestoffene som gjorde pasienten syk. Etter smitterengjøringen vaskes rommet på vanlig måte.

Hygienisk kvalitet er viktig på også flere områder, for eksempel på et risikoområde, altså et område der det blir håndtert lett bedervelig og uemballert mat. Her er det strenge regler for hvordan utstyr, gulv og arbeidsbenker skal rengjøres både under arbeidet og ved avsluttende rengjøring. Man kan altså ikke rengjøre slik man selv måte ønske, men følge de forskriftene som er satt.

 

 

 

Mikrobiologiske testmetoder

Regelmessig utførelse av mikrobiologiske testmetoder kan være nødvendig på steder med et høyt krav til renholdskvalitet. Dette forsikrer oss om at kvaliteten på renholdet er godt nok.

Dyrking av bakterier
Dyrking av bakterier er nødvendig for å kunne finne ut om levende bakterier fortsatt er der på en flate.

Dyrkingen av bakteriene gjøres i glass- eller plastbeholdere med lokk der det ligger flytende eller faste næringsmidler oppi. Næringsmidlene er det som blir kalt substrater. Substratene og redskapene må være sterile. Det er nemlig ytterst viktig at det ikke overføres bakterier fra luften til dyrkningsområdet.

En annen måte er å ta avtrykk på såkalte petrifilmer. Dette er et rutete papir med et vannfast polypropylenlag som gjen har et tynt lag av næringssubstrat.

Ved å presse en gjenstand forsikitig mot substratet kan man ta en dyrkningsprøve av gjenstanden. Substratet blir dermed puttet i et varmeskap med 35 grader. Dette er den temperaturen hvor sykdomsfremkallende bakterier har best vekst- og delingsvilkår. 18-24 timer er normal dykningstid.

Bakteriene vil i løpet av dyrkningen lage kolonier som er vanlig for akkurat den type bakterier. Derfor vil antall bakterier ofte være det samme som på prøveflaten. Vi kan skille de ulike bakteriene fra hverandre ved at de har ulik form, farge, konsistens og størrelse.

 

Dyrking av mikroskopiske sopper
Dyrking av mikroskopiske sopper kan utføres på egnede substrater. Normal temperatur for dyrking er her 25 grader. De mikroskopiske soppene vokser tregere enn bakeriene. Det blir derfor tilsatt er antibiotikum i substratene, slik at soppene ikke blir overvokst av bakterier fra samme overflate. Samtidig inneholder substratet stimulerende soppvekststoffer.

 

Dyrking av virus
Levende celler er nødvendig for å dyrke virus. Isolerte celler fra mennesker og dyr, eller befruktede egg fra høner, blir derfor brukt i denne prosessen.

 

Prøve med jod-kaliumjodid-løsning
Næringsvirksomheten bør stille strenge krav til hygienisk kvalitet. For å forsikre oss om at ting som redskaper og service ikke inneholder skår og belegg som kan føre til bakterievekst, kan vi utføre en test med jod-kaliumjodid-løsning, også kalt Lugols væske. Væsken vil nemlig gi blåsvart farge der det finnes rester av ting som karbohydrater, sprekker og skår.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Mikrofiberklut

Vedlikehold av renholdsutstyr

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man på best mulig måte kan vedlikeholde renholdsutstyr som kluter, mopper, pumpekanner, doseringsflasker og dynkeflasker. Vi skal også ta for oss hvordan rengjøringsmidler bør lagres og hvordan man bør fargemerke utstyret.

 

Vedlikehold av kluter og mopper

Sortering
Kluter og mopper må vaskes hver for seg og sorteres etter tekstiltypen. Mikrofiber bør kun vaskes sammen med mikrofiber. Syntetiske fibrer skal ikke vaskes sammen med bomullsfiber. De løse bomulsfibrene vil nemlig feste seg til de syntetiske fibrene dermed avsetter bommulsfibrene seg på renholdsflaten når vi vasker.

 

Vasking
Kluter og mopper vaskes med sentrifugeprogram i vaskemaskinen etter bruk. Man må avpasse temperaturen etter tekstilkvaliteten i klutene/moppene. Det mest vanlige er å vaske på 60 grader, slik at de aller fleste bakteriene blir drept. Sykdomsfremkallende bakterier tåler opptil 52 grader.

