Kunststoffer: Miljø og helse

Kunststoffer: Miljø og helse

 

 

Alle typer materialer er basert på naturlige råstoffer. Kunststoffene, også kalt syntetiske stoffer, minner likevel lite om de stoffene vi kan finne naturlig. På grunn av at kunststoffer er billigere i produksjon enn naturstoffene blir syntetiske stoffer mer og mer brukt, spesielt i industrialiserte land. Men hva har dette å si for helsa vår? Og hvordan påvirker det miljøet rundt oss? Det skal vi se nærmere på nå.

Materialer og overflater i bygninger kan påvirke helsa vår. Det er ikke så nøye for helsa hvilke komponenter produktet er satt sammen av. Det som er viktig er konsentrasjonen av de stoffene produktet gir fra seg, også kalt avgassing eller emisjon. Bygningsmaterialene rundt oss kan nemlig gi fra seg stoffer som irriterer luftveiene, fremkaller allergi og til og med øker sjansen for kreft.

Ulike materialer kan virke belastende på innemiljøet ved at de gir fra seg støv og tekstilfibrer, gir vekstvilkår for mikroorganismer, og er vanskelige å rengjøre. Vi skal ta for oss noen av de mest brukte kunstmaterialene. Hvordan påvirker de miljøet rundt seg?

 

Plast
Det finnes et stort utvalg av materialer i plast. PVC-plast, dørblad i plastlaminat, laminatplanker eller syntetisk gummibelegg på gulv og plaststoler er noen av dem. I tillegg er det vanlig å beskytte andre materialer med en plastfilm.

  • Enkelte mener av PVC-plast kan virke negativt på ozonlaget vårt, fører til kreft og endringer i arveanleggene.
  • Avgassing av myknere kan forekomme fra produkter laget av myke plasttyper. Dette gjelder spesielt nye produkter.
  • Hard plast kan være allergifremkallende før den er ferdig herdet. Dette gjelder om plasten er framstilt av epoksy.
  • PVC-plast som når en temperatur på 180 grader, ved for eksempel brann vil avgi en rekke gasser. Tilfører man vann eller hvis det er høy fuktighet i luften vil belegget danne en etsende saltsyredamp.

 

Lim
Formalin er hovedbestanddelen i mange av limsortene som blir brukt til montering av bygningsmaterialer. Limet består av en forbindelse mellom urea og formaldehyd og blir derfor kalt ureaformaldehyh-lim.

Formaldehyd irriterer luftveiene og kan føre til både astma, allergi og hodepine. Om man lufter godt kan man fjerne avgassingen fra formaldehyden betraktelig i løpet av noen få måneder. Avgassingen er etter noen år minimal. Det er regler for hvor mye formaldehyd som er tillatt i byggematerialer, men terskelen for stoffet er meget individuell.

 

I tillegg til formaldehyd har vi også en rekke andre limtyper som brukes sammen med byggematerialer:

Kaseinlim er fremstilt i pulverform og er en type kaldlim. Limet kan brukes i temperaturer ned til 5 grader. Laminering av limtre til innendørs bruk er et av bruksområdene til kaseinlim. Giftstoffer som natriumflorid finnes i limet, noe som gjør det svært farlig om noen skulle finne på å spise det. Limet inneholder også en del kalk som kan føre til hudirritasjoner.

 

PVAC-lim er et lim med råolje som basisråvare. PVAC-lim er egentlig en forkortelse for polyvinylacetat-lim, men kalles også hvitlim, vinyllim og snekkerlim. Det finnes tre typer PVAC-lim. Innendørs lim, utendørs lim og lavtemperqaturlim. Limet er verken helsefarlig eller brannfarlig. Herderen som blir brukt til kaldtvannfast PVAC-lim kan derimot være både sterk og sur og inneholde klorforbindelser. Vask derfor godt om du får limet på for eksempel hendene.

 

Kontaktlim er et lim som brukes mye til liming av laminat, kork og vinylplast mot tre eller trebaserte materialer. Limet finnes både som løsemiddelbasert og vannbasert. Vær oppmerksom på at eksplosjonsfaren er høy for løsemiddelbaserte kontaktlim. Vær også oppmerksom på at avgassingen fra løsemiddelbasert kontaktlim er skadelig for det meste av organer i kroppen. Skal man likevel velge å bruke dette er god ventilasjon svært viktig. Vannbasert kontaktlim er derimot verken brannfarlig eller helseskadelig.

 

Maling/lakk
Løsemiddelbaserte malingsprodukter er det som tørker fortest og slutter med avgassing raskest. Malere som jobber mye med maling og lakk bør derimot velge vannbaserte malinger da det dermed ikke er fare for løsemiddelskader. Vannbaserte malinger avgasser sakte over lengre tid og gir dermed svakere lukt.

  • Lateksmaling og akrylmaling avgir luftveisirritanter under herdeprosessen.
  • Alkydmaling har et stort innhold av løsemidler. Disse løsemidlene er svært irriterende og kan føre til hodepine mens man bruker dem. Malingen lukter derimot svært lite under tørkingen.
  • Linoljemaling avgir en spesiell lukt. Malingen vil avgi løsemidler under tørkingen om man tynner den ut med terpentin eller white-spirit.

Når det gjelder lakk er avgassingen det samme som for malinger med samme type løsemidler.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Vaskehjelp tjenester

Arbeidsplanlegging: Renhold

 

 

Mennesker tar fatt på oppgaver på forskjellige måter. Noen starter bare å jobbe uten planlegging, og tar problemene som de kommer. Andre igjen tar seg god tid til å planlegge og forberede seg til det arbeidet som skal utføres. Dette gjelder også i renholdsbransjen.

