Det er viktig med HMS når man utfører renhold, spesielt om man har yrke som renholder. Men HMS er også viktig når man skal rengjøre hjemme. I denne artikkelen tar vi først og fremst kort for oss HMS som renholder, men man kan også bruke noe av dette på andre arbeidsplasser Så uansett om du er renholder eller ikke, kan du finne nyttig informasjon i denne artikkelen.
For å ivareta både din egen og andres helse og sikkerhet, er det mange ting du kan gjøre, blant annet:
Tenke over hva det er som kan gå galt, hva man gjøre for å hindre det og til slutt hva som kan gjøres for å minske konsekvensene om det skulle skje.
Velge metoder som sikrer et godt inneklima og forsvarlig hygiene.
Først rengjøre det som er minst skittent, rengjøre det som er mest skittent til slutt.
Bytte kluter og mopper ofte, slik at man aldri rengjør med skitne kluter og mopper. Man har i dag gått bort i fra vaskebøtta og det å vri opp kluter. Man bør heller ha store mengder med kluter og mopper, slik at man slipper å vri opp kluter i skittent vann. Omså vannet er rent, vil ikke klutene bli rene etter å kun bli vridd opp.
Passe på å ha et god miljø på arbeidsplassen, og gjerne tenke over om de viktigste miljøfaktorene er på plass.
Hvert år blir det lagt inn personer på sykehuset på grunn av tekstiler som har tatt fyr. Det kan være tekstiler som klær, sengetøy eller madrasser. Siden dette er vel noe de fleste vil unngå har vi laget en oversikt slik at du kan bli mer bevist på hvor brannfarlig tekstilene rundt deg er. Først skal vi ta for oss hvor brannfarlige forskjellige tekstilfibrer er, før du får vite hva annet som også påvirker brennbarheten hos tekstiler.
Hvor brennbare er fibrene?
Bomull, lin og viskose Disse fibrene antennes lett. Flammen spres i tillegg fort og materialet forkuller og ettergløder. Tiden for antenning kommer ann på hvordan konstruksjonen er.
Ull, silke og mohair Alle disse fibrene er proteinfibrer som er tungt antennelige. I tillegg brenner de langsomt. Tyngre stoffer slukker seg ofte selv. Derimot brenner ofte tynne eller lette stoffer kraftig.
Acetat og triacetat Disse fibrene brenner ikke like kraftig som bomull, lin og viskose, men er likevel antennelige. Ved antennelse begynner fibrene å smelte og dryppe.
Nylon og polyester Før disse fibrene blir antent, smelter de og trekker seg bort fra flammen. De brenner deretter for seg selv med en egen liten flamme. Blandet med andre fibrer kan de derimot brenne kraftig. En bomullstråd kan være nok til å holde forbrenningen i gang.
Akryl Akryl er den mest brennbare fiberen av de syntetiske fibrene. Akryl blir lett antent og brenner raskt, før den smelter og drypper.
Polypropylen Polypropylen smelter før den blir antent, i tillegg til å dryppe. Ofte slokner ikke polypropylen av seg selv.
Modakryl og polyvinylklorid Blir regnet som et flammeresistente fibrer. Den smelter, trekker seg bort fra flammen og drypper ikke om den likevel skulle bli antent. Fjernes flammekilden vil antennelsen slukne.
Andre ting som påvirker hvor brennbare tekstiler
Stoffkonstruksjonen Noen stoffkonstruksjoner fører til rikelig med oksygentilførsel, noe som fører til lett antennelig stoff med en flamme som raskt sprer seg. Noen eksempler er stoff med flosset eller ruet overflate, løst vevd bomull, viskose eller en blanding av disse.
Fasongen Tettsittende plagg er mindre brennbare en plagg som sitter løst. Tilgangen på oksygen blir nemlig større ved løse plagg.
Kombinasjonen av forskjellige plagg Ved å kombinere forskjellige plagg kan man gjøre en eventuell antenning mye farligere. Et skrekkeksempel er hvis man har på seg et plagg av bomull og et plagg av syntefiber. Syntefiberen vil da smelte på grunn av høy varme fra bomullsplagget som brenner. Dype brannsår blir da resultatet.
Kjemikalier Kjemikaler, som f.eks. farger kan gjøre tekstiler ekstra brennbare.