Det finnes unntak, altså mopper eller kluter som ikke tåler 60 grader. Les derfor alltid på vaskelappen før du setter i gang med vaskingen. Husk også å bruke vaskemidler som passer til tekstiltypen.

 

Vask og varmedesinfeksjon
Skal man vaske i lokaler med svært høyt krav til hygiene, for eksempel i helseinstitusjoner, må utstyret vaskes og varmedesinfiseres på minst 85 grader i 10 minutter.

Når man desinfiserer med varme er det ikke nødvendig med kjemisk desinfeksjon i tillegg.

 

Kjemisk desinfeksjon før vask
Infiserte kluter og mopper kan desinfiseres med et godkjent desinfeksjonsmiddel før vask i vaskemaskinen. Klorin er et vanlig middel til dette forbeholdet. Det er for eksempel vanlig å bruke kloramin 5% i helseinstitusjoner, noe som fjerner det meste av virus og bakterier.

Klutene og moppene legges altså i bløt sammen med den desinfiserende væsken før de vaskes i varmt vann og tekstilvaskemiddel. Husk å følge bruksanvisningen.

 

Oppbevaring
Skitne kluter og mopper bør oppbevares kaldt, under 4 grader. Kluter som er vasket og tørkes må oppbevares på en ren plass, slik at de ikke blir skitne igjen.

 

 

Vedlikehold av pumpekanner

Pumpekanner som skal tømmes eller etterfylles bør settes opp ned og tappes tomt for trykk. Kannen blir da enklere å åpne. Husk å blåse slange, ventil og dyse tomme for rengjøringsvann.

For å forlenge både levetiden og effekten av en pumpekanne, er det flere ting man kan gjøre. For eksempel bør man alltid ta ut trykket når pumpekannen ikke skal brukes mer samme dag. Sjekk regelmessig om små partikler har satt seg fast i dysen. Om dette skjer, må dysen renses. Rensing foregår ved at man tar litt olje på pumpestangen, smører den og skifter pakning. Dette bør gjøres regelmessig selv om det ikke vises at behovet er der.

Skal man bruke pumpekanne på steder med spesielt strenge krav til hygiene må kannen tømmes, skylles med varmt vann og lufttørkes til neste dag. Dermed har ikke bakterier mulighet til å formere seg i løpet av natten. Desinfisering 1-2 ganger i uken er også nødvendig.

Pumpekanner som kun brukes til “vanlig” renhold skal tømmes og skylles i varmt vann 1-2 ganger i uken. Kannene lufttørkes deretter fram til neste dag. Husk derfor å la kannene stå åpne.

 

 

Vedlikehold av doseringsflasker og dynkeflasker

Doseringsflasker må merkes såpass tydelig at vi er sikker på hva de inneholder. Før man etterfyller dem når de blir tomme må man skylle flasken under rennende varmt vann.

Dynkeflasker skal tømmes når de er ferdige med dagen. Deretter skal de skylles med rennende varmt vann og lufttørke til neste dag. Vekst av bakterier blir dermed ikke et problem.

 

 

Lagring av rengjøringsmidler

Rengjøringsmidler skal alltid oppbevares i en beholder som er lukket og tett. Bruker man doseringpumpe eller lignende skal disse varmedesinfiseres før flytting fra en beholder til en annen. Skadelige/giftige rengjøringsmidler skal oppbevares i låsbare skap eller rom. Alle typer rengjøringsmidler skal oppbevares mørkt, ganske kjølig, men likevel frostfritt.

 

 

Fargemerking av utstyr

Ved å bruke farger er det lettere å ha system på hva som er rent, skittent eller smittsomt.

