Eksempler på fysikk i praksis

Praktisk bruk av renholdsmidler

 

Vi skal i denne artikkelen ta for oss aldring av smuss, hvordan man skal velge riktige rengjøringsmidler og virketid og virkninger av ulike midler på ulike flater. 

 

Uten rengjøringsmidler
Det finnes smuss der man ikke trenger noen rengjøringsmidler i det hele tatt.
Til en fersk flekk med saft eller te, trenger man bare en fuktig klut for å tørke den opp.
Til ren trenger man kun et tørt, sugende papir. Til sukkerholdig saft trenger man som regel litt fukt for å løse opp sukkeret i saften. Dersom det blir sittende igjen sukker på overflaten kan dette bli tråkket eller smurt utover og gi nye, kleberlige flekker.

Ferske flekker kan man altså fjerne uten middel. Det er verre når flekken har vært der en stund. Mer om dette nedenfor.

 

Aldring av smuss
På flater som vaskes regelmessig, er det som regel enkelt å vaske dem. Det finnes likevel noen unntak. I for eksempel i produksjonslokaler, storkjøkken og dusjanlegg kan tilsmussingen være slik at man trenger et spesialmiddel, selv om man vasker der hver dag.

Vanlig smuss på kontorer, institusjoner og skoler er som regel enklere å fjerne. Blir smusset derimot liggende der lenge, blir saken en annen. Smusset blir da nemlig utsatt for ulike krefter og prosesser som fører til at det blir vanskeligere å fjerne. Denne prosessen kalles aldring.

Ved en aldringsprosess kan smusset for eksempel tørke inn på flaten. Smusset og overflaten kan også bli påvirket av luften og endre karakter, altså oksidasjon. Umettet fett som tørker inn på en flate blir tørt og hardt. Aldringsprosessen fører til at smusset ikke blir like vannløselig, og dermed vanskeligere å fjerne.

Ved en aldringsprosess vil også tiltrekningskraften mellom smusset og flaten øke med tiden. Smusset blir trukket stadig nærmere overflaten. Kreftene som skal til for å løse opp bindingskreftene mellom smuss og flate må derfor økes.

Her kan du lese mer om analyse av flekker og smuss

 

Hvordan velge riktige rengjøringsmidler
Når man skal fjerne vanskelige flekker, er det viktig å kunne velge rett rengjøringsmiddel. Men man må også kunne velge riktig middel til de enklere flekkene. Det riktige middelet er det middelet som klarer å fjerne smusset, uten å skade overflaten. For å klare dette må man kunne se forskjellen på de ulike typene smuss og kjenne til hva de vanligste overflatene tåler av rengjøringsmidler.

 

Normalrengjøringsmidler
Normalrengjrøingsmidler er det som skader overflaten og miljøet minst, og er derfor det man velger å prøve ut først når man skal fjerne smuss. Til vanlig renhold der dette middelet er tilstrekkelig for å få det rent, er det slike midler man bør velge.

Dersom rengjøringseffekten ikke er tilstrekkelig , må man prøve videre med et annet middel. Dersom man vet hva smusset består av kan man prøve seg frem med midler som inneholder de stoffene som man vet løser opp det aktuelle smusset.

La oss ta for eksempel et bad, der smusset har ligget en stund. Vi vet at det er mye såperester og hudfett i badekar og dusjkabinetter. Til slik rengjøring bør man bruke midler med tensider der den fettløsende effekten støttes opp av andre komponenter, for eksempel baser. Spesialmidler for baderom vil derfor passe godt.

 

Grovrengjøringsmidler
Grovrengjøringsmidler er effektive fettløsere. I tillegg løser de opp bindingskreftene mellom smuss og overflate. De er derfor egnet til rengjøring av svært skitne flater, og hovedrengjøring i yrkesbygg. Husk av grovrengjøringsmidler kan være svært basiske. Skal man bruke sterke grovrengjøringsmidler på flater som ikke tåler baser så godt, må man bruke så kort virketid som mulig og vaske godt av med rene mopper og kluter.

 

Sanitærrengjøringsmidler
Sterkt sure sanitærrengjøringsmiddel er egnet til å fjerne vannuløselig irr, kalk og rust. La midlene få ligge en stund slik at belegget løses opp. Noen ganger må man gjenta dette flere ganger. For å øke virkningstiden, kan man bruke tunge midler som flyter sakte. Sprøyter man et slik middel ned i toalettskålen, vil middelet flyte sakte nedover. Tiden middelet får til å virke, blir dermed forlenget.

 

Virketid
For å løse opp smuss som sitter fast i en overflate, trenger middelet tid til å virke. Men vi må også huske å ta hensyn til hvor lenge flaten tåler at middelet ligger der. Et eksempel er når man skal fjerne polish fra en gulvflate. De sterke kjemikaliene kan ødelegge gulvbelegget. Vi må derfor ikke la det ligge så lenge at gulvet tar skade, men lenge nok til at polishen kan fjernes. Ofte må det et kompromiss mellom disse til, for at resultatet skal bli best mulig.

Det er enkelt å få rengjøringsmiddel til å ligge å virke på vannrette flater, slik som gulv. Verre er det med flater som vegger og dusjkabinett. For å løse dette er problemet, må man bruke skum. Det finnes både pumpeflasker og sprayflasker som omdanner middelet til skum.