Tilbehør Tilbehør som belter, krager og blonder kan gjøre ting kompliserte. Selv om stoffet ikke brenner, kan noe så lite som en sytråd i bomull få brannen til å spre seg langs sømmen. Et annet eksempel er at en glidelås av nylon vil smelte sammen. Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as
Har du tenkt å kjøpe deg dekketøy, prydetekstiler eller kanskje en lampeskjerm? Eller har du allerede noe av dette og lurer på hvordan det skal vedlikeholdes og vaskes? Da bør du lese videre. I denne artikkelen tar vi nemlig for oss forskjellige typer dekketøy, prydetekstiler og lampeskjermer, der vedlikehold, vask og generelle tips er hovedfokuset.
Dekketøy
Forskjellige syntetiske fibrer i tillegg til fibrene lin og bomull er det som ofte blir brukt i dekketøy. Hvilken type oppdekking vi skal ha og hvilken vedlikehold vi har mulighet til å gi tøyet bestemmer hvilke krav som bør stilles når man skal gå til innkjøp av dekketøy.
Lin og bomull Ofte krever oppdekkingen en duk. Hvilket servise som skal brukes og til hvilken anledningen man skal bruke duken har mye å si for hvilken duk man bør velge. Men hvilken duk passer egentlig til hva? Her er noen tips:
Skal man dekke med porselen og sølv er en hvit damasduk i lin eller bomull et sikkerstikk.
Serviser i keramikk og lignende passer bedre sammen med en grovere linduk eller en stryduk.
Vær obs på at det er svært arbeidskrevende å vedlikeholde dekketøy av lin. Renhold av lin er krevende og nøye rulling på kaldrulle er nødvendig for at linet skal få den spesielle glansen som kjennetegner lin. Grove linduker og stryduker bør strykes for å holde strukturen mest mulig, men også dette er arbeidsomt.
Et godt alternativ til dekketøy av lin er bomull av fin kvalitet. Duker av bomull tåler vask på vaskeri og kan fint vedlikeholdes i varmruller. Vin og fettflekker på dekketøy av bomull kan enkelt fjernes med kokvask. Lin skal derimot ikke vaskes på over 60 grader og man må derfor mest sannsynlig fjerne flekkene før vask.
Man får også dekketøy der både lin og bomull er brukt i samme vare. Slikt dekketøy er billigere, men likevel ikke å anbefale da duken etter en stund vil bli lodden og matt. Grunnen til det er at bomull trenger høyere temperaturer og mer mekanisk bearbeiding for å rengjøres skikkelig. I tillegg krymper bomull mer enn lin.
Skal man dekke et langbord, er man ofte nødt til å skjøte på med mer enn en duk. Duker i samme kvalitet og farge, der dukene er brettet etter samme mål, gir det beste resultatet.
Syntefiber Akryl er det fibret som brukes i duker av syntefiber. Duker i syntefiber kan virke som en smart og enkel løsning, siden de ikke trenger å verken rulles eller strykes. Men vær obs på at det likevel ikke er lett å holde slike duker fine. Duker av syntefiber trekker lettere til seg fett enn vann og kan i tillegg kun vaskes på 40 grader, noe som kan gjøre fjerning av flekker til en utfordring.
Vasker man duker laget av syntefiber på for høy temperatur, vil de bli skrukkete. Er uhellet ute må de strykes, noe som er krevende på slike duker.
Generelle tips
Flekkfjerning, vask og etterbehandling er alle faktorer man må ta hensyn når man skal velge dekketøy.
Skal man kjøpe servietter bør de kunne kokvaskes på minst 85 grader. Dette av hygieniske grunner.
Andre typer dekketøy som kan være aktuelt er plastbelagte tekstiler og impregnerte tekstiler som kan tørkes av med en våt eller fuktig klut.
Broderier, bindevev, vevde løpere og lignende er tekstiler som går under prydetekstiler. Lin, bomull og ull er fibrene som er mest brukt når det gjelder denne typen tekstiler. Disse fibrene blir også blandet. Noen eksempler er lin brodert med bomullstråd og lin og ull brukt i den samme vevnaden. Ved blandinger av fibrer er det viktig å huske på at man alltid skal rengjøre og vedlikeholde tekstiler i henhold til den fiberen som tåler minst. Når det gjelder prydetekstiler bør man som oftest håndvaske tøyet og passe på å bruke rikelig med vann.
Vedlikehold av diverse prydetekstiler
Veggtepper laget av ull kan tas ned og ristes og luftes. Gamle veggtepper som ikke tåler slik behandling kan støvsuges forsiktig og eventuelt luftes.
Prydetekstiler laget av ull som tåler håndvask skal sentrifugeres, strekkes og glattes. De kan også dampes om nødvendig. Bruk da alltid et klede.
