Category Archives: Vasketips

Maskin

Store maskiner til renhold: Del 1

Posted on by

 

 

Av og til er det nødvendig med store maskiner for å utføre renhold. Vi skal i denne artikkelen kort ta for oss noen av dem: Industrisugere, sentralsugeanlegg, feie-/sugemaskiner, kombinasjonsmaskiner, robotmaskiner og dekkskuremaskiner.

 

Industrisugere
Trenger man å suge opp store mengder tørt eller vått materiale, for eksempel på byggeplasser, er en industrisuger tingen.

Industrisugere er i prinsippet bygd opp på samme måte som vanlige, små støvsugere. De kan ha en eller flere motorer. Noen indutrisugere har store filter og støvbeholdere. Industrisugere kan også utskille støv og avfall ved hjelp av sentrifugalkraften. Utskillingen skjer da i en beholder som kalles syklon.

De fleste industrisugere kan brukes til å suge opp både vått og tørt materiale. Har industrisugeren et filter må filteret tas ut og byttes med en flottør dersom man skal suge opp vått materiale. Dette er for å kunne stoppe sugeeffekten før det kommer inn så mye vann i beholderen at vannet kommer inn i motoren.

Enkelte industrisugere har en innebygd lensepumpe. Denne pumpen gjør det mulig å jobbe fortløpende med vannsug uten å trenge å stoppe opp for å tømme ut oppsugd, skittent vann. Ved å legge en slange fra maskinen til et avløp, vil det skitne vannet bli pumpet ut samtidig som man arbeider.

 

Sentralsugeanlegg
Et sentralsugeanlegg inneholder et sugeaggregat med et filter eller en utskiller, rørsystem, tilkoblingspunkter, sugeslange og sugerør med munnstykker. Anleggene finnes i både små og store versjoner. Store sentralsugeanlegg monteres ofte i sore bygg med teppegulv eller der det dannes mye støv.

Store sentralsugeanlegg har gjerne ett eller flere sugeaggregat plassert i kjelleren, på loftet eller ute. Røropplegget er skjult i veggene og taket. Tilkoblingspunktene er i gulvet eller på en vegg. Punktene for tilkobling plasseres slik at man kan nå alle flater med slangen. Slangen er gjerne rundt 10 meter.

Dersom anlegget også har en vannutskiller kan man bruke sugeren til å suge opp væsker.

Små sentralsugeanlegg har en beholder, en sekk eller en pose som samler opp støv og rusk. Denne må sjekkes og tømmes regelmessig. Store anlegg skiller ofte ut støv og rusk i et vannbad som gjerne er koblet direkte til et kloakkavløp.

Les mer om støvsuging med sentralstøvsugeranlegg her

 

Feie-/sugemaskiner
Feiemaskiner kan brukes til grov tilsmussing i gater, på fortau, på parkeringsplasser og i garasjer.

Store feiemaskiner har en eller flere motorer for fremdrift og for drift av børster og sug. De har gjerne hydraulisk tømming av avfallsbeholderen. Motorene kan enten være elektriske og gå på batteri eller være forbrenningsmotorer.

Det finnes feiemaskiner som er like store som lastebiler. Disse brukes til rengjøring av gater, fortau og store, åpne steder.

 

 

Kombinasjonsmaskiner
Maskiner for renhold som våtrengjør og suger opp vannet i en og samme operasjon, kalles kombinasjonsmaskiner. Maskinen legger ut rent rengjøringsvann fra en tank. En eller flere børster i maskinen bearbeider smusset mekanisk. Maskinen suger også opp skittent vann, som går til en egen beholder. Man må fylle på mer rent vann når tanken er tom og tømme skittent vann når beholderen er full. Større kombinasjonsmaskiner kan kjøres som en bil, man sitter på den og styrer.

Les mer om bruk av kombinasjonsmaskin her

 

Robotmaskiner
Robotmaskiner kan for eksempel være kombinasjonsmaskiner som kan programmeres. Man legger inn kjøremønsteret inn i minnet på maskinen og maskinen vil deretter gjøre jobben selv.

 

Dekkskuremaskiner
Dekkskuremaskiner egner seg til å skure dekk i skip og til å skure store åpne flater hvor skittent vann kan spyles bort med en vannslange. Maskinen skurer ved hjelp av børster. Store maskiner med men børstediameter på 70-100 drives ofte av en elektrisk motor med ledning.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Tepperenser

Metodebeskrivelser: Rense med tørrenser, sjamponeringmaskin og tepperenser

Posted on by

 

 

Rense med tørrenser

Tørrensemaskiner kan brukes til å rense tekstile gulv. Maskinen består av en eller to plane børster eller børstevalser som roterer mot hverandre. Børstene drives av en elektrisk motor.

 

Før bruk
Velg børster ut i fra hva du skal rense. Stive børster brukes på skitne, syntetiske tepper med lav luv. Myke børster brukes til tepper av ull med høy luv. Høy luv krever høyere høyde på børstene enn lav luv. Når du har funnet og satt på rett type børster setter du inn stikkontakten og stiller skaftet i riktig arbeidshøyde. Du skal kunne jobbe med nesten rette armer og senkede skuldre.

 

Under bruk
Start med å støvsuge gulvet grundig ved hjelp av støvsugeren. Strø deretter pulver for tepperens på flekker, gangstier og lignende. Bearbeid så tekstilbelegget med maskinen. Gå med maskinen frem og tilbake på gulvet, slik at rygg og armer avlastes. Ved i å stedet bruke de sterke musklene i bena, forebygger man belastningsskader. Til slutt suger man opp rensepulver og oppløst smuss med en børstestøvsuger.

 

Etter bruk
Ta støpselet ut av stikkontakten og kveil ledningen opp på skaftet til maskinen. Det kan være smart å tørke av ledningen med en fuktig, ren klut samtidig som man kveiler den. Børstene tar man av og rengjør under rennende vann rundt kroppstemperatur. Sett de så til tørk. Tørk til slutt av maskinen med en ren, fuktig klut før den settes på plass.

