Author Archives: Eline Berre

Virkninger av løsninger

Posted on by

 

Etsende virkning av løsninger
pH-verdien på en løsning forteller oss hvor sur eller basisk den er. Les mer HER. Men pH-verdien kan også fortelle oss noe om hvor etsende løsningen vil være i kontakt med andre materialer. Men det er ikke bare pH-verdien man må se på dersom man vil finne den etsende virkning. Hva slags baser og syrer middelet inneholder og hvor stor motstandsevne ulike materialer har mot innholdet i løsningene må også vurderes.

 

 

Rengjørende virkning av løsninger
Vann og rengjøringsmidler er en viktig del av renholdet. Ved å lære seg kjemien bak renholdet vil man få kunnskap om hvilke midler som holder ulike overflater ved like og hvilke midler som på en enklest mulig måte løser opp forskjellige typer smuss. Hva de ulike flatene tåler uten å bli skadet er også viktig å kunne noe om. Til slutt er det å vite hvordan man utnytter energien i kjemikaliene på en best mulig måte.

Desto mer smuss og desto fastere smusset sitter fast i overflaten, jo viktigere er det å gi rengjøringsmidlene tid til å løse opp smusset. I stedet for å bruke mye mekaniske krefter på å vaske bort smusset med klut eller mopp, er det bedre å la den kjemiske energien få jobbe ved å la rengjøringsmiddelet ligge å virke.

Vaskemaskiner og oppvaskmaskiner er en annet eksempel på at man kan spare på den mekaniske kreftene. I slike maskiner kan man regulere den kjemiske energien ved å øke eller senke temperaturen. Vi utnytter da den termiske energien, altså varmeenergi.

Den termiske energien blir også brukt på en god måte ved høytrykkspyling. Fettløsende kjemikalier løser opp smusset samtidig som den høye temperaturen på vannet fører til at kjemikaliene får utnyttet de fettløsende egenskapene og få fett og smuss til å smelte.

Ved rengjøring av vanlige flater, er det vanskelig å utnytte den termiske energien. Temperaturen på rengjøringsvannet vil synke så fort det kommer i kontakt med en kald flate og luft. De fleste produsentene lager derfor midler som skal brukes i kaldt vann. Det kan likevel være nyttig å vite litt om hvilke temperaturer de ulike midlene trenger for å oppnå best mulig virkning, i forhold til den normale sammensetningen.

Det er som sagt vanlig å utnytte seg av den termiske energien ved vanlig renhold. Man må derfor finne frem det mest effektive middelet for å så utnytte den løsende effekten ved å la middelet ligge å virke en stund.

 

 

Hvordan forandre vannuløselig smuss til vannløselig smuss?
Når man skal forandre vannuløselig smuss om til vannløselig smuss, bruker man sterkt sure sanitærrengjøringsmidler. Slike midler er generelt veldig dårlige midler å vaske med, og bør derfor kun brukes til dette formålet.

 

Les også:

 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Doseringsenheter – renhold

Posted on by

 

 

Det finnes mange ulike doseringsenheter man kan bruke for å klare å dosere riktig når man blander såpe. Husk at man alltid bør fylle oppi vann før konsentrat, slik at det ikke skummer over. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av de doseringsenhetene det er vanlig å bruke når man blander såpe.

 

Doseringsbeger
Ved å bruke en kork eller et målebeger kan man enkelt dosere med riktig mengde konsentrat. Husk å bruk et gjennomsiktig målebeger. Dette forenkler prosessen.

 

Doseringshette
Enkelte konsentrat kommer med en doseringhette, noe som forenkler doseringen. Hetten settes tilbake på flasken etter bruk og fungerer også som en kork.

 

Doseringspumpe
En doseringspumpe skrus på kannen etter at man har fjernet korken. Man presser på pumpen slik at riktig mengde middel kommer ut i pumpen. Deretter kan man pumpe konsentratet ut i vannet vi skal blande.

 

Blandingsanlegg
Blandingsanlegg kommer både i store og små utgaver. Man kobler anlegget til en vannkran. Blandingsanlegget fungerer slik at riktig mengde konsentrat trekkes opp fra en beholder og blandes med riktig mengde vann. Man får dermed en korrekt bruksløsning.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til rengjøringsvogner

Redskaper og utstyr til renhold del 2

Posted on by

 

 

Les del 1 her 

I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike redskaper og utstyr innen renhold. De redskapene vi skal ta for oss er:

  • Moppestativ
  • Naler
  • Nylonklut
  • Nylonstykke
  • Overgangsledd
  • Polishutlegger
  • Pressevogn
  • Pumpekanne
  • Pusseskinn
  • Redskapsbakke
  • Redskapsholder
  • Redskapsskaft
  • Rekvisitakurv
  • Rengjøringsvogn

 

Moppestativ
Et moppestativ er det som festes nederst på en moppestang. Selve moppene  festes igjen til moppestativet.