Tekstiler laget av bomull vedlikeholdes best ved at de blir litt stivet. Broderier må strykes på et mykere underlag enn normalt og alltid på vrangen.
Brikker som er heklet kan både strekkes og strykes. For å unngå å stryke inn løkkene slik at tråden ryker kan man legge over et klede. Brikkene kan også settes opp med knappenåler på et porøst underlag før man strekker de fra midten og setter nåler i løkkene slik at mønsteret kommer fra.
Lampeskjermer
Lampeskjermer kan av mange forskjellige grunner være ytterst vanskelige å få rene:
Enkle skjermer er ofte limt sammen, noe som gjør utelukker vask.
Påsydde pyntebånd mister ofte glans eller ødelegges ved rens eller vask.
Gamle lampeskjermer har gjerne er slags skjellet som ruster ved fukt og setter flekker på skjermen.
Nye typer lampeskjermer er ofte trukket med plast.
Vi kan derimot forsiktig vaske sydde skjermer i bomull, lin eller syntetisk fibrer som er strukket opp. Framgangsmåten er å først lage et lunkent vaskevann tilsatt et nøytralt eller alkalisk finvaskmiddel i en bøtte eller en vaskekum i passe størrelse. Deretter setter man skjermen ned i karet mens man holder skjermen i bevegelse. Skjermen tåler å bli skylt med en hånddusj. Etter vask må man fortest mulig tørke skjermen slik at man unngår skjolder. Tørkeskap er et godt hjelpemiddel. Skjermer laget av bomull eller lin som ikke er strukket opp må renses kjemisk. Det er nemlig ikke mulig å stryke slike skjermer opp igjen.
Generelle tips
For å fjerne støv fra lampeskjermer kan man støvsuge eller bruke en tørr mikrofiberklut.
Papirskjermer tåler kun støvsuging/støvtørking med tørr klut.
Plastskjermer kan vaskes med en klut vridd opp i en vaskeløsning. Hvite plastskjermer som har blitt gule av tobakksrøyk kan aldri bli hvite igjen.
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as
I denne artikkelen skal vi kort ta for oss miljø, brannfare, renhold og vedlikehold i forhold til møbler.
Miljø
Når det gjelder miljø bør man bør i stor grad unngå mørke treslag fra f.eks Sør-Amerika. Rasering av skogsområder og knapt med resurser er årsaken. Siden møbler som oftest blir laget av flere enn ett materiale blir forbruket av kostbare og sentvoksende materialer mindre, noe som må anses som bra.
Brannfare
Det jobbes hele tiden for å få til minst mulig brennbare møbler. Det er blant annet blitt ulovlig å selge stoppede møbler som lett kan antennes av en glødende sigarett, her i Norge. Undersøkelser viser likevel at det ved branner ofte er møbler som først tar fyr.
Hvor lang tid det tar før tekstilene tar fyr og hvor lang brenntiden er, er viktige momenter for hvor brennbart et møbel er. Tekstiler som veier mer enn 100 gran per kvadratmeter er ofte mer brannsikre enn lettere møbler. En del produkter blir tilsatt flammehemmende midler, slik at stoffet blir mindre brannfarlig.
Her er noen eksempler på hvor brennbare forskjellige stoffer er:
Polyuretanskum: Hvis polyuretanskum blir antent vil det produseres store mengder røyk og gass. Skumplast kan tilsettes kjemiske stoffer slik at den blir mindre brennbar, og man kan også velge kaldskum som er mindre brennbar enn vanlig skumplast.
Polyestervatt: Polyestervatt er også kjent som polyesterfiberfyll. Stoffet holder ikke ulming gående, men smelter stoffet og trekker seg bort fra varmekilden.
Bomullsvatt: Bomullsvatt er ytterst brannfarlig. Stoffet holder både ulming i gang og utvikler ulmingen. Impregnering og flammehemmende midler blir brukt, men likevel hindrer det ikke ulmingen.
Renhold og vedlikehold
Hvilke møbler skal man velge for å lette renholdet?
Skal man kjøpe møbler som skal brukes mye, bør man unngå innslag av hvitt. Trekket vil da virke skittent etter kort tid, da det fort går fra hvitt til grått.
Velg møbeltrekk som kan tas av og vaskes/renses. Flekkfjerningen vil da gå mye lettere.