 

Noen starter bare å vaske uten å først vurdere renholdsbehovet og tenke på hvordan man på best mulig måte skal oppnå avtalt kvalitet. Dette kalles impulsmetoden. Man blir da blant annet løpende fram og tilbake mellom utstyret og det rommet man vasker i, fordi man hele tiden mangler ett eller annet. Dette tar selvfølgelig mer tid og krefter enn om man hadde planlagt godt på forhånd.

 

God planlegging er mer enn halve arbeidet. Tenk gjennom hva du vanligvis bruker å gjøre i forskjellige romtyper, for eksempel bad og kjøkken. Spør deg selv hva du er nødt til å gjøre og hvordan du på best mulig måte kan kombinere ulike oppgaver. Slik skaper du grunnlaget for god planlegging og dermed også et godt utført arbeid.

 

Her er noen nyttige spørsmål man bør tenke over når man skal planlegge renholdet av et rom:

  • Hvordan er dagens renholdsbehov? Hvordan skal vi eventuelt vurdere dette?
  • Hvilke metoder skal vi bruke? Hvilket utstyr trenger vi til disse metodene?
  • Hvor skal vi begynne med rengjøringen? Og i hvilken rekkefølge bør vi rengjøre ting?
  • Hvordan jobbe på en måte som fører til minst mulig belastninger og slit?

 

Alle disse spørsmålene er spørsmål som er profesjonell renholder bør stille seg før man starter arbeidet. Skriv ned svarene du kommer frem til. Ved å planlegge på en slik måte vil man redusere behovet for å gå inn og ut av lokalet og man klarer i tillegg til å finne frem til rasjonelle måter å jobbe på.

 

Når man har lagt en plan er det etterpå viktig å prøve den ut i praksis. Prøv rett og slett å jobbe etter planen. Kanskje fungerte ikke planen like godt som planlagt. Man må da forandre planen. Til slutt vil man komme frem til en god plan med så praktiske løsninger som mulig.
I starten når man begynner med å arbeide etter en plan, vil det mest sannsynlig ta lengre tid enn til “vanlig”. Det tar tid å legge til seg nye vaner og rutiner, selv om de er bedre enn de gamle vaner. Når man derimot har satt seg inn i og blir vant til de nye rutinene vil arbeidet være både lettere og mer effektivt. Når man lærer seg til å planlegge godt får man til slutt gjort mer på kortere tid, i tillegg til at belastningen blir mindre.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Navn og begreper innen kjemi

Organisk kjemi – Funksjonelle grupper

 

Vi har tidligere tatt for oss den enkleste typen organiske molekyler, nemlig molekyler  som kun består av karbon og hydrogen. I denne artikkelen skal vi derimot ta et skritt videre å se på funksjonelle grupper innen organisk kjemi.

Bytter man ut et hydrogenatomet med andre atomer eller atomgrupper får vi nemlig molekyler og stoffer med helt andre egenskaper. Disse egenskapene blir i hovedsak bestemt etter hvilket atom eller atomgruppe som fester seg til karbonkjeden. På grunn av dette har de nye atomene eller atomgruppene som fester seg til kjeden, fått navnet funksjonelle grupper.

 

Halogener
Når hydrogen byttes ut med et annet atom, får vi den enkleste typen funksjonelle grupper. Dette er bare mulig med såkalte halogener, som kun har en “arm” til å knytte seg med andre atomer: Fluor, klor, brom og jod.

Et eksempel er narkose. Ofte er gasser som narkose hydrogenatomer med flour-, klor- eller bromatomer i stedet for hydrogen.

 

-OH
-OH er alkoholene, en gruppe som kalles hydroksyl. Mange viktige forbindelser oppstår når man bytter ut hydrogen med denne atomgruppen, -OH. Molekylet vil også bli mer vannløselig av hydroksylgruppen. Alkanene er nemlig ikke noe særlig vannløselige, mens alkoholene er helt eller delvis vannløselige.

Har man flere -OH grupper i et stoff får man det som kalles polyalkoholer. Glyserol og etylenglykol er to slike eksempler. Disse stoffene brukes blant annet i renholdsmidler.

 

-COOH
De organiske syrene, karboksylsyrene, danner atomgruppen -COOH, altså karboksyl.

Erstatter vi for eksempel et H-atom med -COOH, får vi eddiksyre. Molekyler med flere karboksylsyregrupper finnes også. Et godt eksempel er sitronsyre.

 

Går det for fort fram? Trykk her for å lese om navn og begreper innen kjemi

 

Aminer
Aminene får vi når vi erstatter et eller flere hydrogenatomer med andre atomer eller atomgrupper. Organiske molekyler som inneholder nitrogen, har i hovedsak fått dette i form av en aminogruppe. Slike stoffer kalles aminer, og blir avledet av ammoniakk.

Dietanolamin er et eksempel på aminer. Dette stoffet er vanlig å bruke i rengjøringsmidler som korrosjonsinhibitor. Korrosjon er en elektrokjemisk reaksjon som i praksis fører til en sakte men sikkert oppløsning av metalloverflater. Metallene deltar i denne prosessen. En korrosjonsinhibitor hjelper derimot metallet til å avlede reaksjonene som fører til oppløsning. Jern som ruster på grunn av luftpåvirkning er et godt eksempel på korrosjon.

Til desinfeksjon brukes de kvarteære ammoniumforbindelsene alkylbenzendimetylammoniumkloridene. Nitrogenatomet har her knyttet seg til to metylgrupper, en fenyl og en alkyl. Nitrogen har bare tre såkalte armer, og molekylet får derfor et positiv ladning, noe som kalles et ion.

 

Alkyl
Fellesnavnet for atomgrupper avledet av alkanene er alkyl. Hydrogenet i en hydrogenkjede erstattes med et alkan som i seg selv er en karbonkjede. En forgreiet karbonkjede blir dermed resultatet. Metyl, propyl, etyl og butyl er eksempler.