 

Virkninger
Man må huske at et middel har ulike virkninger på de forskjellige flatene. Grønnsåpe ødelegger for eksempel gulvpolish, men er fin å bruke på ubehandlet tre. Sterke syrer er fin til å løse opp kalk, men ødelegger marmor. Skurekrem kan være bra til mye, men ødelegger laminat.  Det er derfor utrolig viktig å lære seg hva de ulike flatene tåler.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

 

 

Trappeoppgang

Mopper

I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike typer mopper, ulike kvaliteter på mopper, størrelser og vekt på mopp, mopper til maskin, mopper til inventar og hvordan man bør behandle mopper.

Ulike typer mopper

Garnmopper med lommer
Garnmopper med lommer brukes sammen med et klappestativ med pedal eller en moppestang. Moppen festes til stativet ved hjelp av en eller to mopper.

Garnmopper har en side med korte eller lengre tråder eller løkker som er festet til en bunn av vevd stoff.

Flatmopper
Flatmopper har en bakside laget av boorelåsvelur som fester moppen til moppstanga med borretape.

Flamopper kan enten ha smussamlende flate likt som garnmopper med tråder eller løkker eller likt som en lettmopp med frottè.

Lettmopper
Lettmopper er, som navnet tilsier, lette mopper. De består normalt av en vevd moppeduk med en smussamlende side med frottè, frottèstriper eller eller korte garnløkker vevd inn i bunnmaterialet.

Moppduker
Moppduker vil si duker av strikket, vevd eller ikke-vevd materiale. Klutestativ bukes ofte sammen med strikkede og vevde moppduker. Moppduker finnes også i engangsmateriale.

Engangsmopper
Engangsmopper lages av ikke-vevd materiale. De brukes sammen med en moppstang med underside av PVC eller nylon, for å gi en god kontakt mot gulvflaten.

Ulike kvaliteter på mopper

Bomullsmopper
Mopper av rent bomull blir i dag lite brukt. Slike mopper trekker til seg mye vann har egentlig en god rengjørende virkning, men den er tyngre å bruke enn mopper av polyester og bomull.

Blandingsmopper
Blandingsmopper er vanligvis mopper av polyester og viskose eller bomull, det er altså flere fibre blandet sammen. Blandingsmopper bør ikke brukes tørre, da de kan støve. Blandingsmopper er mye brukt, da de kan brukes til mange ulike formål.

Blandingsmopper kan brukes til både fuktig og våt rengjøring. Alt etter hvilke fibre som er blandet sammen og fiberkvaliteten som bestemmer hvor mye fuktighet moppene kan absorbere. Det er mange grunner til at blandingsmopper er bedre enn mopper i ren bomull. De glir lettere mot gulvet, slipper vann bedre under sentrifugering, egenskapene ved rengjøring er det sammen og de har større slitestyrke.

Nylonmopper
Mopper av nylon brukes enten tørre eller fuktige. De egner seg ofte dårlig til våt rengjøring, da de ikke absorberer vann særlig godt. Mopper av nylon glir lett mot gulvet, slipper vann enkelt under sentrifugering , har god slitestyrke og er effektive mot tørt smuss. Fuktig rengjøring med nylonmopper har en god effekt, også på fast smuss.

Akrylmopper
Mopper av akryl som ser ut som ull skal bare brukes tørre. Moppene samler effektivt opp løst smuss og kan også brukes til å feie opp sand og større partikler før man rengjør med en våt mopp av annet materiale. Gulv med mye og vått søl kan ikke rengjøres med mopper av akryl.

Impregnering med moppolje kan utføres på akrylmopper. Moppoljen gir bedre oppsamling av tørt smuss. Bruker man for mye moppolje kan moppen sette fra seg olje og gjøre gulvet glatt.

Mopper av akryl tørker fort, glir lett mot gulvet, har god slitestyrke, slipper vann lett under sentrifugering og har en god effekt mot tørt smuss.

Mikrofibermopper
Mikrofibermopper kommer som lommemopper, flatmopper, lettmopper og moppduker. Enkelte mikrofibermopper kan bare brukes tørre, andre kan brukes fuktige eller våte.

Les mer om mikrofiber her. 

Engangs moppduker
Moppduker for engangsbruk er laget av viskose og er tilsatt et lett klebrig materiale som gir duken er spesielt god effekt mot tørt smuss. Kvaliteten på moppduken bestemmer slitestyrken og rengjøringseffekten.

Engangsmopper
Engangsmopper lages vanligvis av et ikke-vevd materiale med rayon, viskose eller lignende. Enkelte engangsmopper har en overflate med flor av polyeten. Moppen vil da bli statisk elektrisk når den glir mot gulvet og samler dermed opp løst smuss. Fuktes de med vann er det fukten i moppen og ikke den statisk elektrisistet som samler opp smusset.

Engangsmopper kan også være impregnert med moppolje, da dette gir en god rengjøringseffekt. Impregnerte mopper skal ikke fuktes med vann.

Baksidestoff

Stoffet på baksiden av av garnmopper og flatmopper er vanligvis et tykt stoff av bomull, polyester eller nylon. Et baksidestoff av bomull vil føre til at moppen holder på mer vann under sentrifugering, og den vil dermed tørke saktere. Moppen blir da også tyngre i bruk ved fuktig og våt metode.

Garnmopper med lommer bør ha en forsterkning på lommene ytterst mot rammen, der hvor belastningen på moppen er størst.

Moppestørrelser

Gulvmoppene kan variere i størrelse. Man finner alt i fra mopper på 23 cm til 180 cm. Det aller vanligste å bruke er mopper på 60 cm.

23 cm
Brukes til å rengjøre trapper, våtrom i bygninger der storparten av gulvet er teppegulv.