Klappstativ: Bøylestativet som brukes til garnmopper med lommer, kalles klappstativ. Dette er fordi man “klapper” stativet sammen før mopper settes på eller tas av.
Klappstativene kan enten være en metallramme som man klemmer sammen med hånden eller en plate av PVC som man klapper sammen ved å trå på en pedal. Pedalen vil redusere den belastningen det er å klappe sammen klappstativet med hendene.
Størrelse på stativet velges ut i fra hvilke moppe man skal bruke. Det vanligste er mopper på 60 cm.

Fast bøylestativ: Skal man bruke garnmopper som skal festes ved hjelp av knytebånd, borrelås eller lignende brukes et fast bøylestativ. Størrelsene kan være fra alt fra 45 til 180 cm.

Fast stativ eller mopp-plate: Dette stativet brukes dersom man skal bruke lettmopper, flatmopper, engangsmopper og moppeduker.
Flatmopper festes vanligvis med borreteip. Engangsmopper, engangsduker og lettmopper festes ved hjelp av knapper, bøyler, borreteip eller stjernelås.
Vanlig størrelse er 60 cm.

Kombistativ/kombiplate: Man kan bruke disse stativene med eller uten et løst nylonstykke. Nylonstykket festes til undersiden av stativet med borreteip. Til flatmopper bruker man stativet uten nylonstykke, mens til engangsmopper, moppduker og lettmopper bruker man stativet med nylonstykke.
Det finnes også kombistativer som kan brukes både som klappstativ og som fast stativ og som i tillegg kan brukes med eller uten et løst nylonstykke under. Slike kombistativer kan brukes til alle typer mopper.

Enkelte moppeduker kan få for stor kontaktflate mot gulvet når de brukes sammen med et fast moppestativ. Moppen vil da bli tung å føre. Det kan derfor være bedre å bruke et klutestativ  som gir en smalere kontaktflate mot gulvet.

 


Naler
Gulvnal: Gulvnaler brukes for å samle sammen vann med etter spyling og til å feste gulvkluter på når man skal fukttørke eller våtvaske gulv. Man får gulvnaler i mange ulike bredder og de kan enten være rette eller buede. Materialet i gulvnalen bør helst være av PVC eller av myk gummi.

Vindusnal: Vindusnaler brukes ved vindusvask for å fjerne rengjøringsvann fra vinduet. De kan også brukes ved våt rengjøring av laminatdører, tavler og lignende. I tillegg kan de brukes til å fjerne vannsøl med etter spyling av oppvaskmaskiner og arbeidsbenker.
Det lønner seg å velge vindusnaler der man kan skifte ut gummibladet. Da kan man snu gummibladet når den ene siden er utslitt og bytte det ut når begge sider er slitt ut. Når gummibladet begynner å legge igjen vannstriper på flaten etter naling, er det på tide å skifte side/blad.

Renhold tips – Slik vasker du vindu

 


Nylonklut
Nylonkluter kalles også for pad og de kommer både med og uten svamp. Nylonklut brukes for å fjerne vanskelige flekker fra sanitærutstyr og rustfritt stål. De brukes også til å fjerne fastbrente matrester fra kjeler og kantiner.


Nylonstykke
Et nylonstykke kan også kalles for pad. Slike stykker brukes sammen med et skurestykke på holder når man rengjør vegger, tak og gulv. Til vegger og tak brukes lyse nylonstykker. Til gulv brukes mørke nylonstykker.

Les mer om nylon her


Overgangsledd
Ved hjelp av et overgangsledd mellom moppestativ og skaft, kan man rengjøre under lave møbler, reoler og lignende, og likevel jobbe med rett rygg. Man kan også rengjøre oppå skap og lignende med armene ned. Et overgangsledd vil minske belastningen og dermed forebygge belastningslidelser.


Polishutlegger
For å legge ut polish på et gulv kan man enten bruke et fast eller bevegelig stativ. Stativet kan enten ha syntetisk vaskepels eller svamp og polishutleggertrekk.

Overflatebehandle harde gulv med gulvpolish 


Pressevogn
En pressevogn inneholder to bøtter, svaber eller flatmopp og et stativ med skaft. Vognene kan brukes ved fuktig eller våt rengjøring av gulv eller til å legge ut rengjøringsmiddel før man skal skure med gulvmaskin.

Fremgangsmåten man bruker er å fukte svaberen eller moppen i en bøtte med rent rengjøringsvann før man presser ut overflødig vann med pressen.

Fordelen med en pressevogn er at man kan fuktrengjøre eller våtrengjøre store flater uten å måtte ta av eller sette på mopp. Man slipper også å ha hendene i rengjøringsvannet.


Pumpekanne
En liten pumpekanne på mellom 0,75 og 1 liter brukes for å legge ut rengjøringsvann. Fremgangsmåten er at man pumper opp trykk i kannen, for å så legge ut vann. En pumpekanne kan blant annet brukes dersom man skal fjerne mye søl, vaske sanitærutstyr eller våtrengjøre gulv.

