I denne artikkelen skal vi ta for oss keramiske fliser, kork og lakkerte flater. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, hvor de egner seg, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vedlikeholdes.

 

Keramiske fliser

Beskrivelse
Finkornet leire med de kjemiske bestanddelene kisel-, aluminium- og jernoksider er det som brukes for å framstille keramiske fliser. Rødfargen i flisene kommer av jernoksidene i leiren. Det er vanlig å dele inn keramiske fliser i tre hovedgrupper, med utgangspunkt i hvordan flisene har blitt framstilt og brenningsgraden i flisene:

 

Våtpressede klinkerfliser
Våtpressede klinkerfliser er en gruppe fliser laget av fuktig leire med et vanninnhold på 15-23%. Leiren blir presset ut gjennom et munnstykke slik at det blir plater. Platene blir deretter skåret, tørket og sintret. Sintring betyr å varme opp noe til såpass høy temperatur at det smelter. Partiklene i leiren vil da klebe seg sammen og massen blir dermed jevn og tett. Fliser som er brent på såpass høy temperatur at det sintrer kalles klinkerfliser. Klinkerfliser finnes både som glaserte og uglaserte, med glatt overflate eller med nuppete overflate.

Glaserte klinkerfliser er fliser som kan legges glasur på rett etter tørking. Man kan også legge glasur på de etter at flisene er brent første gang, men dette krever at de brennes en gang til på lavere temperaturer.

 

Tørrpressede klinkerfliser
Målenøyaktigheten er høyere hos tørrpressede fliser enn hos våtpressede fliser . Dette er på grunn av det vannet som forsvinner under brenning. Tørrpressede klinkerfliser blir laget ved at leiren tørkes, finmales og siktes før leiren presses ut og formes under høyt trykk . Til slutt blir flisene brent ved sintringstemperatur. Tette, glassaktige, målenøyaktige og plane fliser blir vanligvis resultatet. Glasuren blir oftest lagt på før brenning.

 

Tørrpressede fajansefliser
Fliser som blir brent ved lavere temperaturer enn ved sintring kalles tørrpressede fajansefliser.

 

Bruksområde
Glaserte klinkerfliser brukes vanligvis på vegger og gulv i våtrom, til utvendig kledning eller i produksjonslokaler med høye krav til hygiene.

Uglaserte klinkerfliser brukes ofte i inngangspartier, trapper, svømmeanlegg, våtrom, kjøkken og utvendig kledning.

Tørrpressede fajansefliser brukes mest kun til vegger innendørs. Disse flisene er nemlig mye mer porøse enn klinkerflisene.

 

Egenskaper og behandling
Glaserte og uglaserte fliser tåler alle syrer og baser godt. De er også slitesterke. Rom med mye vannsøl krever at man velger vannavstøtende og syreavstøtende fugematerialer. Vanlig fugemateriale kan nemlig skadet av slike omstendigheter.

Uglaserte klinkerfliser er vanskeligere å rengjøre. På plusssiden er de mer sklisikre. Uglaserte klinkerfliser kan impregneres og bli behandlet med porefyllende polish eller linolje og tepetin. De blir da lettere å rengjøre, men igjen, mindre sklisikre.

 

 

Kork

Beskrivelse
Kork er foredlet av barken på korkeika og er dermed et naturprodukt. Korkeika vokser eksempelvis i Spania, Portugal, Korea. Barken på eika kan fjernes 3 meter opp fra stammen, uten å ta skade av det. Hvert tiende år kan barken høstes. Den spesielle fettsyren i celleveggen på treet forkorker barken i tillegg til å gjøre den tett. Barkkorken blir bearbeidet etter at man har sortert barken etter farge og mønstre.

Korkfliser er noe man lager av korksmuler eller korkbiter. Bindemiddel og myknere blir tilsatt i bitene før de presses sammen ved høye temperaturer og stort trykk. Den som limer korkene sammen under produksjonen er harpiksene og herdeplasten. Man kan får korkfliser både ubehandlet eller med slitesjikt bestående av klar PVC.

 

Bruksområde
Veggbekledning og gulvbekledning er vanlige bruksområder når det gjelder kork.