45 cm
Brukes til å rengjøre boliger, spesielt i boliger der det er en blanding av harde/halvharde gulv og små tepper.

55-60 cm
Brukes til regelmessig vask av gulv i yrkesbygg, til hovedrengjøring og vask av boliger.

80, 90, 110, 130, 180 cm
Brukes sammen med stativer for å rengjøre store, åpne flater.

Moppvekt

Hvor mye mopper veier har mye å si for de som vasker. Ved bruk av garnmopper er det sjeldent vi utnytter hele kapasiteten til moppen før vi bytter mopp. Det er derfor unødvendig å jobbe med tunge mopper som fører til større påkjenning.

Vekten på moppen må velges ut i fra bruksområdet moppen er tiltenkt. På steder der man må skifte mopp for hvert rom, for eksempel i helseinstitusjoner, bør man velge lette mopper på 80-180 gram. På steder med mye inntråkk av sand, for eksempel i borettslag, bør man velge mopper med mer garn slik at slipper å skifte mopp hele tiden. 180-220 gram er da passe.

Lettmopper veier 20-80 gram.

Mopper til gulvmaskin

Moppskiver, altså runde mopper, laget av bomull, bomull og polyester, nylon eller mikrofiber kan brukes på gulvmaskin sammen med en førerskive. Gulvmaskinen kan deretter brukes til å rense gangstier og fjerne flekker på tekstile gulvbelegg.

Mopper til inventar

Korte håndmopper eller moppevotter kan brukes på hånden som en vott eller på et rett eller bøyd stativ med et halvlangt skaft. Slike mopper brukes til å tørke støv med tørr metode eller til fuktig rengjøring av innredning og inventar. Moppene kommer i bomull, blandingskvaliteter eller i syntetisk materiale.

Inventarmopper finnes også i akryl. Disse er faste eller avtakbare, på et stativ eller med kort skaft. Slike akrylmopper fjerner tørt smuss effektivt fra harde flater.

Behandling av mopper

Engangsmopper og engangsduker kan brukes på to sider, og deretter kastes etter bruk.
Flergangsmopper og moppeduker skal vaskes og sentrifugeres i en vaskemaskin.
Syntetiske mopper som kun skal brukes til tørrmopping må være helt tørre før bruk.

Les også: 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva påvirker behovet for renhold?

Riktig dosering av rengjøringsmidler

Det er viktig å dosere riktig slik at man oppnår et godt resultat og en lavest mulig middelkostnad. For å få til dette er den viktigste regelen å følge bruksanvisningen. Doseringen varierer fra produkt til produkt, så det å følge bruksanvisningen til det aktuelle produktet er ytterst viktig.

Kun rent vann gir en dårlig renholdseffekt på grunn av overflatespenningen i vannet. Tilsetter man derimot tensider vil overflatespenningen brytes. Dermed kan vannet fukte overflaten, transportere rengjøringsmiddelet inn i smusset og hjelpe til med å løse opp og fjerne smusset. Mengden som anbefales på produktet er den mengden som ved forsking har gitt best resultat. Man skal derfor verken bruke mer eller mindre enn det som står på bruksanvisningen. Husk at overdosering ikke vil føre til et bedre resultat. Det vil tvert i mot føre til at resultatet blir dårligere. Kostnadene som går til innkjøp av renholdsmidler vil dessuten bli høyere.

Selv om man leser bruksanvisningen og har intensjoner om å følge den, trenger det ikke alltid å være så enkelt. Her må det nemlig litt matematikk til. For hvor mye rengjøringsmiddel trengs det når doseringen skal være 5 ml. til 10 liter vann og du skal blande 6 liter? Eller om blandingsforholdet er 1:20? Da er det først og fremst viktig å lære om ulike mengdeangivelser:

Vektenheter
1 kilogram (kg) = 10 hektogram (hg)
1 hektogram (hg) = 100 gram (g) = 0,1 kg
1 gram (g) = 1000 milligram (mg) = 0,001 kg

Volummål
1 liter (l) = 10 desiliter (dl)
1 desiliter (dl) = 10 centiliter (cl)
1 centiliter (cl) = 10 milliliter (ml) = 0, 01 liter
1 milliliter (ml) = 0,001 liter

I praksis vil 2 dl være det samme som en vannglass, 1 ½ desiliter være det samme som en kaffekopp og 15 ml være det samme som 1 spiseskje eller 1 flaskekork.

Hvordan blande bruksløsninger

Når man skal blande en bruksløsning, altså vann og rengjøringsmiddel, må man ta hensyn til både anbefalt dosering og hvor mye bruksløsning vi skal blande.

Ta først og fremst å måle deg frem til hvor mye bruksløsning du skal lage. Det kan være smart å lage store kanner med bruksløsning, for eksempel en 5 liter kanne, for å så helle over til pumpekannene/spruteflaskene.

Leverandørene har ofte ulike måter å uttrykke anbefalt dosering på. Her er noen eksempler:

    • Tilsett 0,5 dl. til 10 liter vann.
    • Blandingsforhold: 10 ml til en bøtte vann (10 liter)
    • Blandingsforhold: 1:50
    • Anvendes i konsentrasjoner 1-10%
  • Normal konsentrasjon: 7%

Nedenfor vil du finne eksempler på hvordan du skal klare å regne deg fram til riktige doseringer.