Les om lavtrykksprøyte her

Pusseskinn
Pusseskinn er en type spesialbehandlet tynt skinn eller syntetisk skinn. Pusseskinn har en svært god evne til å absorbere. Bruksområdene er blant annet vinduspuss og fuktig avtørking av polerte møbler.  


Redskapsbakke
En redskapsbakke er en slags verktøykasse av plast. Kassen har to rom til å samle og frakte utstyr til renhold i. Husk å ha tørt utstyr i det ene rommet og vått utstyr i det andre rommet.


Redskapsholder
Man monterer redskapsholdere på en vegg og bruker de til å henge opp redskaper med skaft på.


Redskapsskaft
Skaft som brukes til redskaper kan bestå av rustfritt stål, aluminium, plast, plastbelagt aluminium, glassfiber eller tre.
Man kan enten brukes regulerbare skaft, altså teleskopskaft, eller uregulerbare skaft.


Rekvisitakurv
En rekvisitakurv er en kurv man kan feste på rengjøringsvogna. Man kan transportere blant annet rekvisita, utstyr og midler til renhold i disse kurvene.


Rengjøringsvogn
En rengjøringsvogn bør ha plass til alt av utstyr man trenger i løpet av dagen. Hvilke arealer man skal rengjøre og hvilke metoder man bruker, avgjør hvor stor vogna skal være og hvordan den bør innredes.

En tradisjonell rengjøringsvogn bør ha to bøtter, en blå for rent og en rød for skittent. To fester for moppestativ, to fester for feiebrett og egne stativer til avfallsekker bør også være i vogna. I tillegg kommer det godt med med en kurv eller bakke for rene mopper, og en for skitne mopper. En liten plastbakke til vått utstyr og et par rekvisitakurver for diverse håndutstyr er også et must.

Dersom man skal bruke bøttene til å vri opp kluter i, er det viktig at bøttepodiet kan reguleres til riktig arbeidshøyde.

Et godt håndtak og store hjul forenkler transporten av vogna. Håndtaket bør være laget i et syntetisk materiale. Flere og flere plages nemlig av nikkelallergi.

Høyt trafikkerte arealer gjør at det kan være en fordel å kunne dekke til redskapene og utstyret i vogna på en slik måte at de likevel er lett tilgjengelige.

Dersom man skal rengjøre hjemme hos folk, er det ikke nødvendig med en rengjøringsvogn. Man kan eventuelt bruke en liten enbøttetralle for å frakte og oppbevare utstyr i.

Krav man bør stille til rengjøringsvogner
Klargjøre rengjøringsvogner før bruk 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Lagring av renholdsmidler

Posted on by

 

 

Det skal være oversiktlig og lett å finne frem i et kjemikalielager. Skal man i tillegg bruke lagerrommet til å omtapping og fortynning av produkter til bruksløsninger, er det viktig at forholdene er forsvarlig tilrettelagt i forhold til dette. Verneutstyr som for eksempel hansker og ansiktsskjerm skal være lett tilgjengelig. Det å lagre mange ulike, og store mengder, kjemikalier på en og samme plass kan utgjøre en potensiell fare. Det er viktig å sikre seg selv mot ulykker grunnet søl og lekkasjer. Ikke minst er det viktig å sikre seg mot brann. Er det fare for at noen av produktene kan reagere med hverandre, er det viktig å sette inn tiltak mot at de kommer i kontakt med hverandre. Spesielle tiltak kan være nødvendig når det gjelder enkelte kjemikalier.

Det å ha et oversiktlig lager som er lett å finne frem i gjør ikke bare arbeidet enklere og mer effektivt, men det er også et viktig sikkerhetstiltak. Det er nødvendig å ha et stort nok lagerrom som er innredet med hyller og skap for en enklere oversikt. Det er viktig at hyllene er i et materiale som tåler både syrer, baser og organiske løsemidler. Midlene skal også være sikret mot frost. Kjølig lagring er dog en fordel. Vedlikeholdsmidler med innhold av voks og polymerer må lagres ved romtemperatur. Slike midler vil nemlig stivne dersom det blir for kjølig. Dersom dette skjer må midlene varmes opp før bruk.

God belysning er alfa og omega i et lagerrom for renholdsmidler. Godt med lys gjør arbeidet enklere og gir en bedre sikkerhet. Godt arbeidslys er spesielt viktig dersom man skal tappe om eller fortynne produkter. Dersom man skal lagre kjemikalier i en annen emballasje enn den originale, må den nye emballasjen ha de samme egenskapene. Det er forbudt å bruke næringsmiddelemballasje, for eksempel brus- eller ølflasker, til kjemikalier. Den nye emballasjen skal alltid merkes slik som den originale.