 

 

Rense med sjamponeringmaskin

Sjamponeringsmaskin kan brukes til periodisk rengjøring av tekstile gulvbelegg som tåler litt fuktighet.

 

Før bruk
Start med å montere børstene på maskinen. Maskinene kan for eksempel ha ha 1-3 runde børstehoder eller 1-2 børstevalser. Dette varier fra maskintype til maskintype. Fyll deretter vann i vannbeholderen og tilsett rensemiddel. Følg bruksanvisningen når du doserer rensemiddel.

Sett støpselet i stikkontakten og sett skaftet i riktig arbeidshøyde. Du skal kunne jobbe med senkede skuldre og nesten rette armer.

 

Fuktsjamonere
I maskinen ligger det en liten kompressor som pisker vann og rensemiddel om til skum. En hendel på skaftet hjelper oss å slippe skummet ned til børstevalsene eller til midten av børstehodet. Dermed kan man bearbeide tekstilbelegget med renseskum ved hjelp av sjamponeringsmaskinen.

Unngå å skyve og trekke maskinen, men ta i stedet å gå med den over gulvet. Dermed vil man bruke de sterke musklene i bena og avlaster armer og rygg.

Enkelte sjamoneringsmaskiner har sug. Man kan da suge opp skumrester og oppløst smuss etter rensingen. Har man en sjamponeringsmaskin uten sug lar man skumpartiklene tørke i 0,5-1 time før man støvsuger opp rester av smuss og sjampo med en børstestøvsuger.

 

Våtsjamponere
Tekstiler som tåler vann kan sjamponeres med en skuremaskin med myke børster. Her legger man ut rensemiddel og skurer teppet med skuremaskinen, noe som gjør gulvet svært fuktig. Når man er ferdig kan det være nødvendig å suge opp rengjøringsvann og smuss med en vannsuger.

 

Etter bruk
Ta støpselet ut av stikkontakten og kveil sammen ledningen. Det kan være smart å tørke av ledningen med en fuktig, ren klut samtidig som du kveiler den opp. Ta av børstene og vask dem under rennende vann ved kroppstemperatur. Sett de deretter til tørk. Avslutt med å tørke av maskinen med en ren, fuktig klut før den settes på plass.

 

 

Rense med våtrenser/tepperenser

En våtrenser, også kalt tepperenser, kan brukes på alle tekstiler som tåler vann. Den består av en tank for rent vann, en tank for skittent vann, en trykkpumpe for rent vann og en sugepumpe for skittent vann.

 

Før bruk
Start med å fylle rent vann i tanken for rent vann og tilsett egnet rensemiddel. Husk at  vannet må være under 50 grader. Følg bruksanvisningen for hvor mye vann som skal fylles på, dette er ofte merket med et “maks”-merke på bøtta.

Monter skaft og slanger på maskinen og velg munnstykke ut i fra hva som skal renses. Velg et bredt teppemunnstykke til gulv og et mindre teppemunnstykke til møbler.

Skumdempingmiddel kan tilsettes for å hindre mye skum i tanken for skittent vann. Har man ikke skumdempingmiddel kan man tilsette litt white-spirit.

Sett tilslutt i støpselet i stikkontakten og skru på maskinen med hovedbryteren(e).

 

Under bruk
Jobb med senkede skuldre, rett rygg og med armene så tett inntil kroppen som mulig. Hold skaftet med et lett grep og stå med bena i gangstilling i arbeidsretningen. Før tyngden fra det ene benet til det andre under arbeidet. Ved å jobbe på denne måten vil man avlaste armene og ryggen ved å heller bruke de store musklene i bena. Dette forebygger belastningslidelser.

Dersom tekstilet vi skal rense er svært skittent, kan en dyprens være nødvendig. For å utføre dette legger man rengjøringsvann på tekstilet og lar det virke noen minutter før man suger opp vannet.

Dersom tekstilet kun trenger en vanlig, lett rens kan man legge ut og suge opp rengjøringsvann samtidig. Det vil da ta kortere tid før tekstilet tørker, enn om man utfører en dyprens.

Skal man rense store flater trekker man maskinen frem og tilbake i lange, parallelle raster.

 

Etterfylle/tømme vann
Fyll på mer vann og rensemiddel ved behov. Tøm tanken for skittent vann når den begynner å bli full. Slå av maskinen når du tømmer og fyller på vann.

 

Etter bruk
Stopp maskinen og ta ut stikkontakten. Tørk av ledningen med en fuktig, ren klut samtidig som du kveiler den sammen. Pump ut resten av det rene vannet og tøm ut det skitne vannet. Tørk av maskinen med en ren, fuktig klut og demonter deretter maskinen. Rengjør munnstykket ved behov.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Høytrykksspylere

Rengjøring med høytrykksspyler

Posted on by

 

Høytrykksspyler kan blant annet brukes på gulv med sluk eller der man kontinuerlig kan ta opp vann med en vannsuger. Vegger kan også rengjøres med høytrykksspyler dersom veggene og eventuelt det elektriske anlegget tåler vann.

Det er den slagkraften som vannpartiklene har når de treffer det som skal vaskes som skaper effekten av rengjøring med høytrykksspyler. Hvordan høytrykksstrålen er utformet, vannmengden, dysetrykket og avstanden mellom dysen og rengjøringsobjektet er alle faktorer som bestemmer slagkraften til en høytrykkspyler. Jo mindre vinkel, desto hardere vil strålen treffe flaten. En høytrykksstråle med en spredningsvinkel på 0 grader vil for eksempel gi høy slagkraft og liten spredning av strålen. En vinkel på 15-25 grader vil derimot gi en større spredning med mindre slagkraft. Man bør som hovedregel unngå å bruke en vinkel på under 15 grader.

En spredningsvinkel på 40-45 er passende til påføring av rengjøringsmidler og til lettere rengjøring med høytrykksspyler.

Dersom man bruker en dyse som roterer med stor fart, opptil 4000 omdreininger per minutt, vil man få både stor spredning og en stor kraft.

Hvilken avstand man bør ha til det objektet som skal rengjøres avhenger av trykket, altså farten, på vannet. Om trykket er 50 kg/cm2 er en normal avstand rundt 30 cm.