Eksempler: Riktig dosering

Eksempel 1
Doseringen er 0,5 til 10 liter vann. Om du skal blande 5 liter vann, trenger du bare å halvere doseringen. Men det kan også lages en formel på dette:

Mengde rengjøringsmiddel avpasset etter vår vannmengde  = vannmengden vi tapper i bøtta (5 liter) * mengden rengjøringsmiddel produsenten har oppgitt (0,05 liter) / vannmengden produsenten har oppgitt(10 liter).

Mengde rengjøringsmiddel vi skal bruke: 5 * 0,05 / 10 = 0,025. (oppgitt i liter). Vi trenger altså 0,025 liter rengjøringsmiddel til 5 liter vann. Det er det samme som 0,25 dl.

Eksempel 2
Man har tappet 6 liter vann i en bøtte og produsenten anbefaler at man skal bruke 3% konsentrat. Regnestykket blir da slik:

Beregnet mengde konsentrat = vannmengde i bøtta * anbefalt mengde rengjøringsmiddel i prosent / 100. Oppgi alltid i liter når du regner med prosent. 

6 * 3 /100 = 0,18 liter.

Eksempel 3
10 ml konsentrat skal brukes på 10 liter vann. Vi skal blande ¾ liter.
Her må man først starte med å gjøre om alle tallene til samme måleenhet.

10 liter = 10 000 ml.
¾ liter = 750 ml.

Regnestykket blir da slik:

Mengden konsentrat avpasset vår vannmengde = vannmengden vi har tappet * Mengden rengjøringsmiddel produsenten har oppgitt / vannmengden produsenten har oppgitt.

Mengden konsentrt vi skal bruke = 750 ml * 10 ml / 100 ml = 0,75 ml.

Vi skal altså bruke 0,75 ml konsentrat.

Eksempel 4

Vi har målt opp 6 liter vann som vi skal tilsette konsentrat. Anbefalt dosering er 1:50.

X er hvor mye konsentrat som skal tilsettes i vannet.

Regnestykke: 1/50 = X/6

                        50 = 1*6

                        x = 6 / 50

                        x = 0,12 liter

Les også: 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vinyl og treplater

Hvordan velge vedlikeholdsmidler for gulv

 

 

Vedlikeholdsmidler brukes for å lette renholdet, få gulvet til å se finere ut for og redusere den mekaniske og kjemiske påkjenningen. Men hva skal man velge? Dette kommer helt ann på gulvtype, trafikken i rommet og ønsket resultat. Vi skal nå ta for fire av de vanligste vedlikeholdsmidlene for gulv: Gulvpolish, voks med løsemiddel, voks løst i vann og våtpleiemidler.

 

Gulvpolish

Gulvpolish kan brukes på de aller fleste harde og halvharde gulv som rengjøres med tørre eller fuktige metoder. Vi kan dele inn gulvpolish i fire undergrupper: porefyllende polish (grunner), delvis polerbar polish, polerbar polish og spraypolish.

 

Porefyllende polish
Porefyllende polish er en grunner. Den kan brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Polishen tetter porene og gir et bedre feste for toppolish. Det er ikke nødvendig med polering ved hjelp av maskin ved bruk av porefyllende polish.

 

Delvis polerbar polish
Delvis polerbar polish brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Den kan enten brukes alene eller som et underlag før polering med spraypolish. De fleste rom med lite vannsøl kan poleres med delvis polerbar polish. Er det vått på gulvet, kan polishen derimot gi et alt for glatt gulv. Polsihen må brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

 

Polerbar polish
Polerbar polish kan brukes på stein, linoleum, vinyl og gummi. Den kan enten brukes alene eller som et underlag før polering med spraypolish. Polishen passer perfekt i rom med høye krav til gulvstandard som også opplever mye og/eller ripende trafikk. Der sklisikkerhet er viktig, kan denne polishen derimot være en dårlig idé. Gulvet kan nemlig bli glatt, spesielt når det er vått. Polishen må brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

 

Spraypolish
Spraypolish kan brukes på linoleum, vinyl, stein og naturgummi. Den kan enten brukes alene eller til vedlikehold av polishbehandlede gulv. Vær obs på at overdosering kan føre til stygge skjolder og et lag som binder til seg smuss. Steingulv kan i tillegg bli svært glatte om man overdoserer. Polishen kan generelt gjøre alle typer gulv glatte, spesielt om det blir vått. Polishen brukes sammen med en høyhastighetsmaskin.

 

 

Voks med løsemiddel

Voks med løsemiddel kan brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde lakkerte og ulakkerte parkettgulv. Voksen brukes også for å mette porene i porøse eller slitte gulv av linoleum, før behandling med gulvpolish. Voksen forenkler også vedlikeholdet av linoleum. Kork og vinyl kan også vedlikeholdes med voks med løsemiddel.

Voks med løsemiddel passer perfekt på gulv med mye og slipende trafikk. Bruk voksen sammen med en høyhastighetsmaskin eller en skuremaskin.

 

 

Voks løst i vann

Voks løst i vann kan brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde nye gulv av enten linoleum eller vinyl.

 

 

Våtpleiemidler

Rengjøringsvoks og rengjøringspolish er noe av det som kommer under kategorien våtpleiemidler. Slike midler brukes for å vedlikeholde harde gulv. Man rengjør med våt metode samtidig som man tar i bruk våtpleiemidler. Vedlikehold med våtpleiemidler passer ypperlig på gulv som ikke kan vedlikeholdes med polish eller om man ikke har en høyhastighetsmaskin. Midlene kan brukes på gulv av vinyl, stein og gummi.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vedlikehold av ulakkert tre

Hvilke rengjøringsmidler bør man velge på gulvflater?