For de fleste renholdskjemikalier skal det være et produktdatablad. Stoffkartoteket kan med fordel oppbevares på lageret, slik at alle brukerne har lett tilgang. Datablad kan likevel være nødvendig å ha andre steder.

Et lager for renholdsmidler skal kun bestå av produkter som faktisk brukes. Gamle flasker og kanner som bare blir stående bør man kvitte seg med. Kjemikalier skal behandles som spesialavfall. Lever produktet til et godkjent mottak. Mindre mengder kan leveres til miljøstasjoner, til bensinstasjoner o.l.

Det aller viktigste å undersøke er om to eller flere produkter vi har på lager, kan reagere med hverandre. Slike produkter kan nemlig forårsake skadelige gasser og brann. Sterkt sure og sterkt basiske produkter bør lagres slik at innholdet ikke kan reagere med hverandre. For å være mer på den sikre siden kan man lagre etsende produkter o.l. i et oppsamlingskar. Dersom det da skulle gå hull på originalemballasjen, vil karet samle opp innholdet. Volumet i karet må derfor være minst like stort som mengden man lagrer.

Giftige produkter bør låses inn. Antallet nøkler bør være begrenset for å sikre at produktene ikke kommer på avveie.

Organiske løsemidler er ofte brannfarlige. Skal man lagre store mengder av slike stoffer, krever det tillatelse fra brannmyndighetene. Organiske løsemidler bør lagres i brannsikre, låste skap.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold og HMS

Lønnsetting, arbeidstid, virksomhetsoverdragelse og konkurranseutsette

Posted on by

 

 

I denne artikkelen om renhold og renholdere skal vi ta for oss lønnsetting, arbeidstid, virksomhetsoverdragelse og konkurranseutsette.

 

Renholdere: Lønnsetting og arbeidstid
Frem til 1992 var det egne særavtaler innen renhold. Lønnen var knyttet til standardsystemer eller til hvor mange kvadratmeter gulv som ble rengjort. Fra 1992 ble denne særavtalen borte, og dermed er renholdstiden ikke lengre beregnet ut i fra kvadratmeter gulvflate og standardtider. Renholdere skulle fra nå av tilsettes som annet personale, og avtaler om renholdstid og lønn skulle gjøres ut i fra de enkelte arbeidsplassene. Fra oktober 2000 ble NS-INSTA 800 tatt i bruk for å beskrive rengjøringskvalitet.

Renhold er ikke lengre akkordarbeid. Renholdet blir i dag utført på dagtid samtidig som andre arbeidstakere gjør sitt arbeid. Frem til 1980 ble renhold utført enten før eller etter normal arbeidstid. Tanken var at renholdet ikke skulle forstyrre annet arbeid. Det ble etter hvert mer og mer vanlig å utføre renhold på dagtid mellom 06.00 og 17.00, samtidig som andre yrkesgrupper jobbet i bygget. Dette gjorde det enklere for renholderne å få utvidet arbeidstid og en full stilling.

 

Virksomhetsoverdragelse
Renholdsfirmaer gir tilbud på renhold, altså pris ut i fra den jobben som skal utføres. I noen tilfeller tilbyr renholdsfirmaer seg å overta arbeidsgiveransvaret og ansette kommunale renholdere, dersom de for eksempel får utføre renhold i kommunen sine lokaler. Dette kalles virksomhetsoverdragelse.

Ved en virksomhetsoverdragelse overfører oppdragsgiveren arbeidsgiveransvaret til renholdsfirmaet, uten at renholdere blir sagt opp. Renholdsfirmaet tar da over ansvaret til oppdragsgiveren. Renholderne opprettholder alle sine rettigheter ved en slik overtakelse. Disse rettighetene varer helt frem til neste tariffregulering.

 

Konkurranseutsette
Mange offentlige virksomheter konkurranseutsetter renhold i egen regi. Ofte vil renholdsfirmaer da tape, da de må betale merverdiavgift, noe offentlige virksomheter slapp unna. Fra og med 2002 ble det innført en ordning med refusjon av merverdiavgiften for kommuner og fylkeskommuner. Dette gjorde konkurransen mellom et renholdsfirma og renhold i egen regi mer rettferdig.

 

Les også: 

 

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Maskin

Maskiner – Oppbygging og funksjon: Del 2

Posted on by

 

Du kan lese del 1 her. 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss oppbygning og funksjon til følgende maskiner:

    • Høyhastighetsmaskin
    • Høytrykksspyler 
    • Høytrykksvaskeanlegg
    • Tørrensener
    • Sjamponeringsmaskin
    • Damprenser
    • Våtrenser/tepperenser
  • Maskiner til vask av biler/jernbanevogner

 

 

Høyhastighetsmaskin
En høyhastighetsmaskin er en som en skuremaskin med en omdreiningshastighet på mellom 300 og 2500 i minuttet. Høyhastighetsmaskiner brukes til å rense eller polere overflatebehandlet gulvbelegg.

