Category Archives: Kunnskap

Ull

Posted on by

 

Ull fra sau er nok det de fleste tenker på når det gjelder ull. Vi vil derfor legge vekt på saueull i denne artikkelen. Hvilke egenskaper ull har, hvordan det bør vaskes og vedlikeholdes er noen av tingene vi nå skal ta for oss.

 

Ull er et naturfiber, som vil si at det er fornybart. Det finnes mange saueraser, faktisk ca 200 forskjellige raser. Fabrikantene velger ut hvilke ullkvaliteter som egner seg best til det produktet de skal lage. Ull brukes ofte i skjerf, luer, hatter, gardiner, gulvtepper og møbeltrekk. Hvilken kvalitet ulla har kommer ann på hvilken rase ulla er tatt fra og også hvor på sauen ulla er i fra. Kvaliteten avhenger blant annet av fibrene sin lengde, tykkelse og krusing. Men hvilke egenskaper har ull, sånn generelt? Det skal vi ta for oss punktvis nå.

 

Egenskaper hos ull

  • Fibrene hos ulla er porøse og kruset, i tillegg til å inneholde stillestående luft. Dette gjør at ulla isolerer både mot varme og kulde.
  • Ull kan absorbere opptil 30% vann før man i hele tatt føler at man er våt.
  • Fibrene i ull kan tøyes med 25-30% av sin egen lengde, uten å ryke. Dette er fordi ull er elastisk. Vær likevel obs på at ull er svakere i våt tilstand.
  • Ull krøller seg relativt lite, men når ulla er fuktig og varm er den formbar. Det gjør at fuktig ull krøller seg lett. Det er derfor viktig å la nypresset ull henge til det er 100% tørt.
  • De fleste har vel opplevd at ull krymper i vask. Ulla er overstukket fra fabrikken, men kan strekkes ut til normal lengde igjen, noe som gjør det viktig å ta mål av plagget før vask.
  • Et enkelt kjennetegn når det gjelder ull er at ulla løser seg opp i lut.
  • Det er vanskelig å sette fyr på ull, noe som ofte kan være en fordel.
  • Vil man unngå at ulla krymper, er det bare å behandle ulla med kjemikalier eller ved å legge en film av plast over skjellene, ved å kapsle dem inn. Dette gjør at man setter ulla helt eller delvis ut av funksjon. Ved å blande inn akrylfiber kan toving av ull under vask reduseres.
  • Skal man valke eller tove ulla er fuktighet, mekanisk bearbeiding og et valkemiddel/nøytralt vaskemiddel det som skal til. Ved valking får man et tett og tykt ullstoff.
  • For å få en glansfull overflate på ulla, utsett den for trykk og damp. Den glansen som da kommer frem, går bort i vask.
  • Ull kan også få permanente former ved hjelp av kjemikalier, trykk og damp.
  • Ved å tilsette forskjellige stoffer kan man få ull som er tyngre antennelig, vannavstøtende, smussavstøtende og mindre utsatt for møllangrep.

 

Mange lurer kanskje på hvordan man på best måte vedlikeholder og vasker ull. Strikkede ullplagg vasker vi for hånd i mye vann ved 30-35 grader og et nøytralt vaskemiddel. Man skal kryste vannet gjennom plagget, altså ikke gni, da ulla har lett for å tove. Når man har skylt ferdig ulla presses vannet ut i et håndkle eller lar det sentrifugere kort. Til slutt legger man det som er vasket på bordet og strekker det ut i fasong.

 

Ull som er antikrympebehandlet og antioverbehandlet kan vaskes på ullvaskprogram i vaskemaskinen. Slike plagg er tydelig merket med som maskinvaskbar eller superwash.

 

Vil du ha fakta om andre ulltyper, og hvordan de skal vaskes, les her 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Etiketter fra løsemidler

Riktig bruk av løsemidler

Posted on by

 

Løsemidler er ikke bare løsemidler. Det kan være direkte farlig å bruke de. Men hvor farlig er det? Hvilke stoffer er farlige? Og hvordan skal man bruke de riktig slik at man slipper disse skadene?

 

Først og fremst kan det være greit å vite hva løsemidler egentlig er. Løsemidler er flytende stoffer som løser opp faste stoffer. For eksempel brukes white-spirit til å løse opp og fjerne smuss eller andre forurensninger. Men løsemidler kan også være et stoff man påfører en overflate i oppløst form, slik at man etter tørking/herding får en ny overflate. Skokrem og lim er eksempler på dette.

Vi har både organiske og uorganiske løsemidler. Vann er faktisk det uorganiske løsemiddelet som er mest vanlig. Dette er fordi vann løser opp mange stoffer. Rengjøringsmidler som er vannbaserte er tilsatt syrer eller baser, noe som endrer oppløsningegenskapene.

Det er derimot de organiske løsemidlene som er et problem. Organiske løsemidler brukes nemlig der vann har for dårlig effekt. Felles for disse er at de er flyktige, det vil si at de fordamper ved høy temperatur. I tillegg til å være helsefarlige er de også brann- og eksplosjonsfarlige. Hjerneskader og avfetting av huden er bare noen av tingene slike løsemidler kan være årsak til.