Gamle flekker kan likevel være vanskelige å fjerne. Nye flekker som ikke har trukket inn i stoffet, der vi vet hva som forårsaket flekken er vesentlig enklere å fjerne. Velger man antismussbehandlet stoff, vil ikke flekken trekke like like raskt ned i stoffet, så det kan være et smart valg.
Flekkfjerning
Når man skal fjerne flekker fra møbler skal man gå frem slik:
Bruk først absorberende papir og trekk opp mest mulig.
Støvsug deretter grundig. Få bort mest mulig støv og skitt fra trekk og stopp.
Finn frem flekkmidlet og prøv det først på et sted som ikke vises så alt for godt.
Bruk minst mulig rensemiddel. For mye rensemiddel kan trekke ned å gi skjolder. Ofte må man fjenta behandlingen flere ganger.
Det å fargesette et rom, en leilighet eller et hus, kan virke som en vanskelig å stor beslutting. I denne artikkelen skal vi gi deg kunnskap om fargene, slik at du enklere kan bruke fargene riktig og dermed ta den rette besluttingen når det gjelder fargesetting på rom.
Lys og farge
Lyset, og hvordan en flate reflekterer lyset, har mye å si for hvordan vi oppfatter fargene. Fargene får for eksempel et naturlig utseende av dagslyset. Fargene kan likevel forandre seg ut i fra hvordan lyset skifter ut over dagen. Forskjellige årstider og været er eksempler faktorer som kan endre karakterene til fargene.
Den naturlige fargesystemet
Det naturlige fargesystemet er det fargesystemet som brukes i dag. Systemet er bygget på hvordan vi mennesker ser og oppfatter farger. Seks elementærfarger ligger i bunn av fargesystemet: Gult, rødt, blått og grønt som er kulørte grunnfarger, også kalt primærfarger, er de fire første. Hvitt og svart er de ukulørte grunnfargene og regnes som de to siste elementærfargene.
Fargesirkelen
Fargesirkelen gjør det lettere for oss å holde styr på forholdet mellom fargene. Elementærfargene ligger i hver sin himmelretning av fargesirkelen, likt som på et kompass. Gult ligger i nord, rødt i øst, blått i sør og grønt i vest.
Kulørtonesirkelen Det naturlige fargesystemet er delt inn i fire like store deler. Hver kvartsirkel er delt inn i 100 steg. Det er altså 100% mellom hver elementærfarge. Midtfargen mellom to elementærfarger ligger alltid 50 steg/prosent fra de to nærmeste elementærfargene. Altså nøyaktig midt i mellom.
Det finnes koder som beskriver fargenes kulørtone. Midtfargen mellom gult og rødt betegnes med fargekoden Y50R. Denne koden forteller at fargen har 50% gult(Y for yellow) og 50% rødt(R for red) i seg. Et annet eksempel er Y20R som forteller at fargen har 80% gult og 20% rødt i seg. Den bokstaven som står først i koden forteller altså hvilken farge som dominerer.
Fargestyrke Tallkombinasjoner hjelper oss med å hvite fargestyrken. De to første tallene beskriver mengden svarthet og de to siste mengden kulørthet/fargestyrke. Differansen mellom 100 og svarthet + kulørthet forteller oss fargens hvithet.
Farger uten svarthet får tallene 00, for eksempel 0035. Farger som er grå, altså uten kulørhet angis også med 00, for eksempel 3000.
Biegenskaper Vi angir fargens kulørtoner ved å definere om fargen er lys eller mørk, svak eller sterk. Sier vi for eksempel at en farge er lys, svakt blågrønn sier vi med andre ord at hovedfargen er grønn og at biegenskapene er blå, lys og svak. En farge kan ha en hovedegenskap og opp til tre biegenskaper.
Fargekombinasjoner
Det er lov å kombinere farger etter smak eller behag. Skal man derimot fargesette interiør på en plass der mange forskjellige mennesker skal oppholde seg, kan noen faste holdepunkter være greit å ha.
For at fargene skal harmonere med hverandre må vi velge nabofarger, altså farger som er ved siden av hverandre i fargesirkelen, samtidig som de er i samme kvartsirkel. Velg to eller flere farger som kan varieres med forskjellige grader av svarthet og kulørthet.
Man kan utvide fargevalget ved å velge seg en kvartsirkel i fargesirkelen, for eksempel blå kvartsirkel. Dermed vil alle fargene ha noe blått i seg. Dette binder sammen fargene på en god måte.
Det som skaper størst spenning i fargesettingen er å velge motstående farger i fargesirkelen, også kalt komplimentærfarger. Dette kan virke irriterende på synsnervene. Man kan til en viss grad dempe motsettningseffekten ved å variere svartheten og bruke farger som er lite kulørte.