Ved hjelp av tannhjul eller kileremmer overfører motoren effekt til børstene eller føringsskiven. For å styre maskinen har høyhastighetsmaskinen både transporthjul, skaft og håndtak med brytere. Motoren og tannhjulene/kileremmene er vanligvis dekket av et deksel.

Les mer om rensing og polering av høyhastighetsmaskin her 


Høytrykksspyler
I en høytrykksspyler er det vanligvis en motor som driver en pumpe. Maskinen inneholder også en inntakskobling for vann, en uttakskobling for slange og et munnstykke for å bruke til vaskingen med maskinen. Man kan velge mellom mange ulike dyser. På mange maskiner kan man også regulere trykket. Man bør legge ut rengjøringsvannet med lavtrykk og vaske med høytrykk. Ejektorprinsippet gjør at rengjøringsmiddelet suges fra en beholder.

Les mer om rengjøring med høytrykksspyler her 

 


Høytrykksvaskeanlegg
Bygg med store behov for høytrykksvask, for eksempel i idrettshaller og i næringsmiddelindustrien, kan man montere et høytrykksaggregat sentralt og deretter legge rør til de stedene der høytrykksvasking er aktuelt. På disse stedene vil det være en koblingsventil. En beholder med rengjøringsvann kan kobles til anlegget sentralt eller ved hvert enkelt uttak.

 


Tørrensener
En tørrenser brukes til å rense teppegulv. Maskinene kan enten ha en motor som overfører bevegelse til to børster som roterer mot hverandre, eller inneholde en børsteplate som vibrerer. Ved hjelp av rensepulver kan en tørrenser rense tepper som ikke tåler vann. Børstene vil massere rensepulveret ned i teppet og bearbeide overflaten til teppet slik at smuss fra teppet binder seg til pulveret. For å fjerne rester av smuss og rensepulver brukes en børstestøvsuger.


Sjamponeringsmaskin
Sjamponeringsmaskiner brukes for å rense tekstiler med fuktig skum. Maskinen har en motor som driver børstevalsene og en annen motor som driver skumaggregatet. Maskinen inneholder også en beholder for rengjøringsvann. Mange sjamponeringsmaskiner har i også en motor som driver et sugeaggregat, som suger opp skittent skum.

 


Damprenser
Damprensere brukes til å løse og suge opp vanskelige flekker, for eksempel flekker av olje eller fett. Damprensere kan også brukes til å vaske områder som er vanskelig å nå med andre rengjøringsmetoder, for eksempel mellom bak rør eller mellom fastsittende bein på benker o.l. Man kan også damprense gardiner, uten at man trenger å ta de ned.

En damprenser inneholder en vannbeholder med et varmeelement, slange, rør og munnstykker. Varmeelementet sørger for at vannet varmes opp til damp. Enkelte damprensere inneholder også en motor med sugevifte, sol at man kan suge opp smusset som dampen løser opp. Vannbeholderen på damprenseren rommer vanligvis 1,5-3 liter vann og har et skrulokk med sikkerhetsventil.

Les mer om damprenser her

 


Våtrenser/tepperenser
En våtrenser, også kalt tepperenser, brukes til grundig, våt rengjøring av tekstiler overflater.

Tepperenser inneholder en beholder for rengjøringsvann og en beholder for skittent vann. Maskinen har en motor som får trykkpumpen til å pumpe rengjøringsvann gjennom en trykkslange til dyser i et munnstykke. Den har også en motor som til en sugepumpe som via en sugeslange suger skittent vann gjennom et rør og et munnstykke.

Tepperensere kan brukes sammen med et munnstykke for teppegulv eller med et møbelmunnstykke. Via dyser i munnstykket blåser tepperenseren rengjøringsvann ned i de tekstile overflatene. Har man samtidig på sug, suger renseren opp store mengder av vannet igjen, i en og samme operasjon.

Vi leier ut tepperensere!

 


Maskiner til vask av biler/jernbanevogner
Både maskiner til vask av biler og maskiner til vask av jernbanevogner er bygd opp med beholdere for rengjøringsmiddel, overflatemiddel og overflatebehandlingsmiddel. Slike vaskemaskiner kan også ha børster, høytrykksspyler og tørkeanlegg.

Maskinene som brukes til vask av biler har egne motorer til pumper, drift av børster, høytrykksspyler, pumpe til rengjøringsvann og overflatebehandlingsmidler og til drift av stativet som flytter seg frem og tilbake mens bilen står i ro.

Maskinene som brukes til vask av jernbanevogner er fastmonterte og toget kjører sakte forbi hver enkelt del av rengjøringsprosessen.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Kontorlandskap med planter

Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø

Posted on by

 

At det er viktig å trives på jobben, er det ingen tvil om. Men hva er forskjellen på psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø? Hva sier loven angående psykososiale arbeidsforhold? Og hva blir konsekvensene av et dårlig arbeidsmiljø?