 

Aldehyder
Aldehyder er en stoffgruppe som inneholder en karbonylgruppe. Karbonylgruppen sitter i enden av karbonkjeden. Navnet til aldehydene er likt det tilsvarende alkanet, men med endelsen -al.

 

Ketoner
Ketoner er en stoffgruppe som inneholder en karbonylgruppe. Karbonylgruppen sitter på et C-atom som sitter mellom to andre karbonatomer. Navnet til ketonene er likt det tilsvarende alkanet, men med endelsen -on

 

Kombinasjoner
Et molekyl kan godt ha to eller flere funksjonelle grupper, som enten er like eller forskjellige.

 

Kilder:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as
http://www3.lokus.no/index.jsp?marketplaceId=34417953&languageId=3&siteNodeId=71405929&didLogin=true

 

Flyttevask

 

Eksempler på fysikk i praksis

Arbeidsmiljøfaktorer innen renhold

 

Når man driver med renhold er det flere fysiske arbeidsmiljøfaktorer til stede, både mekaniske/ergonomiske og kjemiske/biologiske. Vi skal i denne artikkelen ta for oss noen av disse faktorene. Hva kan man gjøre for å unngå at disse arbeidsmiljøfaktorene fører til overbelastning og ubehag?

 

Av mekaniske/ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer kan følgende være tilstede:

  • Arbeid over skulder
  • Arbeid på huk/kne
  • Arbeid stående
  • Ensidig gjentatt arbeid
  • Repeterende hånd/arm bevegelser

 

For å unngå at dette fører til overbelastning er det en rekke ting man kan gjøre:

  • Når man er et sted og vasker er det vanligvis mange forskjellige arbeidsoppgaver som skal utføres. Man kan unngå repeterende, ensidig arbeid ved å bytte på hva man gjør. Eksempel: Man står/sitter på huk/kne og skurer kjøkkenskap. Man kjenner at det begynner å bli slitsomt. Dermed vasker man vinduene i huset før man igjen fortsetter på kjøkkenet. Eventuelt kan man spørre medarbeideren om hun/han kan ta resten av skapene.
  • Ta mange små pauser.
  • Gjøre det tyngste arbeidet sammen, slik at man slipper å gjøre det mest belastende alene.
  • Trene opp de utsatte musklene med styrketrening.
  • Få nok hvile, mat og restutisjon.
  • Stille inn moppen o.l. til rett lengde slik at man slipper unødvendig mye arbeid over skulder.
  • Variere mellom å bruke høyre og venstre hånd.
  • Variere mellom å jobbe stående og “ved gulvet”.

 

 

Av kjemiske/biologiske arbeidsmiljøfaktorer kan følgende være tilstede:

  • Organiske støv
  • Rengjøringsmidler
  • Vann på huden

 

For å begrense ubehaget disse faktorene kan skape, er det flere ting man kan gjøre:

  • Bruke munnbind slik at man begrenser “inntaket” av organsike støv og rengjøringsmidler til luftveiene.
  • Bruke hansker og langermet genser om man er plaget med tørr hud og kontakteksem.
  • Smøre seg daglig med en fet, parfymefri håndkrem.
  • Bruke spruteflasker som kun avgir skum. Slike spruteflasker fører til at man tar opp mindre, eller ingen, såpe til luftveiene.

 

 

Les også: 

Renhold av gulv: tørre, fuktige og våte metoder

Rengjøre harde gulv med mopp: Metodebeskrivelser

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man på best mulig måte skal moppe harde gulv. Hvordan skal man gjøre det ergonomisk og hygienisk riktig? Vi skal her ta for oss disse spørsmålene ved “vanlig” mopping med tørr og fuktig mopp, saksemopping, våtmopping og våtmopping med mopp og presse.

 

Moppe med tørr og fuktig mopp

For å unngå belastningsskader er det en rekke ting som er viktig å huske når man skal moppe. Mopp med senkede skuldre og med armene nær kroppen. Skaftet skal reguleres slik at det går ca. opp til nesetippen. Ha et lett grep rundt skaftet. Hold den ene hånda i hoftehøyde og den andre i brysthøyde. Bytt hånd regelmessig under moppingen, slik at belastningen fordeles likt på venstre og høyre hånd. Aldri mopp med en hånd på toppen av skaftet.

Mens man mopper skal man bevege moppen i svingende bevegelser og moppe seg bakover, uten å løfte moppen fra gulvet. Løfter man opp moppen, vil nemlig smusset bli liggende igjen.

Husk også å hele tiden ha en bred beinstilling og å føre tyngden fra det ene benet til det andre. Dermed avlaster du rygg og armer ved å i stedet bruke de sterke musklene i bena.

For å fjerne flekker på gulvet er den enkleste metoden å sette foten på moppen og gni moppen fram og tilbake. Man kan også bruke en klut og rengjøringsvann.

Hjørner kan enten på forhånd tas med en klut eller når vi mopper. Sett da moppen helt inn i hjørnet og press den inn mot kantene ved hjelp av foten. Før den deretter ut igjen slik at støvet blir med bort.

Ved mopping av trapper skal man alltid starte øverst. Press moppen inn i hjørnet, trekk den over trinnet og gjør det samme på alle trinnene. Det kan også være nødvendig å gå over med en klut på noen av trinnene for å få bort skitt og støv i hjørnene.

Man kan variere arbeidsstillingen ved å skyve eller trekke moppen over gulvet i korridorer og åpne flater. Husk å overlappe moppingen slik at resultatet ikke blir skjoldete.

Til slutt er det viktig å bytte mopp når den er så skitten at den ikke lengre tar opp skitt og smuss.

