Hvordan unngå å bli syk - forebyggende tiltak

Hvordan unngå å bli syk – forebyggende tiltak

 

En god personlig hygiene beskytter oss mot sykdom og verner om helsa vår. Det er også bedre for psyken å ha god hygiene enn å ha dårlig hygiene. Vi har tidligere skrevet om beskyttende hygienetiltak for å unngå sykdom. I denne artikkelen skal vi derimot ta for oss forebyggende tiltak mot sykdom. 

Beskyttende tiltak beskytter kroppen på ulike måter for at vi ikke skal bli syke. Men det er ikke nok. Det å gjøre kroppen i stand til å tåle påkjenninger utenfra er også viktig for å beskytte oss selv mot sykdom. Under finner du de tre viktigste punktene for at kroppen skal klare akkurat det.

 

Mosjon
Trening øker hjertekapasiteten og muskulaturen i kroppen. Finn en treningsform som passer deg. Husk at litt trening er bedre enn ingen trening.

 

Søvn og hvile
Det er veldig individuelt hvor mye søvn man trenger, men det vanligste for voksne personer er å behøve mellom 7 og 9 timer med søvn hver natt. Perioder med større anstrengelser kan føre til et større behov for søvn. Husk å prioritere søvnen, den er svært viktig for kroppen vår med søvn og hvile.

 

Kosthold og ernæring
Et godt og riktig kosthold minker sjansen for å bli syk. Yteevnen øker også. Pass på å få i deg alt kroppen trenger av karbohydrater, fett, proteiner, mineraler og vitaminer. Måtehold når det gjelder alkohol og nikotin er også viktig.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Sykdommer forårsaket av mikroorganismer

Sykdommer forårsaket av mikroorgansimer

 

Denne artikkelen handler om sykdommer forårsaket av mikroorganismer. Først skal vi ta for oss årsaker til infeksjon før vi tar for oss eksempler på sykdommer forårsaket av mikroorganismer.

 

Årsaker til infeksjon

Mikroorganismer med evne til å fremkalle infeksjoner kalles patogene mikroorganismer. Mikroorganismer uten evne til å fremkalle infeksjoner kalles apatogene mikroorganismer.

Noen patogene mikroorganismer fremkaller alltid sykdom i en vertsorganisme. Et eksempel er tuberkulosebakteriene. Bakterier som er en del av vår naturlige bakterieflora vil ikke alltid fremkalle sykdom. Et eksempel er kolibakteriene som ikke trenger å føre til infeksjon, men kommer de inn i urinveiene vil det føre til urinveisinfeksjon.

Evnen som mikroorganismene har til å forårsake en sykdom henger sammen med evnen til å trenge seg inn i et vertsorgan, formere seg der og evnen til å skade vertsorganet på en måte som gjør at det oppstår sykdomssymptomer. Disse evnene henger tett sammen med hvor flinke mikroorganismene er til å skille ut toksider.

 

Toksider
Toksider er navnet på de giftstoffene som bakteriene og algene danner. Disse stoffene finnes inne i bakteriene. Når bakteriene dør, frigis stoffene. Giftpåvirkningen blir forsterket av antistoffene vertsorganene danner for å bekjempe toksidene.

Enkelte bakterier produserer toksider også utenfor vertsorganismen, for eksempel kan dette oppstå i tarmkanalen der toksidene kan påvirke slimhinnen og gi diaré.  

Toksider kan også dannes ved at bakterier kommer over til mat og får sjansen til å vokse og formere seg.

 

Mykotoksiner
Sopp gir giftstoffer som kalles mykotoksiner. Enkelte muggsopparter danner denne muggsoppgiften når de vokser på næringsmidler. Vekstdannelsen henger sammen med faktorer som temperatur, fuktighet og næringsmiddel.

 

Motstandseven
Personer som har en dårlig allmenntilstand har lettere for å få sykdommer forårsaket av mikroorganismer enn mennesker med god allmenntilstand.

 

 

Eksempler på bakterier og infeksjoner

Streptococcus pyogenes
Streptococcus pyogenes er betegnelsen for den type streptokokker som gir infeksjoner hos mennesker. Noen av sykdommene som er forårsaket av streptokokker er er skarlagefeber, mellomørebetennelse. hjernehinnebetennelse, lungebetennelse og blodforgiftning.

Smitte av streptokokker overføres både gjennom direkte kontakt, dråpesmitte og infiserte næringsmidler.

 

Streptoccocus faecalis
Streptoccocus faecalis er en del av vår naturlige bakterieflora i tarmen. Bakteriene kan lett komme over til urinveiene og skape urinveisinfeksjon.

 

Meningokokker
Meningokokker kan gi hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Smitten kan overføres ved enten dråpesmitte eller direkte kontakt

 

Gonokokkder
Gonokokkder kan gi diaré og smittes først og fremst gjennom samleie. Sykdommen kan behandles med penicillin.