Man kan ta opp løsemidler i kroppen både ved berøring og ved å puste de inn. Ved berøring er det huden som får problemer. Tørr, sprukken og irritert hud som kan utvikle seg til eksem. Det er derimot verre om vi over tid puster inn løsemidlene. Da bil middelet gå gjennom lungene, videre i blodet og deretter til organene.

Symptomene på løsemiddelskader er blant annet rus, hodepine, tretthet, dårlig hukommelse, og sviktende konsentrasjonsevne. Etter hvert vil ikke enkle oppgaver vil bli mulig å utføre, tenkeevnen blir svekket. Man kan sammenligne skaden med slik sniffere kan bli etter kort tid med misbruk. Løsemiddelskader kan ikke helbredes, noe som gjør rett bruk av løsemidler ytterst viktig.

Organiske løsemidler er heldigvis ikke vanlig lengre når det gjelder dagligdags rengjøring. Kun i spesielle tilfeller bør det være aktuelt. Husk å sjekk om produktene du bruker kan være helseskadelige. Er de det, bytt de ut om mulig med noe som er mindre helseskadelig.

Kommer du i en situasjon der du er nødt til å bruke helseskadelige løsemidler, er det noen forholdsregler som må taes. God ventilasjon er en av dem. Er ikke dette mulig, må man bruke gassmaske eller friskluftmaske. Det mest aktuelle er halv- eller helmasker med seperat filterpatron. Forskjellige filtertyper beskytter mot forskjellige stoffer. Feil filtertype kan føre til at man har like lite beskyttelse som ved ingen beskyttelse. Støvmasker eller munnbind gir ingen beskyttelse mot løsemidler. Siden gassmasker har en viss pustemotstand, bør en luftmaske brukes om man skal jobbe med farlige løsemidler over tid. Lite oksygen kan nemlig være like farlig som løsemidler. Husk også hansker og eventuelt vernerklær.

 

Les også:

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dame som vasker

Renhold i byggeperioden

Posted on by

 

Under hele byggeperioden er det nødvendig med rutinemessig byggrenhold. Dette er for at både bygningsarbeiderne og framtidige brukere av bygget skal få et godt inneklima. Men hva omfatter byggrenhold? Hvordan skal man rengjøre når byggearbeidet er avsluttet? Og hvilket renhold er nødvendig før bygningen tas i bruk?

Byggrenhold omfatter rutinemessig rengjøring av lokalene i byggeperioden og rengjøring av alle flater før de blir bygd inne, slik at man fjerner støv og smuss. Bruk av støvsugere som ikke virvler opp støv er viktig. Et sentralstøvsugeranlegg er et slikt alternativ. Det er fullt mulig å installere et midlertidig sentralstøvsugeranlegg i byggeperioden. Inneholder bygget tekstile gulvbelegg er det mer hensiktsmessig å installere et fast, stasjonært støvsugeranlegg til rutinerenhold i driftsperioden, noe som ellers bør unngås i byggeperioden.

Avsluttende byggrengjøring er høyst nødvendig når byggearbeidet er avsluttet. Dette bør uføres av profesjonelle renholdere som har erfaring med faget byggrengjøring, slik at alle rester etter byggearbeiderne blir fjernet effektivt.

Før bygningen tas i bruk er det viktig med klargjørende byggrengjøring for å fjerne støv og smuss etter innflytningen i lokalene. Klargjørende byggrengjøring er på en måte første del av rutinerenholdet, og kan gjerne utføres av de som har utført renholdet i driftsperioden.

Det er mange grunner til at det er viktig med et skikkelig byggrenhold under hele byggeperioden i tillegg til en avsluttende og klargjørende byggrengjøring. En av de viktigste grunnene er at de som arbeider i bygget får en renere og ryddigere arbeidsplass, noe som fører til mindre skader, ulykker og fravær. I tillegg vil de som skal bruke bygget etterpå får et bedre inneklima. Grunnen til det er at det ikke ligger igjen byggestøv i ventilasjonskanalene og over himlingene, i tillegg til at alt løst støv er fjernet.

Her kan du lese mer om hvordan man kan bygge hus uten inneklimaproblemer

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Innemiljø: Byggeteknikk

Posted on by

 

Hus med inneklimaproblemer blir ofte betegnet som syke hus. Dette er noe misvisende, da det er menneske som bor i det som blir syke, ikke huset. Uttrykket hus med inneklimaproblemer er en mer passende betegnelse som ofte blir brukt i Norge. Men hva kan man gjøre med for å unngå dette?

Det er mye som er viktig å gjøre når man velger materialer til å bygge hus. Inneklimaveiledere og opplysninger leverandører gjør at vi kan velge materialer som mest sannsynlig gir et bra inneklima. Det er også viktig å sørge for at materialene blir riktig transportert, lagret og brukt. Ellers kan det være viktig å:

  • Forlange opplysninger (materialedata)
  • Sammenligne materialer fra forskjellige produsenter
  • Følge produsentenes anvisninger for bruk og håndtering
  • Bruke mekaniske fester, skruer og spiker i stedet for lim
  • Bruke fabrikkmalte produkter for å redusere mengden av kjemiske forbindelser i bygget
  • Bruke tørre materialer med lav avgassing
  • Velge materialer som er lette å holde rene
  • Rengjøre og vedlikeholde materialer riktig

Vær også obs på at bonemidler og polish gir fra seg stoffer som påvirker miljøet.