 

Egenskaper og behandling
Det positive med korkfliser er at de isolerer godt, er gode å gå på og gir en lyddempende effekt når det gjelder lyden av trinn når man går. Det negative er at flisene har dårlig merkemotstand og stor bevegelse av fukt. Likevel tåler korken mye fuktighet og store temperaturforskjeller, uten at den brytes ned. Korken kan bli misfarget av baser, men tåler godt syrer og absorberer fett.

Ubehandlede korkfliser kan ta skade av vann og er vanskelige å rengjøre. Lakkerer eller overflatebehandler man korken med voks eller et løsemiddel, er problemet løst.

Vinylbehandlede korkfliser kan være en god ide siden det øker slitestyrken. Men vær obs på at PVC-filmen kan skalle av i hjørnene. Ved å legge på et par strøk med polish reduserer man faren for skade.

Ubehandlede korkfliser kan vaskes med både tørre og fuktige metoder. Korkfliser med PVC tåler sterkere rengjøringsprodukter og større mengder vann.

Det som er svært negativt med PVC-filmer er at de kan gi fra seg mange stoffer som irriterer luftveiene og er kreftfremkallende. Mikroorganismer kan lettere få et vekstgrunnlag ved bruk av PVC, og dermed gi elektrostatiske oppladninger.

 

 

Lakkerte flater

Beskrivelse
Lakk er et gjennomsiktig påstrykningsmiddel uten fargepartikler. Det finnes et stort utvalg av forskjellig type lakk. Her er noen av de vanligste typene:

Alkydlakk
En løsning av alkydharpiks i white-spirit er det som kalles alkydlakk. Noen ganger tilsettes ulike typer andre harpikser og tørrstoffer. Kjennetegnet med denne lakken er at oljedelen tørker ved oksidasjon. Alkydlakk reagerer nemlig med oksygenet i lufta.

Uretan-alkydlakk
Ureatan-alkydlakk er ganske likt alkydlakk, bare at et råstoff er skiftet ut med et annet. Lakkene kan være både blanke og matte.

Herdelakker
Herdelakker kan være enten selvherdende eller syreherdende. Lakker som er syreherdende blir tilsatt en herder rett før bruk, noe som gjør at lakken “lever” litt kortere. Lakkene tørker ikke ved bruk av oksygen, men kjemisk. Alle treslag kan bruke herdelakker.

Polyuretanlakker
Polyuretanlakker, også kalt DD-lakker, fremstilles av polyalkohol og polyisocyanat. Lakkene reagerer med hverandre og resultatet blir en lakkfilm av polyuretan. Kjemisk tørking blir brukt til polyuretanlakker og lakken passer til alle treslag.

Akryllakker
Akryllaker som man kan tynne ut med vann tørker svært raskt. Grunnen er at vannet fordamper og akrylpartiklene kleber seg sammen.

UV-herdende akryllakker
Lakk som blir herdet med UV-lys kalles UV-herdende akryllakker.

 

Bruksområde
Overflatebehandling av kork, plast, metall, tre, innredning, inventar og gulv er vanlige bruksområder når det gjelder lakk.

 

Egenskaper og behandling
Alkydlakker er støtfaste og slagfaste. De fleste alkydlakkene har også god elastisitet og slitestyrke. Lakkene tåler vann til en viss grad, men baser og andre kjemikalier er noe de tåler dårlig.

Uretan-alkydlakker blir gule over tid, selv om de er fargeløse. Denne lakken tåler slitasje, kjemikalier og vann bedre enn alkydlakkene.

Herdelakker har stor slitestyrke, er varmebestandige, riper sjeldent og tåler vann og kjemikalier godt. Alkoholer tåler de derimot dårlig.

Polyurentanlakker som er ferdig herdet tåler vann, baser og kjemikalier generelt svært godt. Disse lakkene er mer elastiske enn andre lakker, men de blir noe gulere over tid.

Vanntynnbare akryllakker er både helsevennlige og slitesterke. Skal man omlakkere er det viktig å bruke samme lakktype.

I sjeldne tilfeller kan man vedlikeholde lakkerte gulv med polish eller spraypolish. Man må da være obs på å fjerne absolutt alt av polishrester før man sliper og lakkerer på nytt. Generelt sett bør man rengjøre lakkerte flater med syntetiske rengjøringsprodukter og lite fuktighet.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as