  • Blå betyr rent. Blå bøtter blir derfor brukt til å frakte rent utstyr.
  • Rød betyr skittent. Rød bøtte blir derfor brukt for å ha skitne kluter og mopper i.
  • Gul betyr smitte. Gule kluter bør derfor brukes i smitterom og deretter kastes i en gul pose.
  • Hvitt betyr egentlig ingenting. Likevel brukes ofte hvite kluter i pauserom, på kjøkkenbenker og lignende. Dette er for å forsikre oss og andre at klutene ikke har blitt brukt andre steder tidligere. Hvite kluter viser lett at de er skitne.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

håndtering av avfall

Håndtering av avfall

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man skal håndtere avfall. Vi skal også ta for oss hvordan man bør rengjøre avfallsinnretninger og bruk av komprimeringsutstyr.

 

Gruppering av avfall
Det er vanlig å dele avfall inn i tre hovedgrupper:

  • Forbruksavfall er avfall fra husholdninger, små butikker og mindre kontorer.
  • Produksjonsavfall er avfall fra blant annet næringsvirksomhet. Slikt avfall har en helt annen art og mengde enn forbruksavfall.
  • Spesialavfall er avfall som må behandles med respekt. Slikt avfall kan gi alvorlig forurensing og føre til store skader på mennesker og dyr.

Avløpsvann og gasser går ikke under betegnelsen “avfall”.

 

Avfallsinnretninger
Avfallsbeholdere hjemme eller på kontoret der man kaster i fra seg dagligdags søppel er noe vi alle bør ha. Det er viktig å å oppbevare avfallet i en tett beholder med lokk dersom søplet kan avgi lukt. Matsøppel er et eksempel.

Beholdere som skjermer oss og andre for lukt og et stygt syn er viktig. Innretningen skal også skjerme mot insekter og skadedyr.

 

Avfallsplassen
Myndighetene kan kreve at blant annet helseinstitusjoner og produksjonsvirksomheter lager et avfallsrom. Rommet skal være nedkjølt, ha gulv med fall, en sluk og fast montert spyleslange med temperert vann. Separat ventilasjon er også et krav. Renholdet utføres med den fastmonterte spyleslangen.  

 

Innsamling av avfall
Luktgivende avfall skal tas ut av arbeidsplassen ved slutten av arbeidsdagen. Eksempler er barnehager med bleiebarn og næringsvirksomheter. En større, utendørs oppsamlingsbeholder er derfor nødvendig. Denne bør tømmes minst en gang i uka.

Det å tømme relativt “rent” avfall som papir og lignende er også viktig. Søppel som flyter over er ikke noe pent syn uansett hva søpla inneholder.

 

Innsamling av returpapir og plastikk
Returpapir skal sorteres i en egen avfallsdunk. Det er derfor viktig å ha en egen pappeske der man kaster papp og papir for å så tømme den i returpapirsøpla når esken er full. Bytt ut esken når den er slitt.

Plastikk skal også sorteres separat. Bruk en stor, blank plastikkpose for å kaste plastsøppel i, og kast deretter plastsøpla i egne beholdere tilegnet dette. Noen plasser må man bare ta ut plastposen når søppelbilen har innsamling av plast, da det ikke er installert egne dunker for dette i hele landet enda.

 

Rengjøring av avfallsinnretninger
Beholdere for avfall skal være enkle å rengjøre og desinfisere, spesielt om man ikke bruker en pose for avfallet i dem.

Avfallsbeholdere som brukes til å kaste avfall fra næringsmidler i må vaskes og gjerne desinfiseres hver dag.

Store avfallsdunker skal være lette å rengjøre ved spyling.

 

Bruk av komprimeringsutstyr
I noen tilfeller kan man ha bruk for å presse sammen avfallet slik at volumet blir mindre. Man kan jo såklart stå og presse med hendene, men det finnes andre muligheter også. En komprimator er en presseinrettning som presser sammen avfallet til en tett, fast masse. Du får komprimatorer i mange forskjellige størrelser.

En beholderkomprimator kan være hendig om man skal presse vått og fuktig avfall. De kan enten være fastmontert eller stasjonære med en beholder.

 

Eksempler på avfallssortering

  • Kildesortering: Papir, papp, glass, metall og plast sorteres i egne beholdere. Deretter blir søppla hentet og laget til noe nytt.
  • Energigjennvinning: Papir, papp og tre kan sendes til forbrenning.
  • Organisk avfall: Avfall fra mat og matrester er organisk avfall som går til kompost eller brukes som fôr til griser.
  • Restavfall: Blandet avfall som fraktes til en søppelplass.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

vaske

Hvordan rengjøre best mulig?