 

 

For å gjøre det enklere å løse opp og fjerne smuss, tilsetter vi rengjøringsmidler i vannet. Det er smusstypen og rengjøringsmiddelet som i hovedsak bestemmer hvilke rengjøringsmidler vi bør bruke. For å kunne velge riktig er det viktig å vite hva smusset består av og hvilke midler vi kan bruke for å løse opp smusset, uten å skade overflaten.

Løs tilsmussing fjernes med tørre metoder. Fersk tilsmussing kan fjernes med fuktig metode, altså med en fuktig klut eller mopp. Disse metodene krever ingen rengjøringsmidler, kun vann. Skal man derimot fjerne fastsittende og/eller vannuløselig smuss trengs det midler som løser opp smusset slik at vi etterpå kan samle det opp med klut eller mopp.

Les mer om rengjøring av gulv med tørre, fuktige og våte metoder her.

 

Vi bør alltid bruke så skånsomme midler som mulig, altså normalrengjøringsmidler (pH 5-10). Om dette ikke fjerner smusset må vi enten prøve med mer basiske midler, grovrengjøringsmidler eller med midler tilsatt syre, sanitærrengjøringsmidler. Det er typen smuss som bestemmer om man skal gå for basiske eller sterkt sure midler. Objektet vi skal rengjøre bestemmer hvor lavt eller høyt vi kan gå i pH verdi, uten å skade flaten.

 

Nedenfor vil du få en oversikt over hvilke rengjøringsprodukter som bør brukes på ulike gulvtyper ut i fra tilsmussingen. Du får også vite hva flaten tåler og ikke tåler. Trykk på overskriftene for å lese ytterlige mer om hver enkelt gulvtype.

 

Polishbehandlede gulv

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Vann, baser med en pH over 10, 5, syrer og salt

Flaten tåler: Baser med en pH under 10, 5, kort kontakt med vann.

 

Vinyl, ubehandlet

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Flaten tåler ikke: Løsemidler

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

Linoleum, ubehandlet

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Baser med pH over 10

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler

 

Parkett, lakkert/oljet

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Baser med pH over 10

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler

 

Parkett, med voks som inneholder løsemiddel 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr mopp

Ny, fast tilsmussing: Mopp med parkettolje

Gammel, fast tilsmussing: Rens med voks med løsemidler

Flekker/søl: Voks med løsemidler og lite vann

Olje/fett: Voks med løsemidler

Flaten tåler ikke: Vann

Flaten tåler: Voks med løsemidler

 

Tre, ubehandlet 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Vann og sterke baser

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grønnsåpe

 

Tre, malt

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Vann, sterke syrer og sterke baser

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

 

Tre, lakkert

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Vann, sterke syrer og sterke baser

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

 

Naturstein

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Fugene tåler ikke sterke syrer

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

 

Marmor

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke syrer og sterke baser

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

 

Klinker

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Fugene i klinker tåler ikke sterke syrer

Flaten tåler: Normalrengjøringsmidler og grovrengjøringsmidler

 

Tekstile belegg

Lett, tørr tilsmussing: Børste eller støvsuge

Ny, fast tilsmussing: Støvsuge eller fuktrense

Gammel, fast tilsmussing: Shamponere, tørrense eller våtrense

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller spesielle flekkfjerningsmidler

Flaten tåler ikke: Tekstilfibrene bestemmer hva flaten tåler og ikke tåler

Flaten tåler: Tekstilfibrene bestemmer hva flaten tåler og ikke tåler

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vedlikehold av hud og skinn

Vedlikeholdsmidler for inventar og metall

 

 

 

Hvilke vedlikeholdsmidler kan brukes til hva? I denne artikkelen tar vi for oss vedlikeholdsmidler for inventar og vedlikeholdsmidler for metall.

 

Inventar: Vedlikeholdsmidler

For at inventaret skal se fint ut/holde seg fint kan man bruke vedlikeholdsmidler. Man kan også bruke vedlikeholdsmidler for å forenkle renholdet.

 

Møbelolje
For å hindre at mørke, ulakkerte treslag tørker ut, kan man bruke møbleolje. Møbelolje kan blant annet brukes på teak. Vær obs på at kluter med møbelolje på kan være selvantennelige. Kast derfor kluten rett etter bruk.

 

Møbelpolish
På lakkerte og polerte møbler kan man bruke møbelpolish til å blant annet fjerne flekker og hudfett. Man kan også bruke møbelpolish for å vedlikeholde nevnte møbler.

 

Skinnmidler
Vedlikehold med skinn eller lærkremer har vist seg å ha liten hensikt.
Les mer om vedlikehold av hud og skinn her

 

 

Metall: Vedlikeholdsmidler

Har man behov for å fjerne ting som belegg og riper fra ulike metaller, har man to valg: Mekaniske eller kjemiske midler.

 

Mekaniske pussemidler
Tradisjonelle matallpussemidler kommer ofte i form av krem eller pasta.

Sølvpuss har stoffer som løser opp og fjerner sølvsulfid. Sølvsulfid oppstår på grunn av hydrogensulfid i luften. Sølvpuss består ofte av en ammoniakkoppløsning, tilsatt et fint slipemiddel, for eksempel kritt. Sølvpuss kan også inneholde litt olje, slik at det nypussede sølvet får en beskyttende hinne. Denne hinnen forsvinner ved vask.

Sølvpuss gjør at sølvet holder seg pent lenge, helt til det vaskes. Dette er på grunn av at en svovelholdig tilsetning reagerer med sølvet og dermed danner en beskyttende hinne mot kjemiske angrep.