 

Klamydia
Klamydia er en gruppe mikroorgansimer som finnes særlig hos fugler. Vi mennesker kan får en rekke alvorlige sykdommer ved smitte. Papegøyesyke er et eksempel på infeksjon forårsaket av klamydia. Det er en type lungebetennelse. Papegøyesmitte smitter fra menneske til menneske via dråpesmitte.

 

 

Eksempler på mikroskopiske sopper og infeksjoner

Vi har et stort antall mikroskopiske sopper rundt oss, men bare et fåtall kan føre til sykdom hos mennesker. I tropiske strøk er soppinfeksjoner i indre organer et problem, men i Norge er det lite skade i forhold.

Næringsmidler og for kan bli forurenset av mykotoksiner fra noen muggsopper og gi infeksjoner og forgiftninger hos mennesker og dyr.

 

Gjærsopper
Gjærsoppen Candida albicans er en av årsakene til urinveisinfeksjoner hos mennesker som behandles med midler som gjør urinen sur. Sopp trives nemlig godt i et surt miljø, i motsetning til bakteriene som kommer fra tarmen og skaper infeksjonen.

Cryptococcus neoformans er en gjærsopp som finnes i spesielt store mengder i gjødselen fra duer. Vi kan bli smittet av å puste inn støv fra dueslag.

 

Muggsopper
Ulike muggsopper kan gi astmatiske anfall hos de med astma om de kommer i nærheten av for eksempel muggbelegg laget av disse soppene.

 

 

Eksempler på virus og infeksjoner

Virus kan gi infeksjoner i blant annet spyttkjertlene (kusma), sentralnervesystemet (hjernehinnebetennelse) og leveren (leverbetennelse).

De vanligste infeksjonene som virus gir kan forebygges med vaksiner.

 

Influensavirus
Influensavirus smitter ved dråpesmitte. Sykdommen starter med smerter i musklene, feber og vondt i hodet. Man kan også få vondt i halsen og hoste. Sykdommen kommer ofte i epidemier men isolerte tilfeller oppstår også.

 

Forkjølelsesvirus
Det finnes mange forskjellige forkjølelsesvirus som forårsaker forkjølelse. Symptomene er like som ved influensavirus, men forkjølelse fører sjeldent til feber og smerter i musklene.

 

Epidemiske virusinfeksjoner
Mange virus forårsaker epidemier. Messingvirus er et eksempel. Dette er en ekstremt akutt og smittsom sykdom. Meslinger en er typisk barnesykdom som kan forebygges ved vaksiner. Viruset smitter via dråpesmitte.

Røde hunder er et annet eksempel. Sykdommen ligner på meslinger, men er en lettere hundinfeksjon. Sykdommen kan imidlertid være svært alvorlig hos gravide. Får man hudsykdommen i de 3-4 førte månedene av svangerskapet får fostret mest sannsynlig misdannelser. Røde hunder kan forebygges ved vaksine.

Andre eksempler på epidemiske virusinfeksjoner er vannkopper, helvetesild, herpes og kopper.

 

Hepatittvirus
Hepatitt kan deles inn i to former for leverbetennelse, hepatitt A og hepatitt B. Formene er svært ulike og har du hatt den ene sykdommen er du ikke imun mot den andre.

Hepatitt A smitter for det meste gjennom næringsmidler som er forurenset, ofte av urin og avføring. Viruset blir skilt ut fra urinen 1-2 uker før sykdommen bryter ut og også gjennom hele sykdomstilstanden.

Hepatitt B smittes via blod. Viruset er i blodet opp mot 80 dager før sykdommen bryter ut og kan påvises i blodet opptil 5 år etter at personen har blitt syk. Sykdommen er særlig utbredt blant narkomane på grunn av risikoen for at sprøytene de setter dop med er infiserte. Også på sykehus kan man få hepatitt B via infiserte sprøyter eller overføring av infisert blod.

Norge er erklært hepatittfritt, men skal man reise til for eksempel Asia, kan det være smart å ta vaksine.

 

HIV – virus
HIV -virus kan føre til aids, om man ikke blir behandlet. Behandling etter at man har fått viruset HIV er viktig. Aids fører nemlig til at forsvarsmekanismene mot infeksjon og kreftceller brytes ned.

Infeksjonen kan overføres fra mor til barn, ved seksuell kontakt, ved kontakt med infisert blod eller stikk med infiserte sprøyter.

Fra man blir smittet men HIV og til sykdomen aids bryter ut kan ta flere år. Man kan være frisk og symptomfri. Bare en blodundersøkelse kan bekrefte viruset. Det er derfor viktig å teste seg ved mistanke om smitte.

 

 

Eksempler på protozoner og infeksjoner

Sovesyke
Sovesyke er spesielt utbredt i Afrika og mennesker får sykdommen på grunn av overførsel fra fluer.