 

Det finnes også lover og forskrifter som inneholder bestemmelser når det gjelder byggeteknikk:

https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/1985-06-14-77. Her finner man bestemmelser når det gjelder vannforsyning, avløp, planløsning, utføring av byggearbeid ++

Det er Statens byggetekniske etat som utarbeider veiledninger til byggeforskriftene.

 

I dag har vi såpass med kunnskap at det er fullt mulig å bygge hus som ikke gir inneklimaproblemer. For å få til det, er det viktig å:

  • Ta hensyn til fysiske forhold som varmetap, fuktvandring og lufttransport i byggeinstruksjonene.
  • Bruke byggematerialer som avgir lite gasser til inneluften, og som også er lette å holde rene.
  • Bruke et ventilasjonsanlegg som virker slik forskriftene forutsetter, og tilrettelagt for å rengjøres og vedlikeholdes.
  • Passe på å holde til ved like og rengjøre regelmessig, gjerne utført av mennesker med tilstrekkelig kunnskap.
  • Sørge for riktig drift av tekniske anlegg.

 

Hvordan forebygge belastningsskader?

Posted on by

 

Det er viktig å vite hvordan man forebygger belastningsskader, uansett hva man jobber med. Kroppen trenger belastning for å holde seg i god fysisk form. Det er først når den blir belastet ensformig at muskler og ledd oppleves som smertefulle.

Læren om hvordan man skal bruke kroppen riktig, både når man jobber og har fri er nødvendig visdom. Det kan være mye å sette seg inn i. Hva man faktisk trenger å vite, kommer helt ann på hva man jobber med/driver med på fritiden. Noen faktorer gjelder likevel for de fleste, og 5 faktorer får du listet opp her:

 

God opplæring

Når man begynner i en ny jobb kan det både arbeidskrevende og slitsomt å hele tiden tenke på hvordan man arbeider og hvordan man fordeler belastningen. Dette er dessverre noe man bare er nødt til å gå igjennom, om man ikke har lyst til å utvikle belastningsskader.

Sørg for at du får god opplæring i hvordan du skal jobbe ergonomisk riktig. Alt som ikke er rutine, kan oppleves vanskelig. Men frykt ikke, etter hvert går det lettere, og til slutt arbeider du automatisk riktig uten å tenke så mye over det. Riktig innlæring og gjennomføring av riktig arbeid har man alltid mye igjen for senere i livet.

 

Variasjon i tempo

Varier mellom tungt og lett arbeid og varier også mellom hvilke muskelgrupper som brukes. Man kan jobbe lengre uten å bli sliten, om man jobber i et rolig tempo. Setter man opp tempoet for å bli fortest mulig ferdig, øker man belastningen på kroppen.

 

Mosjon og hvile

Forebygging er alltid bedre enn å måtte helbrede. Er man i god fysisk form, blir både arbeidsevnen og trivselen bedre. Trening styrker musklene og kondisjonen og bidrar til å holde en normal kroppsvekt.

I tillegg til trening er avslapning og hvile også viktig. Små hvilepauser i løpet av dagen kan forebygge belastningslidelser og utmattelse.

 

Bevegelser

Variasjon av hvilke muskelgrupper som brukes er som sagt viktig. Husk også at armene og ryggen alltid bør avlastes av de store musklene i bena, der det er mulig. Leddene bør være mest mulig i mellomstilling, da leddene i midten er sterkere enn leddene på sidene.

 

Bøye og løfte

Når man bøyer seg bør man bøye hofter og knær, mens ryggen holdes rett, slik at man belaster kroppen i mindre grad.

Skal man løfte noe tungt, gå tett inntil det som skal løftes. Løft med svai hofte slik at de store musklene i bena brukes, i stedet for ryggen.

 

Les også:

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Betydningen av et godt inneklima

Posted on by

 

Ren luft og rent vann er forutsetninger for at mennesker skal kunne leve på jorda. Luften vi puster inn, sunn mat og sunn drikke er viktig for helsen vår, trivselen vår og yteevnen vår. Vanligvis velger man selv hva man spiser og drikker, men hva med lufta vi puster inn?

 

Vi puster automatisk, både når vi er våkne og når vi sover. Så lenge luften lukter vondt, er det sjeldent vi tenker over kvaliteten på den luften vi puster inn. Men likevel kan det være viktig å gjøre nettopp det, vi inntar nemlig ca. 15 kg luft, hvert eneste døgn. Til sammenligning inntar vi ca. 1 kg mat og 2 kg veske.