 

 

Moppe med saksemopp

Saksemopp kan være aktuelt å bruke på store, åpne flater. Saksemopp består av et moppestativ på et saksekkoplet skaft. Her skal man la skaftet hvile mot hånden under mpppingen, samtidig som man holder armene så og si rett ned langs kroppen. Skyv moppen framover over gulvet. Trekk håndtakene fra hverandre på store flater og mot hverandre på små flater. Dette regulerer moppebredden.

 

 

Våtmoppe med to eller flere mopper

Våt metode er nødvendig på svært skitne gulv med stor tilsmussing eller vått søl. Løst smuss må på forhånd støvsuges opp eller samles opp med en tørr mopp. Til våtmopping trenger du minst to mopper og en pumpekanne med rengjøringsvann. Start med å legge rengjøringsvann på en liten del av gulvet, 3-5 kvm, og fordel vannet mens du også bearbeider gulvet med vaskemoppen. Tørk deretter opp med en tørr mopp.

Er smusset ytterst vanskelig å få til kan det hende man trenger sterkere rengjøringsvann og lengre virketid.

Ved våtmopping skal man stå med beina i gangretning og skyve moppen skrått fra oss. Vri deretter moppen halvveis inni neste felt og trekker den til slutt på skrått mot oss igjen i motsatt vinkel. For å få litt variasjon kan man bytte mellom denne metoden og metoden beskrevet i “moppe med tørr og fuktig mopp” lengre opp i artikkelen.

Vanskelige flekker kan bearbeides med en klut og deretter tørkes opp med mopp.

Bytt ut tørkemoppen når den ikke lengre absorberer fuktighet og vaskemoppen når den er skitten. Tørkemoppen kan dermed brukes som vaskemopp, mens vaskemoppen må kastes til vask.

 

 

Våtmoppe med mopp og presse

Våtmopping med mopp og presse er et alternativ i stedet for å bruke flere mopper og vann i pumpekanne. Her brukes en flatmopp festet til en mopp-plate med skaft og pressevogn. Bruk to bøtter i vogna. En til rengjøringsvann og en til skyllevann. Vi presser med en pedal eller et håndtak.

For å redusere belastningen til armer og skuldre utnytter vi kroppsvekten ved å bruke en pedal eller ved å holde armen strak og bruke kroppsvekta når vi presser mot en håndtak. Det er viktig å bruke rette metoder for å unngå belastningsskader.

Full opp den ene bøtta ¾ full med rengjøringsvann og den andre bøtta halvfull med rent skyllevann. Skyll moppen i bøtta med skyllevann under rengjøringen og løft den over i pressen. Bruk vektarmprinsippet for å redusere belastningen i armene.

Press vannet ut av moppen og over i bøtta med skyllevann før du fukter moppen i skyllevannet. Bruk først våt mopp på gulvet før det tørkes over med en tørr mopp. Bruk samme bevegelsesmønster som beskrevet for “våtmopping med to eller flere mopper” tidligere i artikkelen. Skyll og fukt moppen etter behov.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

emalje, gipsplater og gummi

Metaller som brukes i pynte- og nyttegjenstander Del 1

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av metallene som brukes i pynte- og nyttegjenstander. Før du leser videre er det greit å vite hva som menes med edle og uedle metaller. Uedle metaller har en mye lettere tendens til å ruste. Det er disse metallene vi har mest av. Edle metaller blir lite påvirket av andre metaller og ruster dermed svært lite.

 

Metallene vi skal ta for oss i denne artikkelen er:

  • Aluminium
  • Bly
  • Gull
  • Jern
  • Kopper

 

Aluminium

Beskrivelse
Aluminium er et ganske bløtt, uedelt metall. Før polering er fargen matt sølvhvit.

Det å produsere aluminium er svært energikrevende, noe som er en av grunnene til at metallet bare har vært produsert i 150 år, selv om forbindelsene har vært kjent siden oldtiden.

 

Bruksområde
Innredning, inventar, kjøkkenutstyr og aluminiumfolie er noen av bruksområdene til aluminium. Metallet brukes også i renholdutstyr, for eksempel i moppestativer.

 

Egenskaper og behandling
Det er lett å forme aluminium. Valsing og pressing er noen av bearbeidingsformene som blir brukt. Luft og rent vann er noe aluminium tåler godt, mens sterke syrer, baser og sodavann lett ødelegger metallet. Det er lett å holde aluminium rent, men metallet får fort riper blant annet ved kontakt med slipemidler. Vær obs på at kokekar av aluminium kan avgi helseskadelige stoffer.

 

 

Bly

Beskrivelse
Metallet bly går under betegnelsen halvedelt. Metallet er bløtt, blågrått og kan lett støpes, hamres og valses. Blymineraler er det som utvinner bly. Det viktigste mineralet er blyglans, som også inneholder sølv. Vær obs på at noen bly og blyforbindelser kan være giftige.

 

Bruksområde
Av det blyet som utvinnes, brukes ca. halvparten til å fremstille blybatteri. Bly kan også brukes i bensin. Lampeskjermer, glassmateriale, speil og lignende kan også inneholde bly.

 

Egenskaper og behandling
Skal man rengjøre innredning og gjenstander som inneholder blymetaller, tørker man av med en brettet, tørr klut. Er det behov for våt rengjøring, skal man bruke vann tilsatt syntetisk rengjøringsmiddel. Tørk etterpå over med en tørr klut.

 

 

Gull

Beskrivelse
Gull er et edelt metall. Gull kan lett valses ut til tynne folier eller blad eller trekkes ut til tynne tråder. Dette er på grunn av at gull er et svært bløtt metall.

Gull utvinnes gjennom gruvedrift. Løs, finkornet gull som befinner seg i enkelte elver kan utvinnes ved gullvasking.

 

Bruksområde
Forgylling og produksjon av praktgjenstander og smykker er det som gull brukes mest til.