 

Malariaparasitter
Malaria er en utbredt tropesykdom. Sykdommen blir overført via malariamygg som sprøyter parasitter inn i blodet. Parasittene slår seg ned i de røde blodcellene, formerer seg og får blodcellene til å sprekke. Ofte sprekker et stort antall røde blodceller samtidig. Høy feber og sterke frosterier blir utslaget. I enkelte tilfeller fører malaria til kroniske, invalidiserende sykdommer.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dyrking av virus

Hygienisk testing av kvalitet

 

Hvordan kan vi vite at renholdet er gjort godt nok? Og hva er «godt nok»? Det får du svar på her. Vi skal også ta for oss hvordan man kan teste kvaliteten på renholdet ved bruk av mikrobiologiske testmetoder.

 

Kvalitet

Renholdskvalitet
For å vurdere renholdskvaliteten må vi rett og slett bruke øynene. Gå og se deg rundt og virkelig se etter om det er rent nok i forhold til plassen du er på. Det krever for eksempel et strengere renhold på sykehus enn i en trappeoppgang. Hjemme hos folk er det veldig individuelt hva som blir sett på som et godt nok renhold. En god dialog mellom renholder og kunde er derfor viktig.

Trenger du hjemmevask, kontorvask eller trappevask? Klikk her.

 

Hygienisk kvalitet
Det trenger ikke alltid ¨å være «godt nok» at det ser rent ut. Da må det prosedyrer som sikrer hygienen til. Nøyaktige fremgangsmåter kan forsikre oss om at renholdet er hygienisk tilfredsstillende. Spesielt på sykehus der det har vært pasienter med smittsomme sykdommer, er dette nødvendig. Det er da viktig å utføre smitterengjøring. De vil si at noen deler av rommet blir desinfisert med midler som dreper de smittestoffene som gjorde pasienten syk. Etter smitterengjøringen vaskes rommet på vanlig måte.

Hygienisk kvalitet er viktig på også flere områder, for eksempel på et risikoområde, altså et område der det blir håndtert lett bedervelig og uemballert mat. Her er det strenge regler for hvordan utstyr, gulv og arbeidsbenker skal rengjøres både under arbeidet og ved avsluttende rengjøring. Man kan altså ikke rengjøre slik man selv måte ønske, men følge de forskriftene som er satt.

 

 

 

Mikrobiologiske testmetoder

Regelmessig utførelse av mikrobiologiske testmetoder kan være nødvendig på steder med et høyt krav til renholdskvalitet. Dette forsikrer oss om at kvaliteten på renholdet er godt nok.

Dyrking av bakterier
Dyrking av bakterier er nødvendig for å kunne finne ut om levende bakterier fortsatt er der på en flate.

Dyrkingen av bakteriene gjøres i glass- eller plastbeholdere med lokk der det ligger flytende eller faste næringsmidler oppi. Næringsmidlene er det som blir kalt substrater. Substratene og redskapene må være sterile. Det er nemlig ytterst viktig at det ikke overføres bakterier fra luften til dyrkningsområdet.

En annen måte er å ta avtrykk på såkalte petrifilmer. Dette er et rutete papir med et vannfast polypropylenlag som gjen har et tynt lag av næringssubstrat.

Ved å presse en gjenstand forsikitig mot substratet kan man ta en dyrkningsprøve av gjenstanden. Substratet blir dermed puttet i et varmeskap med 35 grader. Dette er den temperaturen hvor sykdomsfremkallende bakterier har best vekst- og delingsvilkår. 18-24 timer er normal dykningstid.

Bakteriene vil i løpet av dyrkningen lage kolonier som er vanlig for akkurat den type bakterier. Derfor vil antall bakterier ofte være det samme som på prøveflaten. Vi kan skille de ulike bakteriene fra hverandre ved at de har ulik form, farge, konsistens og størrelse.

 

Dyrking av mikroskopiske sopper
Dyrking av mikroskopiske sopper kan utføres på egnede substrater. Normal temperatur for dyrking er her 25 grader. De mikroskopiske soppene vokser tregere enn bakeriene. Det blir derfor tilsatt er antibiotikum i substratene, slik at soppene ikke blir overvokst av bakterier fra samme overflate. Samtidig inneholder substratet stimulerende soppvekststoffer.

 

Dyrking av virus
Levende celler er nødvendig for å dyrke virus. Isolerte celler fra mennesker og dyr, eller befruktede egg fra høner, blir derfor brukt i denne prosessen.

 

Prøve med jod-kaliumjodid-løsning
Næringsvirksomheten bør stille strenge krav til hygienisk kvalitet. For å forsikre oss om at ting som redskaper og service ikke inneholder skår og belegg som kan føre til bakterievekst, kan vi utføre en test med jod-kaliumjodid-løsning, også kalt Lugols væske. Væsken vil nemlig gi blåsvart farge der det finnes rester av ting som karbohydrater, sprekker og skår.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til overflater på vegger, tak og gulv

Krav man bør man stille til overflater på gulv, tak og vegger

 

Valget trenger ikke å være enkelt når man skal legge nytt gulv, tak eller vegger. Her får du en kort og enkel oversikt over krav du bør stille, noe som kanskje gjør prosessen litt enklere.