 

Før bruk

  • Sett støpselet i stikkontakten.
  • Koble vannslangen til en vannkran og skru på vannkranen.
  • Sett på en spylepistol og en dyse.
  • Koble til beholderen for rengjøringsmiddel.
  • Sjekk etter om vannet og rengjøringsmiddel går fint gjennom hele anlegget.

 

Under bruk
Det er mange faktorer som kan virke inn på det resultatet vi får av rengjøring med høytrykksspyler. Det er blant annet viktig å føre dysen med riktig fart, da sakte fart gir lengre virketid. Man må også ha riktig avstand mellom dysen og objektet man skal rengjøre. For stor avstand reduserer kraften i vannpartiklene. Rett vinkel og riktige bevegelsesmønstre er også viktig.

Man kan enkelt koble en høytrykksspyler slik at man kan bruke den til å legge på rengjøringsmiddel eller skum med lavtrykk. Legg rengjøringvannet nedenfra og opp i vannrette, parallelle raster. Rengjør deretter med høytrykk ved og spyle ovenfra og ned i loddrette, parallelle raster med rent vann. Både når det gjelder vegg og gulv bør man jobbe i så brede raster som mulig og med en stråle som treffer skrått ovenfra og ned mot overflaten.

Et annet alternativ for å påføre rengjøringsvann er å bruke en lavttykksprøyte.

Jobb hele tiden med senkede skuldre og med armene så nærme kroppen som mulig. Lengre spylepistoler bør holdes med begge hendene. Reguler vannet med den ene hånden og styr vannet med den andre hånden.

Husk å stå med bena i arbeidsretning og før tyngden fra det ene benet til det andre samtidig som du spyler. Dermed avlaster man ryggen og armene ved å bruke de sterke musklene i bena i stedet.

Nal tilslutt vannet mot sluken med en myk gumminal med skaft. Eventuelt kan man suge opp vannet med en vannsuger. Om nødvendig kan vannrester samles opp med en tørr mopp.

 

Etter bruk

  • Ta støpselet ut av stikkontakten.
  • Skru av vannet og koble av vannslangen fra vannkranen.
  • Koble fra beholderen for rengjøringsmiddel og demonter spylepistolen og dysen.
  • Bruk en ren, fuktig klut til å tørke av høytrykksspyleren, spylepistolen, slangen og ledningen.
  • Sett utstyret på plass.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Flekkfjerinng

Hvordan fjerne flekker og urenheter

Posted on by

 

Vi skal her ta for oss hvordan man på best mulig måte kan fjerne flekker og urenheter.

 

Urenheter

Det første man må gjøre er å finne ut hvilke urenheter vi har med å gjøre. Her kan du lese hvordan du skal klare å analysere urenheter og flekker. Deretter må man undersøke hva urenheten består av. Majones for eksempel, består av olje og egg. Når man vet hva urenhetene inneholder vil det å finne ut hvordan man skal fjerne dem bli ekstremt mye lettere.

 

Lettere tilsmussing
Lettere tilsmussing kan fjernes med vanlige rengjøringsmetoder. Med hva er “vanlige” rengjøringsmetoder? Vi har tidligere skrevet en rekke artikler om dette (klikk på linkene for å lese):

 

 

 

Fastere tilsmussing
Fastere tilsmussing vil si smuss som er vannuløselig eller smuss som på grunn av ulike aldringsprosesser har satt seg godt fast i overflaten. For å fjerne slike urenheter er det mange forskjellige ting man kan bruke:

 

Rengjøringsmidler:

  • Enkelte rengjøringsmidler emulgere fett og oljer ved hjelp av tensider. Midler som er tilsatt basiske komponenter kan brukes om tilsmussingen er særlig fastsittende.
  • Rengjøringsmidler som hydrolyserer proteiner og karbohydrater ved hjelp av ulike baser, er anbefalt på fastere tilsmussing.
  • Ved hjelp av oksidasjonsmidler kan enkelte rengjøringsmidler bryte ned organiske stoffer.
  • For å fjerne pigmentsmuss kan rengjøringsmidler som inneholder polyelektrolytter brukes.
  • Sterke syrer kan gjøre vannuløselig smuss om til vannløselig smuss.

 

Løsemidler:
Løsemidler kan løse opp og fjerne en rekke urenheter. Polært fett (animalsk og vegetabilsk fett) kan fjernes med polære løsemidler (alkoholer og estere), mens upolært fett (jordoljer, solarolje, fyringolje) kan fjernes med upolære løsemidler (bensin og parafin).

 

Desinfeksjonsmidler:
Desinfeksjonsmidler, avpasset etter hvilken type mikroorganisme det er snakk om, kan drepe både bakterier, virus og sopp.

Les mer om desinfeksjon her

 

Virketid:
Det er viktig å huske at riktig og lang nok virketid er minst like viktig som valg av rengjøringsmiddel når man skal fjerne urenheter. Dette er også viktig med lang nok virketid for at desinfeksjonsmiddelet skal drepe mikroorganismene.

 

Mekanisk bearbeiding:
Manuelle redskaper og maskiner kan sammen med riktig type rengjøringsmiddel gjøre det enklere å fjerne fastsittende smuss.

 

Varm damp:
Varm damp gjør det mulig å komme til på områder man ikke klarer å nå med vanlig rengjøringsutstyr. Varm damp kan smelte fett og fjerne smuss på en effektiv og god måte. Varm damp kan også brukes for å desinfisere harde flater og objekter.

 

 

 

Flekker

Fra harde flater
Fjerning av flekker på harde flater kan gjøres på omtrent samme måte som fjerning av andre faste urenheter. Forskjellen er at en flekk dekker et mindre, avgrenset område. En flekk vil vises mer enn jevn tilsmussing over hele flaten. Det kan også være mer tidkrevende og vanskeligere å fjerne enn flekk enn annen fast tilsmussing.

 

Fra tekstile belegg
Når det gjelder flekker på tekstile belegg vil en ny flekk være enkel å fjerne, mens en gammel flekk kan være så og si umulig å få bort.

