Vinyl og treplater

Hvordan velge vedlikeholdsmidler for gulv

 

 

Vedlikeholdsmidler brukes for å lette renholdet, få gulvet til å se finere ut for og redusere den mekaniske og kjemiske påkjenningen. Men hva skal man velge? Dette kommer helt ann på gulvtype, trafikken i rommet og ønsket resultat. Vi skal nå ta for fire av de vanligste vedlikeholdsmidlene for gulv: Gulvpolish, voks med løsemiddel, voks løst i vann og våtpleiemidler.

 

Gulvpolish

Gulvpolish kan brukes på de aller fleste harde og halvharde gulv som rengjøres med tørre eller fuktige metoder. Vi kan dele inn gulvpolish i fire undergrupper: porefyllende polish (grunner), delvis polerbar polish, polerbar polish og spraypolish.

 

Porefyllende polish
Porefyllende polish er en grunner. Den kan brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Polishen tetter porene og gir et bedre feste for toppolish. Det er ikke nødvendig med polering ved hjelp av maskin ved bruk av porefyllende polish.

 

Delvis polerbar polish
Delvis polerbar polish brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Den kan enten brukes alene eller som et underlag før polering med spraypolish. De fleste rom med lite vannsøl kan poleres med delvis polerbar polish. Er det vått på gulvet, kan polishen derimot gi et alt for glatt gulv. Polsihen må brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

 

Polerbar polish
Polerbar polish kan brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Den kan enten brukes alene eller som et underlag før polering med spraypolish. Polishen passer perfekt i rom med høye krav til gulvstandard som også opplever mye og/eller ripende trafikk. Der sklisikkerhet er viktig, kan denne polishen derimot være en dårlig idé. Gulvet kan nemlig bli glatt, spesielt når det er vått. Polishen må brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

 

Spraypolish
Spraypolish kan brukes på linoleum, vinyl, stein og naturgummi. Den kan enten brukes alene eller til vedlikehold av polishbehandlede gulv. Vær obs på at overdosering kan føre til stygge skjolder og et lag som binder til seg smuss. Steingulv kan i tillegg bli svært glatte om man overdoserer. Polishen kan generelt gjøre alle typer gulv glatte, spesielt om det blir vått. Polishen brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

 

 

Voks med løsemiddel

Voks med løsemiddel kan brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde lakkerte og ulakkerte parkettgulv. Voksen brukes også for å mette porene i porøse eller slitte gulv av linoleum, før behandling med gulvpolish. Voksen forenkler også vedlikeholdet av linoleum. Kork og vinyl kan også vedlikeholdes med voks med løsemiddel.

Voks med løsemiddel passer perfekt på gulv med mye og slipende trafikk. Bruk voksen sammen med en høyhastighetsmaskin eller en skuremaskin.

 

 

Voks løst i vann

Voks løst i vann kan brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde nye gulv av enten linoleum eller vinyl.

 

 

Våtpleiemidler

Rengjøringsvoks og rengjøringspolish er noe av det som kommer under kategorien våtpleiemidler. Slike midler brukes for å vedlikeholde harde gulv. Man rengjør med våt metode samtidig som man tar i bruk våtpleiemidler. Vedlikehold med våtpleiemidler passer ypperlig på gulv som ikke kan vedlikeholdes med polish eller om man ikke har en høyhastighetsmaskin. Midlene kan brukes på gulv av vinyl, stein og gummi.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vedlikehold av ulakkert tre

Hvilke rengjøringsmidler bør man velge på gulvflater?

 

 

For å gjøre det enklere å løse opp og fjerne smuss, tilsetter vi rengjøringsmidler i vannet. Det er smusstypen og rengjøringsmiddelet som i hovedsak bestemmer hvilke rengjøringsmidler vi bør bruke. For å kunne velge riktig er det viktig å vite hva smusset består av og hvilke midler vi kan bruke for å løse opp smusset, uten å skade overflaten.

Løs tilsmussing fjernes med tørre metoder. Fersk tilsmussing kan fjernes med fuktig metode, altså med en fuktig klut eller mopp. Disse metodene krever ingen rengjøringsmidler, kun vann. Skal man derimot fjerne fastsittende og/eller vannuløselig smuss trengs det midler som løser opp smusset slik at vi etterpå kan samle det opp med klut eller mopp.

Les mer om rengjøring av gulv med tørre, fuktige og våte metoder her.

 

Vi bør alltid bruke så skånsomme midler som mulig, altså normalrengjøringsmidler (pH 5-10). Om dette ikke fjerner smusset må vi enten prøve med mer basiske midler, grovrengjøringsmidler eller med midler tilsatt syre, sanitærrengjøringsmidler. Det er typen smuss som bestemmer om man skal gå for basiske eller sterkt sure midler. Objektet vi skal rengjøre bestemmer hvor lavt eller høyt vi kan gå i pH verdi, uten å skade flaten.