 

Gulv

Våte rom

  • Gulvet må ikke avgi gasser som kan være skadelige.
  • Gulvet må være både vannbestandig og vanntett.
  • Kontakt med ulike rengjøringprodukter og desinfeksjonsmidler bør tåles.
  • Et slitesterkt gulv som er behagelig å gå på, er å foretrekke.
  • God sklisikkerhet er viktig.
  • Gulvet må tåle trykkbelastning.

 

Tørre rom

  • Gulvet må ikke avgi gasser som kan være skadelige.
  • Et smusskamuflerende gulv som er lett å rengjøre, gjør renholdet enklere.
  • Harde gulv må tåle kontakt med rengjøringsmidler og tekstile belegg må tåle rensemidler.
  • Et slitesterkt gulv som tåler trykkbelastning er å foretrekke.
  • Gulvene bør være behagelige å gå på.

 

 

 

Tak og vegger

Våte rom

  • Taket og veggene må ikke avgi gasser som kan være skadelige.
  • Taket og veggene på være vannbestandige og vanntette.
  • Det må være mulig å bruke forskjellige rengjøringprodukter og rengjøringsmetoder, uten at taket og veggene tar skade av det.
  • Slitesterke tak og vegger, som også er lette å holde rene, er absolutt å foretrekke.

 

Tørre rom

  • Taket og veggene må ikke avgi gasser som kan være skadelige.
  • Smusskamuflerende vegger og tak som er lette å holde rene, er et stort pluss.
  • Taket og veggene må tåle forskjellige rengjøringmetoder og forskjellige rengjøringmidler.

 

 

Les også:
Hvordan velge dyner, puter og madrasser
Møbler – hvordan velge møbelstoff
Hvordan velge gulvtepper – tekstilbelagte gulv

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

håndtering av avfall

Håndtering av avfall

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man skal håndtere avfall. Vi skal også ta for oss hvordan man bør rengjøre avfallsinnretninger og bruk av komprimeringsutstyr.

 

Gruppering av avfall
Det er vanlig å dele avfall inn i tre hovedgrupper:

  • Forbruksavfall er avfall fra husholdninger, små butikker og mindre kontorer.
  • Produksjonsavfall er avfall fra blant annet næringsvirksomhet. Slikt avfall har en helt annen art og mengde enn forbruksavfall.
  • Spesialavfall er avfall som må behandles med respekt. Slikt avfall kan gi alvorlig forurensing og føre til store skader på mennesker og dyr.

Avløpsvann og gasser går ikke under betegnelsen “avfall”.

 

Avfallsinnretninger
Avfallsbeholdere hjemme eller på kontoret der man kaster i fra seg dagligdags søppel er noe vi alle bør ha. Det er viktig å å oppbevare avfallet i en tett beholder med lokk dersom søplet kan avgi lukt. Matsøppel er et eksempel.

Beholdere som skjermer oss og andre for lukt og et stygt syn er viktig. Innretningen skal også skjerme mot insekter og skadedyr.

 

Avfallsplassen
Myndighetene kan kreve at blant annet helseinstitusjoner og produksjonsvirksomheter lager et avfallsrom. Rommet skal være nedkjølt, ha gulv med fall, en sluk og fast montert spyleslange med temperert vann. Separat ventilasjon er også et krav. Renholdet utføres med den fastmonterte spyleslangen.  

 

Innsamling av avfall
Luktgivende avfall skal tas ut av arbeidsplassen ved slutten av arbeidsdagen. Eksempler er barnehager med bleiebarn og næringsvirksomheter. En større, utendørs oppsamlingsbeholder er derfor nødvendig. Denne bør tømmes minst en gang i uka.

Det å tømme relativt “rent” avfall som papir og lignende er også viktig. Søppel som flyter over er ikke noe pent syn uansett hva søpla inneholder.

 

Innsamling av returpapir og plastikk
Returpapir skal sorteres i en egen avfallsdunk. Det er derfor viktig å ha en egen pappeske der man kaster papp og papir for å så tømme den i returpapirsøpla når esken er full. Bytt ut esken når den er slitt.

Plastikk skal også sorteres separat. Bruk en stor, blank plastikkpose for å kaste plastsøppel i, og kast deretter plastsøpla i egne beholdere tilegnet dette. Noen plasser må man bare ta ut plastposen når søppelbilen har innsamling av plast, da det ikke er installert egne dunker for dette i hele landet enda.

 

Rengjøring av avfallsinnretninger
Beholdere for avfall skal være enkle å rengjøre og desinfisere, spesielt om man ikke bruker en pose for avfallet i dem.

Avfallsbeholdere som brukes til å kaste avfall fra næringsmidler i må vaskes og gjerne desinfiseres hver dag.

Store avfallsdunker skal være lette å rengjøre ved spyling.

 

Bruk av komprimeringsutstyr
I noen tilfeller kan man ha bruk for å presse sammen avfallet slik at volumet blir mindre. Man kan jo såklart stå og presse med hendene, men det finnes andre muligheter også. En komprimator er en presseinrettning som presser sammen avfallet til en tett, fast masse. Du får komprimatorer i mange forskjellige størrelser.