Fargedynamikk
Fargene påvirker oss, og hver farge har sin måte å påvirke på.
Rødt har lang bølgelengde. Fargen oppfattes med andre ord på lang avstand og er lett for øyet å oppfatte. Rødt er en sterk, kraftig og aktiv farge. De nevnte tingene er faktisk grunnen til at rødt blir brukt til varsellamper, faresignal og stopp (rødt lys).
Blå har kort bølgelengde og er derfor vanskelig å se på avstand. Blått oppfattes som kjølig og fjern, fargen har altså en kald fargevirkning.
Grønn er en passiv farge som påvirker oss til å bli beroliget. Trenger man hjelp til å slappe av og stresse ned når man skal sove kan en dyp grønnfarge på soveromsveggene være en god ide.
Gul er en varm farge som gjør oss glad. Fargen minner oss om sol og sommer.
Fargetemperatur Varme farger som rød og gul får oss til å tenke på ild og sol. En kald farge som blågrønn får oss til å tenke på is, snø og vann. Varme farger kan gjøre et kaldt, nordvendt rom til å virke varmere. Motsatt kan et varmt, sørvendt rom føles kjøligere med kjølige farger.
Flaterefleksjon Fargene har ulik evne til å reflektere det lyset som treffer flaten. En helt hvit flate vil reflektere alt av lys som treffer den. En helt svart flate vil derimot absorbere alt av lys som treffer. Dette er altså ytterpunktene og mellom disse finner vi forskjellige gråtoner og kulører som alle reflekterer lyset forskjellig. Flaterefleksjon er det som får et lyst rom til å virke større enn et mørkt rom, selv om rommene er like store. Lyse farger får rommer til å “utvide” seg, mens mørke farger får rommet til å “trekke seg sammen”.
Nå føles kanskje fargesettingen enda mer komplisert. Til gjengjeld er du bedre rustet til å velge rett og har muligheten til å fargesette på en harmonisk og fin måte. Lykke til med fargesettingen!
I denne artikkelen skal vi ta for oss generelt om rengjøring med mopp og ulike metoder man kan bruke ved rengjøring av gulv.
Generelt
Løst smuss Når man mopper, samler man ofte sammen løst smuss. Legg dette smusset i en haug og kost deretter opp med kost og støvbrett.
Flekker og søl Uansett om man bruker tørr eller fuktig metode, er det alltid behov for å fjerne flekker. Sett foten på moppen og gni med rykkvise bevegelser. Er det behov for å løse opp flekker, spruter man på rengjøringsvann med en doseringsflaske eller dynkeflaske. La det ligge litt og tørk deretter opp flekken og rengjøringsvannet.
Brukte mopper Brukte engangsmopper kastes i søpla. Brukte flergangsmopper kaster vi til vask.
Tørrmoppe Det å tørrmoppe er den enkleste og minst belastende måten å moppe på. Bruk syntetiske mopper eller mikrofibermopper. Tørrmopping er egnet når man skal fjerne tørr tilsmussing. Man kan også bruke tørrmopp til å feie bort grov og løs tilsmussing før man våtmopper. Tørrmopp er uegnet på plasser med mye flekker og fuktig eller vått søl.
Moppe med impregnerte mopper Garnmopper kan impregneres med moppolje, slik at de tar til seg løs og tørr tilsmussing. Pass på å ikke bruke så mye moppilje at det legger seg på overflaten. Flekker og vått søl må vaskes bort med våte metoder før man begynner å vaske med impregnerte mopper.
Det er også mulig å bruke engangsmopper impregnert med olje.
Impregnerte mopper må oppbevares i en lukket plastpose, slik at oljen ikke tørker.
Fuktige metoder
Fuktmoppe En fuktig mopp fjerner løst og tørt smuss, i tillegg til mindre flekker. Moppen skal være så fuktig at den binder til seg alt som er løst og tørt, men ikke så fuktig at den setter igjen fuktighet på overflaten. Man kan fjerne flekker med rengjøringsvann fra en dynkeflaske og tørke opp med moppen.
Fukttørke Om man ikke har tilgang på mopp er det mulig å fukttørke med klut og langkost eller gulvnal. Dette bør kun gjøres i små rom, da det er belastende og tidkrevende. Fukt kluten med rengjøringsvann.