Du er godt på vei om du vet hva som er sølt. Les her for å lære å analysere flekker. Det finnes noen generelle råd når det gjelder flekkfjering fra tekstile belegg:

  • Løst og tørt smuss må fjernes før man begynner å ta på væske.
  • Flekkfjerningsmiddelet må aller først testes på et lite synlig sted for å teste om tekstilet tåler middelet.
  • Begynn med å fukte området rundt flekken og jobb deg inn mot sentrum. På denne måten unngår du at den oppløste flekken trekker utover til tørt tekstile.
  • Aldri gni på flekken. Man skal kun presse og suge opp.
  • Skift klut ofte. Bruk alltid rene kluter som lett suger til seg fukt og smuss.
  • For å unngå stygge flekkringer må man passe på at overgangen fra tørt til fuktig er gradvis.
  • Om nødvendig kan man skylle med rent, lunket vann mellom bruken av forskjellige rensemidler. Man kan også skylle med vann etter at renseprosessen er ferdig.

 

Les mer om fjerning av ulike typer flekker her
Trenger du rens av tekstiler? Lei tepperenser her.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Vernetiltak ved arbeid med renholdsmidler

Posted on by

 

 

 

Selv om kravene til renholdsmidler er ganske strenger her i Norge, betyr ikke dette at det ikke er noen vernehensyn å ta hensyn til. I denne artikkelen skal vi ta for oss hvilke vernetiltak som er nødvendige å ta. 

Renholdskjemikalier skal hjelpe oss med å fjerne vanskelige fettflekker, kalkavleiringer og fastsittende smuss. Midlene må derfor ha en viss oppløsende evne på disse forurensningene for at de skal virke. Problemet her er at kjemikaliene ikke vet forskjellen på fettavleiringen på en flate og fettlaget på huden. Kjemikaliene tar dermed også hudfett noe som kan føre til tørre og irriterte hender.

Selv om reglene for kjemikalier i renholdsmidler er strenge, er vi også kommet kort når det gjelder forskning på allergier. Vi omgir oss med stadig flere kjemikalier og dårlig undersøkte stoffer. Det blir mer og mer vanlig mer allergiproblemer og en faktor kan være at vi utsettes for farlige stoffer under rengjøring.

Renholdsmidler er avansert sammensatt på den måten som gir best effekt og er et resultat av grundig forskning. Man skal derfor være forsiktig med å mikse midler selv for å prøve å få til et bedre resultat. Virkningen er veldig avhengig av pH-verdien når det gjelder renholdsmidler. Ved å blande midler kan man fort endre pH-verdien og dermed ødelegge effekten. Underdosering og overdosering er også noe man fort kan oppleve ved å selv mikse og trikse, noe som også kan ødelegge renholdseffekten. Følg derfor alltid anbefalingene til produsenten når du blander såpe.

Endring av pH-verdien kan også føre til at giftige eller helseskadelige gasser oppstår. Blanding av visse midler kan også gi farlige reaksjoner.

Som en hovedregel når det gjelder vernetiltak er det viktig å unngå kontakt med hud og øyne. Unngå også å puste inn aerosoler og midler som støver. Håndvask med mild, parfymefri såpe og god hudpleie er også viktig for å forebygge hudprodukter. Bruk en fet, parfymefri krem til smøring av hud.

Skal man utføre renholdsoppgaver der sterke midler er nødvendig skal man alltid bruke verneutstyr. Dette innebærer hansker i forhold til hva midlene inneholder, øye-/ansiktsvern (skjerm/briller) og verneklær om nødvendig. Ansiktsskjerm og hel vernedress er dog bare nødvendig ved bruk av sterke midler i kombinasjon med metoder som fører til mye søl og sprut. Et eksempel på dette er høytrykksspyling.

Ved tapping eller fortynning av konsentrerte produkter i et åpent system, bør det brukes hansker og vernebriller. Ånderettsvern kan også være nødvendig.

Skal man bruke midler som fører til avdamping av løsemidler eller andre skadelige stoffer, for eksempel ammoniakk eller plastmyknere, er god ventilasjon nødvendig. Er det ikke mulighet for god ventilering skal ånderettsvern brukes.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vask av tak og vegger

Periodisk rengjøring: Tak og vegger

Posted on by

 

 

Utgangspunktet når man vasker skal alltid være å få et tilfredsstillende resultat ved hjelp av metoder som gir minst mulig arbeidsbelastning. Samtidig skal man unngå å skade overflaten. Dette er spesielt viktig når det gjelder de renholdsoppgavene man utfører ofte. Tenk alltid over hvordan man på enklest måte kan gjøre arbeidet, men minst mulig arbeidsbelastning og uten å skade flatene.

Hvor ofte man skal rengjøre tak og vegger avhenger av en rekke faktorer: Avtalte kvalitetsprofiler, krav i forskriften, krav til renholdshygiene, økonomi og tilsmussing. Man kan rengjøre vegger og tak med tørre, fuktige eller våte metoder.

Den enkleste metoden er å fjerne synlig støv fra veggene og taket ved tørr metode. Man kan da bruke en tørr mikrofibermopp eller en støvsuger. For fuktig metode kan man bruke fuktige mopper og kluter. Mye og fastsittende smuss krever våt rengjøring. Man må da løse opp smusset med rengjøringsvann. Sprut gjerne rengjøringsvannet på veggene og taket med en pumpekanne eller en lavtrykksprøyte. Tørk av med fuktige mopper eller kluter.

Steder som våtrom og produksjonslokaler med mye fastsittende smuss kan kreve spesielle metoder for å få rene. Hjelpemidler som skumleggingsapparat, damprenser eller motordrevne børster kan da være aktuelt. Høytrykksspyler kan være aktuelt i rom med gulvsluk.

 

Klargjøre før rengjøring

Start med å fjerne alle bilder o.l. fra veggene. Trekk møblene bort fra veggen. Skal man bruke våt metode kan det være nødvendig å dekke til møblene med plast. Dersom man har teppegulv eller gulv som ikke tåler vann, kan gulvene også beskyttes med plast. Eventuelt kan man legge mopper langs gulvlistene.