 

Egenskaper og behandling
Hvilken renholdsmetode som skal brukes på gull varierer fra objekt til objekt. Her er noen eksempler:

  • Forgylte trerammer: Støvtørk med en klut som ikke loer.
  • Fast smuss på glatte, forgylte rammer: Bruk en brettet, svært lite fuktet klut. Er kluten for fuktig, kan dette skade bildet bak rammen på grunn av av fukt lett trenger inn mellom rammen og glasset.
  • Fastsittende smuss på utskårne, forgylte, trerammer: Her kan man faktisk bruke loff. Skjær opp passe store stykker og fjern skorpen. Press deretter loffstykket mot rammen. Loffen løser nemlig opp og trekker til seg smuss, uten å skade flaten. Bytt loff når loffen er skitten eller virker tørr.

 

 

Jern

Beskrivelse
Helt siden jernalderen og fram til i dag har jern vært ett av våre mest brukte metaller. Jernet som utvinnes fra jernmalmen er råjern. Råjernet blir blandet med ulike andre stoffer. Dette er på grunn av at rent råjern egner seg dårlig til praktisk bruk.

Smijern blir laget av støpejern. Støpejern er en legering av jern og minst 2 prosent karbon. Det karakteristiske utseende til smijernet blir til ved å påføre en svart overflate av maling og/eller lakk.

 

Bruksområde
Trappegelender, dørhåndtak og pyntegjenstander er noen av bruksområdene til smijern.

 

Egenskaper og behandling
Det er viktig å passe på at jernet alltid har et tykt, beskyttende lag med maling eller lakk. Støpejern ruster nemlig ved kontakt med vann og luft samtidig. Om overflaten først blir skadet, må man pusse eller slipe bort alt av rust, før man lakkerer over området på nytt.

Skal man rengjøre jern, anbefales det å bruke tørre kluter. Er det behov for våt rengjøring er vann tilsatt syntetisk normalrengjøringsmiddel det beste. Husk å tørk etter med en tørr klut. Vær obs på at jern kan skades av sterke syrer og sterke baser.

 

 

Kopper

Beskrivelse
Kopper er et edelt, og ganske bløtt metall. Metallet er uelastisk og har en rødlig farge. Metallet kan gjøres elastisk og hard ved valsing, hamring og pressing i kald tilstand. Kopper kan lede både varme og elektrisitet. Metallet flyter lettere og får bedre kvalitet ved at man tilsetter tinn og sink.

 

Her er noen ekstra fakta som er greit å vite:

  • Kopper blandet med tinn blir til bronse.
  • Kopper blandet med sink gir oss messing.

 

Bruksområde
Kokekar, bordplater, pyntegjenstander, røropplegg og kabler er de vanligste bruksområdene når det gjelder kopper.

 

Egenskaper og behandling
Fuktig luft over tid vil gi kopper et grønt belegg, irr, også kalt patina eller edelrust. Bruker man kopper som tak vil taket etterhvert få en enestående, nydelig grønnfarge.

Irr på sanitærutstyr som servanter, badekar og toalettskåler skyldes mange ganger gamle kopperrør. Sure rengjøringsmidler beregnet på sanitærutstyr kan fjerne denne såkalte edelrusten.

Kopper vedlikeholdes ved å utføre metallpuss. Overflater kan også beskyttes med lakk. Sterke baser, grove slipemidler og salpetersyre kan skade kopper.

Vær obs på at kopper er giftig. Bruk derfor aldri kopper kokekar uten at metallet først er fortinnet.

 

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

 

Trendy tepper

Rengjøring av tekstile gulvbelegg: Metodebeskrivelser

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man på best mulig måte skal rengjøre tekstile gulvbelegg. Her får du nemlig metodebeskrivelser på børsting, støvsuging, børstestøvsuging og flekkfjerning på tekstile gulvbelegg.

 

Børste
Teppebørstere er børster som børster opp smuss ved hjelp av børstevalser eller gummiblader. Det finnes alt fra små, enkle børster til større teppebørstere som kan brukes i store yrkesbygg.

Det man gjør er å kjøre teppebørsteren fram og tilbake på gulvet i linjer som er parallelle. Husk å overlappe linjene. Stå med bena i arbeidsretning og hold øverst på skaftet med nesten rett arm. Før tyngden over fra det ene benet til det andre, slik at armer og rygg avlastes.

Små børster tømmes ved at man åpner bunnen på støvbeholderne og tømmer ut smusset i søpla. Store teppebørster har to skuffer som smusset samles opp i . Disse skuffene må tas ut og tømmes i søpla.

For å rense børstene for lo, hår, tråder osv. brukes en liten børstekam. Lange tråder kan klippes for å gjøre fjerningen lettere. Rengjør gummibladene ved å tørke dem med en klut. Husk også å sjekke at hjulakselen er fri for hår og lo, regelmessig. Om nødvendig skal teppebørsteren tørkes med klut før den settes på plass.

 

Støvsuge
Sjekk alltid at støvsugerposen ikke er full og at det er fritt for lo og tråder på børster og hjulaksler før du starter støvsugingen.

Helst bør man bruke støvsugere med hepafilter slik at finstøv ikke blåses ut sammen med returluften.

Munnstykke må velges ut i fra hva som skal støvsuges. Bruk et munnstykke med børste på harde gulv og et teppemunnstykke på teppegulv.

Skaftet skal være så langt at man kan arbeide med rett rygg. Det kan være en god ide å holde skaftet med den ene hånden og ha slangen bak ryggen, for å tvinge fram rett arbeidsstilling(rett rygg).

Når vi støvsuger skal armen være rett og skaftet skal hvile i hånden. Stå med bena i gangstilling i den retningen man arbeider og overfør tyngden fra det ene benet til det andre. Før munnstykket i rolige, parallelle linjer.