Metallpuss er beregnet på kopper, messing og lignende metaller, men minner ellers mye om sølvpuss.

Polervatt, eller såkalte pussekluter, er impregnerte kluter som er tilsatt et slipemiddel. Enkelte pussekluter har voks som bindemiddel, i stedet for løsemiddel.

 

Kjemiske midler
Reduserte sølvrensemidler er midler som inneholder reduserende stoffer, for eksempel tiokarbamid. Små gjenstander kan dyppes i den reduserte væsken, mens større gjenstander må gnis inn med væsken. Bruk for eksempel en bomullsdott. Denne kjemiske prosessen reduserer blant annet sølvsulfid til sølv.Reaksjonen gir dog en mindre god lukt. Hydrogensulfid lukter nemlig som råtne egg.

For å fjerne oksidasjon, altså sølvsulfid, kan man også bruke elektrolytt rensing. Start med å legge en stykke aluminiumfolie i et kar eller en oppvaskkum av rustfritt stål. Legg oppi sølvet som skal renses og hell over en kokende løsning laget av 50 gram krystallsoda eller 20 gram kalsinert soda per liter vann. Aluminiumfolien vil da gå i oppløsning og det utvikles hydrogen. Dette hydrogenet vil redusere sølvsulfid til sølv. Etter 3-5 minutter vil altså sølvet være blankt og aluminiumfolien være svart. Vær obs på at elektrolytisk rensing ikke må brukes på oksidert sølv, altså sølv med mønster som har en mørk farge, med mindre du vil at fargen skal forsvinne.

For å fjerne oksidasjon på andre metaller, slik som kopper og messing, kan man også bruke løsninger. Bruk for eksempel 1 ss. syntetisk oppvaskmiddel og 1 ts. vinsyre per liter varmt vann. Legg metallene i løsningen og vent i 2-3 minutter. Oksidasjonen vil da forsvinne. Da gjenstandene opp fra vannet og skyll dem i rent vann før du tørker dem helt tørre. Vær obs på at denne metoden ikke bør brukes på lakkert metall. Det beskyttende laget av lakk vil da forsvinne.

 

Les også:

 

 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Hvordan velge riktig renholdsmiddel?

 

For å kunne velge riktig renholdsmiddel er det mange ulike faktorer man må ta hensyn til. De viktigste faktorene er renholdsoppgaven, renholdsflaten, smusstypen og vannkvaliteten. Det er disse faktorene vi skal gå nærmere inn på her.

 

Renholdsoppgaven
Både det å rengjøre, desinfisere og vedlikeholde kommer under begrepet å gjøre rent. Ulike midler skal brukes ut i fra hvilken oppgave vi skal utføre. Man velger rengjøringsmiddel ut i fra hvor og hva man skal rengjøre. Desinfeksjonsmiddel velges ut i fra hva og hvor man skal desinfisere. Vedlikeholdsmiddel velges på samme måte ut i fra hvor og hva man skal vedlikeholde.

 

Renholdsflaten
Som renholder har man ansvar for rengjøringen og vedlikeholdet på mange ulike flater. Kunnskaper om ulike materialer er nødvendig for å unngå feilbehandling av flater. Hva flaten heter, hvordan den er sammensatt, hva det tåler og ikke tåler av vann, kjemikalier og behandling er alle viktige spørsmål som vi bør vite svaret på.

Lær mer om ulike materialer her.

 

Smusstypen
Hva består smusset på overflaten av? Er smusset tørt? Løst? Ferskt og lettløselig? Eller gammelt og vanskelig å fjerne? Dette er spørsmål vi må stille oss før vi velger rengjøringsmiddel. Vi må deretter vite hvilke midler som løser opp og fjerner smusset.

 

Vannkvaliteten
I alle våte rengjøringsprosesser spiller vannet en viktig rolle. Vannet sper blant annet ut rengjøringsmiddelet slik at konsentrasjonen i rengjøringsvannet fører til at løsningen blir mest mulig virksom og også økonomisk.

Det er vannet som transporterer rengjøringsmiddelet inn i smusset. Vannet transporterer også det oppløste smusset bort fra den flaten vi har rengjort.

Innholdet av fremmedlegemer som mikroorganismer, kalksalter og forurensninger påvirker vannkvaliteten. Ved rengjøringen i næringsmiddelindustrien er de bakteriologiske egenskapene spesielt viktig. Hardhetsgraden på vannet har derimot alltid en betydning for renholdet, uansett hvor vi vasker. Mengden oppløste salter i vannet bestemmer hardhetsgraden.

Grunnvann inneholder oppløste kalsium- og magnesiumsalter. Noen plasser kan det også være et innhold av jern, mangan, kopper og humus i grunnvannet.

En tabell vi kan bruke for å beskrive hvor hardt vannet er, er denne:

  • Bløtt vann = 0-2,5
  • Middels hardt vann = 3-6
  • Hardt vann = 7-12
  • Svært hardt vann = 13-18

Bløtt vann er for eksempel regnvann og overflatevann fra elver og innsjøer. Vann fra offentlige vannverk har en hardhetsgrad på mellom 2 og 20. Her er det altså store forskjeller.

Hard vann kan svekke effekten av rengjøringen. Kalk- og magnesiumsalter reagerer nemlig med stoffer i rengjøringsmidlene og gjør dem mindre virksomme. Noen ganger kan stoffene helt miste sin virkning i hardt vann. Forbindelsene som dannes kan også bli felt ut som uløselige bestanddeler som deretter setter seg fast på de stedene vi prøver å vaske.