Fuktklute Uttrykket fuktklute brukes når man rengjør med ferdigfuktede kluter. I bygninger med tekstilbelagte gulv kan dette være aktuelt. Man bruker da mikrofiberklut, lettmopp eller frotteklut sammen med et klutestativ. Deretter fjerner mindre mengder smuss i trapper, våtrom og andre steder med hardt eller halvhardt gulvbelegg.
Våte metoder
Våte rengjøringsmetoder må til på steder med mye og/eller vått smuss.
Våtmoppe Den vanligste metoden er å våtmoppe. Fjern først alt av løst og tørt støv og skitt med en tørr, syntetisk mopp. Deretter legger man rengjøringsvann på et lite område av gulvet og bearbeider vannet med en vaskemopp. Tørk deretter opp med en tørr mopp. Bytt mopp så fort den blir skitten.
Våtklute Mindre rom med mye søl kan våtklutes. Her bruker man mikrofiberkluter, lettmopper eller frottekluter og et klutestativ. Legg rengjøringsvann utover gulvet med en pumpekanne og bearbeid gulvet med kluten. Nal deretter vannet sammen og tørk opp med en klut eller mopp.
Svabre Svaber er et redskap med lange garntråder. Man kan svabre et gulv uten å vri opp redskapet for hånd. Dermed kan man svabre hele gulvet med rent rengjøringsvann, om man bruker 2 bøtter.
Spyle Noen ganger kan det være nødvendig å spyle gulvet. Et eksempel er i produksjonslokaler med mye smuss. Man kan spyle både med vanlig vannslange og med høytrykkspyler.
Skure På svært skitne gulv kan det være nødvendig å skure. Man må også skure for å fjerne gammel polish før ny grunnbehandling med polish. Man kan skure med skurekost eller for hånd. Dette egner seg kun på små arealer, da det er både tidkrevende og svært belastende. Det vanligste er å bruke en skuremaskin. En skuremaskin kan gjøre jobben raskt og effektivt.
Fysikk er det samme som læren om de fysiske fenomenene. Fysikk er med andre ord et forsøk på å forklare hvordan de grunnleggende tingene i naturen henger sammen.
I denne artikkelen skal vi ta for oss eksempler på fysikk i praksis, når det gjelder renhold. For visste du at man bruker mye fysikk når man vasker?
Løfte Vektstangprinsippet er noe vi utfordrer når vi skal løfter noe tungt men samtidig få minst mulig belastning. Men ved å bøye knærne og holde gjenstanden som skal løftes tett inntil kroppen, blir belastningen på ryggen minst mulig.
Bruk av rengjøringsprodukter Vi utnytter de egenskapene vannet kan ha, når vi utfører renhold. Forskjellige rengjøringsprodukter blir brukt ettersom vi enten trenger surt, basisk eller nøytralt vaskevann.
Fjerne overflatespenning Ved å blande rengjøringsmidler og vann kan vannet trenge inn i smuss og løse opp det. Dette er fordi rengjøringsmiddelet bryter overflatehinnen i vannet.
Sentrifugere Når man skal rengjøre kluter og mopper i vaskemaskinen er det sentrifugalkraften som separerer vannet bort i fra klutene og moppene. Dette skjer ved at en trommel roterer med stor fart mens vannet i klutene og moppene blir slynget ut gjennom hull i trommelen. Vannet blir dermed fanget opp av en stillestående ytre beholder, før det enten renner eller blir pumpet ut fra beholderen.
Mikrofiber Mikrofibrene i forskjellige kluter og mopper er såpass fine at de kan løse opp og fjerne smuss og fett kun ved å bruke rent vann. Ved å bruke mikrofiber utnytter man dermed de fysiske lovene på en god måte.
Moppe gulv Vektstangprinsippet kan også bli gjort nytte av når vi mopper gulv. Ved å føre moppen i et åttetall mens vi holder en hånd i brysthøyde og en hånd i hoftehøyde blir avstanden mellom hendene vektarmen som vi bruker når vi fører moppen over gulvet. Bruker man i tillegg kroppen og føttene til å bevege seg med, avlaster man hendene. Når man rengjør et gulv er det bevegelsesenergienvår som overvinner motstanden mellom moppen og gulvet.
Hårrørskraft Vi kan suge opp vann i mopper, kluter og svabere på grunn av hårrørskraften. Det er kapillarkreftene i tekstilfibrene som gjør at kluten eller moppen suger opp og holder på vannet. Presser man eller vrir på kluten vil tekstilfibrene igjen bli mindre slik at vannet kan bli presset ut av fibrene.