 

 

Rengjøring av vegger

Skal man vaske både vegger og tak, skal man alltid starte med veggene. Om ikke kan rengjøringsvann renne fra taklistene og nedover tørre skitne vegger. Dette kan føre til striper som det er vanskelig å vaskes bort.

 

Tørr metode: Mopp
Bruk en tørr mikrofibermopp. Den vil trekke til seg alt av løst og tørt smuss. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre mens du fører moppen med samme side foran i parallelle loddrette raster opp og ned veggen. Jobb med skuldrene senket og med armene så tett inntil kroppen som mulig. Bytt mopp ved behov.

 

Tørr metode: Støvsuge
Tekstiltapeter og mursteinsvegger er særlig egnet for støvsuging. Bruk helst en bærbar støvsuger og en mykt munnstykke. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre og før munnstykket i parallelle, loddrette raster over veggen.

 

Fuktig metode
Bruk en fuktig mopp. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre samtidig som du fører moppen i parallelle, loddrette raster opp og ned veggen. Helt nederst på veggen kan man heller stå i gangstilling parallelt med veggen og føre moppen i en vannrett linje.

Jobb hele tiden med senkede skuldre og armene så tett inntil kroppen som mulig. Skift mopp ved behov

 

Våt metode: Lavtrykkssprøyte/pumpekanne
Flater med mye synlig smuss, som tåler vann, kan rengjøres med våt metode. Bland rent vann og egnet rengjøringsmiddel i en pumpekanne. Pump kannen slik at det danner seg et trykk. Still inn dysen slik at den spruter en ståle. Ikke still den inn på å dusje ut vannet. Dette vil nemlig føre til at rengjøringspartiklene spres unødvendig mye ut i luften, noe som kan gi irritasjoner ved innånding.

Start med å sprute nederst på veggen, og jobb deg oppover. Ikke start øverst. Dette kan nemlig føre til at vannet renner ned på en tørr skitten flate, noe som gir striper som er vanskelige å fjerne. La rengjøringsvannet ligge å virke en stund før du starter med mopp. Legg på rengjøringsvann på et nytt felt før du starter med den første, slik at vannet får tid til å virke inn, uten at du trenger å kaste bort tid på å vente.

Er veggen porøs bør rengjøringsvann legges på med en svamp slik at veggen ikke blir for fuktig.

Aldri la rengjøringsvann og oppløst smuss tørke inn. Dette kan gi stygge skjolder som er vanskelige å fjerne. Tørk av rengjøringsvannet og smusset med en mopp. Stå med bena i gangretning mot veggen og overfør vekten fra det ene benet til det andre. Før moppen i parallelle, loddrette raster opp og ned veggen. Skift mopp ved behov.

 

Våt metode: Skum
Skitne vegger som tåler vann, i et rom med sluk, kan rengjøres med skum. Dette forlenger virkningstiden til kjemikaliene.

Bruk en skumpistol med beholder og doseringsdyse. Bland egnet rengjøringsvann i beholderen. Før pistolen i vannrette linjer langs veggen i rolige bevegelser samtidig som du trykker ut skum. Start nederst og jobb deg oppover. Husk at skummet må være i så tynne lag at det blir sittende på veggen. Vanligvis må skummet ligge i 10-15 minutter. Spyl tilslutt skummet bort med en rent vann fra en vannslange eller en høytrykkspyler. Vannrester kan ved behov fjernes med en myk nal eller med mopp.

 

 

 

Rengjøring av tak

Tørr metode
Bruk en tørr mikrofiberklut. Den vil trekke til seg alt av løst, tørt smuss. Jobb med senkede skuldre og armene inntil kroppen. Man kan enten gå frem og tilbake over gulvet samtidig som man holder moppen skrått foran seg. Eller man kan føre moppen frem og tilbake i brede raster samtidig som man står med en bred benstilling og fører vekten over fra den ene foten til den andre.

 

Våt metode
Skal man rengjøre tak med våt metode kan man enten bruke en pumpekanne med rengjøringsvann eller bruke en mopp fuktet med rengjøringsvann. La uansett rengjøringsvannet få tid til å virke. La vannet oppløse ett felt samtidig som du tørker av oppløst vann og smuss fra et annet felt. Dermed sparer man tid. Bruk tørre eller fuktige mopper. Skift mopp ved behov.

Man kan enten gå frem og tilbake over gulvet samtidig som man holder moppen skrått foran seg. Eller man kan føre moppen frem og tilbake i brede raster samtidig som man står med en bred benstilling og fører vekten over fra den ene foten til den andre.

 

 

Etterarbeid

Etter at man har vasket tak og vegger med våt metode er det viktig å tørke opp vannsøl og fjerne eventuelle flekker fra gulvet. Sett til slutt på plass møbler og utstyr.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vask av tak og vegger

Klute: Metodebeskrivelse

Posted on by

 

 

Klute er en beskrivelse av metoden der man bruker ferdigfuktede, sentrifugerte mikrofiberduker eller lettmopper, der underlaget for kluten/moppen er et klutestativ som er bevegelig.

I denne artikkelen skal vi ta for oss fuktkluting og våtkluting. Hva betyr det? Og hvordan gjør man det? Det får du svar på her.

 

Fuktklute
Man kan bruke en fuktig sentrifugert klut eller lettmopp for å fjerne løst smuss på små, overflatebehandlede gulv. Fuktig klut vil si at kluten ikke avsetter fuktighet samtidig som den binder støv og smuss til kluten.

Det man gjør er å først legge den sentrifugerte kluten over klutestativet for å så feste den med klyper eller borreteip. Start alltid med å fuktklute langs gulvlista, og ta deretter den åpne gulvflaten.  På den åpne gulvflater fuktkluter man innerst i rommet først og jobber seg dermed bakover. Før stativet med svingende bevegelser. Husk å alltid ha den samme bredsiden foran og aldri løft kluten fra gulvet. Dermed unngår man å “legge igjen” smuss og støv.

Små, vannløselige flekker fjernes ved å sette foten på den delen av kluten som henger utenfor stativet. Gni dermed fram og tilbake til flekken er borte. Store flekker og søl løser man opp ved hjelp av rengjøringsvann fra en dynkeflaske. Tørk deretter opp med kluten. Større smusspartikler må feies opp med kost og brett og kastes i søpla.