 

Nedenfor vil du få en oversikt over hvilke rengjøringsprodukter som bør brukes på ulike gulvtyper ut i fra tilsmussingen. Du får også vite hva flaten tåler og ikke tåler. Trykk på overskriftene for å lese ytterlige mer om hver enkelt gulvtype.

 

Polishbehandlede gulv

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Vann, baser med en pH over 10, 5, syrer og salt

Flaten tåler: Baser med en pH under 10, 5, kort kontakt med vann.

 

Vinyl, ubehandlet

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Flaten tåler ikke: Løsemidler

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

Linoleum, ubehandlet

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Baser med pH over 10

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler

 

Parkett, lakkert/oljet

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Baser med pH over 10

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler

 

Parkett, med voks som inneholder løsemiddel 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr mopp

Ny, fast tilsmussing: Mopp med parkettolje

Gammel, fast tilsmussing: Rens med voks med løsemidler

Flekker/søl: Voks med løsemidler og lite vann

Olje/fett: Voks med løsemidler

Flaten tåler ikke: Vann

Flaten tåler: Voks med løsemidler

 

Tre, ubehandlet 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Vann og sterke baser

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grønnsåpe

 

Tre, malt

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Vann, sterke syrer og sterke baser

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

 

Tre, lakkert

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Vann, sterke syrer og sterke baser

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

 

Naturstein

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Fugene tåler ikke sterke syrer

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

 

Marmor

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke syrer og sterke baser

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

 

Klinker

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Fugene i klinker tåler ikke sterke syrer

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

 

Tekstile belegg

Lett, tørr tilsmussing: Børste eller støvsuge

Ny, fast tilsmussing: Støvsuge eller fuktrense

Gammel, fast tilsmussing: Shamponere, tørrense eller våtrense

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller spesielle flekkfjerningsmidler

Flaten tåler ikke: Tekstilfibrene bestemmer hva flaten tåler og ikke tåler

Flaten tåler: Tekstilfibrene bestemmer hva flaten tåler og ikke tåler

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vedlikehold av hud og skinn

Vedlikeholdsmidler for inventar og metall

 

 

 

Hvilke vedlikeholdsmidler kan brukes til hva? I denne artikkelen tar vi for oss vedlikeholdsmidler for inventar og vedlikeholdsmidler for metall.

 

Inventar: Vedlikeholdsmidler

For at inventaret skal se fint ut/holde seg fint kan man bruke vedlikeholdsmidler. Man kan også bruke vedlikeholdsmidler for å forenkle renholdet.

 

Møbelolje
For å hindre at mørke, ulakkerte treslag tørker ut, kan man bruke møbleolje. Møbelolje kan blant annet brukes på teak. Vær obs på at kluter med møbelolje på kan være selvantennelige. Kast derfor kluten rett etter bruk.

 

Møbelpolish
På lakkerte og polerte møbler kan man bruke møbelpolish til å blant annet fjerne flekker og hudfett. Man kan også bruke møbelpolish for å vedlikeholde nevnte møbler.

 

Skinnmidler
Vedlikehold med skinn eller lærkremer har vist seg å ha liten hensikt.
Les mer om vedlikehold av hud og skinn her

 

 

Metall: Vedlikeholdsmidler

Har man behov for å fjerne ting som belegg og riper fra ulike metaller, har man to valg: Mekaniske eller kjemiske midler.

 

Mekaniske pussemidler
Tradisjonelle matallpussemidler kommer ofte i form av krem eller pasta.

Sølvpuss har stoffer som løser opp og fjerner sølvsulfid. Sølvsulfid oppstår på grunn av hydrogensulfid i luften. Sølvpuss består ofte av en ammoniakkoppløsning, tilsatt et fint slipemiddel, for eksempel kritt. Sølvpuss kan også inneholde litt olje, slik at det nypussede sølvet får en beskyttende hinne. Denne hinnen forsvinner ved vask.

Sølvpuss gjør at sølvet holder seg pent lenge, helt til det vaskes. Dette er på grunn av at en svovelholdig tilsetning reagerer med sølvet og dermed danner en beskyttende hinne mot kjemiske angrep.

Metallpuss er beregnet på kopper, messing og lignende metaller, men minner ellers mye om sølvpuss.

Polervatt, eller såkalte pussekluter, er impregnerte kluter som er tilsatt et slipemiddel. Enkelte pussekluter har voks som bindemiddel, i stedet for løsemiddel.

 

Kjemiske midler
Reduserte sølvrensemidler er midler som inneholder reduserende stoffer, for eksempel tiokarbamid. Små gjenstander kan dyppes i den reduserte væsken, mens større gjenstander må gnis inn med væsken. Bruk for eksempel en bomullsdott. Denne kjemiske prosessen reduserer blant annet sølvsulfid til sølv.Reaksjonen gir dog en mindre god lukt. Hydrogensulfid lukter nemlig som råtne egg.