 

Børstestøvsuge
Sjekk alltid at støvsugerposen ikke er full og at det er fritt for lo og tråder på børster og hjulaksler før du starter med børstestøvsugingen. Still deretter maskinen i riktig høyde og finn riktig børstetrykk. Når maskinen trekkes fremover er trykket riktig. Håndtaket skal hvile i hånden når vi står med rett rygg og nesten strak arm.

Støvsug i rette linjer og husk at de skal overlappe hverandre. Ikke før børstestøvsugeren fram og tilbake mer enn nødvendig. Dette er både belastende for armer og rygg og gjør renholdet uoversiktlig.

 

Flekkfjerning
Det er viktig å fjerne flekker med en gang de oppstår. Nye flekker er nemlig lette å fjerne, mens gamle flekker er svært vanskelige å få bort.

Start med å teste om tekstilet er fargeekte. Dette gjør man ved å fukte tekstilet på et sted som ikke vises så godt. Press med ett hvitt, sugende papir eller stoff mot den fuktige flekken. Man vil da se om fargen smitter av.

Vann tilsatt nøytralt rengjøringsmiddel  er den enkleste typen flekkfjerningsmiddel. Ferdigblandet spesialmiddel mot flekker er også et alternativ.

Fettholdige flekker må enkelte ganger fjernes med løsemiddel. Her kan man bruke white-spirit eller teknisk sprit.

Når man skal fjerne flekker fjerner man først alt som er løst og tørt ved å bruke redskaper som sparkel, kniv eller lignende. Bruk den butte siden av kniven for å ikke skade tekstilet. Deretter fukter man først rundt flekken med rensevæske før man fukter selve flekken. Dermed vil ikke flekken flyte utover tekstilet. Når man til slutt skal fjerne flekken bruker man et sugende papir eller klut og presser mot feltet som er fuktet. Husk å press, ikke gni. Jobb deg fra ytterkantene og inn mot midten av flekken.

Etter flekkfjerningen kan det være nødvendig å skylle med rent vann. Etter skyllingen tar man en sugende klut eller papir for å få opp mest mulig av fuktigheten fra teppet.

Sørg for en gradvis overgang fra tørt til vått tekstil for å unngå flekkringer.

Her finner du en artikkel om flekkfjering som forklarer hvilket middel man bør bruke til forskjellige typer flekker.

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Hvordan få til et godt renhold?

Hvordan få til et godt renhold?

 

 

Det er mange forskjellige faktorer som bør være på plass om man skal få til et tilfredsstillende renhold. Kunnskap, arbeid, penger, renholdsmidler, maskiner, utstyr, overflater og tid er det som kalles innsatsfaktorer for et godt renhold. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva disse faktorene innebærer og hvorfor de er viktige når det gjelder renhold.

 

Kunnskap
Kunnskap er den aller viktigste innsatsfaktoren. Har man ikke kunnskap nytter det ikke hvor mange andre faktorer man har på plass.

Men hva vil det si å ha gode kunnskaper innen renhold? Gode kunnskaper innebærer kunnskaper om hva som….

  • Reduserer og øker belastningen under arbeid.
  • Reduserer og øker behovet for renhold.
  • Reduserer og øker kostnadene.
  • På enklest mulig måte fjerner smuss.
  • Skader og beskytter oss.
  • Skader og beskytter overflatene.

 

Arbeid
Arbeid med kroppen vår er alltid en viktig faktor, uansett hvor mange maskiner vi har. Riktig arbeid med kroppen er viktig for å unngå belastningskader i armer og rygg.

For at arbeid skal være en positiv innsatsfaktor må vi….

  • Vite hvordan man bygger opp kroppen til å tåle belastningene vi påfører den ved renhold.
  • Lære hva som belaster og hva som beskytter kroppen under arbeid.
  • Øve på og bruke kroppen riktig under arbeid.
  • Velge utstyr, midler og maskiner ut i fra hva som belaster kroppen minst mulig og samtidig gir et godt nok renhold.

 

Penger
God nok økonomi gjør at man kan kjøpe arbeidsbesparende og belastningbesparende utstyr, midler og maskiner. Penger kan brukes på kurs til renholdere slik at de får god opplæring og blir flinkere. Uten penger er det rett og lett vanskelig å drive en reholdsbedrift.

Når man først har penger er det  viktig å bruke penger for å spare penger på renhold. Dette kan man gjøre ved å….

  • Investere i forebyggende tiltak.
  • Kjøpe maskiner, midler og utstyr som letter renholdet og gjør det mer effektivt.
  • Sørge for at renholderene får god opplæring når det gjelder metoder, utstyr og maskiner, midler og ergonomi.

 

Renholdsmidler
Kunnskap om hvilke midler som fjerner hva og hvilke overflater som tåler og ikke tåler hva er viktig når det gjelder renholdsmidler. Vi må kunne velge midler ut i fra hva som er minst belastende å bruke, både for oss selv og overflaten.

For at renholdsmidler skal være en positiv faktor er det viktig at man….

  • Tenke over hva man trenger av midler før innkjøp.
  • Kjøpe inn midler som på en tilfredsstillende måte rengjør og/eller vedlikeholder flatene.
  • Velge midler som ikke belaster oss selv, innemiljøet eller det ytre miljøet.
  • Bruke midler som ikke utgjør skade på overflatene.
  • Få tilstrekkelig med opplæring.
  • Øve på å dosere på en riktig og økonomisk måte.
  • Øve på å bruke midlene på en riktig måte i forhold til blant annet metode og overflate.

 

Maskiner og utstyr
Det finnes utallige maskiner og utstyr innen renhold. Men hva bør man velge? Hva klarer man seg bede uten?

For at maskiner og utstyr skal være med på å gjøre renholdet bedre, enklere og mer økonomisk er det viktig å….