 

I dagens Norge er det avgassing fra bygningsmaterialer, forurensning fra mennesker, CO2, tobakksrøyk og radongass noen av de faktorene som kan påvirke inneklimaet i en negativ retning. I tillegg kan vi ha problemer med at forurensning fra lufta ute kommer inn i huset. Blant annet virvler trafikken opp støv og smuss.

 

De fleste som har gått på skole i det siste har nok merket at innelufta ikke er i nærheten av god nok. En konsekvens av dette er dårlig helse og nedsatt læreevne fra ung alder. Helsetilsynets handlingsplan for et godt inneklima forteller at ca. 40 % av Norges befolkning har hatt plager med allergi, astma, overfølsomhet eller andre luftveisplager. Dårlig inneklima kan i verste fall føre til kreft. Passiv røyking, radongass og asbest kan føre til lungekreft.

 

Et godt inneklima er altså alfa og omega. Det å sørge for et godt inneklima er viktig for at de som bruker bygningen skal holde seg friske. Det kan altså være lønnsomt hvis du som arbeidsgiver sørger for dette, i og med at de ansatte får mindre fravær. Det er også viktig for Norge sin framtid at det blir gjort noe med inneklimaet på skolene, slik at elevene slipper vondt i hodet, tung luft som fører til dårlig konsentrasjon og unødvendig fravær. Sist, men ikke minst, er det viktig at hver enkelt sørger for et så godt som mulig inneklima i sine egen hjem.

 

Les mer om de forskjellige faktorene og hva man kan gjøre for å bedre inneklimaet her: http://renholdtrondheim.org/faktorer-som-pavirker-innemiljoet/

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

grønt hus på hånd

Faktorer som påvirker innemiljøet

Posted on by

 

Innemiljø er viktig. Det er viktig for helsen vår, trivselen vår og vår yteevne. Inneklimaet er en betydelig del når det gjelder innemiljøet. Inneklimaet henger i stor grad sammen med fysiske forhold som vi kan påvirke. Vi skal nå ta for oss de forskjellige inneklimafaktorene og hva man kan gjøre for å bedre de forskjellige inneklimafaktorene.

 

Termiske miljøfaktorer

Romtemperatur: Generelt bør romtemperaturen for mennesker i arbeid være 20-22 grader. Jo tyngre og mer fysisk arbeidet er, jo lavere temperatur kan man ha i rommet. Ved lett arbeid er det anbefalt at temperaturen ligger mellom 19 og 26 grader, mens ved tungt arbeid er det anbefalt mellom 10 og 26 grader. For å finne den riktige romtemperaturen kan man bruke et termometer.

Temperaturforskjellen mellom hodet og føttene:  Her bør temperaturforskjellen være mindre en 4 grader. Temperaturforskjellen mellom hodet og føttene vil påvirke oppfatningen vi har om inneklimaet. Gulvtemperaturen bør være mellom 19 og 26 grader. Ved å bruke et mekanisk ventilasjonssystem, varmekabler i gulvet og termostater kan man på best mulig måte utjevne temperaturforskjellene.

Temperaturvariasjoner i inneluften i løpet av døgnet: Denne faktoren kan påvirke følelsen av velbehag. I løpet av døgnet bør temperaturforskjellen være mindre enn fire grader. For å få til dette er det behov for termostatstyrt oppvarming og/eller kjøling.

Forskjellen i strålevarme fra varme og kalde flater: Vår opplevelse av inneklimaet påvirkes også av denne faktoren, som kanskje har lett for å bli glemt. Temperaturforskjellen mellom varme flater (f.eks panelovn) og kalde flater (f.eks vinduer) bør være mindre enn 10 grader i hvert enkelt rom. Får å måle dette kan man bruke et spesialinstrument for varmstråling. Når det gjelder varmestråler fra taket, bør det kun være maks 5 grader i forskjell i forhold til andre flater. Er temperaturforskjellen større enn dette, vil det gi ubehag.

Solinnstråling: Når man jobber vil det være ubehagelig med solinnstråling. Det beste er å skjerme for sola med solavskjerming som utvendige persienner og markiser. Det kan også hjelpe med lyse innvendige gardiner. Varmereflekterende vinduer er også et alternativ, men det aller beste er førstnevnte.

Sterkt lys som gir reflekser og blending eller store kontraster: Denne faktoren vil også være ubehagelig for folk som jobber. For å få bukt på dette problemet går det ann å skjerme for kraftig dagslys med f.eks gardiner. På et kontor bør det være lysstoffrør som gir en lysstyrke på minst 500 lux på bordplaten, samtidig som den helst bør gi belysning på takflaten.

Trekk: Trekk i rommet en en medvirkende årsak til dårlig inneklima. Det er viktig å forebygge trekk fra vinduer ved å sette varmeelementer under alle vinduer, samtidig som man passer på at vinduet er tett. Ukontrollert ventilasjon bør også unngås. Det er derfor nødvendig at ventilasjonsanlegget reguleres slik at luftmengden i hver tilførselventil blir riktig. Ved lett arbeid bør lufthastigheten være under 0,15 m/s.

