Category Archives: Regleverk og normer

Krav til hygienisk standard

Krav til hygienisk standard

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi blant annet ta for oss krav når det gjelder renhold og romgrupper med spesielle hygienebehov.

 

Krav når det gjelder renhold

Når man har jobbet som renholder lenge jobber man rett og slett ut i fra rutiner. Alle vanene og uvanene man har har man fordi man “alltid” har gjort det slik. Det kan være vanskelig å bli kvitt uvaner man har, så det er viktig å si i fra tidlig om du ser en medarbeider som gjør noe du mener er uriktig.

Det er ikke lenger så viktig for kunden hva som gjøres, så lange resultatet blir bra. På alle steder må det utføres et behovtilpasset renhold som gir avtalt kvalitet. Det er viktig med en god dialog med kunden slik at renholdet blir verdsatt og sett på som godt nok. Man må altså tilpasse seg de forskjellige stedene man vasker og de forskjellige kundene man vasker for. Det er kunden og renholderen som sammen setter kravene til hvordan resultatet skal bli.

Man kan også utføre hygienisk testing av kvalitet

 

 

Romgrupper med spesielle hygienekrav

Man skal som sagt tilpasse renholdet etter det behovet som lokalet og kunden har. Under har vi tatt for oss romgrupper som trenger litt ekstra oppmerksomhet når det gjelder renhold og hygiene.

 

Hygieneområder
På blant annet sykehus deler man romgruppene inn i tre forskjellige hygienemiljøer og tilpasser renholdet til miljøet.

  • Hygienemiljø 1: Rom som ikke har noe med pleiefunksjonen å gjøre. Eksempler er garderobe, korridorer og venterom.
  • Hygienemiljø 2: Rom der smittespredning har middels risiko for å skje. Eksempler er sykerom og undersøkelserom.
  • Hygienemiljø 3: Rom med stor fare for smittespredning. Eksempler er operasjonsavdelinger og smitteisolater.

 

Risikoområder
Risikoområder er en betegnelse som blir brukt i næringsvirksomheten. Områder der lettbedervelige og uemballert mat håndteres er et eksempel på risikoområde. Strengere krav for overflater og innredning gjelder, da det skal være lett å rengjøre å desinfisere.

 

Produksjonslokaler
Produksjonslokaler innebærer et bredt spekter med forskjellige krav til hygiene. For eksempel er det kun nødvendig å koste åpne gulvflater med feiemaskiner noen ganger i uken i en industrihall. Produksjonhaller der det lages legemidler må derimot rengjøres opptil flere ganger daglig.

 

Sanitærrom
Sanitærrom på skoler, svømmehaller og kjøpesetre krever ekstra oppmerksomhet når vi vasker. Jo flere folk som går på do, dusjer osv. jo større sjanse er det for fremkomst av sykdomsfremkallende bakterier, virus og sopper.

Sanitærrom må tåle vann og være lette å rengjøre. Smusset bør legge seg på overflaten, ikke inni. Keramiske fliser er for eksempel en dårlig idé, da smusset kan trekke inn i flatene.

Ved å fjerne synlig smuss, fjerner vi også mikroorganismene og deres vekstvilkår. Grundig rengjøring er derfor godt nok for at resultatet skal være hygienisk tilfredsstillende. Kun unntaksvis er det behov for desinfisering av sanitærrom i helseinstitusjoner. Søl av infisert materiale er et eksempel der man må gjøre et unntak.

 

Sengerom
Sengerom er rom som soverom, sykerom, hotellrom, lugar i båt og sovekupè i tog. Et fellestegn på slike rom er at rommet er i bruk store deler av døgnet. Dermed blir det ekstra mye støv grunnet tekstilene som ofte er i bevegelse.

På sengerom som brukes av mange forskjellige mennesker, for eksempel på hotell, er renholdet ekstra viktig. For å unngå at støvmidden formerer seg så alt for mye i sengetøyet er det viktig å lufte sengetøyet, støvsuge madrassen og regelmessig rengjøre sengebunnen.

Sengetøyet skal vaskes på over 55 grader. I helseinstitusjoner skal sengetøyet varmedesinfiseres.