Det er derimot ting vi kan gjøre for å minske konsekvensene av rengjøring med hardt vann. Syntetiske midler reagerer nemlig lite eller ingenting i kontakt med kalk- og magnesiumsalter. Såpetensider reagerer derimot med saltene på en negativ måte. Bruk derfor såpe som inneholder syntetiske tensider og unngå bruk av såpetensider som for eksempel grønnsåpe. Det kan også være nødvendig å øke doseringen av midlene ved rengjøring med hardt vann.

 

Les også: 

 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til overflater på vegger, tak og gulv

Hvordan vedlikeholde polishbehandlede gulv

 

 

Vedlikehold av harde gulv gjøres for å lette renholdet, redusere slitasjen og den mekanisk og kjemiske påkjenningen og for å få gulvet til å se penere ut. I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike måter å vedlikeholde polishbehandlede gulv på.

 

Flekkbone
Det å flekkbone slitasjefelter er den raskeste måten å vedlikeholde polishoverflater på. Slitasjefelter er de feltene på gulvet som er tyngre å vaske enn resten av gulvet. Feltene ser også matte ut. Slitasjefelter oppstår ofte på plasser som døråpninger, foran sitteplasser og i trappetrinn.

Man starter med å rengjøre gulvet, ofte med våt metode. Man heller så polish på en ren, fuktig mopp. Stryk deretter moppen over slitasjefeltene. Blankheten som oppstår der vi har lagt ny polish forsvinner etter noen dager.

Det er ikke slik at man bør legge ny polish på hele gulvet for at det skal se penere ut. Det kan nemlig bygge seg opp et polishlag på de stedene polishen ikke slites bort.

 

 

Polere
Mange polishbehandlede gulv vil med tiden bli matte og få riper. Belastningen på gulvet og polishkvaliteten bestemmer hvor fort dette vil skje. Ved å polere med en høyhastighetsmaskin med påsatt polerskive vil slike gulv få et bedre utseende. Når man polerer vil man på en måte dra sammen det øverste laget av en polishhinnen og dermed jevne ut ripene. Bruker man en renseskive vil poleringen gå fortere, men vær obs på at man lett kan slipe bort polish ved bruk av renseskive.

Husk å rengjør gulvet grundig og la gulvet tørke helt før du starter med poleringen.

 

 

Rense og polere
Det beste resultatet får man om man både renser og polerer gulvet. Det er mange ulike midler man kan bruke for å rense det polishbehandlede gulvet, blant annet spaypolish, rense- og poleringskrem, polish utblandet med vann (halvt om halvt) eller rengjøringsmiddel tilsatt et normalrengjøringsmiddel. Hvilket middel man bør bruke avhenger av gulvtypen, overflatebehandlingen, tilsmussingen og ønsket resultat.

Samle opp alt av løst og tørt smuss med en tørr mopp før du begynner å kjøre med maskin.

Bruker man høyhastighetsmaskin sammen med et rense- eller vedlikeholdsmiddel vil man rense overflaten og samtidig polere bort riper. Denne metoden kan brukes på polishbehandlede gulv og på såkalte vedlikeholdsfrie gulv som ikke er polishbehandlet. Bruker man et vedlikeholdsmiddel til å rense med, vil man i tillegg “fylle” opp riper o.l.

Velger man å bruke spraypolish for å rense og polere er det viktig å ikke overdosere. Gulvet kan ved overdosering bli for glatt og i tillegg bygge opp en fet hinne som binder smuss til gulvet.

Er det ønskelig at gulvet får et ekstra blankt resultat kan man avslutte renseprosessen med å polere med en tørr poleringsskive.

 

 

Rehabilitere
Det å rehabilitere overflaten betyr at at man får gulvet tilbake til samme stand som det var i etter en ny overflatebehandling, uten å skure og fjerne polish.

Ikke slit for langt ned i polishhinnen før en rehabilitering. Man skal rense overflaten og legge på et nytt, tynt slitesjikt med polish, før gulvet har blitt jevnt trått å rengjøre.

Fjern alle løse og tørre partikler fra gulvet med en tørr mopp, før du renser hele overflaten. Fukt deretter 2- kvadratmeter om gangen. Dette gjør du ved hjelp av en pumpekanne og vann tilsatt et normalrengjøringsmiddel (pH 7-9) eller polish og vann, blandet halvt om halvt. Er gulvet svært skittent bør man bruke vann tilsatt grovrengjøringsmiddel(pH 9-10).

Etter å ha fuktet gulvet kjører man over med en skuremaskin påsatt en renseskive. Rengjøringsvæsken vil løse opp det øverste laget av polishen der hvor smuss har festet seg og det hvor det har oppstått riper og renseskiven vil samle det opp. Hvor skittent gulvet er bestemmer hvor ofte man må skifte skive. Skivene kan brukes på begge sider.

Løse polishpartikler samles opp med en fuktig mopp. Skylling er ofte ikke nødvendig.

Etter rensingen legger man et nytt strøk med polish på gulvet. Ikke legg polish helt inntil kantene. Da vil bare bygge seg opp en lite fint lag med polish, siden belastningen her er så liten.

Er man flink til å regelmessig rense og rehabilitere gulvet, vil ikke skuring og overflatebehandling med polish være nødvendig på mange år.