 

Psykososiale arbeidsbetingelser  

  • Handler i hovedsak om de mellommenneskelige forholdene på en arbeidsplass og form og innhold i disse.
  • Dreier seg om hvordan arbeidet er organisert, ledet og tilrettelagt.

 

Organisatoriske arbeidsbetingelser

  • Handler om de generelle kravene til arbeidsbetingelser, noe alle bedrifter må følge.
  • Legger føringer og danner en ramme for den generelle arbeidsmiljøet.

 

Psykososiale forhold regulert av loven

  • Integritet og verdighet: Et krav om respekt for den ansatte sin egenverd.
  • Kontakt og kommunikasjon: Man skal så langt det er mulig, ikke jobbe alene. Man skal prøve å i hovedsak ha det slik at de ansatte har kontakt med andre mennesker på jobb. Man skal også ha mulighet til å tilkalle hjelp og støtte i kritiske eller vanskelige situasjoner.
  • Trakassering: Arbeidsgiver skal sørge for at forholdene ikke ligger til rette for trakassering på arbeidsplassen.
  • Vold og trusler: Arbeidsgiver skal beskytte de ansatte mot vold og trusler, så langt det er mulig.

 

Konsekvenser av et dårlig arbeidsmiljø
Dårlig arbeidsorganisering kan føre til stress, samarbeidsproblemer og konflikter. Har man over lengre tid et dårlig arbeidsmiljø kan flere ende opp med å bli utbrent. Dette fører igjen til et høyt sykefravær og gjennomtrekk av personale. Psykiske belastninger kan også føre til eller forverre fysiske belastningslidelser som ryggplager og hodepine.

 

Les også:

 

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/psykososialt-arbeidsmiljo/

 

Renhold og HMS

Organisering innen renhold

Posted on by

Hvilke arbeidstaker- og arbeidsgiverforeninger er det står for avtalene innen renhold? Svaret får du i denne artikkelen, både når det gjelder privat og offentlig sektor.

Privat sektor
SLB, Servicebedriftens Landsforening er tilsluttet NHO, og er den arbeidsgiverparten som står for tariffavtalene innen renhold.

Som arbeidstakerpart er NAF, Norsk arbeidsmandsforbund, det forbundet som er med i tariffavtalene når det gjelder renhold. NAF er tilsluttet LO og organiserer renholdere som er ansatt i private bedrifter og renholdsfirmaer.

Det er overenskomsten mellom SLB og NAF som legger grunnlaget for alle de andre avtalene om renhold i privat sektor.  

Selv om forbundene ovenfor er hovedforbundene innen renhold i privat sektor, kan det noen ganger være smart å velge andre arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjoner. Her er noen eksempler:

    • Renholdere som jobber inne  hotell- og resturantfaget kan organisere seg i NHO Reiseliv.
    • Renholdere som jobber på skip kan knytte seg til NSF, Norsk sjømannsforbund.
    • Renholdere på oljeplattformer kan organisere seg i OLF, Oljeindustriens Landsforening.
  • Jobber man i industribedrifter kan man godt organisere seg i de fagforeningene som de andre medarbeiderne i bedriften er tilsluttet, altså de foreningene som bedriften har avtaler med.

Offentlig sektor
Norsk tjenestemannslag, NTL, er et arbeidstakerorganisasjon for ansatte i staten og i virksomheter med statlig tilknytning.

Kommunesektorens interesse- og og arbeidsgiverorganisasjon, KS, er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for alle norske kommuner og fylkeskommuner. KS skal sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser.

Les også: 

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
http://www.sveip.no/emner/okonomi_og_naeringsliv/jobb_og_arbeidsliv/arbeidsgiverorganisasjoner/
http://www.sveip.no/emner/okonomi_og_naeringsliv/jobb_og_arbeidsliv/arbeidstakerorganisasjoner/

Hva er grunnlaget for virksomheter?

Lønnssystemer og kjøpekraft

Posted on by

 

Det finnes flere ulike måter å lønne sine ansatte på. Et lønnssystem er et system som brukes for å føre lønn, produsere lønnsoppgaver til de ansatte og for å føre offentlige lønnsrapporter. Ved å bruke et lønnssystem er det enklere å finne korrekte skattetrekk, korrekt arbeidsgiveravgift og riktig mengde feriepenger.

Her er de to vanligste lønnssystemene i Norge:

Fast lønn
Fast lønn kan være fast lønn per time, uke, måned eller år er en tidslønn lønn som i hovedsak er uavhengig av innsats.

Prestasjonslønn/akkord
Prestasjonslønn eller akkord er lønn basert på resultater. Denne typen lønn brukes ofte innenfor salg, der selgeren får en viss sum per solgte enhet. Mange bransjer bruker også tidslønn i tillegg til akkord.