Ved fuktkluting skal man arbeide med en bred beinstilling og føre tyngden over fra det ene beinet til det andre. Slik avlaster man ryggen og armene, ved å bruke de sterke musklene i beina.

Skift klut etter behov. Skitne kluter legges til vask.

 

Våtklute
Våtkluting kan være aktuelt i små rom der det er behov for våt rengjøring. Våtkluting innebærer å bruke sentrifugerte mikrofiberkluter og en pumpekanne med vann.

Det man gjør er å fordele rengjøringsvannet på gulvet, ved hjelp av en pumpekanne. Deretter bearbeider vi flaten med kluten. Til slutt må vannet nales før man suger opp vann og smuss med kluten. Start også her innerst i rommet og jobb deg bakover.

Ved våtkluting skal man enten jobbe med bena i en bred arbeidsstilling eller stå med bena i arbeidsretningen. Uansett skal man alltid føre tyngden over fra det ene beinet til det andre, slik at man avlaster ryggen og armene.

Velger man å stå med bena i en bred stilling skal man klute ved å føre stativet med svingende bevegelser. Ha alltid den samme, brede siden foran og ikke løft kluten/nalen fra gulvet.

Velger man å stå med bena i arbeidsretningen skal man trekke eller skyve kluten/nalen. Man står altså med bena i arbeidsretning og skyver kluten på skrå fra seg. Vri deretter stativet halveis over til neste “felt” og trekk kluten/nalen skrått, i motsatt vinkel, mot oss.

Ved å variere mellom de to metodene fordeler man belatningen.

Skitne kluter byttes ut og legges til vask.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Flekkfjerinng

Hvordan analysere flekker

Posted on by

 

 

Det trenger ikke å være så lett å skulle analysere en flekk. Hva er det som er sølt? Hvor gammel er flekken? Hva er aldring av flekker? Hva er det som påvirker hvor vanskelig det er å fjerne en flekk? Hvilke metoder kan man bruke for å finne ut alt dette? 

 

Først og fremst kan det være greit å vite at vi kan dele betegnelsen “urenheter” inn i flere kategorier:

  • Avfall og løst smuss er urenheter i form av mindre partikler som ikke virvles opp lett.
  • Støv er partikler som lett virvler opp og også kan danne flere lag.
  • Flekker er fastsittende urenheter på et avgrenset område. Flekker er urenheter som ikke skyldes manglende vedlikehold eller skader.
  • Flatesmuss er i samme kategori som flekker. Dette er også fastsittende smuss på et avgrenset område, som ikke skyldes manglende vedlikehold eller skader.

 

Kategoriene flekker og flatesmuss kan igjen deles inn i underkategorier:

  • Vannløselig: Sukker, salt, fruktsafter og lignende.
  • Uorganisk og vannluøselig: Pigmentsmuss (sot), industristøv, sand, jord, rust, irr og mangansalter.
  • Organisk og vannuløselig: Koppersåpe, kalksåpe, fett, olje og karbohydrater.
  • Organisk og vannløselig: Ferske karbohydrater og proteiner.

 

 


Aldring av flekker

Flekker som har ligget en stund er mye vanskeligere å fjerne enn nye flekker. Prosessen der smuss blir liggende på en flate og utsatt for ulike krefter og prosesser kalles aldring. Aldring kan være ting som:

  • Inntørking
  • Oksidasjon: Overflaten og dermed smusset blir påvirket av oksygen.
  • Polymerisasjon: Når umettet fett tørker ut og blir hardt.

 

Ved aldring vil smusset bli mindre vannløselig, og dermed vanskeligere å fjerne. Tilsmussingen vil dessuten tiltrekke seg flaten mer og mer som tiden går. Med andre ord øker tiltrekningskreftene mellom flaten og smusset. Dette kan for eksempel være på grunn av at tiltrekningskreftene:

  • Konstant påvirker smusset.
  • Trekker smusset nærmere og nærmere flaten.
  • Får økt styrke ved redusert avstand.

Migrering av fett, luktstoffer eller mikroorganismer er en annen form for aldring. Stoffer som har vandret inn i porøst plast er for eksempel umulig å fjerne ved rengjøring og desinfeksjon.

 

 

Hvordan analysere flekker og andre urenheter

Det er mange måter å analysere urenheter på. Vi kan enten bruke øynene, nesen, hendene eller tenke oss til svaret.

Øynene
Det å studere flekken med øynene er helt klart den enkleste måten å analysere en flekk på. Smusstyper som kaffe, tusj, tannkrem, støv, sand, irr og lignende har såpass karakteristiske trekk at vi lett kan se hvilken flekk vi har med å gjøre.

Ved å studere fargen på flekken kan vi også finne ut hva “vanskeligere” flekker inneholder:

  • Rust = Brun
  • Sopp = Blåsvart
  • Kaffe = Brun

 

Nesen
Ved å bruke nesen kan vi lukte hvilken flekk vi har med å gjøre. På en toalett kan man for eksempel lett lukte seg til om flekkene på gulvet er såpe eller urin. Et annet eksempel er sjokolade. En sjokoladeflekk har såpass karakteristisk lukt at vi kan finne ut for sikkert at det er sjokolade ved å lukte på den.

 

Hendene
Ved å kjenne på en flekk med hendene kan vi blant annet finne ut om flekken er klebrig, seig, fuktig eller tørr.

 

Tenke selv
Selv om man bruker både øynene, nesen og hendene er det ikke alltid like lett å finne ut hvilken flekk det er. Man må da tenke litt selv. Hvilke aktiviteter er det som bruker å foregå i bygget? Hvilke flekker og urenheter kan oppstå ved disse aktivitetene?

Svarte striper på gulvet kan for eksempel være merker fra skokrem eller skosåler. Ligger derimot gulvet i første etasje i en transportkorridor kan det like gjerne være merker etter gummihjul eller intråkk av asfalt.