En beholderkomprimator kan være hendig om man skal presse vått og fuktig avfall. De kan enten være fastmontert eller stasjonære med en beholder.

 

Eksempler på avfallssortering

  • Kildesortering: Papir, papp, glass, metall og plast sorteres i egne beholdere. Deretter blir søppla hentet og laget til noe nytt.
  • Energigjennvinning: Papir, papp og tre kan sendes til forbrenning.
  • Organisk avfall: Avfall fra mat og matrester er organisk avfall som går til kompost eller brukes som fôr til griser.
  • Restavfall: Blandet avfall som fraktes til en søppelplass.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Tapet

Tapeter

 

Det er ikke alltid lett å velge hvilken tapet man skal ha. Det finnes en del forskjellige tapeter med forskjellige egenskaper. Etter å ha lest denne artikkelen er du derimot bedre rustet til å velge hvilken tapet som passer til deg og ditt behov.

Det er vanlig å dele inn tapetene i seks forskjellige grupper: Papirtapet, vinyltapet, vinyl myktapet, tekstiltapeter, glassfibertapet og overmalbar papirtapet. Vi skal nå ta for oss disse gruppene.

 

Papirtapet
Det finnes både vaskbare og ikke-vaskbare papirtapeter. Vaskbare papirtapeter har et tynt plastsjikt og tåler forsiktig tørking med klut. Ikke-vaskbare papirtapeter kan støvsuges eller støvtørkes med syntetisk mopp eller en tørr klut.

 

Vinyltapet
Vinyltapet er papir eller glassfiber belagt med polyvinylklorid (PVC). Denne type tapet tåler enten fuktig eller våt klut. Dette kommer ann på om det er glass eller papir.

 

Vinyl, myktapet
Vinyl, myktapet er en våtromstapet. Denne tapeten består av kun vinyl og er derfor vanntett noe som vil at tapeten egner seg godt til våtrom og tåler våt rengjøring. Baksiden er at tapeten kan bli angrepet av sopp på grunn av et mykgjøringsmiddel i tapeten. Soppsporer er aldri bra, spesielt ikke for allergikere. Skulle det oppstå brann vil tapeten dessuten avgi saltsyredamp.

 

Tekstiltapeter
Tekstiltaper kan være laget av både jute, lin, ull, bomull, silke eller syntetiske fibrer. Baksiden er enten laget av papir eller plast. Men det finnes også stråtapeter som lages av vevd gras, strå eller syntetiske fibrer. I tillegg har vi halmtapeter laget av vevd halm.

Tekstiltapetene kan igjen deles inn i vevde og ikke-vevde tapeter. Ikke-vevde tapeter har vertikale striper mens de vevde har horisontale striper. De ikke-vevde er laget av lin, jute eller strie. Tekstilene blir ofte satt fast på papiret/plasten ved hjelp av ett limbad.

Tekstiltapeter egner seg dårlig i rom med mye sol, siden lysektheten er heller dårlig. Mye støv er også et problem. På grunn av ujevn overflate samler tapetene mye støv. Tapetene tåler best å bli støvsuget. Noen få av tekstiltapeten kan også vaskes lett om man unngår å gni.

 

Glassfibertapet
Glassfibertapet er laget av enten jute, rayon eller polyester laminert med glassfiber. Denne type tapet samler mye støv. En annen variant av glassfibertapet er glassfiberstrie. Denne typen brukes som underlag for maling. Mønstrene i strien og hvordan veggen er malt bestemmer hvordan overflaten blir, og da også hvor mye støv veggen samler. En glatt overflate samler mindre støv enn en ujevn overflate.

 

Overmalbar papirtapet
Overmalt papirtapet blir ofte kalt miljøtapeten. Dette er fordi både løsemidler og PVC er fraværende. Tapeten er fjernbar og finnes i et stort utvalg av strukturer.

 

Alle tapetene har altså forskjellige egenskaper. Forskjellig tapet på de forskjellige rommene kan være nødvendig. Nå har du forhåpentligvis litt mer peiling, noe som er viktig ved valg av tapet. Tapeter har en levetid på 10-20 år (kortere for våtromstapeter), så tapeten kan være med deg lenge.
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Plastbelegg, teglstein og terazzo

Plastbelegg, teglstein og terazzo

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss plastbelegg, teglstein og terazzo. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, brusområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vedlikeholdes.

 

Plastbelegg

Beskrivelse
Plastbelegg bestående av polyuretan, akrylat og epoksy er laget av herdeplaster. Disse herdeplastene går gjennom en kjemisk reaksjon under støpingen slik at det endelige produktet får en evigvarende form. Dette innebærer blant annet at de ikke smelter om de blir varmet opp igjen, kun mykne.

Plastbelegg som er laget av herdeplaster er fugefrie. De blir lagt på undergulvet i flytende form. Men før dette gjøres, blandes kvartsand inn  i væsken slik at gulvet blir sklisikkert. Gulvet blir til slutt dekket med noen strøk klar lakk, slik at resultatet blir en tett, porefri overflate.