For å fjerne oksidasjon, altså sølvsulfid, kan man også bruke elektrolytt rensing. Start med å legge en stykke aluminiumfolie i et kar eller en oppvaskkum av rustfritt stål. Legg oppi sølvet som skal renses og hell over en kokende løsning laget av 50 gram krystallsoda eller 20 gram kalsinert soda per liter vann. Aluminiumfolien vil da gå i oppløsning og det utvikles hydrogen. Dette hydrogenet vil redusere sølvsulfid til sølv. Etter 3-5 minutter vil altså sølvet være blankt og aluminiumfolien være svart. Vær obs på at elektrolytisk rensing ikke må brukes på oksidert sølv, altså sølv med mønster som har en mørk farge, med mindre du vil at fargen skal forsvinne.

For å fjerne oksidasjon på andre metaller, slik som kopper og messing, kan man også bruke løsninger. Bruk for eksempel 1 ss. syntetisk oppvaskmiddel og 1 ts. vinsyre per liter varmt vann. Legg metallene i løsningen og vent i 2-3 minutter. Oksidasjonen vil da forsvinne. Da gjenstandene opp fra vannet og skyll dem i rent vann før du tørker dem helt tørre. Vær obs på at denne metoden ikke bør brukes på lakkert metall. Det beskyttende laget av lakk vil da forsvinne.

 

Les også:

 

 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Hvordan velge riktig renholdsmiddel?

 

For å kunne velge riktig renholdsmiddel er det mange ulike faktorer man må ta hensyn til. De viktigste faktorene er renholdsoppgaven, renholdsflaten, smusstypen og vannkvaliteten. Det er disse faktorene vi skal gå nærmere inn på her.

 

Renholdsoppgaven
Både det å rengjøre, desinfisere og vedlikeholde kommer under begrepet å gjøre rent. Ulike midler skal brukes ut i fra hvilken oppgave vi skal utføre. Man velger rengjøringsmiddel ut i fra hvor og hva man skal rengjøre. Desinfeksjonsmiddel velges ut i fra hva og hvor man skal desinfisere. Vedlikeholdsmiddel velges på samme måte ut i fra hvor og hva man skal vedlikeholde.

 

Renholdsflaten
Som renholder har man ansvar for rengjøringen og vedlikeholdet på mange ulike flater. Kunnskaper om ulike materialer er nødvendig for å unngå feilbehandling av flater. Hva flaten heter, hvordan den er sammensatt, hva det tåler og ikke tåler av vann, kjemikalier og behandling er alle viktige spørsmål som vi bør vite svaret på.

Lær mer om ulike materialer her.

 

Smusstypen
Hva består smusset på overflaten av? Er smusset tørt? Løst? Ferskt og lettløselig? Eller gammelt og vanskelig å fjerne? Dette er spørsmål vi må stille oss før vi velger rengjøringsmiddel. Vi må deretter vite hvilke midler som løser opp og fjerner smusset.

 

Vannkvaliteten
I alle våte rengjøringsprosesser spiller vannet en viktig rolle. Vannet sper blant annet ut rengjøringsmiddelet slik at konsentrasjonen i rengjøringsvannet fører til at løsningen blir mest mulig virksom og også økonomisk.

Det er vannet som transporterer rengjøringsmiddelet inn i smusset. Vannet transporterer også det oppløste smusset bort fra den flaten vi har rengjort.

Innholdet av fremmedlegemer som mikroorganismer, kalksalter og forurensninger påvirker vannkvaliteten. Ved rengjøringen i næringsmiddelindustrien er de bakteriologiske egenskapene spesielt viktig. Hardhetsgraden på vannet har derimot alltid en betydning for renholdet, uansett hvor vi vasker. Mengden oppløste salter i vannet bestemmer hardhetsgraden.

Grunnvann inneholder oppløste kalsium- og magnesiumsalter. Noen plasser kan det også være et innhold av jern, mangan, kopper og humus i grunnvannet.

En tabell vi kan bruke for å beskrive hvor hardt vannet er, er denne:

  • Bløtt vann = 0-2,5
  • Middels hardt vann = 3-6
  • Hardt vann = 7-12
  • Svært hardt vann = 13-18

Bløtt vann er for eksempel regnvann og overflatevann fra elver og innsjøer. Vann fra offentlige vannverk har en hardhetsgrad på mellom 2 og 20. Her er det altså store forskjeller.

Hard vann kan svekke effekten av rengjøringen. Kalk- og magnesiumsalter reagerer nemlig med stoffer i rengjøringsmidlene og gjør dem mindre virksomme. Noen ganger kan stoffene helt miste sin virkning i hardt vann. Forbindelsene som dannes kan også bli felt ut som uløselige bestanddeler som deretter setter seg fast på de stedene vi prøver å vaske.

Det er derimot ting vi kan gjøre for å minske konsekvensene av rengjøring med hardt vann. Syntetiske midler reagerer nemlig lite eller ingenting i kontakt med kalk- og magnesiumsalter. Såpetensider reagerer derimot med saltene på en negativ måte. Bruk derfor såpe som inneholder syntetiske tensider og unngå bruk av såpetensider som for eksempel grønnsåpe. Det kan også være nødvendig å øke doseringen av midlene ved rengjøring med hardt vann.