  • Tenke gjennom hva som faktisk trengs av maskiner og utstyr før innkjøp.
  • Tenke gjennom om man kommer til å “tjene tilbake” prisen på maskinen eller utstyret. Dette kan gjøres via oppdrag der maskinen/utstyret er økonomisk sparende og via utleie av maskinen/utstyret. Om ikke kan det være bedre å leie, i stedet for å kjøpe.
  • Kunne gi gode, saklige grunner til hvorfor maskinen eller utstyret er nødvendig å kjøpe. Mindre belastning, kortere arbeidstid og bedre renholdresultater er eksempler på gode argumenter.
  • Velge maskiner og utstyr som gir best mulig resultat samtidig som minst mulig belastning på renholderene.
  • Sørge for at alle som skal bruke maskinen og utstyret får tilstrekkelig med opplæring.
  • Øve seg på å bruke kroppen riktig under arbeidet. Ved nye maskiner og utstyr er det greit å rengjøre sakte i starten, slik at man øver inn en riktig teknikk.
  • Bruke maskiner og utstyr riktig i forhold til ting som overflate og metode.

Ønsker du å leie renholdsmaskiner?

 

Overflater
Hvilken renholdsflate det er snakk om har mye å si for behovet for renhold og vedlikehold. Mørke, smusskamuflerende materialer kan se fine ut lenge etter renhold. Gulv i lysere, utilpasset materiale kan se skittent ut kort tid etter vask. Enkelte overflater trenger mye vedlikehold, andre overflater er så og si vedlikeholdsfrie. Moppen/kluten glir lett på noen overflater, mens man på andre overflater må bruke mye makt. Noen flater suger til seg flekker og søl, mens andre slipper flekkene lett ved rengjøring.

Det beste er å ta hensyn til dette før og under bygging. Men ikke alle tenker over dette under bygging. For at oveflatene skal være en god innsatsfaktor må de….

  • Være smusskamuflerende.
  • Være enkle å rengjøre.
  • Kreve minimalt med vedlikehold.

Les mer om krav man bør stille til overflater på gulv, tak og vegger 

 

Tid
Selv om det tar tid å lære seg å bruke maskiner, utstyr og midler på en skikkelig måte, er det dette som er mest tidsbesparende og økonomisk i lengden.

Vi sparer tid på renholdet ved å ha…

  • Arbeidsbesparende midler, maskiner og utstyr.
  • Skikkelig og god opplæring.
  • Mye kunnskap.

 

Les også: Hvordan rengjøre best mulig

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Fine gardiner

Gardiner

 

Gardiner utgjør mye når det gjelder utseende til ett rom. Men hvordan velge gardiner? Hva er viktig å tenke over? Hvilke krav bør man stille til gardinstoffet? Hvordan skal man klare å finne ut hvor mye stoff man trenger? Og hvordan vedlikeholde gardiner på en best mulig måte? Alt dette og mer, får du vite her.

 

Generelle tips
Gardinene bør passe til resten av fargene og stilen i rommet. Dominerende gardiner som får resten av rommet til å “forsvinne” er noe man bør unngå. Det kan være viktig å prøve ut gardinene i form av prøveoppheng i det vinduet de skal henge, før du kjøper dem. Forskjellen kan være stor fra tøyrull til å være faktiske gardiner i din stue. Husk også å sjekke hvordan gardinene ser ut fra utsiden.

 

Fibrer som ofte brukes i gardiner
Ull, bomull, lin, viskose, akryl, polyester og glassfiber er de mest brukte fibrene i gardiner. Sjekk ut linkene for å se en oversikt over de forskjellige fibrene, blant annet hvilke egenskaper de har og hvordan de bør vedlikeholdes.

Det er vanlig å blande bomull og polyester i gardiner. Lin og bomull er også en vanlig blanding når gardiner lages. Nylon og vikose er en annen vanlig blanding. Når flere fibrer er blandet inn i et produkt, må man alltid vedlikeholde produktet slik det svakeste fibret skal vedlikeholdes.

 

Krav som bør stilles til gardinstoffet

  • Et gardinstoff bør være vaskeekte og renseekte. Da vil ikke fargene forandre seg merkeverdig etter vask eller rens.
  • Krympefritt gardinstoff er et must. Krymper en gardin bare noen få prosent har det mye å si for lengden til gardinen.
  • Gardinstoffet bør tåle sol og lys. Hvor mye lys og sol gardinen bør tåle kommer ann på om de skal stå i sørvendte eller nordvendte vinduer. Hvor god lysekthet et stoff har bestemmes av en skala fra 1 til 8, der 8 er best. Vær obs på at lyse gardiner lettere falmer enn mørke, da mørke gardiner har mer fargepigmenter.
  • Noen ganger er det greit med lystette gardiner, for eksempel på soverom. Undergardiner eller fôr kan også være et alternativ.
  • Gardinene bør være enkle å rense, vaske og etterbehandle, spesielt om de henger et sted der de fort blir skitne.
  • God og fin draperingevne er viktig når det gjelder gardiner. 