 

Atmosfærisk miljø

Luftfuktighet: For å unngå fuktskader bør den relative fuktigheten i et rom der vi oppholder oss være under 40 % om vinteren. Høy fuktighet kan skape vekst av mikroorganismer som kan være en medvirkende årsak til allergi og astma. Lav fuktighet fører derimot til økt fare for statisk elektrisitet i rom med tekstile gulvbelegg. For å redusere luftfuktigheten i et rom om vinteren er lufting noe som fungerer.

Følelse av tørr inneluft: Det at inneluften føles tørr kan skyldes støv, forurensning eller for høye temperaturer. For å unngå dette er det viktig med hyppig og bra renhold, i tillegg til kontroll når det gjelder romtemperatur.

Følelse av tung inneluft: Det at inneluften føles tung kan skyldes dårlig ventilasjon, høy temperatur og høyt CO2 – innhold i luften. Bra ventilasjon, luftig og ikke for høy temperatur kan gjøre at luften føles mindre tung. Det er anbefalt å tilføre ca. 25 m3 frisk luft per person per time. Husk at varm luft kan gi en slags kortslutning, som fører til at friskluften legger seg under taket og trekkes ut, helt uten å ventilere oppholdssonen.

Pollen: Pollensesongen er plagsom for allergikere. For å unngå pollen i inneluften kan man bruke kontrollert ventilasjon med luftfiltre som stopper pollen.

Tobakksrøyk: Enkelt og greit; unngå å røyke inne. Unngå også å røyke der røyken kan trekke inn i huset. Ikke stå i døråpningen, nær ventilasjonsanlegget eller et åpent vindu.

Radongass: Enkelte bergarter i grunnen gir radioaktiv stråling i mange hus. Hvert år får 200-300 mennesker lungekreft grunnet radonstråling. Barn tåler strålingen dårligere enn voksne. Tetning mot grunnen og god ventilasjon reduserer påvirkningen fra radongass. Konsentrasjonen av radongass i inneluft bør være på under 200 becquerel per kubikkmeter.

Mikroorganismer: Enkelte mikroorganismer som sopp og bakterier kan utvikle sporer og giftige gasser. Pass på at det ikke er høy luftfuktighet eller lekkasjer som kan føre til at fuktighet  kan komme inn i bygningskonstruksjonen. De fleste mikroorganismer trenger nemlig fuktighet for å utvikle seg. God ventilasjon og luftig kan sørge for at luftfuktigheten ikke blir for høy.  Er uhellet ute, MÅ alle porøse materialer med myggvekst fjernes. Betong og andre faste materialer kan rengjøres med et soppdrepende middel. Aldri opphold deg selv eller andre i et hus med soppdannelse over lengre tid.

Fuktighet i bad og vaskerom: Ved å lufte god og ha god ventilasjon kan man unngå fukt i bad og vaskerom.

Husstøvmidd: Husstøvmidd kan framkalle allergi. Ekskrementene fra midden er det som skaper denne allergien. Midden trives godt i varme og fuktige miljø. Det finnes mange typer husstøvmidd, men den viktigste sorten lever av flass fra dyr og mennesker. Denne typen midd lever godt i soverom og i sengen. Ved kalde dager kan man lufte sengetøyet. Ved allergi kan det være nødvendig å fryse sengetøyet en gang i uken, da midden dør ved kalde temperaturer. Midd trives dårlig når luftfuktigheten er under 45 %. Det å holde luftfuktigheten under 40 % relativ fuktighet, er derfor viktig.

Støv og smuss: Effektiv rutinerenhold gjør at man kan vedlikeholde en god inneklimakvalitet. Husk også å rengjøre også høye vannrette flater med jevne mellomrom.

Støvsugere uten mikrofilter: Bruker man en støvsuger uten mikrofilter vil den spre små støvpartikler/allergener i inneluften. Det er mulig å montere et herpafilter på mange støvsugere. Dette filteret filtrerer utblåsningsluften fra støvsugeren slik at de små partiklene også blir fanget opp. Et sentralt støvsugeranlegg som blåser filtrert utblåsningsluft i det fri er også en mulighet. Et slikt anlegg vil ikke forurense innluften. Det å gå til innkjøp av en støvsuger med mikrofilter vil være en god investering.

Støvforbrenning i varmeovner: Lukkede varmeover med lav overflatetemperatur, i tillegg til regelmessig rengjøring av alle typer varmeelementer vil  redusere dette problemet.

Avgassing fra materialer: Velger man materialer som har lav avgassing og som ikke lukter vondt kan man unngå vond lukt og dårlig inneklima. God ventilasjon er også et must.

Avgassing fra maling: Det er mange ting man kan gjøre for å unngå malingslukt som kan inneholde skadelige gasser. Først og fremst må man aldri la en spedbarn oppholde seg i et nymalt rom. La generelt malingen tørke godt før rommet tas i bruk. Under selve malingen bør man bruke få malingstrøk på underlag som ikke suger. Det er også smart å legge malingen til en tørr årstid. Da kan vinduene holdes åpne for å lufte, og malingen vil tørker fortere.