 

Les også: 

 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til overflater på vegger, tak og gulv

Hvordan vedlikeholde polishbehandlede gulv

 

 

Vedlikehold av harde gulv gjøres for å lette renholdet, redusere slitasjen og den mekanisk og kjemiske påkjenningen og for å få gulvet til å se penere ut. I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike måter å vedlikeholde polishbehandlede gulv på.

 

Flekkbone
Det å flekkbone slitasjefelter er den raskeste måten å vedlikeholde polishoverflater på. Slitasjefelter er de feltene på gulvet som er tyngre å vaske enn resten av gulvet. Feltene ser også matte ut. Slitasjefelter oppstår ofte på plasser som døråpninger, foran sitteplasser og i trappetrinn.

Man starter med å rengjøre gulvet, ofte med våt metode. Man heller så polish på en ren, fuktig mopp. Stryk deretter moppen over slitasjefeltene. Blankheten som oppstår der vi har lagt ny polish forsvinner etter noen dager.

Det er ikke slik at man bør legge ny polish på hele gulvet for at det skal se penere ut. Det kan nemlig bygge seg opp et polishlag på de stedene polishen ikke slites bort.

 

 

Polere
Mange polishbehandlede gulv vil med tiden bli matte og få riper. Belastningen på gulvet og polishkvaliteten bestemmer hvor fort dette vil skje. Ved å polere med en høyhastighetsmaskin med påsatt polerskive vil slike gulv få et bedre utseende. Når man polerer vil man på en måte dra sammen det øverste laget av en polishhinnen og dermed jevne ut ripene. Bruker man en renseskive vil poleringen gå fortere, men vær obs på at man lett kan slipe bort polish ved bruk av renseskive.

Husk å rengjør gulvet grundig og la gulvet tørke helt før du starter med poleringen.

 

 

Rense og polere
Det beste resultatet får man om man både renser og polerer gulvet. Det er mange ulike midler man kan bruke for å rense det polishbehandlede gulvet, blant annet spaypolish, rense- og poleringskrem, polish utblandet med vann (halvt om halvt) eller rengjøringsmiddel tilsatt et normalrengjøringsmiddel. Hvilket middel man bør bruke avhenger av gulvtypen, overflatebehandlingen, tilsmussingen og ønsket resultat.

Samle opp alt av løst og tørt smuss med en tørr mopp før du begynner å kjøre med maskin.

Bruker man høyhastighetsmaskin sammen med et rense- eller vedlikeholdsmiddel vil man rense overflaten og samtidig polere bort riper. Denne metoden kan brukes på polishbehandlede gulv og på såkalte vedlikeholdsfrie gulv som ikke er polishbehandlet. Bruker man et vedlikeholdsmiddel til å rense med, vil man i tillegg “fylle” opp riper o.l.

Velger man å bruke spraypolish for å rense og polere er det viktig å ikke overdosere. Gulvet kan ved overdosering bli for glatt og i tillegg bygge opp en fet hinne som binder smuss til gulvet.

Er det ønskelig at gulvet får et ekstra blankt resultat kan man avslutte renseprosessen med å polere med en tørr poleringsskive.

 

 

Rehabilitere
Det å rehabilitere overflaten betyr at at man får gulvet tilbake til samme stand som det var i etter en ny overflatebehandling, uten å skure og fjerne polish.

Ikke slit for langt ned i polishhinnen før en rehabilitering. Man skal rense overflaten og legge på et nytt, tynt slitesjikt med polish, før gulvet har blitt jevnt trått å rengjøre.

Fjern alle løse og tørre partikler fra gulvet med en tørr mopp, før du renser hele overflaten. Fukt deretter 2- kvadratmeter om gangen. Dette gjør du ved hjelp av en pumpekanne og vann tilsatt et normalrengjøringsmiddel (pH 7-9) eller polish og vann, blandet halvt om halvt. Er gulvet svært skittent bør man bruke vann tilsatt grovrengjøringsmiddel(pH 9-10).

Etter å ha fuktet gulvet kjører man over med en skuremaskin påsatt en renseskive. Rengjøringsvæsken vil løse opp det øverste laget av polishen der hvor smuss har festet seg og det hvor det har oppstått riper og renseskiven vil samle det opp. Hvor skittent gulvet er bestemmer hvor ofte man må skifte skive. Skivene kan brukes på begge sider.

Løse polishpartikler samles opp med en fuktig mopp. Skylling er ofte ikke nødvendig.

Etter rensingen legger man et nytt strøk med polish på gulvet. Ikke legg polish helt inntil kantene. Da vil bare bygge seg opp en lite fint lag med polish, siden belastningen her er så liten.

Er man flink til å regelmessig rense og rehabilitere gulvet, vil ikke skuring og overflatebehandling med polish være nødvendig på mange år.

 

 

Våtpleie
For å vedlikeholde harde gulv, med eller uten polish, kan man gjennomføre våtpleie. Det brukes da kombinasjonsmidler eller våtpleiemidler sammen med vann, samtidig som man utfører rengjøring med våt metode. Våtpleiemidler kan være vaskevoks, vaskepolish o.l. De legger igjen en slags vedlikeholdende film på gulvet.