Posted on by

 

Hvordan skal man klare å rengjøre slik at resultatet blir hygienisk tilfredsstillende? Hvilket utstyr og hvilke metoder bør man bruke? Hva er det som er viktig å huske på under vaskingen? I denne artikkelen får du svaret.

 

Utstyret

Det første man må tenke på når det gjelder et bra nok renhold, er utstyret. Rene kluter og mopper er ytterst viktig om det faktisk skal bli rent. Husk også å bytte kluter ofte. Ser du at kluten er skitten, bytt den ut! Nok antall rene kluter er altså høyst nødvendig for et tilfredsstillende renhold.

Hansker skal ikke brukes under vanlig renholdsarbeid. Grunnene er mange. Blant annet gir det renholdet som praktiseres i dag lite eller ingen kontakt med rengjøringsvann og tilsmussing. Hudsopp kan fort utvikle seg om man går med hansker dagen lang på grunn av at det utvikler seg et varm og fuktig miljø.

I enkelte tilfeller bør man likevel bruke hansker. Om du har sår og rifter på hendene eller sliter med eksem bør et unntak foretas. Skal man rengjøre søl som kan være infisert eller et toalett med mye synlig søl, bør man også bruke hansker.

 

Arbeide fra rent til mindre rent

En viktg regel å ha i bakhodet er at man skal rengjøre fra rent til mindre rent. Dette betyr for eksempel at man vasker inventar før man vasker gulv og vasker kjøkken før man vasker toalett osv. Har det seg sånn at man av forskjellige grunner må vaske i en annen rekkefølge er det viktig å vaske hendene etter vask på toalett og skifte mopper og kluter før man begynner på det som er mindre skittent enn det siste som er vasket.

 

Velge å bruke metoder riktig

Man skal alltid velge den metoden med minst arbeidsbelastning og som samtidig gir et tilfredsstillende resultat uten å skade overflaten. For å få til dette er det blant annet viktig å bruke tørre rengjøringsmedoter på tørt smuss. Tørr tilsmussing med noen flekker kan rengjøres med fuktig metode. Mye fast tilsmussing eller masse vått søl må rengjøres med våte metoder.

 

Renhold av inventar

Under vasking starter man med å rengjøre inventaret. Les videre for mer kunnskap om vask av inventar.

Tørr støvtørking
Under tørr støvtørking er det viktig å bruke kluter og mopper som ikke virvler opp støv. Mikrofiberkluter er et godt alternativ. Løst støv legges i søppelsekker eller støvsuges opp under renholdet.

 

Fuktig avtørking
Løs eller mindre fast tilsmussing fjernes best med en fuktig metode. Her brukes sentrifugerte kluter som brettes før bruk. Ved å brette kluten får man 8-16 rene sider, alt ettersom hvor stor kluten er. Dermed kan man bare bytte side når den siden vi bruker er skitten. Når alle sidene er skitne må kluten byttes ut med en ren klut. For å få til fuktig avtørking sprayer man med rengjøringsmiddelet fra en dynkeflaske og tørker etter med kluten.

 

Våt rengjøring
Fuktig rengjøring utføres ved at man sprayer kluten og overflaten med rengjøringsvann fra en dynkeflaske. Først rengjør man med den våte kluten, før man tørker over med en tørr klut.

 

 

Renhold av gulv

Tørrmoppe
Ved tørrmopping må man bruke mopper som samler støv og løst smuss, uten å virvle opp støvet. Mikrofibermopper er gode til dette formålet. Under for eksempel en flyttevask blir alle tak og vegger tørrmoppet før resten av huset vaskes.

 

Fuktmoppe
Fuktmopping foregår med en mopp som er tørr nok til å ikke avsette fukt og samtidig våt nok til å binde det som er løst og tørt. Man kan for eksempel bruke en tørr eller lett fuktet våtmopp og spraye gulvet med passe mengde rengjøringsvann.