Friksjon Jo våtere en mopp blir, jo tyngre vil det bli å bruke den. Dette er på grunn av friksjonskraften mellom moppen og det tørre gulvet. Et stort overskudd av vann i moppen vil dermed ha motsatt effekt, da vannet vil legge seg på gulvet først og fungere som et slags glidemiddel. Moppen vil gli i vannet og friksjonskraften blir mindre.
Støvsuger En støvsuger anvender energiloven og aerodynamiske prinsipper ved å bruke luft til å transportere støv og smuss. Luft strømmer nemlig alltid fra et rom med høyere trykk til et rom med lavere trykk helt til trykket har blitt jevnet ut.
Damprenser En damprenser utnytter det faktum av vann ved koking utvider seg kraftig i overgangen fra flytende form til gassform, altså damp. Når man bruker en damprenser putter man nemlig rent vann i beholderen der vannet blir varmet opp. Vannet blir dermed til damp og skaper et trykk i beholderen. Dampstrålen som vi deretter skyter ut river løs støv og smuss, mens varmen løser opp smuss som sitter fast.
Rengjøring av vegger og tak Vektstangprinsippet kan også brukes når det gjelder rengjøring av vegger og tak. Holder man god avstand mellom hendene på moppestativet vil belastningen til armene våre bli minst mulig.
Kontroll av renholdsresultatet For å kontrollere om renholdet er gjort godt nok kan man for eksempel bruke en støvmåler. Ved bruk av støvmåler er det de elektromagnetiske lovene vi utnytter.
Ultrafiolett lys går også ann å bruke. I et mørkt rom vil ultrafiolett lys avsløre om det ligger igjen smuss på flatene.
I denne artikkelen tar vi kort og enkelt for oss begrepet energi. Energikilder, bevegelsesenergi, stillingsenergi, overføring av energi, overføring av varme og energilover er hovedpunktene i artikkelen.
Energikilder Energi er den evnen til å utføre arbeid hos et fysisk system. Energikilden er det som får det hele til å skje. Energikilden setter i gang ulike prosesser, og sola er selvfølgelig vår viktigste kilde til energi her på jorda. Energikilden lager ofte også en energikjede ved at den overfører energi til en energimottaker som igjen overfører energi til en ny energimottaker.
Det finnes to hovedformer for energi i mekanikken; bevegelsesenergi og stillingsenergi. Vi skal nå ta for oss disse to formene.
Bevegelsesenergi Den energien vi bruker mens vi utfører et arbeid er bevegelsesenergi. Et eksempel er når du løfter en bøtte opp fra bakken. Da tilfører du bøtta bevegelsesenergi. Et annet eksempel er når en stein faller mot bakken. Det som foregår da er bevegelsesenergi med tyngdekraften som energikilde.
Stillingsenergi Lagret energi er det som blir definert som stillingsenergi. Dette er energi som kan lagres og deretter brukes senere. Vann lagret i et kraftverksmagasin er et godt eksempel på dette.
Overføre energi Arbeid, varme eller kjemisk bundet energi (f.eks. mat) er nødvendig for å overføre energi. Når vi spiser gjør f.eks. musklene i kroppen vår maten om til energi og det er muskelene energien til mennesker kommer fra.
Overføre varme For å varme opp en gjenstand krever det at vi tilfører energi til den gjenstanden. Når man f.eks. skal varme opp en kjele med vann kommer energien fra kokeplaten som igjen får tilført elektrisk energi.
Energilover “Energi kan verken oppstå eller forsvinne i universet”, sier det første energiloven. Energi blir altså aldri borte, men går rett og slett bare over til andre former. Dette betyr at det hele tiden er like mye energi i omløp på jorda.
“Varmeenergi går alltid fra et legeme med høyere temperatur til et legeme med lavere temperatur. Varmeenergi blir alltid overført ved energifall”. Temperaturen vil altså alltid jevne seg ut om to gjenstander med forskjellig temperatur ligger inntil hverandre på grunn av at energien blir overført fra den varme til den kalde gjenstanden.
“Energikvaliteten etter en energioverføring er dårligere enn før energioverføringen”, står det i den andre energiloven. Dette tilsier at kvaliteten på energiene varierer. For eksempel kan vi bruke den elektriske energien i en panelovn til å varme opp et rom. Varmen fra dette oppvarmede rommet vil derimot forsvinne etterhvert uten at det er noe vi kan gjøre med det.