Følg bruksanvisningen på det produktet du velger å bruke. Felles for alle midlene er at gulvflaten skal være jevnt fuktig etter rengjøringen. Dette er fordi det skal ligge igjen nok våtpleiemiddel på gulvet.

Enkelte våtpleiemidler kan fungere som et bindemiddel mellom smuss og gulv. Fjern derfor alt av synlig smuss før bruk av slike midler.

Når man vasker mopper i vaskemaskinen kan man tilsette et egnet våtpleiemiddel i det siste skyllevannet. Reduser samtidig sentrifugeringstiden. Moppene skal dermed være såpass våte etter vask at de avsetter vann og våtpleiemiddel på gulvet ved rengjøring.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvordan velge rengjøringsmidler: Innredning og inventar

 

 

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke typer rengjøringsmidler man bør bruke på ulike innredninger og inventar. En hovedregel er at løs tilsmussing fjernes med tørre metoder og at fersk tilsmussing fjernes med fuktig metode, altså med en fuktig klut eller mopp. Disse metodene krever ingen rengjøringsmidler, kun vann. Skal man derimot fjerne fastsittende og/eller vannuløselig smuss trengs det midler som løser opp smusset slik at vi etterpå kan samle det opp med klut eller mopp. Vi tilsetter altså rengjøringsmidler for å enklere kunne løse opp og fjerne smuss.

 

Vi bør alltid bruke så skånsomme midler som mulig, altså normalrengjøringsmidler (pH 5-10). Om dette ikke fjerner smusset må vi enten prøve med mer basiske midler, grovrengjøringsmidler eller med midler tilsatt syre, sanitærrengjøringsmidler. 

Typen smuss bestemmer om man skal gå for basiske eller sterkt sure midler. Objektet vi skal rengjøre bestemmer hvor lavt eller høyt vi kan gå i pH verdi, uten å skade innredningen.

 

Nedenfor vil du få en oversikt over hvilke rengjøringsprodukter som bør brukes på ulike innredninger og inventar, ut i fra tilsmussingen. Du får også vite hva objektene tåler og ikke tåler. Trykk på overskriftene for å lese ytterlige mer om hver enkelt materiale.

 

Malte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Lakkerte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Ubehandlet tre

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Marmor

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Porselen 

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5) eller sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 0-2)

Flaten tåler ikke: Harde slipemidler

Flaten tåler: Syrer og baser

 

 

Rustfritt stål

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt svakt sure rengjøringsmidler.

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5)

Flaten tåler ikke: Saltsyre

Flaten tåler: Baser og syrer

 

 

Glass 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt glasspuss

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

 

Anilinfarget hud

Lett, tørr tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Gammel, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Flekker/søl: Tørr mopp eller klut

Olje/fett: Tørr mopp eller klut

Flaten tåler ikke: Vann

 

Lakkert hud 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Gammel, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Flekker/søl: Husholdningssåpe

Olje/fett: Husholdningssåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Noe vann og såpe

 

Laminat

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Slipemidler og løsemidler

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Vedlikehold av hud og skinn

Vedlikeholdsmidler for inventar

 

 

Renholdsmidler kan deles inn i ulike produktgrupper. I gruppe 4 har vi vedlikeholdsmidler, som igjen kan deles inn i ulike undergrupper:

  • 4-1: Polish for grunnbehandling
  • 4-2: Toppolish for halvharde gulvbelegg
  • 4-3: Spraypolish
  • 4-4: Våtpleiemiddel for gulv
  • 4-5: Voks med løsemiddel
  • 4-6: Vedlikeholdsmidler for inventar

I denne artikkelen skal vi ta for oss gruppe 4-6: Vedlikeholdsmidler for inventar. Du kan lese om gruppene 4-1 til 4-5 her og her. 

 

Bruksområde
Vedlikeholdsmidler for inventar brukes for å forenkle renholdet og for å få inventaret til å se penere ut.

 

Møbelolje
Møblelolje blir også kalt teakolje. Slik olje består av mineraloljer tilsatt løsemidler og tørkede oljer.

Mørke, ulakkerte treslag, deriblant teak, er bruksområdet til møbelolje. Oljen vil nemlig hindre at treet tørker ut.

Har man ikke møbelolje, kan man bruke vanlig linolje.

Skal man bruke kluter tilsatt møbelolje må man være obs på at de kan være selvantennelige. De må derfor brennes eller gjennomfuktes med vann før de kastes. Gjør dette rett etter bruk, ikke la de bli liggende.

 

Møbelpolish
Voks og oljer løst opp i løsemidler er ingrediensene i møbelpolish. Det kan også være tilsatt silikon slik at polishen gir en mer vannavstøtende overflate. Bruksområdene er lakkerte og polerte møbler.

Bruker man møbelpolish riktig vil møbelflatene blanke, uten å bli fete. Man må da også være obs på å ikke overdosere.