Fargen på plastbelegg på gulv avhenger av farget sand eller fargepigmenter. På veggkledning kan dekorbelegg være et alternativ. Små plastflak spredt på belegget mens det er fuktig gir fargen til dekoret. Avslutningsvis lakkeres dekoret med et par lag klarlakk som inneholder herdeplast.

 

Bruksområde
I rom med mye vannsøl eller påkjenning passer flytende plastbelegg perfekt. Trappeoppganger og inngangspartier er eksempler på dette.

 

Egenskaper og behandling
Nøyaktighet ved påføring er et krav for et bra resultat. Plastbelegg tåler vann ekstremt godt og belegget tåler også løsemidler og baser.

Det er tungt å rengjøre et krovkornet belegg. Et nytt strøk med klarlakk av herdeplast kan løse problemet. I tørre rom med lite søl kan man vedlikeholde med grunnpolish. Vær obs på at du da må fortsette å vedlikeholde med polish.

Bindemiddelet, herdetypen og undergulvet bestemmer hvor mye avgassing plastbelegget gir.

 

 

Teglstein

Beskrivelse
Leire med kjemiske bestanddeler som kisel-, aluminium-, og jernoksider er det teglstein består av. Rødfargen teglstein har kommer fra jernoksidene. De lysegule teglsteinene blir til ved å tilsette fargestoffer og regulere temperaturen ved brenning. Teglstein har forskjellige kvaliteter avhengig av leiren som blir brukt og hvordan den brennes.

 

Bruksområde
Veggkledning er det største bruksområdet når det gjelder teglstein, men gulvfliser og belegningsstein utendørs er også bruksområder.

 

Egenskaper og behandling
Teglstein kan være vanskelig å rengjøre på grunn av det sugende materialet. På grunn av at vann  kan gi skjolder, er støvsuging det beste alternativet på ubehandlet tegl. Maler vi teglsteinen kan renholdet bli forenklet. Man må da ta hensyn til malingstype og mengden smuss ved rengjøring.

 

 

Terazzo

Beskrivelse
En masse av sement tilsatt grovmalt marmor og kalkstein er ingrediensene i terazzo. I det massen har tørket og stivnet, blir overflaten herdet og slipt. Fargen på resultatet kan være både lys og mørk.

 

Bruksområde
Gulv med stor påkjenning og gulv i våtrom er i de mest brukte områdene for terazzo. Terazzo kan også brukes til vegger.

 

Egenskaper og behandling
Terazzobelegg er vanligvis mer slitesterk enn betong. Dette er på grunn av den store andelen stein i terazzo. Overflaten kan bli ru og ikke like vannavstøtende om slipingen ikke blir gjort godt nok. Dette fører til tyngre renhold.

Terazzo tåler vann og fuktighet generelt svært godt. En grunnpolish som tetter porene i overflaten kan brukes til vedlikehold. Dette vil forenkle renholdet. Vær obs på at for mye polish kan gjøre gulvet svært glatt ved rengjøring og vannsøl. Våtpleiemidler eller såpe kan brukes ved rengjøring og være med på å vedlikeholde flatene.

 

Les også:

 

 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vurdere og velge metoder - renhold

Vurdere og velge metoder – renhold

 

Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man skal utføre et renhold. Dette gjelder både hjemme, og som renholder. Denne artikkelen tar derfor for seg hvordan man kan vurdere og velge metoder som passer til de ulike formålene.

 

Vurdere


Det å rengjøre kan defineres som å fjerne tilsmussing fra overflater. Før man begynner å rengjøre noe kan det være nødvendig å vurdere smusstype og smussmengde. I tillegg bør man vurdere hvilke metoder man kan bruke for å fjerne smusset og oppnå ønsket resultat, samtidig som man ikke skader overflaten.

 

Tilsmussing
Det første man må vurdere er tilsmussingen. Hvor mye smuss som skal fjernes, hvor lenge smusset har ligget der, om det er vanskelig eller lett å fjerne smusset er alle faktorer man bør vurdere.

Ved å se, lukte og ta på smusset, i tillegg til å tenke logisk, kan man finne ut hva smusset inneholder.

Det er enkelt å fjerne smuss fra flater som blir rengjort hver dag. Verre er det med flater der det sjeldent blir vasket. Smuss som ligger lenge blir vanskeligere og mer tidkrevende å fjerne. Dette er fordi smusset blir utsatt for forskjellige krefter og prosesser. Denne prosessen kalles aldring.

 

Overflate
I tillegg til å vurdere smusstypen og smussmengden, er det viktig å vurdere hvilken type overflate smusset ligge på. Det er viktig å ikke skade overflaten. Det kan derfor være viktig å lese seg opp på hva de forskjellige overflatene tåler og ikke tåler. Her kan du lese litt om hva forskjellige materialer  tåler. 