Dersom man skal gi sine ansatte prestasjonslønn er det viktig å huske at arbeidsmiljøloven stiller krav til at prestasjonslønnen ikke skal bidra til at ansatte utsettes for uheldige psykiske eller fysiske belastninger. Sikkerhetstilsyn skal også ivaretas.

Lønn og kjøpekraft

Det er ingen minstelønn i Norge. Likevel har enkelte bransjer innført minstelønn. Renholdere har for eksempel en minstelønn på 177,63 kroner per time.

Lønn avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en del av den skriftlige arbeidsavtalen.

Det er mange ulike faktorer som bestemmer hvor mye lønn en ansatt skal ha utbetalt. Her er noen eksempler:

Alder: Unge har mindre betalt enn voksne.

Bransje: Det er ulik lønn fra bransje til bransje.

Dyktighet: Hva man er flink til og hvilke evner og kunnskaper man sitter med, kan ha noe å si i forhold hvilken lønn man får.

Fagforening: Dersom du er med i en fagforening kan lønna bli høyere/lavere ut i fra hvor sterkt de står og hvor dyktige medarbeiderne er i forhandlinger.

Innsatsvilje: Hvor villige man er til å stå på og arbeide og hvor mye ekstraarbeid man tar på seg kan avgjøre lønna.

Tilbud/etterspørsel: Hvor mye bruk arbeidsgiveren har for deg, altså behovet for din arbeidsinnsats.

Stilling: Hvilket ansvar og myndighet man har i jobben sin.

Utdanning: Hvilken utdanning man har, kan ha mye å si når det gjelder hvor mye lønn man har krav på.

Får man lønn etter tariff, kalles det tarifflønn.
Skal man klare å vurdere lønnsutviklingen, må man først vurdere reallønna.
Reallønna måler vi i kjøpekraft. Kjøpekraft er hvor mye man kan kjøpe for den lønna man får.
Konsumprisindeksen er noe som er med på å bestemme lønnsutviklingen. Dersom prisene stiger mer enn den lønna man får, vil kjøpekraften bli redusert.
Sterk prisstigning og fallende pengeverdi, kalles inflasjon.
Prisfall og minkende økonomisk aktivitet, kalles deflasjon.

Les også:

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8nnssystem
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=251239
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-03-31-533

Trappeoppgang

Mopper

Posted on by

I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike typer mopper, ulike kvaliteter på mopper, størrelser og vekt på mopp, mopper til maskin, mopper til inventar og hvordan man bør behandle mopper.

Ulike typer mopper

Garnmopper med lommer
Garnmopper med lommer brukes sammen med et klappestativ med pedal eller en moppestang. Moppen festes til stativet ved hjelp av en eller to mopper.

Garnmopper har en side med korte eller lengre tråder eller løkker som er festet til en bunn av vevd stoff.

Flatmopper
Flatmopper har en bakside laget av boorelåsvelur som fester moppen til moppstanga med borretape.

Flamopper kan enten ha smussamlende flate likt som garnmopper med tråder eller løkker eller likt som en lettmopp med frottè.

Lettmopper
Lettmopper er, som navnet tilsier, lette mopper. De består normalt av en vevd moppeduk med en smussamlende side med frottè, frottèstriper eller eller korte garnløkker vevd inn i bunnmaterialet.

Moppduker
Moppduker vil si duker av strikket, vevd eller ikke-vevd materiale. Klutestativ bukes ofte sammen med strikkede og vevde moppduker. Moppduker finnes også i engangsmateriale.

Engangsmopper
Engangsmopper lages av ikke-vevd materiale. De brukes sammen med en moppstang med underside av PVC eller nylon, for å gi en god kontakt mot gulvflaten.

Ulike kvaliteter på mopper

Bomullsmopper
Mopper av rent bomull blir i dag lite brukt. Slike mopper trekker til seg mye vann har egentlig en god rengjørende virkning, men den er tyngre å bruke enn mopper av polyester og bomull.

Blandingsmopper
Blandingsmopper er vanligvis mopper av polyester og viskose eller bomull, det er altså flere fibre blandet sammen. Blandingsmopper bør ikke brukes tørre, da de kan støve. Blandingsmopper er mye brukt, da de kan brukes til mange ulike formål.

Blandingsmopper kan brukes til både fuktig og våt rengjøring. Alt etter hvilke fibre som er blandet sammen og fiberkvaliteten som bestemmer hvor mye fuktighet moppene kan absorbere. Det er mange grunner til at blandingsmopper er bedre enn mopper i ren bomull. De glir lettere mot gulvet, slipper vann bedre under sentrifugering, egenskapene ved rengjøring er det sammen og de har større slitestyrke.

Nylonmopper
Mopper av nylon brukes enten tørre eller fuktige. De egner seg ofte dårlig til våt rengjøring, da de ikke absorberer vann særlig godt. Mopper av nylon glir lett mot gulvet, slipper vann enkelt under sentrifugering , har god slitestyrke og er effektive mot tørt smuss. Fuktig rengjøring med nylonmopper har en god effekt, også på fast smuss.