 

Skinnmidler
Skinnmidler brukes på skinnmøbler. I tørre og oppvarmede rom kan nemlig skinnmøblene tørke inn og få sprekker i overflaten. Ved å regelmessig tilføre møblene nytt fett vil man unngå dette.

Skinnmidler består av syntetiske vokser og fettstoffer. Dette er spesialprodukter som bør kjøpes hos forhandlere som har spesialisert seg på skinnmøbler.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

BR 40/10 C ADV på lager

Store maskiner til renhold: Del 1

 

 

Av og til er det nødvendig med store maskiner for å utføre renhold. Vi skal i denne artikkelen kort ta for oss noen av dem: Industrisugere, sentralsugeanlegg, feie-/sugemaskiner, kombinasjonsmaskiner, robotmaskiner og dekkskuremaskiner.

 

Industrisugere
Trenger man å suge opp store mengder tørt eller vått materiale, for eksempel på byggeplasser, er en industrisuger tingen.

Industrisugere er i prinsippet bygd opp på samme måte som vanlige, små støvsugere. De kan ha en eller flere motorer. Noen indutrisugere har store filter og støvbeholdere. Industrisugere kan også utskille støv og avfall ved hjelp av sentrifugalkraften. Utskillingen skjer da i en beholder som kalles syklon.

De fleste industrisugere kan brukes til å suge opp både vått og tørt materiale. Har industrisugeren et filter må filteret tas ut og byttes med en flottør dersom man skal suge opp vått materiale. Dette er for å kunne stoppe sugeeffekten før det kommer inn så mye vann i beholderen at vannet kommer inn i motoren.

Enkelte industrisugere har en innebygd lensepumpe. Denne pumpen gjør det mulig å jobbe fortløpende med vannsug uten å trenge å stoppe opp for å tømme ut oppsugd, skittent vann. Ved å legge en slange fra maskinen til et avløp, vil det skitne vannet bli pumpet ut samtidig som man arbeider.

 

Sentralsugeanlegg
Et sentralsugeanlegg inneholder et sugeaggregat med et filter eller en utskiller, rørsystem, tilkoblingspunkter, sugeslange og sugerør med munnstykker. Anleggene finnes i både små og store versjoner. Store sentralsugeanlegg monteres ofte i sore bygg med teppegulv eller der det dannes mye støv.

Store sentralsugeanlegg har gjerne ett eller flere sugeaggregat plassert i kjelleren, på loftet eller ute. Røropplegget er skjult i veggene og taket. Tilkoblingspunktene er i gulvet eller på en vegg. Punktene for tilkobling plasseres slik at man kan nå alle flater med slangen. Slangen er gjerne rundt 10 meter.

Dersom anlegget også har en vannutskiller kan man bruke sugeren til å suge opp væsker.

Små sentralsugeanlegg har en beholder, en sekk eller en pose som samler opp støv og rusk. Denne må sjekkes og tømmes regelmessig. Store anlegg skiller ofte ut støv og rusk i et vannbad som gjerne er koblet direkte til et kloakkavløp.

Les mer om støvsuging med sentralstøvsugeranlegg her

 

Feie-/sugemaskiner
Feiemaskiner kan brukes til grov tilsmussing i gater, på fortau, på parkeringsplasser og i garasjer.

Store feiemaskiner har en eller flere motorer for fremdrift og for drift av børster og sug. De har gjerne hydraulisk tømming av avfallsbeholderen. Motorene kan enten være elektriske og gå på batteri eller være forbrenningsmotorer.

Det finnes feiemaskiner som er like store som lastebiler. Disse brukes til rengjøring av gater, fortau og store, åpne steder.

 

 

Kombinasjonsmaskiner
Maskiner for renhold som våtrengjør og suger opp vannet i en og samme operasjon, kalles kombinasjonsmaskiner. Maskinen legger ut rent rengjøringsvann fra en tank. En eller flere børster i maskinen bearbeider smusset mekanisk. Maskinen suger også opp skittent vann, som går til en egen beholder. Man må fylle på mer rent vann når tanken er tom og tømme skittent vann når beholderen er full. Større kombinasjonsmaskiner kan kjøres som en bil, man sitter på den og styrer.

Les mer om bruk av kombinasjonsmaskin her

 

Robotmaskiner
Robotmaskiner kan for eksempel være kombinasjonsmaskiner som kan programmeres. Man legger inn kjøremønsteret inn i minnet på maskinen og maskinen vil deretter gjøre jobben selv.

 

Dekkskuremaskiner
Dekkskuremaskiner egner seg til å skure dekk i skip og til å skure store åpne flater hvor skittent vann kan spyles bort med en vannslange. Maskinen skurer ved hjelp av børster. Store maskiner med men børstediameter på 70-100 drives ofte av en elektrisk motor med ledning.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Tepperenser

Metodebeskrivelser: Rense med tørrenser, sjamponeringmaskin og tepperenser

 

 

Rense med tørrenser

Tørrensemaskiner kan brukes til å rense tekstile gulv. Maskinen består av en eller to plane børster eller børstevalser som roterer mot hverandre. Børstene drives av en elektrisk motor.