 

 

Våtpleie
For å vedlikeholde harde gulv, med eller uten polish, kan man gjennomføre våtpleie. Det brukes da kombinasjonsmidler eller våtpleiemidler sammen med vann, samtidig som man utfører rengjøring med våt metode. Våtpleiemidler kan være vaskevoks, vaskepolish o.l. De legger igjen en slags vedlikeholdende film på gulvet.

Følg bruksanvisningen på det produktet du velger å bruke. Felles for alle midlene er at gulvflaten skal være jevnt fuktig etter rengjøringen. Dette er fordi det skal ligge igjen nok våtpleiemiddel på gulvet.

Enkelte våtpleiemidler kan fungere som et bindemiddel mellom smuss og gulv. Fjern derfor alt av synlig smuss før bruk av slike midler.

Når man vasker mopper i vaskemaskinen kan man tilsette et egnet våtpleiemiddel i det siste skyllevannet. Reduser samtidig sentrifugeringstiden. Moppene skal dermed være såpass våte etter vask at de avsetter vann og våtpleiemiddel på gulvet ved rengjøring.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvordan velge rengjøringsmidler: Innredning og inventar

 

 

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke typer rengjøringsmidler man bør bruke på ulike innredninger og inventar. En hovedregel er at løs tilsmussing fjernes med tørre metoder og at fersk tilsmussing fjernes med fuktig metode, altså med en fuktig klut eller mopp. Disse metodene krever ingen rengjøringsmidler, kun vann. Skal man derimot fjerne fastsittende og/eller vannuløselig smuss trengs det midler som løser opp smusset slik at vi etterpå kan samle det opp med klut eller mopp. Vi tilsetter altså rengjøringsmidler for å enklere kunne løse opp og fjerne smuss.

 

Vi bør alltid bruke så skånsomme midler som mulig, altså normalrengjøringsmidler (pH 5-10). Om dette ikke fjerner smusset må vi enten prøve med mer basiske midler, grovrengjøringsmidler eller med midler tilsatt syre, sanitærrengjøringsmidler. 

Typen smuss bestemmer om man skal gå for basiske eller sterkt sure midler. Objektet vi skal rengjøre bestemmer hvor lavt eller høyt vi kan gå i pH verdi, uten å skade innredningen.

 

Nedenfor vil du få en oversikt over hvilke rengjøringsprodukter som bør brukes på ulike innredninger og inventar, ut i fra tilsmussingen. Du får også vite hva objektene tåler og ikke tåler. Trykk på overskriftene for å lese ytterlige mer om hver enkelt materiale.

 

Malte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Lakkerte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Ubehandlet tre

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Marmor

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Porselen 

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5) eller sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 0-2)

Flaten tåler ikke: Harde slipemidler

Flaten tåler: Syrer og baser

 

 

Rustfritt stål

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt svakt sure rengjøringsmidler.

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5)

Flaten tåler ikke: Saltsyre

Flaten tåler: Baser og syrer

 

 

Glass 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt glasspuss

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

 

Anilinfarget hud

Lett, tørr tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Gammel, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Flekker/søl: Tørr mopp eller klut

Olje/fett: Tørr mopp eller klut

Flaten tåler ikke: Vann

 

Lakkert hud 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Gammel, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Flekker/søl: Husholdningssåpe

Olje/fett: Husholdningssåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Noe vann og såpe

 

Laminat

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Slipemidler og løsemidler

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Vedlikehold av hud og skinn

Vedlikeholdsmidler for inventar

 

 

Renholdsmidler kan deles inn i ulike produktgrupper. I gruppe 4 har vi vedlikeholdsmidler, som igjen kan deles inn i ulike undergrupper:

  • 4-1: Polish for grunnbehandling
  • 4-2: Toppolish for halvharde gulvbelegg
  • 4-3: Spraypolish
  • 4-4: Våtpleiemiddel for gulv
  • 4-5: Voks med løsemiddel
  • 4-6: Vedlikeholdsmidler for inventar

I denne artikkelen skal vi ta for oss gruppe 4-6: Vedlikeholdsmidler for inventar. Du kan lese om gruppene 4-1 til 4-5 her og her. 

 

Bruksområde
Vedlikeholdsmidler for inventar brukes for å forenkle renholdet og for å få inventaret til å se penere ut.

 

Møbelolje
Møblelolje blir også kalt teakolje. Slik olje består av mineraloljer tilsatt løsemidler og tørkede oljer.

Mørke, ulakkerte treslag, deriblant teak, er bruksområdet til møbelolje. Oljen vil nemlig hindre at treet tørker ut.

Har man ikke møbelolje, kan man bruke vanlig linolje.

Skal man bruke kluter tilsatt møbelolje må man være obs på at de kan være selvantennelige. De må derfor brennes eller gjennomfuktes med vann før de kastes. Gjør dette rett etter bruk, ikke la de bli liggende.

 

Møbelpolish
Voks og oljer løst opp i løsemidler er ingrediensene i møbelpolish. Det kan også være tilsatt silikon slik at polishen gir en mer vannavstøtende overflate. Bruksområdene er lakkerte og polerte møbler.

Bruker man møbelpolish riktig vil møbelflatene blanke, uten å bli fete. Man må da også være obs på å ikke overdosere.

 

Skinnmidler
Skinnmidler brukes på skinnmøbler. I tørre og oppvarmede rom kan nemlig skinnmøblene tørke inn og få sprekker i overflaten. Ved å regelmessig tilføre møblene nytt fett vil man unngå dette.

Skinnmidler består av syntetiske vokser og fettstoffer. Dette er spesialprodukter som bør kjøpes hos forhandlere som har spesialisert seg på skinnmøbler.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as