Støvdepoter: Støvdepoter er også kjent som støvsamlende flater. Disse flatene kan ved dårlig renhold tilføre inneluften ukontrollerte mengder med støvpartikler ved aktivitet i rommet. Ved bygging av hus bør man unngå unødvendige vannrette og loddrette innredningflater og ved innredning unngå hyller og tepper som avgir støv. Det er slike steder som blir støvdepoter, noe man bør ha minst mulig av.

Avsondring fra mennesker og husdyr: Tro det eller ei, dårlig hygiene påvirker inneklimaet på en negativ måte. God hygiene med regelmessig kroppsvask vil forebygge dette.

Lukt fra parfyme, kjemikalier, bonemidler og rengjøringmidler: Folk tenker kanskje ikke over det, men lukt fra nevnte produkter er plagsomt for allergikere. Små doser parfyme bør være tilstrekkelig, ingen trenger å lukte deg fra andre siden av bussen. Rengjøringsmidler uten parfyme, er et godt valg for inneklimaet. Det bør jo uansett være så rent at man ikke “trenger” å skjule lukt med parfymerte produkter.

 

Akustiske miljøfaktorer

Støy: Støy er en påkjenning som kan skade hørselen vår. Har man mulighet, er det smart å dempe lyd og isolere mot støy. I kontorområder bør støyende maskiner plasseres i rom der det ikke er faste arbeidsplasser. Er man nødt til å jobbe i rom med høyt støynivå, må man bruke hørselvern der det er mulig. I barnehager og lignende kan man sette opp lydputer som demper støy og dele opp dagen slik at det ikke er for mange barn sammen på et lite areal. Flere voksne per barn og større plass vil mest sannsynlig også hjelpe.

Dårlig akustikk: Dårlige lydforhold kan gi ubehag. Ommøblering kan gjøre akustikken bedre. Om ikke er det ofte nødvendig med bygningsmessige forandringer.

 

Aktiniske miljøfaktorer

Elektriske felt, TV, datamaskiner og kraftledninger: Stråling er noe vi får mer enn nok av i dagens samfunn. Ved å jorde elektriske apparater, vil elektriske felt påvirke inneklimaet i mindre grad. Legger man elektriske ledninger i jordede kabelrenner fjernes elektriske felt. Stråling fra dataskjermes kan reduseres ved å velge skjermere med lave verdier på de elektriske feltene. LCD-skjermer er et godt alternativ, og det er også mulig å montere et jordet skjermfilter på datamaskinen.

Statisk elektrisitet: Det kan være ubehagelig med statisk elektrisitet. Jording av elektriske apparater, ledende gulvbelegg og det å bruke ledende såler gir mindre statisk elektrisitet. Ved å øke luftfuktigheten (som fortsatt likevel bør være under 40% om vinteren), eller bruke et antistatisk middel på overfaltene kan man redusere ubehaget.

Kontormaskiner: Maskiner som forurenser bør være på egne rom som er godt ventilert.

 

Psykososiale miljøfaktorer

Hvordan man har det sammen med menneskene rundt seg, er viktig for et godt innemiljøet. Det å være inkluderende, imøtekommende og generelt snill med mennesker rundt seg er viktige egenskaper som skaper gode arbeids- og skoleforhold.

 

Estetiske miljøfaktorer

Omgivelsene og den fysiske utformingen av arbeidsplassen, hjemmet og på skolen påvirker innemiljøet. Trives man med hvordan det ser ut rundt seg kan det for mange være enklere å trives på generell basis. Det er viktig å snakke sammen om hvordan man opplever omgivelsene. Er det mulighet for å flytte eller tildekke objekter som irriterer noen? Kan det hjelpe å skifte farge på gardiner, vegger, gulv og utsmykking? Kom med forslag og hør på hva de andre har og si, slik at man sammen kan skape et best mulig estetisk miljø.

 

Som vi ser er det mange faktorer som påvirker innemiljøet i et bygg. Ved å finne ut hvilke faktorer som påvirker innemiljøet negativt, er det mulig å gjøre noe for å forbedre innemiljøet. Ofte er det slik at personer som ikke trives i et lokale eller en arbeidssituasjon, opplever et dårlig inneklima som mer negativt enn de som trives godt. Det å i første omgang løse konflikter og prøve å bedre de mellommenneskelige er viktig. Deretter kan man vurdere hva som kan gjøres med de fysiske inneklimafaktorene.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dårlig inneklima, hva skyldes det?

Posted on by

 

De fleste liker et innemiljø der ventilasjonen gir tilstrekkelig luft uten å gi trekk, når lufta inneholder minimalt med forurensning og lufta har riktig temperatur og fuktighet, samtidig som det ikke er sjenerende mye støy og varmestråling. Men hva skyldes et dårlig inneklima? Hva er symptomene? Hvilke plager og sykdommer kan man få på grunn av dårlig inneklima?  