Flekker på kjøkken er ofte tilsmussing fra næringsmidler som fett, proteiner og karbohydrater. Forkokset fett inni stekeovner, mikrobølgeovner og frityrovner er også normalt på kjøkken.

På toalett vil flekker rundt servanten mest sannsynlig være såpevann, søl rundt toalettet er ofte urinsøl og urenheter i selvet toalettskålen kan være avføring eller rust fra jernholdig vann (på grunn av rør laget av jern). Servanter og dusjkabinetter kan inneholde flekker og urenheter som rett og slett er irr. Irr kommer av varmtvannsrør laget av kobber.

Gule flekker i sykerom kan enten være urinflekker eller søl fra juice, saft o.l.

 

 

Les mer om flekkfjerning her 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

malte flate, marmor og naturstein

Metaller som brukes i pynte- og nyttegjenstander Del 2

Posted on by

 

Du kan lese del 1 her.

I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av metallene som brukes i pynte- og nyttegjenstander. Hvordan lages metallet? Hvilke bruksområder har de? Hvordan kan de rengjøres og vedlikeholdes? Det får du svaret på her. 

Før du leser videre er det greit å vite hva som menes med edle og uedle metaller. Uedle metaller har en mye lettere tendens til å ruste. Det er disse metallene vi har mest av. Edle metaller blir lite påvirket av andre metaller og ruster dermed svært lite.

 

De metallene som vi skal ta for oss her er:

  • Krom
  • Messing
  • Nikkel
  • Rustfritt stål
  • Sølv
  • Sølvplett
  • Tinn

 

Krom

Beskrivelse
Krom er et metall som er sprøtt, vanskelig å smelte og har en farge som varierer fra hvit til grå. Det som krom utvinnes fra er kromjernstein. Krom blandes ofte med jern og brukes også til å rustbeskytte jernet. Også hos kobolt og nikkel er krom en av de viktigste legeringselementene.

 

Bruksområde
Blandebatterier, avløpshull i servanter og rørmøbler er noe av det krom brukes til . I tillegg brukes krom mye som belegg på stål, kopper og messing.

 

Egenskaper og behandling
Sterke syrer og baser i tillegg til slipemidler kan skade kromet. Skal man rengjøre sanitærutstyr med et surt middel, er det viktig å fjerne alle rester med rent vann eller tørr klut etter rengjøring. Dermed vil man unngå skader på blant annet avløpsrør.

 

 

Messing

Beskrivelse
Når man legerer kopper og sink, blir messing resultatet. Messing har en gulaktig farge.

 

Bruksområde
Dørhåndtak, pyntegjenstander og skilt er de mest brukte områdene til metallet messing.

 

Egenskaper og behandling
I likhet med kopper, kan også messing få et grønt belegg, også kalt irr. Dette skjer når metallet over tid blir utsatt for fuktighet. Metallet tar også skade av sterke syrer og baser, i tillegg til slipemidler.

Metallpuss og blankende bad brukes for å vedlikeholde messingen. Lakkering kan beskytte mot fargeendringer.

 

 

Nikkel

Beskrivelse

Nikkel er et gråhvitt metall med sterk glans. Nikkel blir mye brukt til legering og fornikling av andre metaller. Dette er på grunn av metallet lett blander seg med andre metaller.

 

Bruksområde

  • Legeringstilsetning i jern, stål, kopper, sink, aluminium m.m.
  • Belegg på avløpshull i badekar og servanter
  • Legert sammen med andre metaller i blant annet smykker og pyntegjenstander

 

Egenskaper og behandling
Nikkel må vedlikeholdes og rengjøres ut i fra tilsmussing og hvilke andre metaller som er legert inn i objektet. Her er likevel noen generelle tips:

  • Nikkel tåler ikke stoffer som varmet saltsyre og svovelsyre.
  • Metallet tåler godt baser.
  • Etter rengjøring med sure rengjøringsmidler må rester av middelet skylles bort med vann eller tørkes bort med en tørr klut. Dette vil minke sjansen for skade på metallet.

Vær obs på at nikkel kan fremkalle allergiske reaksjoner og gi betennelse i huden. Les mer om dette her. Nikkel er også kreftfremkallende når metallet er i form av støv eller damp.  

 

 

Rustfritt stål

Beskrivelse
Stål er legeringer som hovedsakelig består av jern og maks 2 prosent karbon.

Rustfritt stål er tilsatt krom og nikkel, slik at stålet ikke skal ruste. Hardhetsgraden og tykkelsen på rustfritt stål er svært variabel.

 

Bruksområde
Rustfritt stål brukes i inventar og utstyr som må tåle mye og høy belastning og på steder med høye krav til hygiene.

 

Egenskaper og behandling
Rustfritt stål trenger ikke vedlikehold. Renhold av metallet må tilpasses etter tilsmussing og objekt. Missfarging fjernes med spesielle “blankemidler” for stål.

Vær obs på at rustfritt stål ikke tåler langvarig kontakt med saltsyre, sterke syrer og slipemidler.

 

 

Sølv

Beskrivelse

Sølv er et sjeldent metall. Det finnes noe sølv i naturen i form av tråder sprengt inn i bergarter eller som metallkorn. Siden det finnes svært lite av sølv naturlig, blir mesteparten av dagens sølv fremstilt som et biprodukt ved utvinning av andre metaller, som oftest bly og kopper.

Sølv brukes som oftest i legert form, på grunn av bløtheten til metallet. Kopper er det vanligste metallet å legere sølv med.

 

Bruksområde
Forsølving av smykker, bruksgjenstander, pyntegjenstander og bestikk er vanlige bruksområder.

 

Egenskaper og behandling
Sølv tåler oksygen, men blir oksidert til sølvoksid i ozon. Svovelholdige forbindelser i lufta sverter overflaten på sølvet. Sølv tåler både saltsyre og andre ikke-oksiderende syrer, men vær obs på at metallet løses i salpetersyre og konsentrert svovelsyre.

Belegg på sølv fjernes med pussemidler beregnet på sølv.

 

 

Sølvplett

Beskrivelse
En uedel legering av for eksempel nysølv eller kopper som har fått tilsatt et tynt lag med sølv er det som skaper sølvplett.