I denne artikkelen skal vi ta for oss rengjøring av tekstile flater og tekstile gulvbelegg. Stikkord i artikkelen er flekkfjerning, børsting, støvsuging, tepperens og børstestøvsuging.
Først og fremst er det viktig å huske at man alltid skal rengjøre innredning, inventar og gulv i forhold til overflate, tilsmussing, bruk og tilgjengelig utstyr.
Tekstile flater
Fjerne flekker Helst bør man fjerne flekker på tekstile overflater så fort som overhode mulig. Nye flekker er ofte lette å fjerne, mens gamle flekker kan være svært vanskelige å fjerne.
Børste Det å børste bort støv og smuler med en møbelbørste eller en klut er den enkleste måten å rengjøre tekstile møbler på. Smusset samles opp ved å etterpå rengjøre gulvet. Er man plaget av asmta og allergi er dette derimot en metode som ikke bør brukes. En liten oppladbar støvsuger er et godt og enkelt alternativ.
Støvsuge Støvsuging må til om man skal få opp smuss og støv som sitter fast noe lengre ned i tekstilet. Til dette brukes en slangestøvsuger med møbelmunnstykke. Man kan redusere belastningen på armene ved å veksle mellom høyre og venstre arm. Ryggen kan avlastes ved å støtte den frie armen mot et ryggstø eller lignende under støvsugingen.
Tepperenser Noen ganger kan det være smart med en dypere til møblene. Da er tepperenser tingen. En tepperenser kan brukes både til møbler, bilseter, vegg-til-vegg-teppe og tepper. Har du ikke tepperenser selv, kan du leie hos oss. Vår tepperenser er enkel og bruke og gir et godt resultat
Fjerne flekker Flekkfjerning kan ofte være nødvendig på tekstile gulvbelegg. Ta flekken fortest mulig, slik at den er enkel å fjerne. Gamle flekker er det verre med, men det finnes håp:
Børste Bruk av teppebørste er den enkleste måten å rengjøre tekstile gulv på. Teppebørstere børster opp smusset i beholdere og reduserer behovet for stadig støvsuging.
Støvsuge For å fjerne smuss på overflaten kan man støvsuge med en vanlig slangestøvsuger med teppemunnstykke. Bruk helst en støvsuge med hepafilter slik at ikke små støvpartikler blåses ut i returluften og irriterer luftveiene.
Man kan også bruke en sentralstøvsuger. Alt støv vil ta bli transportert ut i rommet, uten å legge igjen allergener.
Børstestøvsuge En børstestøvsuger eller en teppebanker, vil fjerne smuss som har trengt seg ned i teppet. Smusset nede vil da bli børstet opp og trukket ned i beholderen. Også her bør man bruke en støvsuger med hepafilter.
Tepperenser Noen ganger kan det være smart med en dypere rengjøring på tekstilgulvet. Da er tepperenser tingen. En tepperenser kan brukes både til møbler, bilseter, vegg-til-vegg-teppe og tepper. Har du ikke tepperenser selv, kan du leie hos oss. Vår tepperenser er enkel og bruke og gir et godt resultat
Rydde Å tømme avfall, sette på plass møbler og inventar og å legge på plass ting er noe som går under begrepet rydding. Tilsynsrenhold er et annet ord for begrepet rydding, og brukes ofte i yrkesbygg.
Rengjøre Det å fjerne støv, smuss og flekker fra gulv, inventar og lignende går under begrepet å rengjøre.
Man bør rengjøre med de metodene som gir minst mulig arbeidsbelastning og et tilfredsstillende resultat, uten at overflatene tar skade.
Man må ikke blande begrepene tilfredsstillende resultat og best mulig resultat. Man får for eksempel et renere gulv ved å skure, men på grunn av belastningen dette kan gi, velger man oftest å moppe. Dette gir et rent nok gulv i de fleste tilfeller.
Harde overflater kan støvtørkes, tørkes med fuktig metode eller våtrengjøres.
Tekstile overflater kan rengjøres ved børsting, støvsuging og børstestøvsuging.
Uansett metode hører fjerning av vått søl og flekker med under begrepet rengjøring.
Vedlikeholde Begrepet vedlikeholde satt i sammenheng med renhold vil bety å…
Ved harde flater: Bruke vedlikeholdsmidler for å lette renholdet og bevare flatene.
Ved tekstile flater: Fjerne flekker og løse opp smuss som sitter fast ved bruk av ulike rensemetoder slik at møbler og tekstile gulv ser rene ut. Impregnering kan også brukes, da dette vil forelenge levetiden til tekstilene.
Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as