For å ha et godt innemiljø kreves det riktig renhold, god ventilasjon og fin kontakt med andre. Men hva er det som får oss til å oppleve innemiljøet som dårlig? Her er noen eksempler på faktorer som skaper dårlig inneklima:

  • Dårlig ventilasjon
  • For lite tilførsel av frisk luft og trekk
  • Tobakksrøyk
  • Dårlige, eller ingen luftfiltre
  • For lave eller høye temperaturer
  • For høy eller lav luftfuktighet
  • Støy som blir oppfattet som sjenerende
  • For mye strålevarme grunnet manglende solavskjerming
  • Partikler fra dyrehår og midd
  • Avgassing fra byggematerialer
  • Sopp og råte. Sopp gir fra seg både sporer, organiske gasser og giftstoffer

 

Uteluften kan også påvirke innemiljøet:

  • Lufttemperaturen ute og en bygning som ikke er tett, noe som kan skape trekk.
  • Uteluft som inneholder støv, eksos og pollen. Denne uteluften kan komme inn naturlig eller mekanisk gjennom ventilasjon med dårlige filtre. Det kan være smart å plasserer luftinntakene på taket, da det der det er minst forurensning.

 

Det varierer hvordan det oppleves med forskjellige varianter av dårlig inneklima. Symptomene vil også variere fra person til person. Men de vanligste symptomene som kommer av dårlig inneklima er:

  • Hodepine
  • Kvalme
  • Svie i øyne og øyekatarr
  • Sår hals og heshet
  • Slapphet
  • Kløe i hud, hals, nese og øyne
  • Tørr hud, utslett
  • Tretthet
  • Konsentrasjonsproblemer
  • Svimmelhet
  • Tett nese
  • Tung i hodet
  • Tørre slimhinner
  • Tørste

 

Dårlig inneklima over tid kan gi plager og sykdommer. Vanlige plager og sykdommer som kan skyldes dårlig inneklima er:

  • Luftveisinfeksjoner
  • Hoste
  • Allergi
  • Astma
  • Bronkitt
  • Eksem
  • Uopplagthet
  • Uro
  • Irritabilitet
  • Muskel- og leddsmerter
  • Lungesykdommer
  • Kreft

 

Det å holde det rent og støvfritt gjør inneklima bedre. Et godt renhold som fjerner støv og smuss til riktig tid, også på høye flater vi ikke kan se, gir mindre oppvirvling av støv og smuss. Det finnes også ting man absolutt ikke bør gjøre når det gjelder renhold:

  • Bruke polish som blir til fint støv når den slites
  • Bruk av rengjørings- og bonemidler med stygg og varig lukt
  • Støvsuging med støvsuger uten mikropartikler. De fine partiklene vil da bli blåst rundt omkring i rommet.
  • Andre rengjøringsmetoder som virvler opp støv
  • Rengjøre med våt metode uten å tørke godt opp kan føre til økt avgassing fra byggematerialer.
  • Å rengjøre for sjeldent.

Gjør man noe av dette vil det rett og slett være en dirkete årsak til dårlig inneklima.

 

Som vi ser er det ganske viktig dette med inneklima. Det å oppholde seg i et dårlig inneklima over tid er noe vi alle bør unngå. Det å ha kunnskaper om hvordan man skaper et godt inneklima er et «must», så del gjerne videre.

 

Les også:

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

vær symboler

Innemiljø i forhold til renhold

Posted on by

 

Vi som bor i Norge er kjent for å holde oss mye inne. Grunnen til dette kan være så mangt, men i snitt så holder vi oss innendørs ca 90% av tiden. Enten er vi hjemme, skole eller så er vi på jobb.

På grunn av at vi oppholder oss mye innendørs, er det ekstra viktig at vi holder fokus på innemiljø (yteevne, helse og trivsel).

 

Definisjoner

WHO har definert inneklimaet som en kombinasjon av akustisk, termisk, aktinisk, atmosfærisk og mekanisk miljø.

>>>Hva disse ordene betyr finner du her<<<

 

Akkurat hvordan vi opplever innemiljøet kommer mye an på det psykososiale og estetiske miljøet vi befinner oss i. Alle syv faktorene som spiller inn (de sju søstre), er oppført i lenken over.

Kort sagt:

  • Inneklima hører til de fysiske forholdene (5 faktorer).
  • Innemiljø er inneklima + psykososiale og estetiske faktorer.

 

 

Innemiljøfaktorer

Som du forstår er det de psykiske og fysiske faktorene i våre hjem eller andre lokaler som til sammen utgjør selve innemiljøet i vårt samfunn.

Både Helsetilsynet og Arbeidstilsynet har definert innemiljøet fra de nevnte faktorene.

Akkurat hvordan de fysiske faktorene er, kan vi ganske enkelt føle på kroppen. Noen av faktorene kan også måles med instrumenter og få resultatet i måleenheter.