 

Bruksområde
Pyntegjenstander, smykker, bestikk og serveringsfat er noen av bruksområdene til sølvplett.

 

Egenskaper og behandling
Vedlikeholdes likt som sølv. Slitestyrken er som oftest dårligere enn hos sølv, dette varierer etter tykkelsen på belegget.

 

 

Tinn

Beskrivelse
Tinn er et vanlig metall i legeringer. Faktisk består hele 93 prosent av en vanlig legering i pynte- og bruksgjenstandene i Norge av tinn. Tinn er mykt, sølvhvitt og lett å valse til såkalt “sølvpapir”. Ved 100 grader kan tinn trekke til seg tynne tråder. Ved 170 grader blir tinnet mer sprøtt.

 

Bruksområde
Pyntegjenstander, smykker og bruksgjenstander.

 

Egenskaper og behandling
Rengjøring av tinn gjøres med vann tilsatt syntetisk rengjøringsmiddel. Prydegjenstander laget av tinn kan pusses med metallpuss.

Tinn er i seg selv ikke giftig. Organiske tinnforbindelser kan derimot være ytterst giftige.

 

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Trendy tepper

Hvordan vedlikeholde tekstilbelagte flater

Posted on by

 

 

Det er mange ulike metoder som kan brukes for å vedlikeholde tekstilbelagte flater. Hva du skal vedlikeholde bestemmer hvilken metode som bør brukes. Vi skal her ta for oss metodene tørrense, fuktrense, fuktsjamponere, våtsjamonere, våtrense og impregnere. 

 

Tørrense
Tekstile gulvbelegg som ikke tåler vann kan renses ved hjelp av en tørrensemasin og rensepulver. Rensepulveret inneholder sterkt absorberende partikler slik at det løser opp og trekker seg til seg smusset på tekstilfibrene.

Husk å støvsuge bort alt av tørt og løst smuss før du starter med rensingen. Strø deretter rensepulveret utover teppet. Ikke strø på mer enn 10 kvadratmeter om gangen. Fokuser spesielt på skitne områder. Jobb deretter rensepulveret ned i teppet med børstevalsene på tørrrensemaskinen. La pulveret virke en stund etterpå. Hvor lenge pulveret bør ligge å virke avhenger av hvor skittent teppe er.

Børst først frem og tilbake mot luvretningen. Børst deretter med luven. Avslutt med å kjøre maskinen i luvens lengderetning. På mindre flater kan man alternativt bearbeide teppe for hånd med en halvstiv børste på en langkost.

Etter en drøy halvtime vil teppe føles tørt igjen. Det er da viktig å støvsuge for å få bort rester av rensemiddelet og oppløst smuss. For å fjerne partikler lengre ned i teppeluven bør en børstestøvsuger brukes.

Det kan være nødvendig å frisere tepper med høy luv med en stiv børste, før teppe har tørket helt.

 

 

Fuktrense
Fuktrensing er aktuelt når tekstilet tåler litt, men ikke mye, fuktighet. Støvsug teppet før du starter. På små arealer kan man fuktrense ved hjelp av en fuktig mopp eller klut og kaldt vann tilsatt et syntetisk rengjøringsmiddel. Stå med bena i arbeidsretning og avlast armene ved å bruke musklene i bena. Dette er dog veldig tungt arbeid. På større arealer bør man derfor heller heller bruke en fuktig moppskive/børste og skuremaskin. Moppeskiven kan være av bomull og polyester eller av mikrofiber. Man fukter først synlige flekker med kaldt vann tilsatt et egnet rensemiddel. Deretter kjører man over gulvet med maskinen påsatt moppeskiven. Skift moppeskiven etter behov.

På grunn av av teppegulvet vil være gåtørt under hele prosessen, egner metoden seg også på områder der man ikke har mulighet for å stenge av. Tepper med kort luv egner seg best til denne metoden.

 

 

Fuktsjamponere
Fuktsjamponering er aktuelt på tekstiler som tåler fuktighet. Start med å støvsuge tekstilet. Jobb deretter skummet ned i tekstilet ved hjelp av en sjamponeringsmaskin. Noen maskiner suger også opp løst smuss og skum, mens andre kun kan brukes til å bearbeide skummet. På mindre arealer kan man legge skummet for hånd ved hjelp av en børste med skaft.

Støvsug tekstilet igjen når det har tørket slik at sjamporester og løst smuss fjernes.

 

 

Våtsjampnere
Våtsjamonering kan utføres på tekstiler som tåler vann. Start med å støvsuge gulvet. Ved våtsjamonering tilfører man rengjøringsvann børstene og skurer med maskinen.

Svært skitne, syntetiske tepper er utmerket å vedlikeholde med denne metoden. Tepper av ull kan derimot krympe av den sterke mekaniske bearbeidingen.

Våtsjamonering kan utføres med denne maskinen

 

 

Våtrense
Start med å støvsuge tekstilet. For en dyprens spyler man rengjøringsvann ned i tekstilet med en tepperenser og lar det virke ett par minutter. Sug deretter opp vannet med renseren. For en lettere rens kan man spyle og suge opp vannet samtidig. Tørketiden er da 2-10 timer. Tørketiden etter en dyprens er noe lengre. Metodene kan brukes på alle typer tekstiler som tåler vann, for eksempel bilseter, sofa, stoler, teppegulv og tepper.

Lei tepperenser her

 

Etter vedlikehold
Tekstile gulvbelegg som har fått rens med våt metode bør bearbeides med en stiv kost mens gulvet fortsatt er vått. Ved å “dytte opp” teppet ved å koste i motsatt retning av fibrene vil teppe også tørke fortere.

Aldri bruk møbler eller gå på tepper som ikke enda er helt tørre. Dette kan ødelegge fibrene og gi sjenerende merker som ikke går bort igjen.

 

Impregnere tekstile flater
Impregnerer man tekstiler vil de beskyttes mot slitasje og fett og smuss vil ha vanskeligere for å trenge inn i stoffet. Tekstilene blir da enklere å holde rene og flekker vil enklere la seg fjerne.

Vi tilbyr tekstilimpregnering

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as