 

Før bruk
Velg børster ut i fra hva du skal rense. Stive børster brukes på skitne, syntetiske tepper med lav luv. Myke børster brukes til tepper av ull med høy luv. Høy luv krever høyere høyde på børstene enn lav luv. Når du har funnet og satt på rett type børster setter du inn stikkontakten og stiller skaftet i riktig arbeidshøyde. Du skal kunne jobbe med nesten rette armer og senkede skuldre.

 

Under bruk
Start med å støvsuge gulvet grundig ved hjelp av støvsugeren. Strø deretter pulver for tepperens på flekker, gangstier og lignende. Bearbeid så tekstilbelegget med maskinen. Gå med maskinen frem og tilbake på gulvet, slik at rygg og armer avlastes. Ved i å stedet bruke de sterke musklene i bena, forebygger man belastningsskader. Til slutt suger man opp rensepulver og oppløst smuss med en børstestøvsuger.

 

Etter bruk
Ta støpselet ut av stikkontakten og kveil ledningen opp på skaftet til maskinen. Det kan være smart å tørke av ledningen med en fuktig, ren klut samtidig som man kveiler den. Børstene tar man av og rengjør under rennende vann rundt kroppstemperatur. Sett de så til tørk. Tørk til slutt av maskinen med en ren, fuktig klut før den settes på plass.

 

 

Rense med sjamponeringmaskin

Sjamponeringsmaskin kan brukes til periodisk rengjøring av tekstile gulvbelegg som tåler litt fuktighet.

 

Før bruk
Start med å montere børstene på maskinen. Maskinene kan for eksempel ha ha 1-3 runde børstehoder eller 1-2 børstevalser. Dette varier fra maskintype til maskintype. Fyll deretter vann i vannbeholderen og tilsett rensemiddel. Følg bruksanvisningen når du doserer rensemiddel.

Sett støpselet i stikkontakten og sett skaftet i riktig arbeidshøyde. Du skal kunne jobbe med senkede skuldre og nesten rette armer.

 

Fuktsjamonere
I maskinen ligger det en liten kompressor som pisker vann og rensemiddel om til skum. En hendel på skaftet hjelper oss å slippe skummet ned til børstevalsene eller til midten av børstehodet. Dermed kan man bearbeide tekstilbelegget med renseskum ved hjelp av sjamponeringsmaskinen.

Unngå å skyve og trekke maskinen, men ta i stedet å gå med den over gulvet. Dermed vil man bruke de sterke musklene i bena og avlaster armer og rygg.

Enkelte sjamoneringsmaskiner har sug. Man kan da suge opp skumrester og oppløst smuss etter rensingen. Har man en sjamponeringsmaskin uten sug lar man skumpartiklene tørke i 0,5-1 time før man støvsuger opp rester av smuss og sjampo med en børstestøvsuger.

 

Våtsjamponere
Tekstiler som tåler vann kan sjamponeres med en skuremaskin med myke børster. Her legger man ut rensemiddel og skurer teppet med skuremaskinen, noe som gjør gulvet svært fuktig. Når man er ferdig kan det være nødvendig å suge opp rengjøringsvann og smuss med en vannsuger.

 

Etter bruk
Ta støpselet ut av stikkontakten og kveil sammen ledningen. Det kan være smart å tørke av ledningen med en fuktig, ren klut samtidig som du kveiler den opp. Ta av børstene og vask dem under rennende vann ved kroppstemperatur. Sett de deretter til tørk. Avslutt med å tørke av maskinen med en ren, fuktig klut før den settes på plass.

 

 

Rense med våtrenser/tepperenser

En våtrenser, også kalt tepperenser, kan brukes på alle tekstiler som tåler vann. Den består av en tank for rent vann, en tank for skittent vann, en trykkpumpe for rent vann og en sugepumpe for skittent vann.

 

Før bruk
Start med å fylle rent vann i tanken for rent vann og tilsett egnet rensemiddel. Husk at  vannet må være under 50 grader. Følg bruksanvisningen for hvor mye vann som skal fylles på, dette er ofte merket med et “maks”-merke på bøtta.

Monter skaft og slanger på maskinen og velg munnstykke ut i fra hva som skal renses. Velg et bredt teppemunnstykke til gulv og et mindre teppemunnstykke til møbler.

Skumdempingmiddel kan tilsettes for å hindre mye skum i tanken for skittent vann. Har man ikke skumdempingmiddel kan man tilsette litt white-spirit.

Sett tilslutt i støpselet i stikkontakten og skru på maskinen med hovedbryteren(e).

 

Under bruk
Jobb med senkede skuldre, rett rygg og med armene så tett inntil kroppen som mulig. Hold skaftet med et lett grep og stå med bena i gangstilling i arbeidsretningen. Før tyngden fra det ene benet til det andre under arbeidet. Ved å jobbe på denne måten vil man avlaste armene og ryggen ved å heller bruke de store musklene i bena. Dette forebygger belastningslidelser.