 

Våtmoppe
Ved våt metode legger man rent rengjøringsvann på gulvet og vasker over med en våtmopp etter at vannet har fått ligge å virke litt. Tilslutt må man gå over med en tørrmopp slik at restfuktigheten blir lavest mulig. For høy restfuktighet kan skade gulvet og gi bakteriene gode vekstvilkår.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Håndvask

Personlig hygiene: Beskyttende hygienetiltak

Posted on by

 

En god personlig hygiene beskytter oss mot sykdom og verner om helsa vår. Det er også bedre for psyken å ha en god hygiene enn å ha en dårlig hygiene. I denne artikkelen skal vi ta for oss beskyttende tiltak mot dårlig personlig hygiene.

Renslighet er det viktigste tiltaket mot å beskytte oss selv og andre mot sykdom. Ved å dusje eller bade fjerner vi døde hudceller, talgkjertler og svette. Støv, fett og mikroorganismer blir også fjernet. Vasker vi oss alt for sjeldent vil stoffene som vi ellers fjerner ved å f.eks. dusje klebe seg til hudoverflaten og tette porene. Irritasjon i huden og i verste fall infeksjon kan bli resultatet.

 

Håndhygiene

Vask
Håndvasken er helt klart den viktigste faktoren når det gjelder renslighet. Vi kan nemlig lett gjøre oss selv og andre syke dersom vi er for dårlige til å vaske hendene. Vask derfor alltid hendene etter toalettbesøk, før du lager mat, spiser eller har vært i kontakt med forurensede gjenstander. Husk at det ikke er nok å skylle hendene under kaldt vann. Grundig vask under temperert vann med håndsåpe er nødvendig. Det kan også være nødvendig å bruke en neglebørste i ny og ne.

 

Desinfeksjon
Som regel holder det å vaske hendene. I spesielle tilfeller kan det derimot være nødvendig å desinfisere dem i tillegg.

 

Pleie
Jobber man med noe der det er nødvendig å vaske hendene svært mye, kan huden etterhvert miste sitt naturlige fettlag. En god håndkrem er dermed nødvendig.

 

Negler
Det samler seg ekstremt mye bakterier i området rundt neglene. Unngå derfor å ha så lange negler at det blir umulig å ha en god håndhygiene.

 

Sår og rifter
Det kan være viktig å dekke til sår og rifter på hendene med vanntett plaster, spesielt om man jobber på plasser med økt fare for infeksjoner og sykdommer.

 

 

Arbeidsantrekk

Det er viktig å beskytte kroppen mot varme, kulde og fukt ved å bruke klær. Dette gjelder også når man jobber.

 

Arbeidsklær
Hvilken type arbeid man skal utføre bestemmer selvfølgelig hvilke arbeidsklær man bør ha. Et felles krav er likevel at arbeidstøyet skal være rent.

 

Overtrekksklær
Overtekksklær kan være nødvendig under noen typer arbeid. Vanntette arbeidsklær er for eksempel viktig om man skal jobbe ute i regn.

 

Hodedekke
Jobber man for eksempel med mat eller på operasjonsavdelinger krever det et hodedekke som dekker alt av hår og skjeggvekst.

 

Fottøy
Dårlige sko kan føre til dårlig rygg og hevelser i foten og leggen. Det kan også føre til belastningslidelser. En sko som puster er også viktig, da tett skotøy holder på fotsvetten og fører dermed til dårlig hygiene.

 

Undertøy og strømper
I alle typer yrker er det viktig å ha på seg rent undertøy og sokker, hver dag. Tilsmussing av svette, urin, avføring og utflod gir godt med næring til bakterier, som igjen gir fra seg en vondt lukt.

 

Smykker
Smykker som ørepynt, ringer og armlenker kan hindre en god hygiene. De kan også falle av under arbeid.

 

Sminke
Sminken bør tilpasses arbeidsplassen, arbeidet og det arbeidsantrekket du har.

 

Hår og skjegg
En viktig del av vår personlige hygiene er et rent og velstelt hår. Under mange typer arbeid er det best å sette opp langt hår med strikk. Skjegg bør stusses og stelles, spesielt om man jobber i serviceyrker eller med mat.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as