 

Hvor mye stoff trenger jeg til gardinene?
Det kan være vanskelig å vite hvor mye stoff man skal kjøpe når man skal ha gardiner. Dette avhenger i stor grad av hvilken type gardin man skal ha og på hvilket oppheng man skal ha. Her er likevel noen generelle tips:

  • Eksempler på opphengsystemer er lette, tynne gardiner som dekker hele vinduet og fortrekksgardiner som trekkes ved hjelp av en motor. Det finnes mange forskjellige opphengssystemer og det er viktig å tenke over hva som passer best til akkurat deg og ditt behov.
  • Gardinene bør aldri gå helt ned til gulvet. 1-3 cm over gulvflaten er nødvendig for å få til tilfredsstillende rengjøring under gardinene.
  • Aldri ha gardiner slik at de dekker til en ovn. Gardinene bør faktisk ikke så mye som være i kontakt med en ovn der de henger til vanlig. Støv som virvler opp vil da nemlig gjøre gardinene mye fortere skitne. I tillegg er det også brannfarlig på grunn av varmen som ovnen gir i fra seg.
  • Gardiner som henger i vinduer der vindusbrettet er veldig brett bør gå helt ned til vindubrettet.
  • Husk å beregne krympingsmonn om stoffet kan krympe i vask eller ved rens.
  • Vær obs på at mønstrede gardiner med stor mønsterstørrelse kan føre til mange meter ekstra stoff.  
  • Regn med en rynkeprosent på minst 50, og opptil 200% ved bruk av tynne stoffer.

 

Mål og søm
Det er viktig å måle nøyaktig, gjerne med en tomstokk. Har du de nøyaktige målene, kan ofte butikkansatte hjelpe til med resten: Hvor mye stoff du trenger, hvilken søm som anbefales, om gardinene bør fôres og om du vil ha det lystett; hva som egner seg til undergardiner.

 

Brennbarhet
Det kan være viktig å sette seg inn i hvor brennbart forskjellig fibrer er, slik at man finner rett stoff etter hvor gardinene skal henge. Alternativene er mange, så her tar vi bare for oss det grunnleggende:

  • Bomullsgardiner som er løst vevd er det aller mest brennbare når det gjelder gardiner, og er derfor mest brannfarlig.
  • Minst brennbare er ullgardiner, ullgardiner er altså et ganske brannsikkert alternativ.
  • Skal man være helt sikker på at det ikke oppstår brann i gardinene, er glassfiber det beste. Det er nemlig ikke mulig å tenne på glassfiber.
  • På butikken kan man finne flammeresiterende fibrer. Disse flammehemmende materialene er merket.

 

Hvordan vedlikeholde gardiner på en best mulig måte

  • Skal man vaske eller rense gardinene er det viktig å følge vedlikeholdmerkingen.
  • Fjern alle kroker og ringer før vask/rens. Rist også ut alt av løst støv.
  • For å unngå alt for mye skrukker bør gardinene legges sammen i maskinen.
  • Om behov, bruk forvask. Er gardinene ekstremt skitne kan det i tillegg være lurt å legge de i bløt en stund før vask.
  • Gardinene blir finest om de får drypptørke, så fremt de ikke trenger å strykes. Mens gardinene fortsatt er litt våte bør de henges på plass og strekkes slik de skal være, slik at de henger i de rette foldene og tørker ferdig.
  • Vær obs på at gardiner som har falmet en del kan ha mistet mye av styrken sin. De kan derfor kan bli ødelagt under vask.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Organisk kjemi

Organisk kjemi

 

Organisk kjemi handler om stoffer som består av karbon og hydrogen og varianter, eller såkalte slektninger, av dem. Vi skal i denne artikkelen ta for oss de enkleste formene for organisk kjemi. Vi skal også ta for oss noen hverdagseksempler.

 

Karbon
Karbon har mange spesielle egenskaper. Evnen til å danne lange kjeder av atomer er en av dem. Dette fører til at vi får uendelige kombinasjonsmuligheter for nye stoffer.

 

Bindinger
Vi kan tenke oss at karbon har fire “armer” som kan binde seg til andre atomer. Det kan i tillegg oppstå både doble og tredoble bindinger mellom to karbonatomer. Ved danning av kjeder mellom karbonatomer vil to av bindingene være opptatt av bindinger til forrige eller neste karbonatom, mens de to andre kan binde seg til atomer fra andre atomgrupper. Doble bindinger vil ha en binding til overs for andre atomer, mens tredoble bindinger har ingen bindinger til overs.

 

Alkaner, alkener. alkyner
Organiske molekyler som består av kun karbon og hydrogen, hydrogenkarboner, er den enkleste formen for organiske molekyler. Alkanene er de enkleste hydrokarbonene. Alkaner består av en karbonkjerne fylt med hydrogen. Alle karbonatomene har dermed fire bindinger.

I en karbonkjede kan hydrogen erstattes med andre atomer eller atomgrupper. Disse atomene eller atomgruppene kalles funksjonelle grupper og har en stor påvirkning når det gjelder egenskapene til molekylet. Egenskapene til molekylet har altså nesten uendelige muligheter til å endres.

Sykliske molekyler er en annen kjede som karboner kan lage. Dette er karbonkjeder som på en måte biter seg selv i halen. Under denne kategorien finner vi syklonbutaner (firering), syklopentaner (femring) og syklonheksaner (seksring).

 

Et lite sammendrag

  • I utgangspunktet binder karbonatomer seg til fore andre atomer.
  • Karboner kan også danne en dobbeltbinding men et annet karbonatom. Da får vi alkenene.
  • Karbonatomene som inngår en dobbeltbinding binder ett hydrogenatom hver.
  • Alkynene får vi når to karboner i en kjede bindes med en trippelbinding. Da er det ikke plass til noen hydrogenatom.

 

Hverdagseksempler
Umettede molekyler er molekyler med dobbelt- eller trippelbinding. Et eksempel er umettede fettsyrer, som har en eller flere dobbeltbindinger.

Ringformede molekyler kan også være umettet. Benzen, et ringformet molekyl med seks karbonatomer, er et eksempel på dette. I industrien og i dagliglivet er det en rekke benzenvarianter i ulike stoffer. Benzonsyre er for eksempel et naturlig konserveringsmiddel som brukes i blant annet renholdsmidler. Benzonsyre finnes også naturlig i blant annet tyttebær.  

Et annet eksemple er toluen, et viktig løsemiddel som også inneholder benzen.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as