 

Eksempler på hva vi kan kjenne på kroppen er:

  • Varme
  • Trekk
  • Kulde
  • Pollen
  • Fuktighet
  • Støv
  • Lukt
  • Muggsopp

 

Les også:

 

Kilder:

  • Helsetilsynet
  • Arbeidstilsynet
  • Miljø og vedlikeholdsfag
inne i en barnehage

De viktigste miljøfaktorene

Posted on by

 

Termisk miljø

Termisk miljø registreres som varme eller kulde i et rom, og også som trekk. Det er forskjellige måleinstrumenter man kan bruke for å måle det termetiske miljøet på:

  • Termometer: Måler lufttemperatur og varmestråling ved å vise grader fahrenheit eller celsius
  • Hygrometer: Måler luftfuktigheten. Et hygrometer viser den relative fuktigheten i prosent.
  • Anemomenter (trekkmåler): Måler luftbevegelsen ved å måle lufthastigheten i meter/sekund. Man kan også bruke røyk og en klokke.

Det man selv kan gjøre for å holde det termiske miljøet ved like er å sørge for at varmeelementene blir rengjort regelmessig slik at man er med på å øke varmeangivelsen i rommet. Samtidig blir støv som eller ville blitt virvlet opp i luften, fjernet.

 

Atmosfærisk miljø

Atmosfærisk miljø registreres som god eller vondt lukt, tørr luft, støvpartikler og forurensning av luften. Vi kan måle det atmosfæriske miljøet, selv om det er vanskelig å kartlegge alle faktorene som påvirker luftkvaliteten.

  • Partikkelteller: Måler støvmengden i luften. En partikkelteller registrerer antall partikler av forskjellige størrelse per volumenhet. Det er også mulig å bruke en pumpe og filter for å måle støvmengden.
  • Det er også mulig å måle konsentrasjonen av CO2 i inneluften, visse organiske gasser og konsentrasjonen av soppsporer.

Det man kan gjøre selv når det gjelder f.eks valg av materialer i bygninger er å legge en prøve av materialene i en tett beholder. Det kan være et glass med tett lokk eller lignende. Deretter lar man materialet stå i romtemperatur i 12-24 timer. Når man så åpner beholderen, kan man vurdere om lukten fra materialprøvene er slik at vi vil velge å bruke noen materialer fremfor andre.

For å holde det atmosfæriske miljøet best mulig er det viktig å fjerne avfall som kan lukte, i tillegg til støv og smuss som kan virvle opp.

 

Akustisk miljø

Det akustiske miljøet (lyd, støy) har med hørselen vår å gjøre. Man kan måle det akustiske miljøet med en lydmåler i desibel eller måle etterklangstiden.

Når man rengjør kan det fort bli et dårlige akustisk miljø på grunn av støy fra støvsugere og lignende. Det kan derfor være viktig å finne utstyr som lager minst mulig støy.

 

Aktinisk miljø

Det aktiniske miljøet er strålemiljøet rundt oss. Lysstråler registrerer vi med øynene. Når det gjelder elektriske og radioaktive stråler må det måles med måleapparater:  

  • Lysmåler: Måler lys med måleenheten lumen eller lux
  • Geigerteller: Måler radioaktivitet, som oftest med måleenheten Bq
  • Voltmeter: Måler elektriske og magnetiske felt med måleenheten volt (V)
  • Amperemeter: Måler også elektriske og magnetiske felt, men måleenheten her er ampere (A)  

Det er viktig å passe på at man har et egnet lysnivå etter hva man holder på med. Det å rengjøre lysarmaturer og reflektorer øker det aktinske miljøet.

 

Mekanisk miljø

Det mekaniske miljøet kan vi registrere med kroppen, og da spesielt synet og hendene. Det mekaniske miljøet påvirker ergonomi og sikkerhet. Man kan selv kjenne på fysiske objekter å se det mekaniske miljøet, men det kan også måles:

  • Metermåler eller optisk måleinstrument: Måler innredningen og utformingen av lokaler med måleenhetene meter, desimeter eller centimeter.

Ved å holde overflater rene, påvirker man det mekaniske miljøet på en god måte.

 

Psykososialt miljø

Det psykososiale miljøet er det vi opplever med alle sanser. På en skole er foreksempel kontakten med medelver og lærere en viktig del av det psykososiale miljøet. På jobb er det viktig med et godt forhold til kollegaene og sjefen, viktig for å ha det bra.

Det man selv, og alle generelt, bør gjøre for å bevare et godt psykososialt miljø er å være grei mot de rundt seg, i tillegg til å ta opp problemer med den det gjelder i stede for å baksnakke personene til andre. Mobbing og utestenging er noe som må slås hardt ned på og må på ingen måte aksepteres.

For å måle det psykososiale på f.eks en arbeidsplass eller en skole kan man ha anonyme undersøkelser med spørmål som får fram hvordan folk egentlig har det på skole/jobb.

 

Estetisk miljø

Vi har et godt estetisk miljø når lokalene er utformet slik at man ser på miljøet som noe positivt. Innredning, utsmykking, farger og renhold er viktige faktorer. Liker man det rundt seg, både i hjemmet og på jobb lever man i et mye bedre estetisk miljø enn om man ikke trives i omgivelsene.

Det man selv kan gjøre om man ikke trives med hvordan det estetiske miljøet er på jobb, kan man komme med forslag til endringer eller f.eks gjøre det koselig rundt kontorpulten. Hjemme kan man bruke kreativitet til å tenke ut hvordan man kan gjøre det best mulig med den plassen og ressursene man har.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as