Akrylmopper
Mopper av akryl som ser ut som ull skal bare brukes tørre. Moppene samler effektivt opp løst smuss og kan også brukes til å feie opp sand og større partikler før man rengjør med en våt mopp av annet materiale. Gulv med mye og vått søl kan ikke rengjøres med mopper av akryl.

Impregnering med moppolje kan utføres på akrylmopper. Moppoljen gir bedre oppsamling av tørt smuss. Bruker man for mye moppolje kan moppen sette fra seg olje og gjøre gulvet glatt.

Mopper av akryl tørker fort, glir lett mot gulvet, har god slitestyrke, slipper vann lett under sentrifugering og har en god effekt mot tørt smuss.

Mikrofibermopper
Mikrofibermopper kommer som lommemopper, flatmopper, lettmopper og moppduker. Enkelte mikrofibermopper kan bare brukes tørre, andre kan brukes fuktige eller våte.

Les mer om mikrofiber her. 

Engangs moppduker
Moppduker for engangsbruk er laget av viskose og er tilsatt et lett klebrig materiale som gir duken er spesielt god effekt mot tørt smuss. Kvaliteten på moppduken bestemmer slitestyrken og rengjøringseffekten.

Engangsmopper
Engangsmopper lages vanligvis av et ikke-vevd materiale med rayon, viskose eller lignende. Enkelte engangsmopper har en overflate med flor av polyeten. Moppen vil da bli statisk elektrisk når den glir mot gulvet og samler dermed opp løst smuss. Fuktes de med vann er det fukten i moppen og ikke den statisk elektrisistet som samler opp smusset.

Engangsmopper kan også være impregnert med moppolje, da dette gir en god rengjøringseffekt. Impregnerte mopper skal ikke fuktes med vann.

Baksidestoff

Stoffet på baksiden av av garnmopper og flatmopper er vanligvis et tykt stoff av bomull, polyester eller nylon. Et baksidestoff av bomull vil føre til at moppen holder på mer vann under sentrifugering, og den vil dermed tørke saktere. Moppen blir da også tyngre i bruk ved fuktig og våt metode.

Garnmopper med lommer bør ha en forsterkning på lommene ytterst mot rammen, der hvor belastningen på moppen er størst.

Moppestørrelser

Gulvmoppene kan variere i størrelse. Man finner alt i fra mopper på 23 cm til 180 cm. Det aller vanligste å bruke er mopper på 60 cm.

23 cm
Brukes til å rengjøre trapper, våtrom i bygninger der storparten av gulvet er teppegulv.

45 cm
Brukes til å rengjøre boliger, spesielt i boliger der det er en blanding av harde/halvharde gulv og små tepper.

55-60 cm
Brukes til regelmessig vask av gulv i yrkesbygg, til hovedrengjøring og vask av boliger.

80, 90, 110, 130, 180 cm
Brukes sammen med stativer for å rengjøre store, åpne flater.

Moppvekt

Hvor mye mopper veier har mye å si for de som vasker. Ved bruk av garnmopper er det sjeldent vi utnytter hele kapasiteten til moppen før vi bytter mopp. Det er derfor unødvendig å jobbe med tunge mopper som fører til større påkjenning.

Vekten på moppen må velges ut i fra bruksområdet moppen er tiltenkt. På steder der man må skifte mopp for hvert rom, for eksempel i helseinstitusjoner, bør man velge lette mopper på 80-180 gram. På steder med mye inntråkk av sand, for eksempel i borettslag, bør man velge mopper med mer garn slik at slipper å skifte mopp hele tiden. 180-220 gram er da passe.

Lettmopper veier 20-80 gram.

Mopper til gulvmaskin

Moppskiver, altså runde mopper, laget av bomull, bomull og polyester, nylon eller mikrofiber kan brukes på gulvmaskin sammen med en førerskive. Gulvmaskinen kan deretter brukes til å rense gangstier og fjerne flekker på tekstile gulvbelegg.

Mopper til inventar

Korte håndmopper eller moppevotter kan brukes på hånden som en vott eller på et rett eller bøyd stativ med et halvlangt skaft. Slike mopper brukes til å tørke støv med tørr metode eller til fuktig rengjøring av innredning og inventar. Moppene kommer i bomull, blandingskvaliteter eller i syntetisk materiale.

Inventarmopper finnes også i akryl. Disse er faste eller avtakbare, på et stativ eller med kort skaft. Slike akrylmopper fjerner tørt smuss effektivt fra harde flater.

Behandling av mopper

Engangsmopper og engangsduker kan brukes på to sider, og deretter kastes etter bruk.
Flergangsmopper og moppeduker skal vaskes og sentrifugeres i en vaskemaskin.
Syntetiske mopper som kun skal brukes til tørrmopping må være helt tørre før bruk.

Les også: 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as