Dersom tekstilet vi skal rense er svært skittent, kan en dyprens være nødvendig. For å utføre dette legger man rengjøringsvann på tekstilet og lar det virke noen minutter før man suger opp vannet.

Dersom tekstilet kun trenger en vanlig, lett rens kan man legge ut og suge opp rengjøringsvann samtidig. Det vil da ta kortere tid før tekstilet tørker, enn om man utfører en dyprens.

Skal man rense store flater trekker man maskinen frem og tilbake i lange, parallelle raster.

 

Etterfylle/tømme vann
Fyll på mer vann og rensemiddel ved behov. Tøm tanken for skittent vann når den begynner å bli full. Slå av maskinen når du tømmer og fyller på vann.

 

Etter bruk
Stopp maskinen og ta ut stikkontakten. Tørk av ledningen med en fuktig, ren klut samtidig som du kveiler den sammen. Pump ut resten av det rene vannet og tøm ut det skitne vannet. Tørk av maskinen med en ren, fuktig klut og demonter deretter maskinen. Rengjør munnstykket ved behov.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Høytrykksspylere

Rengjøring med høytrykksspyler

 

Høytrykksspyler kan blant annet brukes på gulv med sluk eller der man kontinuerlig kan ta opp vann med en vannsuger. Vegger kan også rengjøres med høytrykksspyler dersom veggene og eventuelt det elektriske anlegget tåler vann.

Det er den slagkraften som vannpartiklene har når de treffer det som skal vaskes som skaper effekten av rengjøring med høytrykksspyler. Hvordan høytrykksstrålen er utformet, vannmengden, dysetrykket og avstanden mellom dysen og rengjøringsobjektet er alle faktorer som bestemmer slagkraften til en høytrykkspyler. Jo mindre vinkel, desto hardere vil strålen treffe flaten. En høytrykksstråle med en spredningsvinkel på 0 grader vil for eksempel gi høy slagkraft og liten spredning av strålen. En vinkel på 15-25 grader vil derimot gi en større spredning med mindre slagkraft. Man bør som hovedregel unngå å bruke en vinkel på under 15 grader.

En spredningsvinkel på 40-45 er passende til påføring av rengjøringsmidler og til lettere rengjøring med høytrykksspyler.

Dersom man bruker en dyse som roterer med stor fart, opptil 4000 omdreininger per minutt, vil man få både stor spredning og en stor kraft.

Hvilken avstand man bør ha til det objektet som skal rengjøres avhenger av trykket, altså farten, på vannet. Om trykket er 50 kg/cm2 er en normal avstand rundt 30 cm.

 

Før bruk

  • Sett støpselet i stikkontakten.
  • Koble vannslangen til en vannkran og skru på vannkranen.
  • Sett på en spylepistol og en dyse.
  • Koble til beholderen for rengjøringsmiddel.
  • Sjekk etter om vannet og rengjøringsmiddel går fint gjennom hele anlegget.

 

Under bruk
Det er mange faktorer som kan virke inn på det resultatet vi får av rengjøring med høytrykksspyler. Det er blant annet viktig å føre dysen med riktig fart, da sakte fart gir lengre virketid. Man må også ha riktig avstand mellom dysen og objektet man skal rengjøre. For stor avstand reduserer kraften i vannpartiklene. Rett vinkel og riktige bevegelsesmønstre er også viktig.

Man kan enkelt koble en høytrykksspyler slik at man kan bruke den til å legge på rengjøringsmiddel eller skum med lavtrykk. Legg rengjøringvannet nedenfra og opp i vannrette, parallelle raster. Rengjør deretter med høytrykk ved og spyle ovenfra og ned i loddrette, parallelle raster med rent vann. Både når det gjelder vegg og gulv bør man jobbe i så brede raster som mulig og med en stråle som treffer skrått ovenfra og ned mot overflaten.

Et annet alternativ for å påføre rengjøringsvann er å bruke en lavttykksprøyte.

Jobb hele tiden med senkede skuldre og med armene så nærme kroppen som mulig. Lengre spylepistoler bør holdes med begge hendene. Reguler vannet med den ene hånden og styr vannet med den andre hånden.

Husk å stå med bena i arbeidsretning og før tyngden fra det ene benet til det andre samtidig som du spyler. Dermed avlaster man ryggen og armene ved å bruke de sterke musklene i bena i stedet.

Nal tilslutt vannet mot sluken med en myk gumminal med skaft. Eventuelt kan man suge opp vannet med en vannsuger. Om nødvendig kan vannrester samles opp med en tørr mopp.

 

Etter bruk

  • Ta støpselet ut av stikkontakten.
  • Skru av vannet og koble av vannslangen fra vannkranen.
  • Koble fra beholderen for rengjøringsmiddel og demonter spylepistolen og dysen.
  • Bruk en ren, fuktig klut til å tørke av høytrykksspyleren, spylepistolen, slangen og ledningen.
  • Sett utstyret på plass.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as