Ellers er det mest støv som samler seg i sengerom. Dette skal fjernes med tørre metoder. Flekker og søl skal fjernes med fuktig eller våt metode.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold og HMS

Renhold og HMS

Posted on by

 

Det er viktig med HMS når man utfører renhold, spesielt om man har yrke som renholder. Men HMS er også viktig når man skal rengjøre hjemme. I denne artikkelen tar vi først og fremst kort for oss HMS som renholder, men man kan også bruke noe av dette på andre arbeidsplasser Så uansett om du er renholder eller ikke, kan du finne nyttig informasjon i denne artikkelen.

 

For å ivareta både din egen og andres helse og sikkerhet, er det mange ting du kan gjøre, blant annet:

  • Tenke over hva det er som kan gå galt, hva man gjøre for å hindre det og til slutt hva som kan gjøres for å minske konsekvensene om det skulle skje.
  • Velge metoder som sikrer et godt inneklima og forsvarlig hygiene.
  • Først rengjøre det som er minst skittent, rengjøre det som er mest skittent til slutt.
  • Bytte kluter og mopper ofte, slik at man aldri rengjør med skitne kluter og mopper. Man har i dag gått bort i fra vaskebøtta og det å vri opp kluter. Man bør heller ha store mengder med kluter og mopper, slik at man slipper å vri opp kluter i skittent vann. Omså vannet er rent, vil ikke klutene bli rene etter å kun bli vridd opp.
  • Passe på å ha et god miljø på arbeidsplassen, og gjerne tenke over om de viktigste miljøfaktorene er på plass.
  • Passe på å bruke løsemidler på riktig måte.
  • Velge riktig utstyr og riktige metoder, slik at man blir minst mulig belastet og bruker minst mulig tid.
  • Bruke maskiner og utstyr på en ergonomisk riktig måte.
  • Bruke renholdsmidler som ikke lukter sterkt, men heller kjøpe inn luktsvake produkter.
  • Utnytte arbeidstida på best mulig måte.
  • Ta korte, men regelmessige, pauser.

Det er viktig å følge disse tipsene slik at man unngår belastningslidelser, farlige situasjoner og helseproblemer.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2002), Renhold Planlegging, Oslo: Yrkeslitteratur as

Lovboken

Regelverk og normer: Inneklima, støy og lys

Posted on by

 

De fleste har kunnskap om at det er en nær sammenheng mellom arbeidsmiljø og helseproblemer. Det mange kanskje ikke tenker over er at det også er en nær sammenheng mellom boligforholdene og helseproblemer.

Den kunnskapen vi har når det gjelder sammenhengen mellom helseproblemer og arbeidsmiljø, boligforhold og det som hver enkelt person velger å utsette seg for, har til en viss grad kommet til uttrykk i utformingen av norske lover og forskrifter. Men hvor finner man disse lovene?

 

Krav til inneklima og luftkvalitet:

Arbeidsmiljøloven:

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.:

Lov om vern mot tobakksskader:

  • Forskriften om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v

 

Normer for inneklima og luftkvalitet:

  • Veiledning til byggeforskrift (DSB): http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/plan-bygg/Veiledning-til-Byggeforskrift-1987_Rett-og-slett/

Lovene lister opp viktige klimafaktorer og krever “tilfredsstillende” forhold. Ved å se på normene kan kan vi finne retningslinjer som hjelper oss å vurdere hva som er tilfredsstillende i i form av temperaturgrenser, ventilasjon, forurensinigskonsentrasjon osv.

 

Krav som gjelder støy og støyforhold:

 

Normene for støy og akustikk:

  • § 8-42 Beskyttelse mot støy (DSB): http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/plan-bygg/Veiledning-REN-til-forskrift-om-krav-til-byggverk-(TEK)-2-utgave/9/16/

 

Kravene til belysning og dagslys:

 

Normene for belysning:

 

Det kan være viktig å huske at mange inneklimaproblemer skyldes mangler og feil i det tekniske anlegget. Mangelfullt eller feil renhold kan også gi dårlig inneklima. Både forholdene under byggetiden når bygget er tatt i bruk, har noe å si.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as.