 

Renholdskvaliteter
Vasker du hjemme, er det du som bestemmer kvaliteten på renholdet. Har man derimot renholder som yrke, er det kunden som skal bli fornøyd. Som oftest holder det å se på resultatet for å si seg fornøyd, men man kan også måle resultatet på forskjellige måter:

  • Smussavsetninger kan måles i støvprosent.
  • Hygieniske forhold kan måles i kimtall.
  • Friksjon kan måles i friksjonkoeffisient
  • Glans kan måles i glanstall.
  • Statisk elektrisitet kan måles i volt.
  • Elektrisk overflatemotstand kan måles i ohm/cm2

 

 

Hva skal man velge hvor?


Metodene som bør velges henger sammen med hva vi har nevnt tidligere, nemlig hvilket resultat man vil ha, men også hva man disponerer av maskiner og utstyr.

 

Metoder
Hvilke krav man selv eller kunden har til renholdskvaliteten er en av de viktigste faktorene man må ta hensyn til. Ønsker man et høyt og synlig kvalitetsnivå må det metoder som samler selv de minste støvpartiklene på en effektiv måte.

Er det krav til svært høy renholshygiene må det brukes kluter og mopper som kan varmedesinfiseres etter bruk og restfuktigheten etter renhold må være lav. Rekkefølgen på hva vi vasker må også i dette tilfellet være at man vasker de reneste områdene først og de mest skitne områdene til slutt.  

Generelt er det viktig å huske at man fjerner tørr, løs smuss ved hjelp av tørre metoder, for eksempel en tørr mikrofiberklut eller tørrmopp. Fast smuss og mindre flekker må fjernes med fuktige metoder. Etter å ha løst opp flekker eller smuss med vann og eventuelt såpe, må man gå over med en tørr klut etterpå.

 

Utstyr
Hvilket utstyr man har til disposisjon er en viktig faktor når det gjelder hvilke metoder man velger. Ved valg av utstyr er det ikke bare resultatet man må ta i betraktning, men også ergonomi. Det å rengjøre på en mest mulig ergonomisk måte, vil forebygge belastningsskader. Utstyr som ikke er for tungt, er enkelt å bruke, gir et godt grep og kan stilles i riktig arbeidshøyde er et must. I tillegg er muligheten til å kunne velge brede redskaper, for eksempel en bred mopp til brede flater, viktig. Skal man rengjøre høye flater er det høyst nødvendig med redskaper med skaft, slik at man slipper å arbeide med armene løftet over brysthøyde. Dermed sparer man seg også for høy belastning.

 

Maskiner
Så langt det er mulig, bør man alltid bruke maskiner til tyngre renholdsarbeid. Det er ikke alltid raskere å rengjøre med maskin, men det er nesten uten unntak mindre belastende for renholderen.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2002), Renhold Planlegging, Oslo: Yrkeslitteratur as

emalje, gipsplater og gummi

Emalje, gipsplater og gummi

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss teknisk emalje, gipsplater og gummi. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, hvor de egner seg, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vedlikeholdes.

 

Emalje

Beskrivelse
Emalje er en glassmasse gjennomfarget av metalloksider smeltet fast til metall ved høy temperatur. Hvor hard emaljen blir avhenger av smeltepunktet for glassmassen. De mest tungsmeltelige emaljene er er de hardeste.

 

Bruksområde
Overflate på komfyrer, kjøleskap, kokeredskaper, benkplater, servanter og badekar er vanlige bruksområder for emalje.

 

Egenskaper og behandling
Vedlikehold med vedlikeholdsmidler er ikke nødvendig på emalje. Overflater av emalje er lette å holde rene på grunn av at de er så tette og glatte. Syrer og harde slipemidler kan skade emaljen. Slag mot emaljen kan føre til at metallet under ruster i tillegg til skader på selve emaljen. Vi må tilpasse rengjøringmetodene og rengjøringsproduktene etter hvor skittent det er og etter hva som skal vaskes.

 

 

Gipsplater

Beskrivelse
Gipsplater finnes i mange forskjellige tykkelser og lengder. De består av en kjerne av gips, kledd med kartong. Kartongen males etter montering.

 

Bruksområde
Lydisolering, takkledning, rehabilitering av vegger, underlag for tapet og miljøpapir er noen av bruksområdene til gipsplater.

 

Egenskaper og behandling
Vi må tilpasse rengjøringmetodene og rengjøringsproduktene etter hvor skittent det er og etter hvilken overflatebehandling gipsplatene har fått.

 

 

Gummi

Beskrivelse
Man kan fremstille gummi både naturlig og syntetisk. Melkesaften fra gummitreet er råstoffet i naturgummi. I syntetisk gummi er råstoffet råolje. Gummibeleggene består av herdete blandinger med blant annet gummi, myknere, stabilisatorer, forsterkningsstoffer, fyllestoffer og pigmenter. Gulvbelegg finnes i et stort utvalg, både gulvbelegg basert på naturgummi og gulvbelegg basert på syntetisk gummi finnes i mange forskjellige varianter.

Fliser og banebelegg i ulike farger, er vanlige måter å levere gummibelegg på. Man får også belegg med knaster i overflaten, altså sklisikre gummibelegg.

 

Bruksområde
På grunn av at gummibelegg er såpass slitesterkt blir det ofte brukt på plasser som har en jevn trafikk av mye folk. Eksempler er butikker, inngangspartier, kantiner, transportkorridorer, idrettshaller og i busser, tog osv.

 

Egenskaper og behandling
Alle gummibelegg er støydempende og ekstremt slitesterke.

Ren naturgummi tåler dårlig fett, olje, glør, solstråler og varmerør. Man kan vedlikeholde naturgummi med polish, men vær obs på at voks med løsemidler kan skade belegget.

Syntetisk gummi kan etterbehandles slik av belegget tåler både bensin, oljer, kjemikalier, varme og kulde. De fleste rengjøringsmidler kan brukes og man kan også vedlikeholde gummibelegget med ulike vedlikeholdsmidler.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vinyl og treplater

Treplater og vinyl

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss treplater og vinyl. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vaskes og vedlikeholdes.

 

Treplater

Beskrivelse
Det finnes mange forskjellige varianter av treplater. Her er noen av dem:

Sponplater
Flis fra enten gran, furu eller løvtrær sammen med sagbruksavfall som høvelflis og sagflis er det som sponplater lages av. Sortert, tørket flis blandes sammen med lim og noen ganger diverse andre kjemikalier, før de blir formet til plater. Sponplatene blir til slutt kuttet til riktig størrelse og finpusset.

Trefiberplater
Treflis løst opp til en fibermasse er det trefiberplater fremstilles av. Massen blir presset og formet til plater, ved hjelp av maskiner. Det som binder sammen tremassen i platene er det naturlige limstoffet i treet. Det finnes både porøse, halvharde og harde plater i kategorien trefiberplater. Noen av platene er perforerte slik at de kan brukes som himlinger for å dempe støy.

Finerplater
Ulike tresorter i tynne skiver limes sammen i flere lag og vi får finerplater. Kryssfiner får vi når platene legges i kryss. Møbelplater er når finerplatene legges på sponplater eller trefiberplater.

 

Bruksområde
Bygningsmaterialer og møbelproduksjon er typiske bruksområder for treplater.

 

Egenskaper og behandling
Man må vedlikeholde treplater i henhold til hvilken etterbehandling som er utført på platene.

 

 

 

Vinyl

Beskrivelse
PVC brukes for å produsere vinyl og det er jordolje som er råstoffet til PVC. PVC-en må blandes ut med mange stoffer for å kunne brukes som gulvbelegg. Eksempler på slike stoffer er myknere, stabilisatorer, pigmenter og fyllstoffer.

Man former vinylplaten som en folie eller belegg. Den endelige formen skapes under høy varme, før produktet avkjøles og avspennes.

Det finnes mange forskjellige typer vinyl. Her er noen av dem:

Homogene belegg
Homogene belegg har akkurat samme mønster gjennom hele tykkelsen av belegg. Dette er en fordel ved at mønstret i overflaten ikke endrer seg selv om overflaten blir slitt.

Laminerte belegg
To eller flere tynne belegg med PVC danner det vi kaller laminerte belegg.

PUR-belegg
PUR-belegg er vinylbelegg med en topphinne av uretan. Overflaten på denne typen vinyl tåler mer og er lettere å rengjøre.

Vinylfiltebelegg
Filt som er påført et PVC danner det vi kaller vinylfiltebelegg. Vinyl med skumplast som underlag finnes også. Disse isolerer godt og er behagelige å gå på. Det er blant annet tykkelsen på PVC belegget avgjør hvor slitesterkt produktet er.

Putegulv
Et belegg med tredimensjonalt mønster mellom et underlag av skumsjikt og et topplag av slitesjikt er det vi kaller putegulv. Belegget lages ved at man får vinylblandingen til å skumme før høye temperaturer gjør blandingen til et fast belegg. Det blir tilsatt et stoff som gjør at belegget ikke eser ut om det skulle bli utsatt for ny varme. Slitesjiktet blir lagt på avslutningsvis ved hjelp av høy varme.

 

Bruksområde
Vinylen sitt bruksområde er gulvbelegg. Produktet passer både til tørre rom og våtrom.

 

Egenskaper og behandling
Vinyl er slitesterkt og tåler vann.

Når man legger vinyl ta man å enten sveiser slik at skjøtene tette eller fuger dersom belegget ikke tåler varme.

Ubehandlet vinyl tåler å blir vasket med både våte og tørre metoder. Det meste av vaskemidler tåles. Slipemidler, sollys, sigarettglør og langvarig kontakt med gummi kan derimot skade vinylen. Enkelte vinyltyper er følsomme ovenfor olje og løsemidler.

Bortsett fra vinyl i våtrom og PUR-belegg, kan alle vinylflater vedlikeholdes med vedlikeholdsmiddel. PUR-belegg kan vedlikeholdes med våtpleiemidler og spray-polering.

Vinyl kan dessverre avgi stoffer som irriterer luftveiene og er kreftfremkallende. Belegget kan skape vekstgrunnlag for mikroorganismer og gi grunnlag for oppladninger som er elektrostatiske.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as